Plan for vurdering Skulane i Bø kommune

Transkript

1 Plan for vurdering Skulane i Bø kommune

2 Innhold Målsetting med planen...2 Lovverk...2 Definisjonar...2 Vurdering...3 Vurdering for læring - VFL...3 Undervegsvurdering...3 Halvårsvurdering...4 Sluttvurdering...4 Vurderingsgrunnlag...4 Vurdering med karakter...5 Rett til vurdering ved spesialundervisning (IOP) og/eller fritak frå vurdering med karakter...5 Oppfølging av prøver, tester, undersøkingar og resultat...5 Tilbakemeldingar...5 Framovermeldingar...5 Elevsamtale...6 Fagsamtale...7 Utviklingssamtale...7 Vedlegg...8 Mal til invitasjonsbrev for utviklingssamtale...9 Utviklingssamtale - undervegsvurdering trinn...10 Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn...12 Døme på verktøy som kan brukast til utgangspunkt for drøfting på elev- og utviklingssamtaler 14 Innhald i elevsamtaler...18 System for analyse og oppfølging av resultat i skulen...19 Blooms taksonomi for faglig kunnskap...20 Kompetansenivåer...21 Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn

3 Målsetting med planen Elevane i Bøskulen skal få vurdering av eigen fagleg innsats og sosial utvikling på så like vilkår som mogeleg, utan omsyn til kva for skule eller kva for lærarar eleven har. Forskrift til Opplæringslova stadfestar plikter og rettigheter for elevane, og skulen sine oppgåver i samband med elevvurdering. Bø kommune søker hausten 2015 om deltaking i Vurdering for læring (VFL). VFL vil difor bli ein viktig del av planen, og innarbeidinga vil skje parallelt med kommunen si deltaking i VFL. Plan for vurdering skal vere ein minimumsplan, der skulane konkretiserer og gjennomfører målsettingane og føringane i planen. Det vil alltid vere behov for tilpassingar til skulane sine rammevilkår, faglege behov og elevmassen, og denne tilpassinga er ikkje ein del av denne planen. Lovverk Alle elever frå trinn har rett til - å få vite kva som er måla for opplæringa, både kompetansemåla i læreplanen og læringsmål - å kjenne til kva det blir lagt vekt på i vurderinga - å få vurdert kompetansen sin i alle fag og orden og åtferd - å få grunngjeve informasjon om sin kompetanse i fag og korleis dei ligg an i orden og åtferd - å få informasjon om kva dei må meistre for å bli betre i faget - å vurdere eigen kompetanse, eige arbeid og eigen fagleg utvikling Fra 8. trinn har alle elever også rett til - å få karakter i samband med halvårsvurdering i fag og i orden og åtferd - å få vite kva som er vektlagt i fastsetting av standpunktkarakter Denne planen skal bidra til at alle elevar får oppfylt rettane sine i fylgje forskrift til Opplæringslova kap. 3 «Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring». Forskrift til Opplæringslova kap. 3. Definisjonar Kompetansemål Læringsmål Kompetanse Grad av måloppnåing Mål henta frå Kunnskapsløftet. Måla er vide, og kan gjelde på fleire område og i fleire fag. Ei konkretisering av kompetansemåla frå Kunnskapsløftet. «Å lære seg divisjonsalgoritmen for fleirsifra tal» er eit døme på eit læringsmål. Dei samla kunnskapene og dugleikane som eleven har tileigna seg i eit fag / innanfor eit område. Dette er beskrivinga av på kva nivå kompetansen til eleven ligg. Må nyttas saman med klare kompetansemål frå Kunnskapsløftet eller klare læringsmål frå læreplanar lokalt. Grader av måloppnåing kan vere «Høg middels låg» eller «God middels grunnleggjande». 2

4 Vurderingskriterium Eitt av fleire krav som eleven må oppfylle for å oppnå ei bestemt grad av måloppnåing, eller ein bestemt karakter i eit fag. Vurderingskriteria skal vere kjende for eleven, og elevane skal ha vore med og utarbeidd desse. Grunnlaget for kriteria baserer seg på Blooms taksonomi for kunnskap (sjå vedlegg 7). Vurdering Vurdering for læring - VFL Vurdering for læring skal bidra til å fremje læring, og i mindre grad vere vurdering av resultat på prøver og innleveringar. Vuderinga skal og ha eit klart fokus på eleven sin rett til å medverke i vurderinga av eige arbeid. Læraren skal bruke resultat av vurdering til å fremje læring og ta omsyn til at vurdering påverkar motivasjonen og sjølvbilde til eleven. Læraren skal ha tydelege forventingar til eleven si faglege utvikling, og gje gode tilbakemeldingar og framovermeldingar. Tilbakemeldingar fortel om kvaliteten på arbeidet som er utført. Framovermeldingar fortel om kva som må til for å bli betre i faget. I Bø kommune meiner vi dette er gode teikn på at vurdering for læring fungerer: - Synlege læringsmål på vekeplan og i klasserom. - Kjenneteikn på læringsmål skal brukast i klasserommet og direkte i oppgåver. - Lærar skal med jamne mellomrom snakke med elevane om læringsmål og kjenneteikn. - Elevane bør vera med å formulere kjenneteikn på måloppnåing. - I ungdomsskulen skal elevane vere med på å lage kriterier for karakterar i sine fag, og desse kriteria skal vere kjende og skal nyttast i vurderinga med karakter. - Læraren skal modellere og hjelpe elevane til å bruke gode og tilpassa verktøy i læringsprosessen (læringsstrategiar) - Lærarane skal ha fokus på grunnleggjande ferdigheiter og mål i høve til dette. Dei skal arbeide rettleiande med grunnleggande ferdigheiter arbeide prosessorientert. - Lærarane skal lese ukjent tekst med elevane kvar veke på trinn for å sjekke ut leseutvikling og for å kunne sette inn nye tiltak. På trinn skal lese ukjent tekst 2 gonger pr. månad. Kjenneteikn i leseutvikling er grunnlaget for vurderingsarbeidet. - Lærarane skal bruke resultat på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, anna testresultat og direkte tilbakemeldingar frå elev til lærar som grunnlag for tiltak og planlegging av det som skal jobbast med i klasserommet. - Lærarane skal bruke verktøy for eigenvurdering og elevmedverknad (sjå vedlegg). - Lærarane analyserer resultat på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i fellesskap både på trinn, eigen skule og på tvers av skulane for å evaluere tiltak og planer. - Rektor skal jamnleg sjekke ut resultat på testar som ligg i VOKAL. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal vera eit reiskap i læreprosessen og eit grunnlag for tilpassa opplæring. Den skal bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget og vurderinga blir gjeve kontinuerleg og 3

5 systematisk. Undervegsvurderinga skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven, og korleis eleven kan auke kompetansen sin (Forskrift til Opplæringslova 3-11) Undervegsvurderinga må bygge på dei fire prinsippa for god undervegsvurdering (Udir 2015) : Elevane og lærlingane sine føresetnader for å lære kan styrkas om dei - forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. - får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. - får råd om korleis dei kan forbetre seg. - er involvert i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eiget arbeid og utvikling. Den kan vere både munnleg og skriftleg. Den skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven. Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Målet for undervegsvurderinga er at eleven lærer og utviklar seg, samstundes som eleven blir bevisst på eigen læringsutvikling og kompetanse. Ein bør kunne dokumentere når og korleis undervegsvurderinga har skjedd. Halvårsvurdering Halvårsvurderinga i fag er ein del av undervegsvurderinga. Den skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket på tidspunktet den blir gjeve, og gje rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gjeve halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Den kan gjevast i samband med elev- og utviklingssamtaler. Sluttvurdering Sluttvurderinga for alle elevane kjem gjennom standpunktkarakterane i 10. klasse. Desse karakterane skal gje informasjon om den kompetansen eleven har ved slutten av opplæringa. Det er såleis ikkje i tråd med forskriftene å sette standpunkt berre på grunnlag av eit gjennomsnitt av karakterane i faget i løpet av 10. klasse. Forskriften til Opplæringslova seier: «Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter». Det er særs viktig at elevane er førebudd på sluttvurderinga ved å kjenne kva kompetansekrav sluttvurderinga bygger på. Difor skal eleven i god tid før sluttvurderinga få kjennskap til kriterier og grunnlag for denne. Dette skal mellom anna skje i undervegsvurderinga ved ulike vurderingssituasjonar. Arbeidet eleven og lærarar kontinuerlig gjer for å rettleie eleven til å auke sin kompetanse er også viktig og naudsynt førebuing til sluttvurderinga. Vurderingsgrunnlag Om eleven grunna stort fråvere frå undervisninga eller vurderingssituasjonar står i fare for ikkje å få halvårsvurdering med karakter / standpunktkarakter, skal skulen sende varsel utan ugrunna opphald (Forskrift til Opplæringslova 3-7). Eleven skal etter varselet få høve til å skaffe seg grunnlaget som er naudsynt for å få vurderinga. Dette betyr at varsel om fare for å ikkje få karakter må sendas i så god 4

6 tid før halvårsvurderinga blir gjeven, at eleven har reell mogelegheit til å skaffe seg vurderingsgrunnlag etter varselet. Vurdering med karakter I ungdomsskulen får elevane vurdering med karakter. Opplæringslova 3 gjev elevane rett til undervegsvurdering, sluttvurdering, og dokumentasjon av opplæringa. Det skal jamfør same paragraf vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa, og kva som er grunnlaget for vurderinga som blir gjeve. Dette betyr at all vurdering med karakter er underlagt krav om klare kriterier for kva som skal vurderast og korleis vurderinga skal skje. Formålet med vurderinga er å fremje læring undervegs, og gje god tilbakemelding til elevane. Dette stiller også krav til korleis vurderinga skjer. Det skal difor ligge klare, objektive karakterkriterier til grunn for all vurdering i alle fag. Det er berre på denne måten elevane til ei kvar tid kan vite korleis og på kva grunnlag vurderinga skjer. Dette vil samstundes bidra til at ulike elevgrupper får lik vurdering, uavhengig av kva klasse eller gruppe dei tilhøyrer. Rett til vurdering ved spesialundervisning (IOP) og/eller fritak frå vurdering med karakter Alle elevar har rett på halvårsvurdering. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter ( 3-20 til 3-24) skal ha halvårsvurdering utan karakter. Elevar med individuell opplæringsplan (IOP) skal ha halvårsvurdering på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen, når denne avvik frå læreplanen i faget. Oppfølging av prøver, tester, undersøkingar og resultat Planlagde og førebudde undersøkingar og tester i Bøskulen skal etter gjennomføring følgjast opp i einingane. Desse skal vere grunnlag for diskusjon/refleksjon om korleis førebuingane, gjennomføringa og resultata kan gje elevane eit enno betre læringsmiljø og betre kompetanse jfr. kompetansemåla i faga. Om prøver, tester og undersøkingar blir gjennomførde utan naudsynt refleksjon kring læringsutbytte og forbetringspotensial må ein vurdere nøye om aktivitetane treng å gjennomførast. Tilbakemeldingar Skal vere relatert til læringsmåla og kriteriar for måloppnåing i faga. Skal peike på kva eleven meistrar, ikkje kva eleven ikkje kan Framovermeldingar Skal fortelje kva eleven bør arbeide vidare med. Kjenneteikn på gode framovermeldingar: Fremmer refleksjon og fagleg utvikling Stimulerer og motiverer eleven for vidare arbeid og ansvar for eigen læring Er tilpassa eleven sine læringsbehov Fokuserer på oppgåvene som skal gjerast, ikkje på eleven eller undervisninga Er direkte knytt til læringsmåla / kompetansemåla i faga 5

7 Elevsamtale Elevsamtala skal vere ei planlagd, førebudd, personleg og fortruleg samtale mellom kontaktlærar og elev. Hensikta med samtalen er å hjelpe elevane i læringsarbeidet, og med utvikling av gode og sjølvstendige læringsmål. Samtala skal og ha ein sosial dimensjon, som tek opp korleis eleven jobbar og lærer innanfor klassa og skulesamfunnet. Læraren skal på denne måten gje elevane innsikt i eigne læringsprosessar, og motivere og rettleie elevane for å kome vidare frå der dei til ei kvar tid er. Fagleg utvikling Sosiale tilhøve Småsteget og mellomsteget Kontaktlærar, skal gjennomføre ei samtale med kvar elev september/oktober og februar/mars. Samtala skal innehalde: -Eleven si eigenvurdering i faget - Informasjon om eleven sin kompetanse i faget - Rettleiing på korleis eleven kan auke kompetanse sin i faget -Sette nye individuelle mål - skriftleg (inn i portefolien) Det er naturleg at samtala i februar/mars, fylgjer opp det som vart tatt opp i samtala i september/oktober. Kontaktlærar gjennomfører ei samtale med kvar elev før utviklingssamtala med elev og føresette. Samtalene kan gjennomførast samtidig med den faglege samtala. Samtala skal innehalde desse tema: -Trivsel både på skulen og i klassa, i timane og i friminutta. -Orden/åtferd. -Eigenvurdering av skulekvardagen (innsats, orden/åtferd, personleg målsetting/måloppnåing både fagleg og sosialt). - Fravær / oppfølging (Vedlegg 3 har døme på dette) Kontaktlærar bør skrive notat frå samtala. Merknad Bruke skulen sitt skjema for elevsamtale/ utviklingssamtale. Bruke resultat frå testing som grunnlag for samtala. Trivelsundersøkinga og elevundersøking blir teke opp i elevsamtalen. 6

8 Fagleg utvikling Ungdomstrinnet Kontaktlærar, skal gjennomføre ei samtale med kvar elev september/oktober og februar/mars. Samtala skal innehalde: - Eleven si eigenvurdering i faget - Informasjon om eleven sin kompetanse i faget - Rettleiing på korleis eleven kan auke kompetanse sin - Korleis eleven opplever karakterar, og i kva grad eleven kjenner mål og kriterier for karakterane. Det er naturleg at samtala i februar/mars, fylgjer opp det som vart tatt opp i samtala i september/oktober. Merknad Bruke skulen sitt skjema for elevsamtale/ utviklingssamtale. Bruke resultat frå testing som grunnlag for samtala. Sosiale tilhøve Kontaktlærar gjennomfører ei samtale med kvar elev før utviklingssamtala med elev og føresette. Samtalene kan gjennomførast samtidig med den faglege samtala. Samtala skal innehalde desse tema: -Trivsel både på skulen og i klassa, i timane og i friminutta. - Heimetilhøve, fritid -Orden/åtferd. -Eigenvurdering av skulekvardagen (innsats, orden/åtferd, personleg målsetting/måloppnåing både fagleg og sosialt). - Fravær / oppfølging Kontaktlærar bør skrive notat frå samtala. Trivelsundersøkinga og elevundersøking blir teke opp i elevsamtalen. Fagsamtale Forskrift til Opplæringslova 3-11 slår fast at elevane har rett til minst ein planlagd samtale kvart halvår med kontaktlæraren sin om korleis eleven si faglege utvikling er. Denne samtala kan gjennomføras i samband med utviklingssamtala. Kontaktlærar / faglærar skal også vurdere eleven sitt utbytte av opplæringa i fagsamtala. Utviklingssamtale Kontaktlærar gjennomfører utviklingssamtale med elev og føresette etter gjennomførte elevsamtaler. Utviklingssamtaler skal vera gjennomført før 1. desember og i februar/mars. Kontaktlærar har ansvar for at alle samtalene blir gjennomført. Dersom det etter fleire forsøk ikkje lukkast å gjennomføre samtale med heimen, skal rektor straks varslast om dette. Dersom ein ikkje rekk å gjennomføre alle samtalene innan fristen, skal rektor varslast om dette. 7

9 Minimum ei veke før utviklingssamtala skal heimen få invitasjon med tema for utviklingssamtala heim (fagleg, sosialt, orden/åtferd). Føresette bør gå igjennom punkta saman med eleven både dei faglege og dei sosiale punkta. (vedlegg 2). Kontaktlærar har ansvar for å hente inn informasjon frå dei andre faglærarane om korleis dei opplever orden og åtferda til eleven før utviklingssamtala. Dette gjennomførast på trinnmøte. Utviklingssamtala skal bygge på dei faglege tilbakemeldingane frå faglærarar og dei sosiale tilhøva rundt elevene, drøfta i elevsamtala. Kontaktlærar skal også bruke resultat frå kartleggingsprøver, nasjonale prøver, SOL, ev andre testresultat og ev resultat på interne trivselsundersøkingar som grunnlag for samtalene. I tillegg kan andre tema som er ynskjelege og relevante for dei ulike trinna drøftast (sjå vedlegg). Kontaktlærar har ansvar for å gje beskjed om frist for fagkommentarar frå faglærarar og legge til rette for innsamlinga av kommentarane munnleg eller skriftleg. Faglærar skal gje kommentarane innan fristen eller etter annan avtale med kontaktlærar. Dersom kontaktlærar ikkje lukkast med å få inn kommentarar, skal rektor varslast om dette. Utviklingssamtale dokumenterast med dato og tidspunkt, spesielle kommentarar, ev tiltak og individuelle mål fagleg og sosialt. Vedlegg Vedlegg 1. Vedlegg 2. Mal til invitasjonsbrev for utviklingssamtale Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn Vedlegg 3. Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Døme på verktøy som kan brukast til utgangspunkt for drøfting på elev- og utviklingssamtaler Innhald i elevsamtaler System for analyse og oppfølging av resultat Blooms taksonomi for kunnskap Kompetansenivåer Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn 8

10 Vedlegg 1. Mal til invitasjonsbrev for utviklingssamtale INVITASJON TIL UTVIKLINGSSAMTALE Skulen vil med dette invitere elev og føresette til utviklingssamtale den kl. Samtala vil ta føre seg følgjande hovudtema: Eleven si faglege utvikling og mål for vidare arbeid Sosiale tilhøve for eleven i klassa/gruppa/skulen Orden og åtferd Det er avgjerande for utviklingssamtala at både heimen og skulen er førebudd til møtet. Difor ber skulen om at heimen førebur innspel, spørsmål og synspunkt på eleven sin skulekvardag, og tar desse med til samtala. Eleven har på førehand hatt elevsamtale med sin kontaktlærar. Elevsamtalen, saman med faglege resultat og kommentarar frå klassa sine andre lærarar og kontaktlærar, vil danne grunnlaget for utviklingssamtala. Vel møtt til samtale! Med venleg helsing Kontaktlærar 9

11 Vedlegg 2 Utviklingssamtale - undervegsvurdering trinn NAMN: KLASSE: GENERELT Generelt om eleven TRIVSEL, SOSIALT OG ORDEN NORSK Resultat testar/ resultat kartleggingsprøver Resultat SOL: Kommentarar MATEMATIKK Resultat testar/ resultat kartleggingsprøver 10

12 ENGELSK Resultat testar/ resultat kartleggingsprøver NATUR/SAMF. KU/HÅ KRLE MUSIKK KROPPSØVING AVTALER INDIVIDUELLE MÅLSETTINGAR Avtaler bestemt på siste utviklingsamtale: 1. Avtaler bestemt for haust: 1. Avtaler bestemt for vår: 1. Skule, (dato) Kontaktlærar: 11

13 Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn NAVN: GENERELT Generelt om eleven KLASSE: TRIVSEL, SOSIALT OG ORDEN NORSK Resultat testar/ resultat nasjonale prøver (5.) Resultat SOL: MATEMATIKK Resultat testar/ resultat nasjonale prøver (5.) ENGELSK Resultat testar/ resultat nasjonale prøver (5.) / resultat nasjonaleprøver (5.) 12

14 NATURFAG SAMFUNNSFAG KU/HÅ KRLE MUSIKK KROPPSØVING AVTALER INDIVIDUELLE MÅLSETTINGAR Avtaler bestemt i siste utviklingsamtale: 1. Avtaler bestemt for haust: 1. Avtaler bestemt for vår: 1. Skulen, (dato) Kontaktlærar: 13

15 Vedlegg 3 Døme på verktøy som kan brukast til utgangspunkt for drøfting på elev- og utviklingssamtaler Døme 1: «Two stars and a wish» Dette er bra: Dette kan bli betre: Døme 2: Orden Eg kjem tidsnok. Alltid Ofte Nokre gonger Sjeldan Kva eg skal gjere for å bli betre Eg har med meg det eg treng til undervisninga. Eg leverar meldingar. Eg bidreg til eit godt læringsmiljø i timane. Eg veit kva eg skal lære i fag. Eg gjer leksene mine. Eg gjer leksene mine for å lære. Eg har oversikt over kopiar og liknande som blir delt ut. 14

16 Døme 3: - Kva for fag må du jobbe spesielt med i år? Kvifor? - Teikn ei kurve over fagleg utvikling: T.d. start 5. kl. I dag - Kva for forventingar har du til skuleåret? - Er det nokre faglærarar du ynskjer å ha ei samtale med? NB!! Leseresultat i SOL(Systematisk Observasjon av Lesing): Alle skal bruke grafsystemet i SOL-VOKAL for å vise utvikling i lesedugleik. Brukast heilt frå 1. trinn. Grafane er konkrete i høve til lesenivå og kjenneteikn. Døme 4: Fag Mål Tiltak Kven kan du få hjelp av? 15

17 Døme 5: Ta ein prat og kryss av heime før samtala. 1. Å rekne 2. Å lese 3. Å svare og fortelje 4. Å snakke engelsk (1-2tr.) Å lese engelsk (3-4tr.) 5. Å skrive rett og fint 6. Å ha orden på skulesakene 7. Å gjere lekser 8. Å følgje med i timane 9. Å rekke opp handa før eg skal sei noko 10. Å lytte når andre seier noko 11. Å arbeide saman med andre elevar 12. Å jobbe så godt eg bare klarar (gjere mitt beste) Det er vanskeleg: Det får eg til: Døme 6: Avkrysningsskjema før samtale Emner som eleven/ heimen ynskjer å ta opp (set kryss) Emner som lærar ynskjer å ta opp (set ring) Skuleveg Friminutt Klassa Lærarar Favorittfag Vanskelege fag Lekser/heimearbeid Arbeidsro/læringsmiljø Motivasjon Trivsel Elev/heimen Lærar 16

18 Mobbing Fritid Helse Korleis eg har det Kva eg er flink til Kva eg vil bli Læringsutbytte Engasjement og innsats Rutinar Reglar Andre ting eg vil snakke om 17

19 VEDLEGG 4 Innhald i elevsamtaler SKJEMA FOR ELEVSAMTALE Elev: Dato: Skjemaet er rettleiande på innhald i elevsamtalene / undervegsvurderinga av eleven, og ikkje på korleis skulane vel å utforme skjemaet som elevane får sjå. Hugs også at vurderinga av eleven si utvikling må vere forankra i skulen sine læreplanar, i K06 og i Opplæringslova med forskrifter. Trivsel på skulen vener mobbing friminutt skuleveg Trivsel utanfor skulen fritidsinteresser heimetilhøve kropp og helse søvn og kosthald vener Fagleg utvikling kva er du god på? kva for utfordringar ser du? kjenner du mål for faga? er vurderingskriteria klare? synest du at vurderinga av arbeidet ditt er rettferdig? korleis får du vere med på vurderinga av læringa di? eleven sin kompetanse i faga er slik: 1) 2) dette må eleven gjere for å auke kompetansen sin: 1) 2) behov for særskilt tilrettelegging? Ikkje-fagleg utvikling sosial kompetanse orden / åtferd tilhøve til skulens ordensreglement generelle mål for opplæringa læreplanane sine generelle delar behov for særskilte tiltak / tilrettelegging for eleven? eleven si utvikling er slik: 1) 2) dette må eleven gjere for å betre den ikkje-faglege utviklinga si: 1) 2) FOR ELEVEN: Korleis har du jobba sidan sist samtale? Kva for målsettingar har du for arbeidet fram mot neste samtale? Elev: Kontaktlærar: FOR SKULEN: Korleis opplever skulen at eleven har jobba sidan sist samtale? Kva skal skule følge opp spesielt i samband med elevsamtalen? 18

20 VEDLEGG 5 System for analyse og oppfølging av resultat i skulen 19

21 VEDLEGG 6 Blooms taksonomi for faglig kunnskap 20

22 VEDLEGG 7 Kompetansenivåer Lenker: 21

23 VEDLEGG 8 Utviklingssamtale undervegsvurdering trinn GENERELT Generelt om eleven TRIVSEL, SOSIALT OG ORDEN NORSK Resultat testar/ prøver Korleis kan eleven auke sin kompetanse? MATEMATIKK Resultat testar/prøver / innleveringar Korleis kan eleven auke sin kompetanse? ENGELSK Resultat testar/ prøver Korleis kan eleven auke sin kompetanse? 22

24 NATURFAG Korleis kan eleven auke sin kompetanse? SAMFUNNSFAG Korleis kan eleven auke sin kompetanse? KU/HÅ Korleis kan eleven auke sin kompetanse? KRLE Korleis kan eleven auke sin kompetanse? MUSIKK Korleis kan eleven auke sin kompetanse? KROPPSØVING Korleis kan eleven auke sin kompetanse? AVTALER INDIVIDUELLE MÅLSETTINGAR Avtaler bestemt i siste utviklingsamtale: 1. Avtaler bestemt for haust: 1. Avtaler bestemt for vår: 1. 23