Notater Medisinsk Etikk

Notater Medisinsk Etikk

Kapittel 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Profesjons-/legeetikk Plikt til å helbrede, lindre, og trøste Den enkelte pasient i fokus Prinsippbasert etikk Fire etiske grunnprinsipper Velgjørenhet: Tilveiebringe nytte og balansere nytte mot risikoer Ikke-skade Respekt for autonomi Rettferdighet: Likefordeling av nytte og risikoer Prima fascie-prinsipper: Alltid plikt til å følge Må avveie og balansere prinsippene mot hverandre Et prinsipp kan settes til side dersom det strider mot et annet prinsipp. Krav: 1) Målet som fordrer tilsidesettelse av prinsipp må være realistisk og oppnåelig. 2) Tilsidesettelsen må være nødvendig ingen alternativer som er bedre etisk musikk. 3) Tilstrebe en minimalisert form for tilsidesettelse 4) Aktøren må søke å minimalisere effekten av tilsidesettelse Pliktetikk deontologi To typer: Handlings-deontologi: Indre intuisjoner styrer Regel-deontologi: Plikt til å følge visse regler eller prinsipper Pliktene er å regne som kategoriske. Kristen pliktetikk basert på Bibelen m/ De Ti Bud, etc Svakheter: Vanskelig å bestemme pliktenes rangordning Kategoriske regler konflikter Hvilke regler skal gjelde hvilket idégrunnlag? Nytteetikk utilitarisme Tredelt: Verditeori: Institusjoner, tilstander, situasjoner, etc kan evalueres ut fra målbar velferd => nytte Alle parter teller bare én, kan være positiv(+1), negativ(-1) eller nøytral(0) Handlingsteori: Handlinger bør bare vurderes ut fra deres konsekvenser Summerings- og rangeringsteori: System for beslutning basert på at alle handlingsalternativene evalueres ut fra den samlede summen av nytte/ulempe (negativ nytte) det vil medføre. To typer: Handlingsutilitarisme: Handlingen er best hvis den fører til mest mulig nytte for de involverte parter. Regelutilitarisme: Handlingen er best hvis den som en allmenn regel vil føre til mest mulig nytte for samfunnet En utilitaristisk metode 1) Setter opp en liste over de berørte parter 2) Beregner nytteverdi (-1, 0, 1) for hver part for hvert handlingsalternativ 3) Summerer opp nytteverdiene for hvert handlingsalternativ 4) Handlingsalternativet med høyest nyttesum vil være det rette Svakheter Anvendelsesproblemet: Kan alle konsekvenser måles, veies og summeres? Kan man sammenligne nytte mellom mennesker, på tvers av tid, sted og kontekst? Sannhetsproblemet: Er det virkelig så at nytte er et adekvat verdimål? Mangel på individualitet: Alle utfall blant alle parter teller bare én Muliggjør ofring av enkeltmennesker for fellesskapets beste (bryter således med Helsinkideklarasjonen)

Kasuistikk Løse nye problemstillinger i lys av gamle saker (kasus) som er anerkjent som akseptable og gode løsninger Norm- og verdigrunnlaget er ikke fastlagt MEN Bygger på et moralsk grunnlag som er allment System med lange tradisjoner i kirke og rettssystem Ligger svært nær en allmennmenneskelig og intuitiv måte for hvordan moral læres, og hvordan man resonnerer Metode: Sammenlikner saker og trekker skjønnsmessig analoge slutninger 1) Situasjonsbeskrivelse av tilfellet 1) Hvem handler? 2) Hva skal gjøres? 3) Hvilken sammenheng, hvem 4) Hvilke midler? berøres? 5) Hvorfor skal handlingen 6) Hvordan skal handlingen utføres? utføres? Kan også ta med flere andre viktige faktorer, som interesser som berøres, maktforhold, kjønn, etc 2) Eksempler til etterfølgelse Finne kasus som har relevans (til etterfølgelse, eller evt ikke til etterfølgelse) Enten et spesifikt tilfelle, eller mer generelle eksempler som beskriver en type tilfeller som er karakteristisk for mange enkelttilfeller Taksonomier: Samlinger av relaterte eksempler, med en kjerne av noen eksempler vi er helt sikre på er rett, omgitt av eksempler som vi i økende grad er mer usikre på. 3) Sammenlikning Sammenlikner det aktuelle tilfellet med relevante eksempler Ser på relevante likheter og forskjeller Dersom det er stor likhet kan man trekke en analogislutning at tilfellet også kan bedømmes og løses på samme måte som i det forbilledlige eksempelet. 4) Slingringsmonn i avgjørelser Løsningene vil være forbundet med en viss usikkerhet Svakheter Fordi den baserer seg på presedens kan metoden fort bli for konservativ Dydsetikk Følelsene styrer, ikke fornuften Ikke primært handlingsorientert fokuserer i stedet på aktøren og hans/hennes karakteregenskaper Tilbake til gamle dyder: Antikken, kristendommen Dyder redskaper for å nå det gode liv for individet og samfunnet De klassiske kardinaldygder: Visdom, mot, måtehold og rettferdighet Dydene er (jfr Aristoteles) noe vi ikke er født med, men må lære Tanken om helsevesenets grunnleggende formål: Å yte velgjørenhet, solidaritet og omsorg for de svake og syke. Dyd sosialt orientert moralsk evne Som medisinsk etikk: Møtet med et annet menneskes konkrete tilstand er ladet med ansvar og empatisk respons Forplikter til å gjøre godt for den trengende Prioriterer den erfarte, nære pasienten To hovedformer Formålsrettet: Dyd er et redskap for å oppnå et gode (den klassiske definisjonen) Relasjonell: Dyd er en egenskap som realiseres i menneskelig samspill Dyder (eks: medfølelse) utløses i møte med den enkelte pasient Svakheter: Favoriserer den erfarte og nære pasienten fremfor den ikke-erfarte og fjerne pasienten. Vag gir ikke noen konkret veiledning (Kan evt kombineres med kasuistikk => Konkret veiledning) (Formålsrettet form) Hvilket verdigrunnlag? Hvilke dygder skal være førende? Finnes det i det hele tatt en felles plattform?

Allmenn etikk basert på allmennmoralen vanlige menneskers moral i første rekke Flerfaglighet Intellektuell åpenhet Allmennmoralsk normsystem Bio moralske verdier: Liv, slektens fortsettelse, omsorg for avkom, dekning av livsnødvengige behov Substansielle moralske normer basert på de biomoralske verdiene Basale normer: Ikke drepe, ikke lyve, ikke pine andre Overgripende og heldekkende prinsipper: Ikke forvolde eller tolerere unødige lidelser, ytringsfrihet Moralske prinsipper: Selvråderett, rettferdighet, barmhjertighet Horisontal, konsensusorientert løsningsstrategi Ikke moral-teoretisk fundert bruker den implisitte moralen Konsensus defineres som: Det er konsensus om en påstand/prinsipp p mellom to eller flere personer, hvis de er enige om at p er akseptabel og ingen av dem mener at p er uakseptabel Gir rom for uenighet innen for grensene av det akseptable ved at man kan avholde seg fra å ta standpunkt Tre trinn 1) Narrasjon av fakta 2) Kontekstuell norm-, verdi- og prinsippidentifisering 3) Etablering av åpen konsensus Svakheter Mangler velgjørenhetsprinsippet (bare negativt formulert i ikke-skade prinsippet ) Har vært en grunnverdi i medisinen gjennom all tid (jfr. Hippokrates legeed) Men: Kan føre til en mindre ekspansiv og invaderende medisin (positivt?) To hovedtyper grunnsyn Anvendt etikk: Teori ==> Praksis Luftskipsetikk høyt oppe, prinsipiell og overordnet, virkelighetsfjern? Eks: Prinsippbasert etikk Empirisk etikk: Praksis ==> Teori Sykkeletikk down and dirty, virkelighetsnær, ikke full oversikt Eks: Kasuistikk, allmennetikk, dydsetikk Begge hovedtyper har sine svakheter behov for en blanding av de to?

Kapittel 2: Profesjonsetikk Legeyrket en profesjon Viktige kjennetegn: Kall - virksomheten har ikke egen vinning, men den individuelle pasientens gode for øyet. Myndighet til selv å vurdere kvaliteten av sitt arbeid Profesjonell autonomi Profesjonens virke blir ansett som et viktig fellesanliggende Tilgangen på medisinsk hjelp anses som et fundamentalt gode i samfunnet. Behov for egen profesjonsetikk etiske normer og verdier som går ut over politikk, juss og meningsmålinger Legekunst både medisinsk ekspertise OG skjønn, empatisk evne, godt håndlag, etc Tar utgangspunkt i det individet som behandlingen er rettet mot Medisinen på vei ut i markedet Påvirker forholdet mellom lege og pasient pasienten kjøper i et marked Vil gagne til sterke pasientgruppene, og svekke de svake Forventninger om et perfekt produkt målbar suksess Etiske regler for leger først vedtatt DNLF 1961, revidert 1988-1994 Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser Faneparagrafen ( 1): En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn. Understreker også legens forbindelser til menneskerettighetene og plikt ovenfor samfunnet. 2 og 3: Understreker betydningen av pasientens aktive medvirkning og legens ansvar for å gi pasienten informasjon Pasienten skal informeres i den utstrekning pasienten ønsker det 4: Taushetsplikten helt sentral! Hvorfor det er viktig : Pasienten skal ha full kontroll over de kunnskapene han eller hun gir legen skal brukes. Pasienten har full innsynsrett (Helsepersonelloven) Samtykke kan presumeres, men bare dersom pasienten ikke er i stand til å avgi samtykke, eller det vil være tungvint å kreve uttrykkelig samtykke. Informasjon til pårørende bør ikke gis uten gjennom pasienten, eller men hans eller hennes eksplisitte samtykke. Pasienten skal kunne ha tillit til at sensitive opplysninger forblir hemmelige Manglende tillit kan føre til at pasienten tilbakeholder viktig informasjon Manglende tillit kan føre til at personer lar være å søke medisinsk behandling av angst for konsekvensene (f.eks. i forhold til lovbrudd) Legens oppgave er kun å trøste, lindre og behandle, IKKE å etterforske og sørge for at folk får sin straff! Mindre påaktede brudd mange brudd skyldes ubetenksomhet Brudd som skyldes slurv/slarv Informasjon legen har fått utenom legekontoret (i fritid, etc). Legen er alltid lege, også etter arbeidsdagens slutt Det at en person i det hele tatt har vært til konsultasjon/innlagt på sykehus. Unntak fra taushetsplikten: Hvis det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på (tredje)person og eiendom. Også i Straffeloven 139: Alle norske borgere har plikt til å melde fra dersom man med stor grad av sikkerhet kan hindre et alvorlig lovbrudd i å bli begått. Dersom man sitter inne med informasjon som beviser at en uskyldig person er i ferd med å bli uskyldig dømt. Dersom det er grunn til å anta at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling har legen opplysningsplikt til Barnevernet. Hvis pasienten søker ulike former for trygdeytelser eller forsikringer Legen plikter å gi den informasjon som er relevant, men ikke mer(!).

Viktig at legen er nøytral tar verken parti for pasient eller stat, forsikringsselskap, etc Ved en rekke smittsomme sykdommer har legen meldeplikt til Folkehelsa og/eller kommunelegen. Dersom en pasient ikke lenger er i helsemessig form til å inneha førerkort skal dette meldes til fylkeslegen. Ved fødsel sendes opplysninger til fødselsregisteret for statistikk og forskning. Viktig for kvalitetssikring, samt å fange opp misdannelser ol. som kan være forårsaket av miljøfaktorer eller medikament. Ved dødsfall plikter legen som har synet et lik eller behandlet pasienten å gi informasjon om dødsårsaken(e) og evt. underliggende sykdom (Dødsmelding I/II) 5: Livets slutt Forbud mot aktiv dødshjelp Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløsbehandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp. Åpner for passiv dødshjelp men hva er hensiktsløs behandling? 6: Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp Legen kan avslå å ta en pasient under behandling, men bare hvis pasienten har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege. 7: Legen må ikke utnytte en pasient verken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte Det er forbudt for en lege å innlede et seksuelt forhold til en pasient, selv om det er frivillig For å beskytte både pasienten OG legen. 8: Legen skal ta hensyn til pasientens økonomi og ikke beregne seg urimelige honorarer. 9: Ansvar for faglighet Pålegger legen ikke å bruke metoder som ikke er vitenskapelig dokumentert/del av vanlig medisinsk praksis. 10: Pålegger legen å opprettholde et godt nok kunnskapsnivå og holde seg oppdatert. 11: En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at allmennheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål. Også ansvar ifht media at det som kommer på trykk er faglig holdbart. 12: Ansvar for ressursfordeling ansvar for rettferdig fordeling av samfunnets begrensede ressurser Legen bør også melde fra hvis dårlig økonomi gjør at den faglige kvaliteten lider. Kapittel 2: Legers forhold til kolleger og medarbeidere I siste revisjon en nedtoning av laugsmentalitet og -lojalitet til fordel for mer åpenhet Behandle kolleger med respekt, gi råd og veiledning. Dersom en lege oppdager at en kollega svikter faglig eller etisk bør legen ta det opp med vedkommende på en varsom måte, om dette ikke fører frem bør legen ta saken opp enten med administrativ overordnet, DNLF s organer eller helsemyndighet. Legens ansvar er først og fremst ovenfor pasienten, og ikke kollegaer! Dersom legen oppdager en kollega har problemer (misbruk av rusmidler, sykdom) bør han/hun tilby hjelp. Støttelegeordningen : Leger med spesialkompetanse for å kunne ta hånd om leger med problemer. Kapittel 3: Avertissement og annen informasjon om legetjenester Reklame skal være opplysende, men ikke omtale muligheter eller forventede resultater av definerte tjenester, eller tjenestens kvalitet. Det er forbudt for leger å reklamere for medisinske preparat, artikler, metoder, etc Kapittel 4: Regler for legers utstedelse av attester og legeerklæringer Nødvendigheten av at legeerklæringer oppfyller visse minimumskrav med hensyn til faglig kvalitet. Legeerklæringene skal samtidig ikke inneholde mer enn det som er faglig nødvendig Legen skal være nøytral og saklig, og plikter å si ifra dersom vedkommende kan være inhabil. Rådet for legeetikk

Består av leder, nestleder, tre medlemmer, to varamedlemmer og en fast sekretær som er jurist velges på landsstyremøtet for DNLF for fire år av gangen Rådets hovedoppgave er å drive løpende rådgivning overfor Legeforeningens sentrale organer og dens medlemmer. Behandler klager på leger, fra blant annet pasienter, og utreder prinsipielle legeetiske forhold. Tre reaksjonsformer: Beklage de påklagede forhold Reprimande Forslag om ekskludering fra DNLF, vedtaket gjøres alltid av sentralstyret i DNLF.