Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?



Like dokumenter
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Oslopakke 3 Faglig grunnlag kontra politiske prioriteringer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

NHO'sviktigste prioriteringer i Møre og Romsdal

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Sak 5: Årsregnskap 2011 og 2012

HMS-kort statistikk 2016

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Østfold Energi AS

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for sv.

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Regional plan Klimautfordringene i Nordland

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Trenger verdens fattige norsk olje?

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Rio +20: Gjør vi nok?

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Vest-Finnmark Regionråd ber statsråden ta grep for å sikre kommuneøkonomien i vanskeligstilte distriktskommuner.

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Miljørapport - KLP Banken AS

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Mer vei og bane for pengene

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Velkommen til Bergen. Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen.

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT MØRE OG ROMSDAL -

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Buskerud fylkeskommune

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Treningsavgifter :

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Elektrisitet for ungdomsskolen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Transkript:

Klima og transport Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Ønsker fra arrangøren Vi vil gjerne presentere resultater og status etter prosjektets første år. I tillegg ønsker vi å samle faglige bidrag som kan hjelpe oss belyse temaet usikkerhet. Arbeidstittelen for seminaret er fortsatt "Den ubehagelige usikkerheten" og da tenker vi på usikkerhet både i tallmaterialet og alle andre rammer for bygging og vedlikehold som Statens vegvesen må forholde seg til. (100-årsflom som dynamiske verdier er kun et av eksemplene.) Så er det trafikkutvikling og samfunnsendringer. Vi eier flere og flere biler og varer fraktes helst flere ganger i små mengder for å være ferskere. Samtidig er det noen som jobber med å introdusere tiltak som bremser denne utviklingen. Det er mange faktorer som drar i hver sin retning. Det er vanskelig å definere systemgrenser når man vurdere påvirkning av en av dem. Når det gjelder trafikkutvikling i et nytt samfunn kan man lure på: - hvilke faktorer skal vi i hvert fall ikke overse? - hvilke antatte trender er tross alt så sannsynlige at vi skal regne med dem og dimensjonere våre veganlegg tilsvarende med god samvittighet for ressursbruk. Det er knapt med tid, så jeg er nødt til å begrense tiden til ca 15 minutter. Men mange korte innlegg kan gi et spennende program! Foreløpig har jeg notert meg denne tittelen: Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing Den kan vi endre helt fram til midten av februar. Mitt eget utgangspunkt er et spørsmål stilt på fjorårets konferanse: Skal klimatilpasninger for infrastrukturen baseres på trafikkprognoser som er upåvirket av klimaproblemene?

Hva er problemet? Redusere CO2-utslipp Fangst og lagring CO2-fri energi Krever ny teknologi Menneskeskapt Redusert bruk av fossilt brensel Redusert transport Klimaet er i endring Opprettholde CO2-utslipp Forebyggende tiltak Dimensjonere tiltak og anlegg Naturlig prosess Andre grunner til å redusere energibruk og transportaktivitet: Global ressursbruk og økologi Fordelingspolitikk og fattigdomsproblem Konkurranse- og forbrukersamfunn Fossilt brensel vil ta slutt

Trafikkbelastningen er (som klima) premissgivende for: Linjeføring Vegbredde Fundament og dekke Rehabilitering og vedlikehold Driftsstandard Evaluering av prosjekter, alternativer og tiltak

Noen meldinger fra transportsektoren: Klimameldingen: Reduksjon på 2,5-4 mill tonn CO2 innen 2020 (av 15,4 mill tonn) Transportetatene er først og fremst forvaltere av infrastrukturen, det er bruk av infrastrukturen som krever mest energi NTP-forslaget: Mer CO2-effektiv transport, ikke redusert transportarbeid Transportetatene har ikke deltatt i arbeidet med klimameldingen eller med tiltaksanalysen Etterlyser samarbeid og klargjøring av ansvarsforhold

Problematiske sirkler eller spiraler Det brukes mye energi (med CO2-utslipp) på å utvinne og transportere fossilt brensel Det må brukes mye energi på å forebygge at infrastrukturen ødelegges av klimaendringer Energibruken må reduseres for å dempe klimaendringene (de menneskeskapte) Alle utslipp av CO2 øker innholdet av CO2 i atmosfæren, redusert utslipp utsetter bare problemene

Kan vi begrense transportomfanget?. i et moderne samfunn? Uten vesentlig reduksjon i livsstandard? Det er mer effektivt å redusere CO2- utslippene i andre deler av verden Tiltak for å bevare regnskogen? Det reduserer ikke CO2-utslippene, men hindrer en ytterligere økning

Hvordan begrense transportomfanget? TØIs følsomhetsberegninger for NTP Doblet drivstoffpris Tredoblet drivstoffpris Halverte kollektivtakster Doblede bomavgiftssatser Parkeringsrestriksjoner i byene Utbygging av jernbanenettet Alternativ samfunnsutvikling Kombinasjoner av disse tiltakene 15-25 % nedgang i CO2-utslipp fra persontransport

Hvilken transportvirksomhet er mest nødvendig? Hva ble prioritert under energikrisen i 1972? Hvor viktig er våre ferie og frididsreiser? Energikrevende underholdningsindustri som OL? Produksjon og distribusjon av luksusvarer? Kan vi få til et mer effektivt lokaliseringsmønster? Kan vi få til større grad av selvforsyning? Er IKT-løsninger et alternativ til persontransport? Hvilke tiltak kan benyttes for å styre transportomfanget?

Hva er alternativet til reduksjon i CO2-utslipp? Andre deler av verden må redusere Andre sektorer må redusere Ingen reduserer, vi tar problemene som de kommer Hvis klimaendringene ikke er menneskeskapt, har vi ikke tapt noe Verden går ikke under, men mange vil lide.. og vi får uansett en utfordring når fossilt brensel er oppbrukt om 2-300 år

Takk for oppmerksomheten! Og lykke til med dimensjoneringen!