Morfologi 2 Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning EXFAC EURA Morfologi2 1
Status? Ordenes struktur og form Morf, allomorf, morfemer, leksemer Rot og formativer Skille mellom formativer etter deres funksjon: bøynings- og avledningsformativer; Skille mellom formativer etter deres form: affikser (prefiks, suffiks) og modifikasjoner ( indre bøyning, formativer som ikke kan segmenteres fra rota som i mann menn) EXFAC EURA Morfologi2 2
1.Bøyning vs. 2.Avledning Bøyningsformativer (BF): skiller bøyningsformene av samme leksem fra hverandre (les leste) (s. 273) Avledningsformativer (AF): skiller leksemer fra hverandre (dum dumhet); bestemmer ordklassen og andre bøyningsegenskaper til det nye leksemet: -octb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina EXFAC EURA Morfologi2 3
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P, Adv, Kon, Sub, S=Substantiv, => N=Nomen Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb P=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Int= Interjeksjon EXFAC EURA Morfologi2 4
Grammatiske kategorier Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning I Språk: En grammatisk kategori er et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre (går gikk: presens og preteritum kan ikke uttrykkes samtidig) Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene EXFAC EURA Morfologi2 5
Grammatiske kategorier (s. 260) Numerus Genus Bestemthet Kasus Person Grad Tempus Modus Aspekt EXFAC EURA Morfologi2 6
Grammatiske kategorier NUMERUS NUMERUS NUMERUS TEMPUS BESTEMTHET BESTEMT BESTEMTHET MODUS KASUS KASUS KASUS NUMERUS GENUS GENUS PERSON GRAD ASPEKT Subst. Pron/Det Adjektiv Verb friend jeg pen spise kjærlighet det grand think Gemüse alle big regnen zapato hermosa parler EXFAC EURA Morfologi2 7
Grammatiske trekk (bøyningstrekk) De egentlige bøyningsformativene: singular plural, Bøyningstrekk innenfor en kategori utelukker hverandre, dvs. de gir motstridende informasjon, f. eks presens preteritum Bøyningstrekk innenfor samme kategori beskriver samme betydningsområde (entall flertall => tall) EXFAC EURA Morfologi2 8
Morf allomorf - morfem De grammatiske trekkene har ofte flere uttrykksvarianter: allomorfer (dvs. ulike formativer). Allomorfene er ikke valgfrie. (*barn-er) Vi sier at ord som bøyes likt tilhører samme bøyningsklasse; og ord som har forskjellige bøyningsmønstre, tilhører EXFAC EURA Morfologi2 9
PLURAL i tysk EXFAC EURA Morfologi2 10
PLURAL i fransk MORFEMET PLURAL -s enfants-s (MORF) () prix (MORF) -x chapeau-x (MORF) -al=>-aux canaux (MORF) EXFAC EURA Morfologi2 11
PLURAL i spansk MORFEM PLURAL -s amigo-s (MORF) -el papel-es (MORF) () lunes-() (MORF) EXFAC EURA Morfologi2 12
PLURAL + BESTEMTHET Morfemene PLURAL og BESTEMTHET -ene elev-ene -a barn-a EXFAC EURA Morfologi2 13
PLURAL + UBESTEMTHET (norsk) EXFAC EURA Morfologi2 14
NUMERUS/TALL Med trekkene singular og plural Relevant for Nomen: bil - biler, Auto - Autos Pronomen: du - dere Adjektiv: stor - store Determinativer: den - de Verb: i russisk, polsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, engelsk (3. person) EXFAC EURA Morfologi2 15
BESTEMTHET Med trekkene bestemt og ubestemt Relevant for nomen, determinativer, adjektiver Trekket bestemt betegner noe kjent eller tidligere omtalt (kjent: kan også være del av et felles erfaringsgrunnlag) Trekket bestemt også ha generisk betydning i kombinasjon med entall: Bjørnen går i hi. EXFAC EURA Morfologi2 16
GENUS Med trekkene maskulinum, femininum og nøytrum (i norsk, tysk og russisk); maskulinum/femininum vs. nøytrum i nederlandsk; maskulinum vs. femininum i fransk Relevant for pronomen, adjektiv og determinativ nøytrum Et gult hus EXFAC EURA Morfologi2 17
KASUS I russisk med trekkene: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental og lokativ Relevant for nomen, pronomen, determinativer, adjektiver Viser den syntaktiske funksjonen til ordet/frasen: Den Hund (Akkusativ => Objekt) beisst der Briefträger (Viktig: kongruens/samsvarsbøyning med hodet i en frase som i et gult hus gjelder også for Kasus: den Dativ Pl guten Dativ Pl Studenten Dativ Pl ) EXFAC EURA Morfologi2 18
PERSON Med trekkene 1., 2., 3. Relevant for pronomen og verb Spansk: ingen sammenfall av former (synkretisme), kan droppe et pronominalt subjekt Singular: Compro, compras, compra, Plural: compramos, compráis, compran EXFAC EURA Morfologi2 19
TEMPUS I norsk bare to distinksjoner: presens og preteritum (Morfemet FORTID har allomorfene et, -te, -de, -dde, og (). ) Andre temporale forhold uttrykkes perifrastisk, dvs. gjennom flere ordformer, f. eks. hjelpeverb i presens eller preteritum + infinitiv/partisipp Jeg skal lese i morgen. J étudierai demain. EXFAC EURA Morfologi2 20
Morfemet {indikativ,preteritum} (s.291) hopp+a [<a> indikativ, preteritum ] men+te [<te> indikativ, preteritum ] lev+de [<de> indikativ, preteritum ] datt [<e=>a> indikativ, preteritum ] EXFAC EURA Morfologi2 21
MODUS Med trekkene indikativ, imperativ, konjunktiv, kondisjonalis Relevant for verb Uttrykker hva taleren vil med utsagnet (gi ordre eller bare komme et utsagn: imperativ eller indikativ) Utrykker hypoteser, ønsker, tvil og irrealitet (på norsk ingen ekstra formativ, i andre språk konjunktiv/subjonctif) Je veux qu il vienne avec nous. S il avait écouté mes conseils, il n aurait pas fait ces fautes. (Hadde han lyttet til mine råd, hadde han ikke gjort disse feil.) EXFAC EURA Morfologi2 22
Modus Konjunktiv i tysk, kondisjonalis i fransk: Wenn ich reich wäre, führe ich weg. Si j étais riche, je m en irais. Hvis jeg var rik, ville jeg dratt. Modus kan ellers uttrykkes perifrastisk vha. modale hjelpeverb: kunne, måtte, skulle, ville EXFAC EURA Morfologi2 23
ASPEKT Med trekkene imperfektiv, perfektiv, progressiv Relevant for verb: trekkene uttrykker forskjeller mht. om en handling betraktes som avsluttet/fullført med resultat eller pågående/en prosess som varer uten henvisning til resultat Engelsk har den såkalte progressivformen: It was raining all day/ he is reading (sml. Fransk imparfait: Il dormait quand le professeur entra) EXFAC EURA Morfologi2 24
GRAD Med trekkene positiv, komparativ og superlativ: flink flinkere - flinkest Relevant for adjektiver Kan uttrykkes perifrastisk ved relativt lange adjektiv: Ola er mer filosofisk enn Per. EXFAC EURA Morfologi2 25
2. Avledningsformativer (AF) Avledning?? Av-lede av-led-ning AF har grammatisk funksjon Tar et ord/en stamme av en bestemt ordklasse (har affinitet for en ordklasse) og bestemmer egenskapene og ordklasse til det nye leksemet Velger V og danner N: -ing (feiring) Velger A og danner N: -het (skjønnhet) EXFAC EURA Morfologi2 26
oppmerksom + het Hva kaller vi kombinasjonen av flere røtter og evt. AF før BF legges til? oppmerksom + het =? Ikke rot Svaret er: STAMME oppmerk?? opp AF + merk R + som AF [ St opp [ R merk R ] som St ] EXFAC EURA Morfologi2 27
Stamme En stamme består av minst én rot, kan bestå av bare en rot Stamme kan utgjøres av rot + AF (+AF) Stamme + BF => Ord(form) En stamme kan bestå av flere røtter + AF, mao. røtter og eventuelle AF utgjør til sammen stammen til et ord EXFAC EURA Morfologi2 28
(A/B)formativer (repetisjon) Foran en rot eller en stamme: prefiks Etter en rot eller en stamme: suffiks Inne i rot: infiks (ikke i norsk) Generelt: affikser Dersom ikke eget formativ, men forandring av rot: modifikasjon for AF +lang R +a=>e AF +else AF EXFAC EURA Morfologi2 29
Avlednings-vs. bøyningsformativer AF lager nye leksemer, eller: skiller mellom leksemer (BOK S BOKLIG A ) BF skiller mellom bøyningsformer av samme leksemet: bok bok R o=>ø + er AF bestemmer ordklasse (se lur A luring N ), men forandrer den ikke alltid: Kind+ lein => Kindlein rød A + lig => rødlig A EXFAC EURA Morfologi2 30
Morfologisk analyse: Segmentering planleggingen => planlegging + en plan R + legg R + ing AF + en BF planlegge = legge (en) plan Hvordan vise at planlegge allerede er et ord? => Hierarkisk struktur EXFAC EURA Morfologi2 31
Hierarkisk morfologisk struktur ST ST AF ROT ROT plan legg ing EXFAC EURA Morfologi2 32
Hierarkisk morfologisk struktur ST ST AF ROT ROT plan legg ing EXFAC EURA Morfologi2 33
Røtter har leksikalsk betydning Morfer med leksikalsk betydning kaller vi røtter. Røtter kan alene utgjøre en stamme (S. 279). I et ord må det være minst én rot. *av + ing + en av + led(e) + ning + en ROT EXFAC EURA Morfologi2 34
Morfologisk segmentering ORD ST NOMEN BF St ADJEKTIV AF St VERB AF AF ROT opp merk som het en EXFAC EURA Morfologi2 35
Husk: semantisk analyse s. 283 [<sykkel> farkost på 2 hjul; entall, ubest ] [<koppene> lite drikkekar ; flertall,best ] <kåpe> ytterplagg ; entall, ubestemt Morfologisk segment. + semant. analyse [ St [ R <kåp> ytterplagg R ] ST ]> ; <e BF > entall, ubestemt ) [ St [ R <finn> oppdage R ] ST ] ; <e BF > infinitiv En rot behøver ikke være et ord! EXFAC EURA Morfologi2 36
Prinsipper Bøyningsformativer ytterst til høyre Avledningsformativet bestemmer ordklasse i avledninger: V+ ing/else/er => Nomen A + het/skap/dom => Nomen Elementet til høyre bestemmer ordklasse også i sammensetninger: gråstein - steingrå EXFAC EURA Morfologi2 37
Komposita/sammensetninger En sammensetning er et ord som består av flere ord. Forskjell mellom språkene i bruken av operasjonen, f. eks. spansk - norsk - tysk Drosjeholdeplass - parada de taxis, una revista de modas...campéon de ajedrez - Schachmeister EXFAC EURA Morfologi2 38
Determinativkomposita Mest vanlig: forledd/første ledd bestemmer det andre nærmere: prøv parafrase (= omskrivning) Gråstein: en type stein Bordbein: bein til et bord Hetebølge: en bølge av hete Fødselsdag: dagen for fødselen Unntak: ikke alle forledd betyr noe: tyttebær => ikke alle komposita lar seg dekomponere EXFAC EURA Morfologi2 39
Sparebank? Hvorfor -e? spar R + e, eller spare R? spar R + e BF : e har eget betydningsinnhold => formativ infinitiv (og te fortid, ) Barnehagen? I Språk: e = sammensetningsformativ SF; barne er sammensetningsform av barn (men se kommentar s. 288: hytt R + e BF +bok ) EXFAC EURA Morfologi2 40
Jent R + e BF Språk S. 274: baserer seg på definisjonen av BF: skiller bøyningsformene av et LEKSEM fra hverandre jent R + e BF [<e> entall, ubest ] jent R + a BF [<a> entall, best ] En rot behøver ikke være lik noen ordform! les R + e [<e> infinitiv ] EXFAC EURA Morfologi2 41
Småbarnsmoren Parafrase (= omskrivining): en bestemt mor til småbarn (barn som er små) -s: tradisjonelt kalt fuge -s, i Språk: sammensetningsformativ, Hva med genitivs -s: en BF? I Språk blir denne typen -s kalt klitikon, dvs. en mellomting mellom ord og affiks: lener seg mot et substantiv og mot NP: p 290 Han kjøpte [kongen av Norge]s båt EXFAC EURA Morfologi2 42
Lehrerin = lærerinne ST ST AF ROT AF lehr er in EXFAC EURA Morfologi2 43
2 Lehrerinnen (lærerinnene) ORD ST NOMEN B ST NOMEN AF ROT Verb AF lehr er in(n) en EXFAC EURA Morfologi2 44
Parafrase Middelalderhistorieskriving? Skriving av middelalderhistorien Historieskriving av middelalderen EXFAC EURA Morfologi2 46
Middelalderhistorieskriving ORD ST NOMEN ST NOMEN ST NOMEN ST NOMEN R R R R AF middel alder historie skriv ing EXFAC EURA Morfologi2 47
Prinsipper - dette kan dere! Siste ledd i sammensetningen bestemmer ordklasse og bøyningsmønster Bare siste ledd bøyes Noen unntak: varmtvann Betydning: Determintativkomposita: mest vanlig, første ledd bestemmer det andre, men forskjellige relasjoner: ølvom? barnehage, fiskekniv, brannmann? Kopulativkomposita: svart-gul-rødt, svart-hvit EXFAC EURA Morfologi2 48
Hvor mye skal vi lese til neste gang???? Så mye dere vil, gjerne også kapitlet om leksikon mye interessant der Minst til s. 320 (pensum går til s. 274 i syntakskapitlet) EXFAC EURA Morfologi2 50