Syntaks. Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland
|
|
- Edmund Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Syntaks Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland
2 Temaer Kapittel 12 Syntaks (fra Språk en grunnbok ) Form og funksjon (12.3) Former (12.4) Funksjoner (12.5) Syntaks og semantikk (12.6) Helsetninger (12.8) og leddsetninger (12.9)
3 Modellen Ordklasser Fraser Funksjoner (setningsledd)
4 Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S=Substantiv, => N=Nomen Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb P=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Int= Interjeksjon EXFAC EURA 3.Morfologi2 4
5 Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon 1. trinn: finne strukturen = identifisere setningsledd (dele opp/segmentere og sette navn på delene) 2. trinn: bestemme funksjonen til setningsleddene, deretter til mindre deler Husk: segmentering i setningsledd, ikke rett ned til ordnivået EXFAC EURA 4.Syntaks1 5
6 Form - Funksjon Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger. Den store hunden bet postbudet. Postbudet hadde bitt den store hunden. Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger. Hier, le chien a mordu le facteur. EXFAC EURA 4.Syntaks1 6
7 Form - Funksjon Der große Hund biss den Briefträger Den großen Hund biss der Briefträger. Den store hunden bet postbudet. Postbudet hadde bitt den store hunden først. Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger. Hier, le chien a mordu le facteur. Den store hunden bet postbudet og den lille melkemannen EXFAC EURA 4.Syntaks1 7
8 Analyse?? Setning Det Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom PreNom Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far EXFAC EURA 4.Syntaks1 8
9 Setningsanalyse: Form? Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen???hva med adjektivet da? Og hva med artikkelen? Subjekt? Ja men da snakker vi om funksjon EXFAC EURA 4.Syntaks1 9
10 Svaret er Nomenfrase!/Substantivfrase hunden er et nomen/substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN? EXFAC EURA 4.Syntaks1 10
11 Substantiv = nomen Nomenfrase eller nominalfrase? Sintagma nominale, noun phrase, groupe nominal, sintagma nominal / sintagma preposicional EXFAC EURA 4.Syntaks1 11
12 Fraser En frase er en gruppe ord som på ett eller annet nivå danner en enhet. Alle fraser har en kjerne/et hode. En frase kan bestå av bare kjernen. Kjernen/Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase...n... => NP,... A... => AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 12
13 Å være hodet i en frase? Kjernen BESTEMMER egenskapene til andre ord i frasen: kongruens (fargelegging, genus /kjønn) og muligheter for utfylling Frasen kan opptre på bestemmte plasser i setningen, reservert for nettopp den typen frase... (f. eks NP kan stå som subjekt, eller objekt, predikativ, adverbial eller komplement til en preposisjon) EXFAC EURA 4.Syntaks1 13
14 Kjernen bestemmer formen til andre ord i frasen: Der grosse Hund: Hund: Mask => der; het kleine meisje, mulige funksjoner til andre ord i frasen: en meget sint hund: meget sint = adjektivfrase, funksjon: Attributt EXFAC EURA 4.Syntaks1 14
15 Fraser som setningsledd Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i større eller mindre grupper=> se kongruens el. samsvarsbøyning) Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsledd eller argumenter. (evt. fraser på øverste nivå, eller også setningskonstituenter) EXFAC EURA 4.Syntaks1 15
16 Hvordan finner vi frasene? Substitusjon (erstatningstest): sette inn ett ord for ordgruppen Den bet ham. Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest) *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _. *Université les étudiants apprennent beaucoup de langues dans cette _. EXFAC EURA 4.Syntaks1 16
17 Finn fraser: substitusjonstest Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far] Den bet ham. som hadde sovnet [i hagestolen til far] som hadde sovnet der EXFAC EURA 4.Syntaks1 17
18 [til far] PP Vi markerer fraser ved å sette hakeparentes rundt frasen. Bak parentesen skriver vi frasetypen. En frase inn i en frase noterer vi slik [hagestolen [til far] PP ] NP Den innerste parentesen uttrykker underordning (= en frase inn i en frase). EXFAC EURA 4.Syntaks1 18
19 Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet [Den store hunden [til Per] PP ] NP Postbudet var [glad [ i hunden] PP ] AP Postbudet var [glad [i P [hunden] NP ] PP ] AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 19
20 Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet SUBJEKT [Den store hunden [ ADLEDD til Per] PP ] NP SUBJEKTSPREDIKATIv Postbudet var [glad [ ADLEDD i hunden] PP ] AP Postbudet var [ SUBJEKTSPRED glad [ ADLEDD i P [hunden] NP ] PP ] AP EXFAC EURA 4.Syntaks1 20
21 Substitusjonstesten en gang til Noen flinke studenter liker å spille sjakk i kantina. Noen flinke studenter => de/noen liker å spille sjakk i kantina => liker det EXFAC EURA 4.Syntaks1 21
22 [å spille sjakk i kantina]? =Infinitivfrase å spille sjakk i kantina=> det å spille det i kantina å spille sjakk der å spille sjakk i den EXFAC EURA 4.Syntaks1 22
23 Resultat: mange fraser Noen flinke studenter Å spille sjakk i kantina Sjakk I kantina Kantina EXFAC EURA 4.Syntaks1 23
24 Permutasjonstesten Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/setningsledd/konstituent I norsk: hva kan flytte til begynnelsen av setningen (dvs.foran det finitte verbet som skal stå på annen plass)? EXFAC EURA 4.Syntaks1 24
25 Resultat: de samme frasene [Å spille sjakk i kantina] liker noen flinke studenter. [Kantina] liker noen flinke studenter å spille sjakk i _. [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _. EXFAC EURA 4.Syntaks1 25
26 Fraser inn i fraser Noen flinke studenter liker å spille sjakk i kantina. Noen flinke studenter liker [å spille [ [sjakk] NP [i P [kantina] NP ] PP ] NP ] InfP EXFAC EURA 4.Syntaks1 26
27 Analyse Finne setningsledd: ikke nødvendigvis en slik finanalyse til de minste frasene Flyttetesten: det som kan flytte sammen, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (uten relativsetningen) Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker på syntaktisk funksjon Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjen kan være deler av andre fraser) som har en syntaktisk funksjon ( mht verbet)... EXFAC EURA 4.Syntaks1 27
28 Repetisjon (+ Rekursivitet) Setning Frase(r) Kjerne (ord) + adledd frase kjerne + adledd EXFAC EURA 4.Syntaks1 28
29 Verbet bestemmer Verbet Bestemmer antall og type setningsledd *Jeg sov timen. *Jeg liker veldig. Sove nekter å opptre sammen med et objekt, mens like ikke kan opptre uten EXFAC EURA 7.Syntaks2 29
30 Transitiv - intransitiv? Et transitivt verb er et verb som tar et direkte objekt: like, kaste Et intransitivt verb er et verb som ikke tar et direkte objekt: sove, gå [I kasusspråk: viktig å vite om det er dativ eller akkusativ: her regnes bare V + akkusativobjekt som transitive) helfen (+ Dativobjekt) (å hjelpe): Ich helfe dir. (=> intransitivt) EXFAC EURA 7.Syntaks2 30
31 Verbets valens Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv Olav kjøpte ny genser: 2 argumenter: toverdig, transitiv Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig, ditransitiv Det regner. Rignir. (Isl.) Nullverdig EXFAC EURA 7.Syntaks2 31
32 Fraser? Ikke engang til vel? Joda En setning er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Forskjellige fraser har forskjellig oppbygning: PP består av P + NP Dagens: Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt) EXFAC EURA 7.Syntaks2 32
33 Syntaktiske funksjoner Subjekt (uttrykt i NP, eller S eller InfS) Objekt (NP, S, InfS) Indirekte objekt (NP, PP) Preposisjonsobjekt (PP) Adverbial (NP, PP, AdvP) Subjektspredikativ (AP, NP, PP) Objektspredikativ (AP, NP, PP) Adledd (NP, PP, S) Verbal (V fin + V inf ) (finitt og infinitt) Merknad om Predikat (VP) EXFAC EURA 7.Syntaks2 33
34 Subjekt: den kjekkeste funksjonen Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen (Agens); eller (mye mer sjelden) den som eier, tar imot, føler (Recipient, Benefaktiv, Experiencer); (Jon fikk A) (husk verbet bestemmer!) Frasen som det finitte verbet kongruerer med; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en reservert posisjon (norsk, fransk, engelsk) Peter leser boka. [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka] AGENS PATIENS EXFAC EURA 7.Syntaks2 34
35 Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP i Akkusativ Peter čita knjigu. (Peter leser boken) [Peter] NP i Nominativ [čita] [knjigu] NP i Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 35
36 Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. Subjekt Verbal Objekt [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP i Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 36
37 Hvor er subjektet? At dere stiller spørsmål gleder meg. [At dere stiller spørsmål] gleder meg det gleder meg EXFAC EURA 7.Syntaks2 37
38 Subjekt som infinitivsetning Å spille sjakk er god trening for konsentrasjonsevnen. [Å spille sjakk] er god trening for det konsentrasjonsevnen. EXFAC EURA 7.Syntaks2 38
39 Å spille sjakk er er +subjektspredikativ [Å spille sjakk] er [god trening for konsentrasjonsevnen]. [Subjekt] være/sein/être/ [Subjektspredikativ] I de fleste kasusspråk er subjektspredikativet uttrykt i samme kasus som subjektet = nominativ (ikke i russisk) I norsk kongruerer predikativet med subjektet: Studentene er smarte. EXFAC EURA 7.Syntaks2 39
40 Objekt Skille mellom 3 typer: direkte objekt indirekte objekt - preposisjonsobjekt Verbet bestemmer antall og type objekt gi fuglene mat: fuglene: indirekte objekt, mat: direkte objekt vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt*, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget *i den betydningen EXFAC EURA 7.Syntaks2 40
41 Direkte objekt Den deltageren handlingen går ut over (PATIENSrolle= den som lider, blir spist, slått,drept, ) Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasusmarkering i tysk, latin, russisk, (med postposisjon o - i japansk) Uttrykt som NP eller setning, eller klitikon Le garçon lit le livre. Il le lit. EXFAC EURA 7.Syntaks2 41
42 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt postbudet før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt postbudet. EXFAC EURA 7.Syntaks2 42
43 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. EXFAC EURA 7.Syntaks2 43
44 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte (partisipp eller infinitiv) verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. Dersom hovedverbet = finitt, kan subjektet stå rett etter det, før objektet I går bet hunden [postbudet]. eller objektet dersom subjektet står i front Hunden bet [postbudet] I går EXFAC EURA 7.Syntaks2 44
45 Men hva med: Postbudet har hunden bitt _ dagen før Subjekt? Objekt: dagen før?(står etter det infinitte verbet??) Postbudet er objekt: vi sier det er blitt flyttet til 1. posisjon, til front (husk flyttetesten ) EXFAC EURA 7.Syntaks2 45
46 Flyttetesten? Kjolen i (utstillingsvinduet) Jeg vil gjerne prøve kjolen i vinduet. [kjolen i vinduet ] NP: 1 eller 2 fraser? [ kjolen [i vinduet ] PP ] NP vil jeg gjerne prøve. [kjolen ] NP vil jeg gjerne prøve [i vinduet ] PP? Det som kan/må flytte sammen, danner et setningsledd. EXFAC EURA 7.Syntaks2 46
47 DO som setning og infinitivfrase Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. Il disait [qu il partira demain] Han sa at han drar i morgen. Er versprach mir, [morgen zu kommen]. Han lovet meg å komme i morgen. Я не помнию [как его завут]. Jeg kan ikke huske hva han heter. EXFAC EURA 7.Syntaks2 47
48 DO som setning og infinitivfrase (Substitusjon) Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. det Il disait [qu il partira demain] cela Er versprach mir, [morgen zu kommen]. das EXFAC EURA 7.Syntaks2 48
49 OBS! I kasusspråk er det kasus som identifiserer den syntaktiske funksjonen. (Kasus er altså et grammatisk morfem som gir syntaktisk informasjon) Dermed kan setningsleddene lettere flyttes til andre steder i setningen. Dermed er ikke kriteriet for å finne objektet i norsk (stilling etter det infinitte verbet) noe holdepunkt! Dvs: ikke sett NPen etter det finitte verbet automatisk i akkusativ!!! EXFAC EURA 7.Syntaks2 49
50 Indirekte objekt Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe. I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk er det markert med dativ kasus. Uttrykkes som NP i norsk, tysk, russisk,... I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten: Han ga ham boka. Han ga boka til studenten EXFAC EURA 7.Syntaks2 50
51 Indirekte objekt Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object Peter gab ihr einen Kuss Pierre lui donne un baiser. EXFAC EURA 7.Syntaks2 51
52 Polsk Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav mamma gode kaker.) Adam dał mamie smaczne ciastka. NP NOM NP DAT NP AKK Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj. EXFAC EURA 7.Syntaks2 52
53 Preposisjonsobjekt En type objekt, dvs. noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling (komplement) *Han gleder seg noe. Han gleder seg til noe. Han gleder seg over noe. EXFAC EURA 7.Syntaks2 53
54 Preposisjonsobjekt Han tror [på [et bedre liv]] PP Funksjon: Prep.obj (altså en type objekt!) Verbet å tro styrer preposisjoen på og på styrer NP EXFAC EURA 7.Syntaks2 54
55 Preposisjonsobjekt Akkusativ Er glaubt [an [ein besseres Leben] NP ] PP Funktion: Präp.objekt Das Verb glauben regiert die Präposition an und an regiert hier den Akkusativ EXFAC EURA 7.Syntaks2 55
56 Preposisjonsobjekt (forts.) Obs: Terminologi! Preposisjonsobjekter kalles indirekte objekt i fransk, italiensk Indirekte objekt Il pense [à sa femme] PP. Indirekte objekt Il donne un livre [à son ami] PP. EXFAC EURA 7.Syntaks2 56
57 Adverbial Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning: [Etter at han kom hjem], sovnet han. Ikke obligatorisk i setningen (dvs. ikke valensbundet), med noen unntak: Jeg bor i byen. (*Jeg bor.) EXFAC EURA 7.Syntaks2 57
58 Polsk Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Na tym uniwersytecie Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial EXFAC EURA 7.Syntaks2 58
59 Polsk Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Na tym uniwersytecie prep. pron. subst. Lokativ.m.sg. Lokativ.m.sg. (= Kasus) Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial EXFAC EURA 7.Syntaks2 59
60 Setningsadverbial Per skal kanskje lese en roman i helgen. Han vil ikke lese flere bøker. Har en annen funksjon enn tids-, steds-, årsaksadverbialer I norsk: Står umiddelbart til høyre for det finitte verbet i hovedsetninger EXFAC EURA 7.Syntaks2 60
61 Objektspredikaktiv Jon kaller Petter en tulling. Subjekt Objekt Obj.predikativ Peter finds grammar interesting. Subj Verb Direct object Object predicative EXFAC EURA 7.Syntaks2 61
62 Adledd er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning (RS): ADLEDD [Studenter [som vet alt om syntaks] RelS ] NP kan snart gå hjem. EXFAC EURA 7.Syntaks2 62
63 Fraser? Ikke engang til vel? Joda Alle fraser har en kjerne/et hode Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen alene kan opptre) Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som adledd) EXFAC EURA 7.Syntaks2 63
64 Verbets valens Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. Far sover: ett argument = (enverdig, intransitivt verb) Olav kjøpte ny genser = (toverdig, transitivt verb Ich gab das Buch meinem Bruder= treverdig, ditransitivt Det regner. Rignir. Nullverdig EXFAC EURA 7.Syntaks2 64
65 S => NP VP Betyr ikke at alle setninger har det formatet, dvs. ikke alle setninger begynner med en NP, eller med subjektet. Men dersom de ikke begynner slik, kan vi regne med at det på ett eller annet nivå er en slik struktur(husk at fraser kan flytte). I norsk er det alltid et subjekt. (Dersom ikke noe annet setningsledd er subjekt, setter man inn det.) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 65
66 Setningstyper Hovedsetninger Leddsetninger Relativsetninger Infinitivsetninger (-fraser) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 66
67 Strukturen V NP/S? Hva betyr det at V kan enten følges av NP eller av en setning? EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 67
68 Subordonnée nominale Marie a raconté sa vie. Marie har fortalt historien sin. Takk til Christine! 68
69 Subordonnée nominale S V COD* Marie a raconté sa vie. *cod: complement d object direct EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 69
70 Subordonnée nominale Marie a raconté sa vie. Marie a raconté qu elle avait vécu en Italie. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 70
71 Leddsetninger med samme funksjon som NPer Marie har fortalt historien sin. Marie har fortalt at hun har bodd i Italia. Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjekt Og de kan stå på samme plass etter V. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 71
72 Leddsetning: substitusjonstesten Marie har fortalt historien sin. Marie har fortalt at hun har bodd i Italia. DET EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 72
73 V NP S NP VP V NP EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 76
74 V NP/S S NP VP V S EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 77
75 Struktur til leddsetning V NP/S S NP VP V S SUB at S EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 78
76 Les subordonnées circontancielles: adverbialsetninger eller adverbiale leddsetninger Claude est arrivé à midi. Claude est arrivé quand il a sonné midi. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 79
77 Adverbiale leddsetninger Claude ankom ved middagstider. Claude ankom da klokka ringte 12 DA EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 80
78 Adverbiale leddsetninger: samme funksjon som PP -adverbialer Claude ankom ved middagstider. PP Claude ankom da klokka ringte 12 S DA EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 81
79 Infinitivsetning Syntaks er gøy. Å tegne trær er gøy. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 82
80 Infinitivsetning Syntax er gøy Å tegne trær er gøy. Det EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 83
81 Infinitivsetninger Begynner med et infinitivsmerket Verbet står i infinitiv Subjektet er underforstått (ikke uttrykt!)? Bare VP eller S (en setning?) Siden subjektet er underforstått: S, dvs. en type leddsetning Når dere analyserer, husk: det er aldri et subjekt i en infinitivssetning. Bare i trærne setter vi av den vanlig NP-knuten. (se 206) EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 84
82 Indirekte objekt og leddsetning Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning: Professoren nektet studenten å gå hjem EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 85
83 Indirekte objekt og leddsetning Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning: Ind.objekt Dir.obj Professoren nektet [studenten] [å gå hjem] EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 86
84 Jens nekter henne å beholde teppene S NP VP Jens V NP S nekter henne SUB S å (NP) VP V beholde NP teppene EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 87
85 Studenten nekter å tegne trær [Studenten] NP [nekter å tegne trær] VP. [Studenten] NP [[nekter] V [å tegne trær] InfS ] VP. [[nekter] V [å tegne trær] InfS ] VP. [å [tegne] Vinf [trær] NP ] InfS EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 88
86 Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. Jens ba henne om å beholde teppet EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 89
87 Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. NP Jens ba henne om å beholde teppet P INFS EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 90
88 Jens ba henne om å beholde teppene S NP VP Jens V NP PP ba henne P S om SUB S å (NP) VP V beholde NP teppene EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 91
89 Relativsetninger Restriktive: innskrenker referansen til en nominalfrase: (211) Jon liker kvinner som gir ham komplimenter Ikke restriktive: (212) Studenter, som ofte har store lån, vil ha mer stipend. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 92
90 Relativsetninger: Del av en NP I norsk: innledet med subjunksjonen som I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det som pronomen må bøyes i samsvar med det nomenet det står for i genus og numerus; kasus blir bestemt av funksjonen som pronomenet overtar i relativsetningen I norsk mangler det derimot et setningsledd Jens kjøper teppet som Anne fikk. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 93
91 Relativsetninger: Del av en NP I norsk: innledet med subjunksjonen som I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det må bøyes i samsvar med det nomenet det står for i genus og numerus; kasus blir bestemt av funksjonen som pronomenet overtar i relativsetningen I norsk mangler det derimot et setningsledd Jens kjøper teppet som Anne fikk. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 94
92 Eksempel Studenten som jeg lånte boka til, er meget fornøyd. Die Studentin, der ich das Buch geliehen habe, ist sehr zufrieden. Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe, sind sehr zufrieden. EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 95
93 Relativpronomen Genus: FEM Num: SG [Die Studentin, habe] RelS ] NP, Kasus (DATIV) (Funktion) [der ich das Buch geliehen Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe TYSK Grammatische Grundausrüstung 2 EXFAC EURA-8.SYNTAKS
94 Relativsetning Statsråden beholdt [gaven som hun fikk] NP EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 97
EXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær Mange slides, men mange har dere sett før! EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser,
DetaljerEXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser, fraser (med hode), Setningsstruktur(regel):
DetaljerEXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?
DetaljerSyntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0
Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes
DetaljerSetningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131
Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan
DetaljerMorfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerMorfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning
DetaljerNORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1
NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett
DetaljerINF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция
Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk
DetaljerSetningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.
Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider
Detaljer. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo
.. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar
DetaljerGrammatikk En innføring av Anne Lene Berge
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan
DetaljerFasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015
Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt
dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva
DetaljerBegrep Forklaring Eksempel
Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk
DetaljerPRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...
PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.
Detaljer2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.
1 Innhold Del 1: Ord og klasser av ord 1 Ord og klasser av ord 9 2 Substantiv 11 2.1 Genus 11 2.2 Bøyning 13 2.3 Substantiv med bare entallsformer 17 2.4 Substantiv med bare flertallsformer 17 2.5 Genitiv
DetaljerGrammatisk ordliste Servus!
Grammatisk ordliste Servus! Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Egennavn Eiendomsord Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer).
DetaljerGrammatisk ordliste Los geht s!
Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).
DetaljerNorsk minigrammatikk bokmål
Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:
DetaljerOppgaver til kapittel 4
Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd
DetaljerKORT REPETISJON AV ORDSTILLING:
KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!
DetaljerDere skal kunne om ordklasser.
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har
DetaljerStikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70
Stikkordregister 0-stadium, 70 A abessiv, 197, 198 abessiv adposisjon, 362 ablativ, 195 additiv konjunksjon, 384, 385 adessiv, 195 adjektiv, 50, 51, 163 adjektivfrase, 51, 53 adjektivmodifikator, 57 adposisjon,
DetaljerOrd som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.
Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15
Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.
DetaljerInnhold. 1 Innledning Semantikk Talespråk og skriftspråk 47. Forkortelser Språket som kodesystem 17 1.
7 Innhold Forkortelser 15 1 Innledning 17 1.1 Språket som kodesystem 17 1.2 Grammatikk 18 1.2.1 Semantikk 19 1.2.2 Fonologi og ortografi 19 1.2.3 Morfologi 20 1.2.4 Syntaks 20 1.3 Kart og terreng 21 1.4
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På
DetaljerINF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1
INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 Pga tekniske problemer er oppgaveteksten delt i to. Dette er første del. Andre del legges ut mandag 13.3! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3
DetaljerUKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall
ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7
DetaljerIN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #7
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #7 Lilja Øvrelid Universitetet i Oslo 11 oktober 2018 Tema for i dag 2 Forrige uke Ordklasser Ordklassetagging Oblig2a: språkmodeller (frist: 17/9) I
DetaljerRepetisjon Kjetil Rå Hauge,
EXFAC03-EURA 2011H Repetisjon Kjetil Rå Hauge, k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac! EXFAC-blogg:http://blogg.uio.no/hf/ilos/exfac-pilot/! Kvan%fisering/klassifisering Taleapparatet
DetaljerUke 7: Små barn, små setninger I
LIN-1013: Språktilenelse, Våren 2003 Uke 7: Små barn, små setniner I 1. Litt om syntaks Sett slike trær før? IP qp NP I'! John I VP has Spec V' V DP! eaten an apple CP qp DP C'! et eple i C IP har k NP
DetaljerINF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les
Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer
DetaljerFor økt elevengasjement i norsk 8 10
For økt elevengasjement i norsk 8 10 GRATIS ABONNEMENT BoKmÅL For økt elevengasjement i norsk 8 10 Setningsledd Formål: Å skape forståelse for setningsleddene. Oppgavene forutsetter at elevene har noe
DetaljerMorfologi 2. Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning. EXFAC EURA Morfologi2 1
Morfologi 2 Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning EXFAC EURA Morfologi2 1 Status? Ordenes struktur og form Morf, allomorf, morfemer, leksemer Rot og formativer Skille mellom formativer
DetaljerIvar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F
Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerSatsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse
7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne
DetaljerOrdklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN
Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
Detaljer"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål
1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet
DetaljerSlides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk
Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen
DetaljerUke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.
Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.
DetaljerEn del av kildene i denne delen av oppgaven er av eldre art. Blant annet henviser jeg til Heggelund sin avhandling, med utgivelsesår 1981.
1.0 Innledning I denne oppgaven beveger jeg meg inn i periferien i studiet av språk. Jeg undersøker den indre frasestrukturen til verbale uttrykk i SA-posisjon, slik som for eksempel kort sagt, ærlig talt,
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerGordana Ili_ Holen Institutt for lingvistiske fag Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo g.i.holen@hfstud.uio.no
Binding av anaforer i norsk - et tidlig utkast Gordana Ili_ Holen Institutt for lingvistiske fag Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo g.i.holen@hfstud.uio.no Oversikt n Formålet med
Detaljeren bil en/ei flaske et hus
Fellesnavnene (substantiv) har tre kjønn i norsk; han-, hun-, og intetkjønn. Den enkleste måten å bestemme kjønnet til et substantiv på er ved å se på dens ubestemte artikkel. Vi bruker en foran hankjønnsord,
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 23.3 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 10. Gang 23.3 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker, delvis repetisjon Formelle egenskaper: Alternative format for slike grammatikker Tolkning av grammatikkreglene
DetaljerForkortelser og tegnbruk...19
Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13
DetaljerJens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen
Detaljer10 Leddstilling og kongruens
10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere
Detaljernorsk grammatikk bok C2FFB2EE7079E5C7671E474DBC1B7657 Norsk Grammatikk Bok
Norsk Grammatikk Bok Thank you for downloading. As you may know, people have look hundreds times for their favorite books like this, but end up in malicious downloads. Rather than enjoying a good book
Detaljerforordet. Hvorfor tror du det er slik? Skriv ned de mest åpenbare grunnene, men ikke skriv kjedelig foreløpig.
MINIKURS: DEL 2 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40
DetaljerAPPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk
1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt
Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende
DetaljerGrammatiske termer til bruk i skoleverket
Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017. Periode 1: UKE 33-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
FR-122 1 Fransk språk 2 Kandidat 2110 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR-122 11.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 FR-122 11/05-2016 Eksamensoppgave Skriveoppgave
DetaljerMAT1030 Forelesning 30
MAT1030 Forelesning 30 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 19. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-19 15:04) Forelesning 30: Kompleksitetsteori Oppsummering I dag er siste forelesning med nytt stoff! I morgen
DetaljerÅRSPLAN Skoleåret: Trinn: 7.
ÅRSPLAN Skoleåret: 2018-19 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. Arbeidsbøker. Uke nr: Periode med tema Kompetanse - mål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier Grunnleggende ferdigheter
DetaljerVi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopieringsoriginaler i Lærerens bok.
Noch Einmal Til læreverket Noch Einmal har vi laget forslag til årsprøver. Det er viktig å merke seg at dette er forslag. Hver skole må tilpasse tyskfagets årsplan til andre fagplaner og aktivitetsplaner
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/2018 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. + Arbeidsbøker. Letelese Ordliste
ÅRSPLAN Skoleåret: 2017/2018 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. Arbeidsbøker. Uke nr: Periode med tema Kompetanse - mål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier Grunnleggende ferdigheter
DetaljerIN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #8 Samia Touileb Universitetet i Oslo 17. oktober 2017 Tema for i dag 2 Fra forrige uke: HMM og FSA Evaluering Syntaks HMM og FSA 3 HMM er er en utvidelse
DetaljerRetningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank. Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen
Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen Innhold I Morfologi 6 1 Morfologiske analysevalg 7 1.1 Analysevalg i
DetaljerVi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopioriginaler i lærerens bok.
Noch Einmal Til læreverket Noch Einmal har vi laget forslag til årsprøver. Det er viktig å merke seg at dette er forslag. Hver skole må tilpasse tyskfagets årsplan til andre fagplaner og aktivitetsplaner
DetaljerKlasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerSjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?
Sjekkliste B2-nivå 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? 2 Har du subjekt og et bøyd verb i alle setninger? 3 Har du satt ordene på riktig plass i setningene?
DetaljerInnhold NorskPluss Kort botid
Innhold NorskPluss Kort botid Kapitler Læringsmål Tekster Aktiviteter som kan vurderes Modul 1 Flerspråklighet 1 Dobbel glede med to språk Artikkel: «Dobbel glede med to språk» - Å reflektere rundt egen
DetaljerTema: - Alfabetet - Hilsing - Presentasjon av seg selv - Berlin - Spørreord - Tallene 1 20 Personlig pronomen - Haben og sein
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Tysk FAGLÆRERE: Tina Dufke TRINN: 8. Uke Kompetansemål og læringsressurser Tema og arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter 34 38 Los geht s 8, kap.1 Hallo, wie geht s? - Alfabetet
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 19 mars, 2012 SYNTAKS Lingvistikk: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse av naturlige
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerHalvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19
Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Uke Emne Arbeidsmåte Læringsmål Mål fra læreplan 34-35 Muntlig og skriftlig språk. Og/Å tavle/smartboard Samtale i klassen/muntlige oppgaver. Skriftlige oppgaver i
DetaljerEn ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.
MINIKURS: DEL 1 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 12. gang, 3.4.2014 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker (unifikasjonsgrammatikker) for naturlige språk NLTKs implementering av slike Litt om lingvistiske modeller
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2017 1 Formelle modeller Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller
DetaljerKapittel 4: Logikk (predikatlogikk)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerSpansk og språkproblemer
Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen
DetaljerKlokkeland Kapittel 1
Klokkeland Kapittel 1 Jonathan hadde aldri vært sikker på noe særlig her i livet, men én ting visste han. Den store, litt gammeldagse klokka som stod på kommoden på den andre siden av soverommet hans,
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En
DetaljerÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN 2016 / 2017
Læreverk: Auf Deutsch 3, Gyldendal Undervisning Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 30.08.2016 Faglærer: Henrik Sanden Uke Fagemne
DetaljerKapittel 1. Potensregning
Kapittel. Potensregning I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kapitlet handler blant annet om: Betydningen av potenser som har negativ eksponent
DetaljerRegister. Соседи 1. Marit Bjerkeng
Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,
Detaljera) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å
Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for
DetaljerINF1820: Oppsummering
Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til
DetaljerEksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs
Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Faglig kontakt under eksamen: Telefon: Eksamensdato: 27. april 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-12:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerÅrsplan Tysk for ungdomstrinnet. 1 Das ist meine Welt
Hovedområdene i læreplanen Språklæring, Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn jobbes det med gjennomgående i alle kapitlene. Se eget dokument Læreplan i fremmedspråk nivå 1. 1 Das ist meine Welt 6
Detaljer