Frank Lampard. Frankie vs Pirat FK. Oversatt av Aleksander Melli

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Frank Lampard. Frankie vs Pirat FK. Oversatt av Aleksander Melli"

Adam Olafsen
8 år siden
Visninger:

2 Frank Lampard Frankie vs Pirat FK Oversatt av Aleksander Melli

4 Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i huset, og som fremdeles er med meg hvert skritt av veien.

5 Velkommen til en fantastisk fantasiliga den største fotballturningen som noensinne har gått av stabelen, i denne verden eller hvilken som helst annen! Dere må være fire på laget, så velg spillerne nøye. Dette er mye mer alvor enn en kamp i parken. Dere får aldri vite hvem de neste motstanderne vil være, eller hvor dere vil møte dem. Så snør fotballstøvlene, spillere og lykke til! Nå blåser jeg snart fløyta! Dommer n

Dette er mye mer alvor enn en kamp i parken.

6 KAPITTEL 1 «Skal vi gå inn, vi også?» spurte Frankie. «Tenk om Lou har gått seg vill.» «Næsj,» sa Charlie og kastet et raskt blikk på spøkelseshuset. «Hun kommer sikkert ut igjen snart.» Frankie og Charlie sto foran utgangen og ventet på venninnen sin, Louise. Solen var i ferd med å gå ned bak pariserhjulet. Snart ville tivoliet pakke sammen for i år og forlate byen. «Er du redd, eller?» sa Frankie. Charlie rødmet så fregnene blusset opp. «Selvfølgelig ikke.» Frankie flirte. Han husket at Charlie ikke hadde villet

» Frankie og Charlie sto foran utgangen og ventet på venninnen sin, Louise. Solen var i ferd med å gå ned bak pariserhjulet.

7 gå inn i fjor heller. Det var jo ganske skummelt, tross alt. Huset hadde dansende skjeletter, dinglende edderkopper og spøkelser som jamret og bar seg. Selv ville han ha blitt med Louise igjen i dag, men det kostet et pund, og han hadde bare femti pence igjen. Hunden til Frankie, Max, tittet håpefullt opp på sukkerspinnet Frankie holdt i hånden. «Altfor søtt for deg,» sa Frankie. Han stakk hånden ned i lomma og dro opp en hundekjeks. Max åpnet munnen, Frankie slapp kjeksen nedi, så kilte han hunden under den hvite, myke snuten. Dørene gikk opp, og de kunne høre noen som hylte og skrek. Så sjanglet en skallet mann med kritthvitt ansikt og vidåpne øyne ut. Det var gymlæreren deres, Mr. Donald.

Hunden til Frankie, Max, tittet håpefullt opp på sukkerspinnet Frankie holdt i hånden. «Altfor søtt for deg,» sa Frankie.

8 «Ser ut som Donaldo har fått seg en støkk,» sa Frankie. Mr. Donald fikk øye på dem, og kom gående mens han glattet ut de få hårene han hadde på hodet. «Unnskyld, lærer, men jeg tror du har en edderkopp på skulderen,» sa Charlie. Mr. Donald skvatt så han nesten lettet fra bakken, og strakte på halsen. «Tulla,» sa Charlie. Mr. Donald rynket pannen og stirret på dem. «Ser dere vel på fotballtrening i morgen, håper jeg.» «Selvfølgelig, lærer!» sa Frankie. «Aldri i livet om vi går glipp av treninga!» Mr. Donald fortsatte å sjekke skulderen mens han gikk sin vei. Dørene til spøkelseshuset gikk opp igjen med et knirk, og Louise kom ut. Hun gikk og spilte på spillkonsollen

«Tulla,» sa Charlie. Mr. Donald rynket pannen og stirret på dem. «Ser dere vel på fotballtrening i morgen, håper jeg.» «Selvfølgelig, lærer!» sa Frankie.

9 sin. «Vi lurte på om et skjelett hadde tatt deg,» sa Frankie. Louise himlet med øynene. «Såååå uskummelt jeg sovnet nesten.» Frankie sjekket klokka si, og så at den var nesten kvart på fem. «Vi burde komme oss hjemover moren min vil at jeg skal være hjemme til halv seks.» «Min også,» sa Louise. De gikk forbi radiobilene og kokosblinken. Skolekameraten deres, Kobe, sto bak tauet og prøvde å slå kokosnøttene ned fra hyllene med tennisballer. «Hallo, Kobe!» sa Charlie. «Prøv heller meg!» Kobe snudde seg og kastet en ball mot Charlie. Charlie kastet seg fremover, og fanget ballen i keeperhanskene. Max bjeffet ivrig. «De beste keeperne er,» begynte Charlie. «alltid på hugget!» sa Frankie og Louise. De hadde hørt det ørten millioner ganger før. Charlie kastet ballen tilbake. Han tok aldri av seg hanskene, med mindre lærerne tvang ham til å gjøre det. Han påsto at han til og med sov med dem på. Charlie var ikke spesielt høy, men Frankie visste at han var den beste keeperen på trinnet deres på skolen. Sannsynligvis bedre enn noen andre på trinnet over også. «Har du vunnet noe, Kobe?» spurte Frankie. Kobe ristet på hodet. «Niks. Jeg har truffet kokosnøttene, men de faller ikke ned. Se her.» Han huket seg ned som en baseballspiller og kylte ballen. Den smalt rett inn i en kokosnøtt, som knapt beveget seg. «Bedre lykke neste gang,» sa bod-damen, en liten kvinne i ullue og tjukk jakke. «For noe lureri,» klaget Kobe.

Skolekameraten deres, Kobe, sto bak tauet og prøvde å slå kokosnøttene ned fra hyllene med tennisballer. «Hallo, Kobe!» sa Charlie. «Prøv heller meg!» Kobe snudde seg og kastet en ball mot Charlie.

10 «Pass deg nå, unge mann,» sa bod-damen. «Jeg er ærlig som bare det. En hedersdame.» Men Kobe var allerede på vei over tauet med et byks, og løp bort til kokosnøttene. Han grep tak i én av dem, og prøvde å rive den ned fra holderen på hyllen. «Hva var det jeg sa?» sa han. «Jeg visste det du jukser!» «Det må være det varme været,» sa boddamen og la de lubne armene i kors. «Kokosnøttene svulmer opp i holderne, det er derfor.» «Jeg har aldri hørt om kokosnøtter som svulmer opp i varmen,» sa Frankie. «Juks!» sa Louise. «Juks!» gjentok Charlie som et ekko. Og Max begynte å bjeffe. Boddamen subbet bort til dem og la fingeren mot leppene. «Kan dere dempe dere litt, eller? Vær så god!» Hun tok en rosa teddybjørn ned fra knaggrekken og ga den til Kobe. «Ta denne her. Og stikk.» Kobe rynket pannen og kikket på teddybjørnen. «Kanskje søstera mi liker den. Ses på skolen, folkens.» Kobe ruslet av sted med premien sin, og Frankie og vennene hans satte kurs mot utgangen. Episoden med juksedamen hadde gitt ham en vond smak i munnen. Han hatet når folk brukte skitne triks. Bak pølseboden fikk han øye på en annen bod. Skiltet viste en fotball som suste gjennom lufta. Hvorfor har jeg ikke lagt merke til den før? sa Frankie til seg selv. «Vent litt, dere,» sa han og gikk bort til boden. Max stirret opp på pølsene som dreide rundt og rundt på varmeplaten, og nølte et øyeblikk. «Kom igjen, Max,» sa Frankie. «Du skal få middag etterpå.» Ved fotballboden sto en eldgammel mann med bustete,

» «Det må være det varme været,» sa boddamen og la de lubne armene i kors. «Kokosnøttene svulmer opp i holderne, det er derfor.

Like dokumenter

Frankie vs. Gladiator FK

Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg