Frankies magiske fotball

Transkript

1

2 Frank Lampard Frankies magiske fotball Frankie vs. Ridder FK Oversatt av Aleksander Melli

3 Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg hvert skritt av veien.

4 Velkommen til en fantastisk fantasiliga den største fotballturneringen som noensinne har gått av stabelen, i denne verden eller hvilken som helst annen! Dere må være fire på laget, så velg spillerne nøye. Dette er mye mer alvor enn en kamp i parken. Dere får aldri vite hvem de neste motstanderne vil være, eller hvor dere vil møte dem. Så snør fotballstøvlene, spillere og lykke til! Nå blåser jeg snart i fløyta! Dommer n

5 1 Drrriiing! Det ringte ut på slutten av timen. Hele uka hadde Mr. Donald undervist klassen til Frankie i middelalderhistorie riddere, slott og ridder-turneringer. Frankie hadde

6 elsket hvert minutt. «Bra jobba, dere!» sa Mr. Donald. «I morgen skal dere vise fram prosjektene for hverandre.» «Å nei!» sa Louise. «Vi er jo ikke ferdige med vårt!» Frankie kikket ned på modellslottet foran dem, med brystvern laget av eggekartonger og vollgrav i silkepapir. Papptårnene skulle fremdeles males, og de hadde heller ikke festet flaggene til de små hjørnetårnene ennå. Klassen hadde delt seg inn i grupper på tre elever for å lage prosjektene, og Frankie hadde slått seg sammen med vennene sine, Louise og Charlie. En annen gruppe, ledet av Kobe, hadde laget et treskjold med våpenmerke, mens Tanyas gruppe hadde satt sammen et hefte med matoppskrifter fra middelalderen. Pablo og vennene hans hadde lyst til å lage en drage av pappmasjé, men Mr.

7 Donald hadde sagt at drager ikke fantes, altså hadde de nøyd seg med å sette sammen en miniatyr-katapult som fyrte av pingpong-baller. Og alle de andre var ferdige nå. Én etter én forsvant elevene ut. «Unnskyld, lærer?» sa Frankie. «Kan vi bare få ti minutter til?» Mr. Donald kikket på klokka. «Selvfølgelig kan dere det. Bare ikke finn på noe tull!» Han plukket opp skulderveska og forlot klasserommet. Charlie satt og klusset med flaggstengene, som var laget av gamle slikkepinner. Han prøvde å få lim på dem, så langt uten noe særlig hell. Keeperhanskene gjorde det vrient. «Hvorfor tar du dem ikke av deg?» spurte Louise. «Det gjelder å være klar for alt,» svarte Charlie uten å kikke opp. Til slutt klarte han å få på plass én av flaggstengene. «Ok,» sa Frankie. «Vi får komme i gang med å male.» Frankie gikk bakerst i klasserommet og hentet malingsboksene. Ankelen hans verket fremdeles litt etter at han hadde vrikket den i en takling uka før. Han håpet at den ville bli bra igjen til helgen, for da skulle skolelaget hans spille mot Ryles Park. Idet han hentet malingen, hørte Frankie at det banket på døra til klasserommet. Storebroren hans, Kevin, tittet inn med et glis om munnen. Flott, tenkte Frankie. Det var bare dette vi trengte nå «Hvorfor er dere her fremdeles?» sa han. «Det ringte nettopp ut.» «Vi skal fullføre prosjektet vårt,» sa Charlie og pekte på slottet med keeperhansken. Kevin fniste hånlig. «For noen nerder» Han buste inn

8 i rommet, grep ryggsekken til Frankie og begynte å grave rundt i den. «Hallo!» sa Frankie. «Jeg trenger husnøklene dine, puggetryne,» sa han. «Jeg har mistet mine.» Han holdt sekken opp-ned og tømte ut alle tingene til Frankie. Bøkene, pennalet, matboksen. Og den medtatte fotballen hans. Frankie gravde i lomma og fisket opp nøklene. «Her er de!» sa han. «Hvorfor spurte du ikke bare pent?» Kevin gryntet og slengte fra seg sekken. Han rev nøklene ut av hånden til Frankie.

9 «Ikke bli for sene da, englebarn,» sa han og trampet mot døra igjen.

10 På veien bort fikk han øye på fotballen. Han trakk foten tilbake og smelte ballen inn i tusjtavlen. Det var som om alt skjedde i sakte film. Ballen suste gjennom lufta med kurs rett mot modellslottet. Munnen til Louise ble en perfekt «o». Charlie slapp limet og langet ut med armen, men Frankie skjønte at det var for sent. Ballen smalt rett inn i den skjøre konstruksjonen og knuste den helt. «Hva har du gjort?» sa Frankie. Broren hans så faktisk litt bekymret ut et øyeblikk. Så trakk han på skuldrene, sa «oi sann!» og skyndet seg ut av klasserommet. Frankie, Charlie og Louise samlet seg rundt det som var igjen av prosjektet deres. Fotballen lå oppå de knuste slottstårnene som en gigantisk kanonkule. «Det er så urettferdig,» sa Louise. «Det ordner seg, skal du se,» sa Charlie og la en hanskekledd hånd på skulderen hennes. «Vi klarer å fikse det.» «Så mange timers arbeid rett i vasken!» sa Frankie. Først ankelen, og nå dette her. For en møkka-uke det var i ferd med å bli. Plutselig var det som om lufta begynte å vibrere. Fotballen dirret. Et glis bredte seg over Frankies ansikt. Fotballen begynte å synke ned i gulvet, så forsvant enda mer av gulvet under føttene deres, inn i et stadig bredere hull. Men i stedet for jord eller murverk, så han en virvlende sjakt under seg, som en kjempestor rutsjebane i alle regnbuens farger. Han mistet fotfestet og styrtet ned i hullet. Det føltes som den beste sklia han noen gang hadde prøvd. Han kjente seg nesten vektløs mens han tumlet rett nedover. «Huiiiii!» hylte Charlie.