Høgskolen i Oslo
Plan for verkstedet Nye forskrifter for vurdering hva vektlegger de? Naturfagets særpreg Forskerspiren og vurdering Verbene i læreplanen Vurderingskriterier kjennetegn på kompetanse Sentrale begreper i vurdering Kompetansemål Mål som beskriver hva eleven og lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Underveisvurdering (formativ vurdering) Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven utvikler sin kompetanse (målark osv.) Sluttvurdering (summativ vurdering) Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen
FORSKRIFTER ( 01.08.09): Grunnlag for vurdering: rettigheter 3-1:Rett til vurdering Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. 3-2: Formålet med vurderinga Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.
3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. Hva er relevant for karaktervurdering i fagene? Ikke trynefaktor Ikke innsats Ikke oppmøte Ikke orden Ikke oppførsel Kun oppnåelse av kompetansemålene
3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra. 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.
Kan Kan nesten Kan ikke En versjon uten Kan ikke Kan Er på vei
3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Skjema for halvårsvurdering brukt i Oslo kommune 0809 FAGETS NAVN: Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar Grunnleggende ferdigheter i faget
FAGETS NAVN: Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom de to forskriftfestede samtalene med hjemmet) Her føres de mest aktuelle nedbrutte kompetansemålene fra lokal læreplan for den aktuelle perioden. (Jfr halvårsplanlegging) Individuelle mål for perioden Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar Grunnleggende ferdigheter i faget Her føres de grunnleggende ferdighetene som er spesielt vektlagt i den aktuelle perioden. FAGETS NAVN: Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden. Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar (Periode defineres som tiden mellom de to forskriftfestede samtalene med hjemmet) (Dette er mål eleven selv skal fokusere på i sitt faglige arbeid) Her føres de mest aktuelle nedbrutte kompetansemålene fra lokal læreplan for den aktuelle perioden. (Jfr halvårsplanlegging) Her føres elevens individuelle mål, dvs. oppsummeringen fra forrige foreldresamtale.... og andre individuelle mål som framkommer under opplæringen. Grunnleggende ferdigheter i faget Her føres de grunnleggende ferdighetene som er spesielt vektlagt i den aktuelle perioden.
FAGETS NAVN: Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden. Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar (Periode defineres som tiden mellom de to forskriftfestede samtalene med hjemmet) (Dette er mål eleven selv skal fokusere på i sitt faglige arbeid) (Eleven vurderes i forhold til kompetansemålene for perioden) Her føres de mest aktuelle nedbrutte kompetansemålene fra lokal læreplan for den aktuelle perioden. (Jfr halvårsplanlegging) Grunnleggende ferdigheter i faget Her føres de grunnleggende ferdighetene som er spesielt vektlagt i den aktuelle perioden. Her føres elevens individuelle mål, dvs. oppsummeringen fra forrige foreldresamtale.... og andre individuelle mål som framkommer under opplæringen. Her føres resultater fra nasjonale prøver, osloprøver og andre standardiserte prøver, i tillegg til eventuelle resultater fra skriftlige prøver skriftlige produkter muntlige samtaler observasjoner annen relevant dokumentasjon FAGETS NAVN: Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden. Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar (Periode defineres som tiden mellom de to forskriftfestede samtalene med hjemmet) (Dette er mål eleven selv skal fokusere på i sitt faglige arbeid) (Eleven vurderes i forhold til kompetansemålene for perioden) (Feltet fylles ut i foreldresamtalen. Finnes igjen som individuelle mål ved neste skriftlige vurdering) Her føres de mest aktuelle nedbrutte kompetansemålene fra lokal læreplan for den aktuelle perioden. (Jfr halvårsplanlegging) Grunnleggende ferdigheter i faget Her føres elevens individuelle mål, dvs. oppsummeringen fra forrige foreldresamtale og andre individuelle mål som framkommer under opplæringen. Her føres resultater fra nasjonale prøver, osloprøver og andre standardiserte prøver, i tillegg til eventuelle resultater fra skriftlige prøver skriftlige produkter muntlige samtaler observasjoner annen relevant dokumentasjon Her føres oppsummeringen av foreldresamtalen og andre individuelle mål som framkommer i opplæringen Her føres de grunnleggende ferdighetene som er spesielt vektlagt i den aktuelle perioden.
FAGETS NAVN: Norsk Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Eksempel Mål for neste periode / kommentar Kunne skrive en lengre skjønnlitterær tekst med variert ordforråd, ulike setningskonstruksjoner og korrekt ortografi og tegnsetning. Kunne nyttiggjøre seg oppslagsverk og ordbøker i skolearbeidet Mestre enkel setningsanalyse, dvs finne subjekt, verbal og objekt Grunnleggende ferdigheter i faget Kunne sette inn og redigere bilder i egen tekst Kunne sette inn topptekst og bunntekst Kunne lage innholdsfortegnelse i Word Bruke ulike fonter og skriftstørrelser på en hensiktsmessig måte Kunne hente ut informasjon av skriftlige veiledninger, og arbeide selvstendig på det grunnlaget Kunne kjenne igjen, beskrive og skille mellom adjektiv og adverb Har skrevet boka Kald snø der hun viser god rettskriving og tegnsetting. Eleven skriver et hverdagsnært språk med enkle setningskonstruksjoner. Eleven er flink til å slå opp i ordbøker, og kan ofte selv finne relevant stoff i oppslagsverk tilpasset aldersgruppen. Kan sette inn bilder i tekst, men behersker ikke bunntekst/topptekst, heller ikke innholdsfortegnelse. Lite planlagt bruk av fonter/skriftstørrelser Prøve i setningsanalyse: 23 av 35 poeng Leser aldersadekvate bøker med flyt og forståelse, kan med veiledning arbeide etter instrukser og oppskrifter. Aston index ordprøve: 14 av 20 riktige Skriver pen, funksjonell og sammenhengende håndskrift. FAGETS NAVN: Naturfag (5. trinn høst) Kompetansemål for perioden Individuelle mål for perioden Eksempel Vurdering (inkludert dokumentasjon/ kartlegging) Mål for neste periode / kommentar Kapittel 1 Det myldrende livet fra mikrosmått til gigastort Dette skal du lære: -Hva en art er, og hvordan vi sorterer planter og dyr i grupper -Hva som er forskjellen mellom virveldyr og virvelløse dyr -Hva som kjennetegner naturtypene i jordbrukslandskap, byer og tettsteder Kapittel 2. Liten kule i stort univers. Dette skal du lære: -Hvordan planeter, stjerner og andre himmellegemer beveger seg - Hvorfor vi har dag, natt og årstider på jorda - Hvordan solformørkelser og måneformørkelser oppstår -Hva jordskorpa består av, og hvordan jordkloden ser ut inni - Hva mineraler og bergarter er, og hvorfor steiner kan være så forskjellige i farge, form og mønster Osloprøve i naturfag: 28/40 Gj.sn. 30 Resultat på kapittelprøve: 16,5/18 Resultatene på ukesluttprøvene er meget gode, alt riktig. Er aktiv i timene. Bra! Viser god begrepsforståelse. Målene er nådd. Han viser god forståelse for faget. Svarer godt og klart på prøven og muntlig i undervisningen. Har mye kunnskap.
3-18. Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Standpunktkarakter 2 Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget.
3-29. Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen. Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt per elev. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer. LK06 nytt i elevvurderingen Grunnleggende ferdigheter skal være en integrert del av den fagkompetansen eleven skal ha utviklet. Kompetansemålene beskriver hva elever skal kunne mestre etter at opplæringen er gjennomført, og ikke hva som skal skje i opplæringen. Elevene vil i ulik grad nå eller kunne nå kompetansemålene. I LK06 er det målrelatert vurdering. Kvaliteten på den enkelte elevs resultater/prestasjon er det som skal vurderes. Vurderingen skal ikke være grupperelatert. 2 24
Funn i internasjonale undersøkelser Nasjonale tester dominerer både undervisning og vurderingspraksis, men gir liten hjelp til å diagnostisere hvor elevenes vanskeligheter ligger Feedback til elever bør dreie seg om kvalitetene i hans/hennes arbeid, med råd om hva som kan gjøres for å forbedre det. Man bør unngå sammenlikninger med andre elever. Elevene må ha et klart bilde av hva som er målene for undervisningen for å vurdere hvordan de står i forhold til dem og hvordan de kan nærme seg disse målene Black & William 2001 Evalueringen av L-97 Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav Aktiviteter blir mål i seg selv, er tilfeldige Oppsummeringer mangler Korrigerende tilbakemeldinger er sjeldne
Elevvurdering for læring Både PISA-undersøkelsen og andre undersøkelser tyder på at dyktige elever har et repertoar av læringsstrategier de kan velge i, og vet når de skal bruke hvilken strategi. De vet at de har kontroll over egen læring, hvordan de skal legge opp arbeidet, hvordan de for eksempel skal gå fram ved lesing av tekster, hva de forstår og ikke forstår, og hva de kan gjøre når læringen bryter sammen Elevvurdering for læring Svake elever de vet ikke riktig hva de skal lære, og har vansker med å avgjøre om de forstår eller ikke. De har ikke tilstrekkelig kunnskap om seg selv som lærende og sitt eget strategirepertoar.
Formativ evaluering - underveisvurdering Gode erfaringer OECD CERI studiet om formativ vurdering i ungdomsskolen (2005) forteller at formativ vurdering, når det blir gjennomført systematisk, fører til større likhet i læringsresultater og fremmer innsikt i egne læringsstrategier. Vurdere elever med det formål å gi dem tilbakemeldinger underveis i læringsarbeidet om status i forhold til kravene som gjelder. Identifisere det ufullstendige, dårlige og det uferdige Vær konstruktiv i vurderingen Eks: Ikke skrive: Her må du være litt mer utfyllende.. (Hvordan?) Dette er er for langt og upresist... Finn bedre formuleringer.. (Hvilke?) Flott (Hva er flott?) Fint (Hva er fint?) Vær konkret! Informer om hva som er godt og hva som mangler Suppler med muntlig veiledning
Eksempler på underveisvurdering Tilbakemelding på prøver, øvinger, innleveringer, prosjekter osv. (med og uten karakter) Elevsamtaler Mapper som dokumenterer prosess og utvikling Arbeidsplaner med læringsmål og arbeidsoppgaver Egenvurdering og kameratvurdering Foresattemøter 3 31 Verbene i læreplanen Trenger vi noe mer enn kompetansemålene som grunnlag for vurderingene? Hvordan sikrer vi sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet? Hvordan kan vi fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte? Verbene vi og planene bruker skal ikke være et forsøk på språklig variasjon Verbene må sees i sammenheng med innholdet
Blooms læringsnivåer for kunnskap Faktakunnskap (gjengi, liste, gjenkjenne) Forståelse (forklare, formulere, løse) Anvendelse (forutsi, beregne, nye situasjoner) Analyse (sammenlike, utlede, klassifisere) Syntese (sette deler sammen til ny struktur, problemløsning) Vurdere (bedømme, drøfte, begrunne, kritisere, fatte beslutninger) Simpsons ferdighetskategorier Oppfatte (det de har gjort) Benytte (oppskrift) Imitere (kopiere teknikk med mikroskop) Rutinisere, utføre selvstendig Justere/tilpasse metoder Utvikle/raffinere metoder Skape nye arbeidsmetoder
Utfordring: Fra kompetansemål til delmål Fra delmål til kriterier/kjennetegn på kompetanse - med grunnleggende ferdigheter integrert Et skille mellom delmål og kriterier er formuleringsmåten Et kriterium skal beskrive ulike mestrings- eller kompetansenivåer: sier noe om kvaliteten på kompetansen
Utdyping av læreplanmål oppgave til diskusjon En del av læreplanmålene i Kunnskapsløftet kan fortone seg som ganske runde og vage. Det kan være en god hjelp for en selv og elever å prøve å konkretisere målene mer. Se på læreplanmålene i de følgende eksemplene ta for dere noen prikkpunkter og utdyp målene med helt konkrete delmål. Legg merke til bruken av verbene. Gå i grupper og diskutér. Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Etter 7. trinn undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Etter 10. trinn Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding
Oppgave Ta for dere et av kompetansemålene og skriv ut mer konkret hva dere vil at elevene skal kunne (delmål) Hvordan kan vi bedømme om elevene har nådd kompetansemålene på høyt middels lavt nivå? Utarbeid spesifikke vurderingskriterier for delmålene deres. Hva slags spørsmål kan vi stille for å teste ut kompetansen til elevene på høyt/lavt/middels nivå? Skriftlige/muntlige prøver Pass på å ha spørsmål fra flere nivåer innenfor kunnskap og ferdigheter (Bloom, Simpson) Det må være mulig å skille etter vurderingskriterier som er satt opp (oppnådd/ikke oppnådd kompetansemål) Lag presise spørsmål der du vet hvilke svar du er ute etter ulne spørsmål gir ulne svar Unngå skjevfordeling mellom læreplanmål
Lenker om vurdering Utdanningsdirektoratets nettside om vurdering: http://www.utdanningsdirektoratet.no/tema/vurdering/ Forskrift til opplæringsloven: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd- 20060623-0724.html Vurdering for læring (Utdanningsetaten i Oslo): http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/vfl/vurdering_for_laring/ Black & William (2001): Inside the Black Box, Raising Standards Through Classroom Assessment http://weaeducation.typepad.co.uk/files/blackbox-1.pdf Vurdering i naturfag på barnetrinnet (kriterier) http://www.naturfag.no/_alle/artikkel/vis.html?tid=1045269 Vurdering i naturfag på ungdomstrinnet (kriterier) http://www.naturfag.no/_ungdom/artikkel/vis.html?tid=927007