Tema: Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning



Like dokumenter
Oppstartssamling Lektor2 2016/17

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Hefte for Lektor2-skoler 2016/17

Tyngdekraft og luftmotstand

Energiskolen Veiledningshefte

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Oppdraget ble gitt av regiondirektør i Skanska på stor kick-off med alle elevene på plass:

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland

Stegark sosial kompetanse

Mal for vurderingsbidrag

Elektrisitet for ungdomsskolen

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Spørreskjema til biologilærere

Modul nr Naturfag i brann

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Kast & skriv ord A TRENINGSBANKEN. Begynneropplæring med Runar UTDRAG

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

PPT for Ytre Nordmøre

språkpraksis.notebook October 06, 2013

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Åfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet. Eggen arkitekter as

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kjærlighet og Grenser i Larvik

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Modul nr Klar for havet

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Studiedag om mobbing

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

Modul nr WeDo - oppfinner

Hva er Nysgjerrigper?

UNGDATA. Presentasjon Østfold

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Modul nr Oljeeventyret

UiO Plan for avfallshåndtering

Ståstedsanalyse for videregående skole

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

FRA DATA TIL INNSIKT PÅ 5 DAGER. En reise i dataanalyse med Firstpoint og Microsoft

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Mal for vurderingsbidrag

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

Mal for vurderingsbidrag

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Mal for vurderingsbidrag

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Barnehagepolitisk offensiv

Positivt [ ] Negativt [ ] Ingen mening [ ] 6. Hvor mange tastevalg er akseptabelt å gjøre innen du blir koblet til en kundebehandler?

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Modul nr WeDo - dyrehagen - BARNEHAGE

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Status for Solberg skole i dag:

Årsplan, 8. trinn,

Innholdet i yrkesutdanningen

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Spansk og språkproblemer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Studieåret 2014/2015

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Transkript:

Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning Av: Anne Vegusdal Fag og trinn: Matematikk og naturfag, 8. trinn Skole: Samfundets skole Samarbeidspartner: Returkraft 1. Velg tema. Tema: Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning Mange innfallsvinkler: Fortelling: Hver enkelt gjenstand har sin historie Tallmateriale/statistikk: Økonomisk konsekvens av bedre sortering og gjenvinning av energi (privat, samfunnsmessig), innhente og bearbeiding av data Estetikk, sanselig: Gjenbruk, design/redesign, lukt Eksistensiell: Hva skjer om vi ikke sorterer? Konsekvens for miljø lokalt, globalt. Etisk: Ta vare på avfall som ressurs; overflod kontra fattigdom Praktisk: Hvordan håndtere stor mengder avfall. «Ikke noe sted som heter vekk». Logisk: Hvis avfallsmengden fortsatt øker (eller ikke reduseres) hvilke konsekvenser vil dette ha? Sosial dimensjon: Hvordan samarbeider ulike instanser? Renovasjonsselskap, kommuner, politikere, andre? Teoretisk: Hvordan produsere elektrisk energi fra avfall 2. Finn et oppdrag som elevene skal løse. Oppdraget slik det ble presentert for elevene: Oppdrag: Hvordan få folk i Agder til å sortere avfallet riktig? Avfall, eller søppel, er noe alle mennesker lager. Veldig mye av avfallet kan gjenvinnes, så lenge det er sortert først. Avfall Sør Husholdning har undersøkt avfallet til ulike mennesker i Agder, og det viser seg at vi ikke er veldig gode til å sortere søpla vår. Mye av avfallet som kunne vært gjenvunnet går rett i restavfallet og brennes på Returkraft. Vi ønsker å få en oversikt over problemet, og trenger derfor hjelp fra elever ved Samfundets skole. Vi ønsker herved å gi dere i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om

søppelsortering og kunnskap om gjenvinning på Agder. Vi har blant annet behov for å finne ut: hvem sorterer mest feil? hvorfor sorterer folk feil? Bruk undersøkelsen til å foreslå tiltak som gjør at mer søppel gjenvinnes i Agder. Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken. Med vennlig hilsen Returkraft AS 3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Kunnskap (hva må elevene kunne av teori, begreper) o Materialgjenvinning, energiutnyttelse, ressurs, watt, avfallsreduksjon, den omvendte avfallspyramide, kostnad, histogram, forskningsmetodikk. o Informasjon om bedriftens virksomhet og om Avfall Sørs undersøkelser av søppelsortering. Metode/ferdigheter (hvilke ferdigheter må elevene få anledning til å øve seg på for å løse oppdraget, for eksempel: kunne samle inn data) o «Unge forskere*»: metoder for spørreskjema, pilotundersøkelse, observasjon, datainnsamling og analyse, grafisk fremstilling, tolkning, konklusjon, div. litteratur, lage rapport og presentasjon, samarbeid, nytenkning/kreativitet. Hensikt (hva er hensikten med kunnskapen, hva den brukes til i arbeidslivet, i samfunnet?) o Finne ut hvorfor så mye søppel feilsorteres Bidra til at det settes i gang tiltak som gjør at mer søppel sorteres riktig og dermed gjenvinnes Redusere total mengde restavfall. Form/formidling (hvilke regler og former må elevene kunne for å formidle det de har funnet ut) o Hvordan presentere resultater, evt. hvordan nå ut med informasjon til folk, hvordan lage gode visuelle uttrykksformer. *Forskningskonkurranse i regi av Proscientia/Forskningsrådet: http://www.proscientia.no/prognettproscientia/artikkel/konkurransen_unge_fors kere/1244043377235

4. Hva kan elevene gjøre sammen med fagpersonen/bedriften som de ikke kan gjøre i klasserommet? Få en omvisning i bedriften som er direkte relatert til matematikkoppgavene de like etterpå skal jobbe med. Forståelse av søppel som ressurs. Synliggjøring av energiovergangen fra kjemisk energi i søppel til strøm og fjernvarme gjennom omvisningen og ved at elevene utfører et praktisk forsøk med dampmaskinmodeller: Her får elevene erfare at varmeenergi (briketter som brenner) overføres til elektrisk strøm (pære som lyser) (se nedenfor; i bedrift). Elevene møter faglig ekspertise (ingeniører m.m. i bedriften) og veiledning av bedriftspedagog 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget. 1. Forarbeid (oppdraget). Oppdraget utgjør undervisningsoppleggets hoveddel. Bedriftspedagog ved Returkraft besøker elevene i to skoletimer for å presentere oppdraget for klassen. Første time: A. Som introduksjon viser hun bilder og figurer og forklarer problemet med og konsekvenser av dårlig sortering av søppel, sløsing av ressurser og energi osv. Hun kommer inn på viktige begreper som materialgjenvinning, den omvendte avfallspyramide, energigjenvinning, ressurs, avfallsreduksjon og kostnader. Hun stiller spørsmål og er i aktiv dialog med elevene. Hun formidler at Returkraft ønsker hjelp av elevene for å få oversikt over «hvor skoen trykker» (dårlig sortering + manglende kunnskap om Returkrafts virksomhet) og de trenger hjelp til å finne løsningsforslag. Bedriftspedagogen avslutter timen med å presentere selve oppdragsformuleringen (power point): Gjennomfør en undersøkelse om søppelsortering og kunnskap om gjenvinning på Agder. Returkraft har blant annet behov for å finne ut: - Hvem sorterer mest feil? - Hvorfor sorterer folk feil? - Hvordan få folk i Agder til å sortere avfallet riktig? Bruk undersøkelsen til å

foreslå tiltak som gjør at mer søppel gjenvinnes i Agder. Hun har også med oppdraget i form av et oppdragsbrev fra Returkraft som hun til slutt overleverer til læreren. B. Andre time: Læreren leder denne timen (med bedriftspedagogen til stede). Han orienterer elevene om rammene for hvordan oppdraget skal gjennomføres og forklarer samtidig viktige begreper (kort innføring i prosjektarbeid og hypotetisk deduktiv metode, forskningsmetodikk, m.m.). Han gir elevene «tilbud» om eventuelt å sende inn resultatet fra arbeidet til Unge Forskere og delta i konkurransen. Oppdraget skal løses gjennom 8 prosjektoppgaver og det er den hypotetiskdeduktive metode som skal brukes: Problemstilling Hypotese Planlegge og gjennomføre spørreundersøkelsen (datainnsamling) Bearbeide og analyse innsamlet data Oppsummering og konklusjon Formidling Elevene diskuterer oppdraget i plenum sammen med lærer og bedriftspedagog, de deles så i 8 elevgrupper (2-4 stk. pr gr.). Videre aktiviteter i elevgruppene ble påbegynt denne timen, bedriftspedagogen og læreren gikk rundt til gruppene og deltok i idémyldringen, veiledning osv. 2. Klassens aktiviteter for å løse oppdraget (pågår over en periode på 6 uker) A. Start på loggbok som delingsdokument i Google Doc. Hver elevgruppe fører logg gjennom hele prosessen. B. Idémyldring: Hvordan skal vi løse oppdraget? Metoder for innsamling av data? a. Hver gruppe lager en underproblemstilling som kan være med på å gi svar på hovedproblemstillingen. b. Planlegging av undersøkelsen: Hver gruppe lager sin hypotese og kommer med forslag til spørsmål som kan gi svar på

underproblemformuleringen. c. Elevene velger i fellesskap ut og samler spørsmål til én felles spørreundersøkelse som skal skje på ipad. d. Felles spørreundersøkelse lagt inn på ipad, på App n: Feed2Go. e. Opplæring i bruk av Feed2Go. C. Pilot: Test av metode (program og ipad) og spørsmålsformulering i lokalmiljøet (elevene prøver det ut på noen voksne hjemme). D. Datainnsamling: Elevene velger ut områder i Kristiansand: Sørlandsparken, Trekanten, Sandens, Slottet (lokale handlesentre). Går det bra, skal elevene deretter øke avstanden både øst (Arendal), vest (Farsund) og nord (Evje) for Kristiansand. Målet er å stille spørsmålene til totalt 2200 personer (100 stk. pr elev). (Kommentar: For å få fart på datainnsamlingen, la elevene spørreundersøkelsen ut på Facebook og sendte den også ut via e-post. Dette resulterte i 2489 svar totalt i undersøkelsen). E. Felles drøftinger av utfordringene med spørreundersøkelsen: Hvorfor er det så mange folk som svarer nei at de ikke vil svare på spørsmålene F. Opplæring i bruk av Google Skjemaer for å legge over spørreundersøkelsen her a. Overføring til Google regneark b. Korrigering av feilføringer c. Uthenting av data fra Google regneark, opplæring i bruk av kommandoer d. Dataanalyse: Hver gruppe tar ut de dataene de trenger for å kunne undersøke sin problemformulering. G. Fremstilling av resultatene i Microsoft Excel. Opplæring i bruk av regnearket og fremstillinger av diagrammer. H. Lage rapport. Elevgrupper som ønsker det, kunne melde seg på konkurransen Unge forskere. I. Trening på fremføring J. Presentasjon av resultatene for Returkraft (bedriftspedagoger og ledelse) K. Besøk hos Returkraft: Omvisning, oppgaveløsning*, elevforsøk med dampmaskiner (lage strøm fra kjemisk energi - som illustrasjon på sammenhengen mellom å brenne avfall og produksjon av strøm). Elevene måler og logger watt, regner om og sammenligner med «ekte» tall fra Returkraft. Strømproduksjon/salg, fjernvarme.

3. Etterarbeid A. Jobbe videre på skolen med matematikkoppgavene fra Returkraft. B. Oppsummering i klassen for at elevene skal se sammenhengen mellom de ulike aktivitetene i det totale undervisningsopplegget. Diskutere det de har vært gjennom, erfaringer osv. Diskutere koblingen mellom oppdraget, omvisningen, elevforsøk og matematikkoppgavene ved Returkraft og oppdraget i etterarbeidet. Diskutere sammenhengen mellom matematikken på skolen, energigjenvinning og en jobb ved Returkraft. C. Returkraft ga til slutt elevene et lite «oppsummerende» oppdrag basert på det elevene selv har lært om Returkraft, energigjenvinning og søppelsortering. Oppdraget ble denne gangen formidlet av læreren og var som følger: Returkraft trenger hjelp av dere til å lage et lite undervisningsopplegg til elever på mellomtrinnet. Det skal være et opplegg som Returkraft kan benytte når de har besøk på anlegget av elever fra mellomtrinnet. D. Elevene brukte kun noen få skoletimer på å forberede undervisningsopplegget. Det fikk følgende innhold og ble av to skoletimers varighet: a. Et kort foredrag om Returkraft med demonstrasjon av søppelsortering b. En Kahoot om søppelsortering c. En søppelsorterings-konkurranse Formidling av opplegget Artikkel i Fædrelandsvennen 19.03.16: http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/--folk-mangler-kunnskap-omsoppelsortering-2983985.html Oppfølgingssak til artikkel om søppelsortering 19. 01. 2016: http://www.fvn.no/lokalt/--folk-er-slappe-og-gidder-ikke-sortere-avfallet- 2953021.html Sak om prosjektet formidlet på Univ. i Agder sin nettside: http://www.uia.no/nyheter/smaa-og-store-forskere