Å se verden med nye verbformer: Kategorier i grammatikken og i virkeligheten

Transkript

1 Å se verden med nye verbformer: Kategorier i grammatikken og i virkeligheten Åshild Næss, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

2 Påvirker språket hvordan vi tenker? Sapir-Whorf-hypotesen: de språklige kategoriene er styrende for måten vi oppfatter verden på The worlds in which different societies live are distinct worlds, not merely the same world with different labels attached

3 Påvirker språket hvordan vi tenker? Slobin: Thinking for speaking språket styrer ikke hva vi kan tenke på, men påvirker hvilke deler av virkeligheten vi legger spesielt merke til each native language has trained its speakers to pay different kinds of attention to events and experiences when talking about them (Slobin 1996) Languages differ essentially in what they must convey and not in what they can convey (Roman Jakobson)

4 Påvirker språket hvordan vi tenker? Guugu yimithirr (Australia): naga-naga manaayi flytt deg litt østover Norsk: Han gikk på jobben (jfr. indonesisk: Dia pergi ke kantor han/hun gå til kontor ) When is he going home? (sagt av en finsktalende, om foredragsholder)

5 Kategorisering En livsviktig kognitiv egenskap for både mennesker og dyr Funksjonelt basert tar utgangspunkt i hvordan vi interagerer med ting i verden i-b394aca2e424fdc73a648a d70-ornkloo11.jpg

6

7 Kvinner, ild og farlige ting Nomenklasser i Dyirbal (Australia): bayi hankjønn menn, dyr, månen, fiskeredskap balan hunkjønn kvinner, ild, vann, fugler, spyd, sola balam spiselige frukter og trærne de vokser på samt sigaretter bala resten (Lakoff, George Women, Fire and Dangerous Things: What Categories Reveal About the Mind. Chicago: University of Chicago Press.)

8 Språklige kategorier Hvorfor bøyer vi verb etter når noe skjedde, men ikke etter hva slags vær det var da det skjedde? Hvorfor bøyer vi substantiver etter hvor mange det er av en ting, men ikke etter hvilken farge den har? Hvorfor skiller vi mellom menn og kvinner når vi snakker om andre ( han = mann, hun + kvinne), men ikke når vi snakker om oss selv ( jeg = mann eller kvinne)? Grammars code best what speakers do most (Du Bois 1985)

9 Språklige kategorier Å lære seg et nytt språk er å lære seg en ny måte å kategorisere på. Språklige kategorier forholder seg til verden på ulike måter direkte basert på utenomspråklige kategorier (tempus, numerus) basert på språkets funksjon som kommunikasjonsverktøy (kasus, bestemthet) basert på (mer eller mindre) bevisste kommunikative valg (diatese)

10 Fra virkelighet til grammatikk Kategorier i grammatikken kategorier i verden tempus tid Norsk: Jeg gikk ut (= fortid) Vietnamesisk: Tôi đi ra jeg gikk ut, jeg går ut, jeg skal gå ut

11 På den annen side Norske verb har to tempusformer: fortid og ikke-fortid Jeg vasket badet i går. Jeg vasker badet, kan jeg ringe deg senere? Jeg vasker badet når jeg kommer hjem i kveld. Nasioi (Bougainville, Papua Ny-Guinea): 2 framtidsformer (futurum) umiddelbar (vil skje snart) generell (vil skje en eller annen gang i framtida) 3 fortidsformer umiddelbar (skjedde for litt siden) midt i mellom (skjedde for et par dager siden) fjern (skjedde for tre dager siden eller mer

12 I dag vs i går Spansk: Lo he visto hoy a las seis de la mañana Jeg så ham i dag klokka seks om morgenen (perfektum = tidligere samme dag) Lo ví ayer a las seis de la mañana Jeg så ham i går klokka seks om morgenen (preteritum = minst én dag tidligere)

13 Fra virkelighet til grammatikk Kategorier i grammatikken kategorier i verden numerus antall Norsk: lærer (= 1), lærer-e (= mer enn 1) Arabisk: mudarris lærer (= 1), mudarrisān to lærere, mudarrisūn lærere (= mer enn 2) Malay/indonesisk: orang menneske, orang-orang mennesker Swahili: m-toto barn (entall), wa-toto barn (flertall)

14 Fra virkelighet til grammatikk Distinksjoner i pronomensystemer han, hun vs tyrkisk o, finsk hän du vs. arabisk ʔanti du (kvinne), ʔanta du (mann) vi vs tamil naampa du/dere og jeg, naaŋka jeg og noen andre ; tagalog kata du og jeg, tayo du og jeg og noen andre, kami jeg og noen andre Nå synes jeg vi skal gifte oss snart!

15 Hvor kommer genus fra? I noen språk åpenbart knyttet til kognitive kategorier, jfr. dyirbal Tamil: mannlige mennesker/guder ~ kvinnelige mennesker/guder ~ alt annet bordet (intetkjønn) ~ der Tisch (hankjønn) ~ la table (hunkjønn) Referansesporing: Han kastet den så det knuste

16 Fra virkelighet til grammatikk II: grammatikk som kommunikasjonsverktøy Bestemthet Hva er egentlig forskjellen på en bil og bilen?

17 Aspekt I was reading when he came in. Je lirais quand il est entré. Estaba leyendo cuando entro. Jeg satt og leste da han kom. Jeg drev og lagde middag da du ringte. Jeg spiste middag med Marte i går. Jeg har spist middag.

18 Evidensialitet Tyrkisk Geldi Han kom, jeg så det selv Gelmiș Han kom, visstnok Kar yağmıș Det har visst snødd Central Pomo (California) ĉ h éemul det regnet (umarkert) ĉ h éemulya det regnet (jeg så regnet falle) ĉ h éemulnme det regnet (jeg hørte regnet tromme på taket) ĉ h éemulɂdo det regnet (ble jeg fortalt) ĉ h éemulɂka det regnet (det må det ha gjort, for det er vått overalt) ĉ h éemulɂma det regnet (det er noe alle vet)

19 Evidensialitet på norsk Det regnet. Det må ha regnet i natt. Det skal ha regnet så mye i Bergen i går at Fiskebryggen sto under vann.

20 Hvem gjør hva med hvem? Kala lagaw ya (Australia): ngay pathiz jeg dro ngath burum mathaman jeg slo grisen garkoezin ngoena mathaman mannen slo meg Tysk: Der Mann schläft Mannen sover Der Hund beißt den Mann Hunden biter mannen Der Missionar kochte (a) Misjonæren lagde mat (= gjorde noe) (b) Misjonæren kokte [i gryta] (= ble utsatt for noe)

21 Hvem gjør hva med hvem? Ordstilling Norsk: Per slo Pål vs Pål slo Per Verbbøying Äiwoo (Salomonøyene): itoguloneemu jeg slo deg ) Rest av kasus i norske pronomen: jeg slo deg vs du slo meg

22 Hva ER egentlig et verb? Ordklasser defineres ut fra morfologiske og syntaktiske kriterier. Disse kriteriene er språkspesifikke!

23 Hva er et verb? På norsk: et ord som kan stå i infinitiv, presens, preteritum, perfektum partisipp, presens partisipp, og imperativ På fransk: et ord som kan bøyes i 1., 2., og 3. person entall og flertall, indikativ presens, imparfait, passé simple, futurum kondisjonalis, konjunktiv presens eller imparfait, presens partisipp, perfektum partisipp, infinitiv og imperativ På vietnamesisk: -?

24 Er ordklasser språkuniverselle? Alle språk skiller sannsynligvis mellom klasser som kan kalles verb og substantiv Men skillet er ikke alltid så lett å trekke every noun can be verbed på engelsk Ikke alle språk har adjektiver Ikke alle språk har adverb Ikke alle språk har adposisjoner (og mange som har dem, har bare noen få)

25 Fra kategorier til språk Språklige kategorier bygger på kognitive kategorier, men varierer mellom språk Språklæring kan dermed innebære en restrukturering av kognitive kategorier, eller i det minste en refokusering ulike kategorier er relevante for grammatikken i ulike språk

26 og fra språk til kategorier! Språklige strukturer gir oss innblikk i hvordan mennesker oppfatter, tenker om og samhandler med verden rundt seg Grammatikken er et vindu inn i hjernen og forteller oss noe om hva det vil si å være menneske kanskje den viktigste og mest spennende kunnskapen vi har!