SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene
Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende tiltak og forebygging (diabetes II, vekt mv.) Gode helhetlige pasientforløp Skal sikres gjennom flere kommunale styringsmuligheter, avtalestyring mellom kommune og stat, retningslinjer, penger og lovmessige tiltak Mål: En friskere befolking Et bedre helsevesen
Bakgrunner for reformen utfordringer for velferdsstaten Svikt i dagens helsetilbud Økende utgifter til helsetjenesten Usikkert hvor effektivt pengene brukes Tilpasning til nye behov Befolkningsvekst og økt andel eldre Sosiale helseforskjeller Tilgang til personell og kompetanse Økende gap mellom forventninger og tilbud Uryddige forhold mellom stat og kommuner
Dokumentene som setter rammen for reformen Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 2015 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (1. januar 2012) Folkehelseloven Pasient- og brukerrettighetsloven (1. januar 2012) Diverse forskrifter som er kommet og kommer framover
Samhandlingsreformen og nye lover Helse- og omsorgstjenesteloven Hovedtrekk Erstatter kommunalhelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Bakgrunn er samhandlingsreformen Skal sikre bedre samhandling innad i kommunen og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen Som for spesialisthelsetjenesten innføres det et sørge for ansvar for kommunen. NB! I denne loven står kommunens plikter til å yte helse- og omsorgstjenester og ikke brukernes rettigheter
Samhandlingsreformen og nye lover Folkehelseloven Regulerer kommunens overordnede ansvar for folkehelsearbeidet i kommunen Og fylkeskommune og statlige helsemyndigheters sitt ansvar Må ses i sammenheng med ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester Legges til grunn at kommunen er det viktigste aktøren i folkehelsearbeidet der folk bor og lever sine liv
Samhandlingsreformen og nye lover Pasient- og brukerrettighetsloven Inneholder bestemmelsene i pasientrettighetsloven og de individuelle rettighetene i sosialtjenesteloven Altså: kommunens plikter står i helse- og omsorgsloven og pasient og brukers rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning Mål Brukerne skal involveres Videreutvikle lærings- og mestringstilbud Styrke arbeidet med individuell plan (IP) Bedre brukermedvirkning på systemnivå i kommunale helse- og omsorgstjenester. Virkemidler Felles helseportal med helseinformasjon for pasienter og brukere Styrking av ordningen koordinator Kommunen får ansvaret for IP Nye regler om brukermedvirkning i kommunen
Hva sier loven om brukermedvirkning? Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 Kommunestyret skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. Handler primært om at organisasjonene skal bli hørt» Orienteringsmøte, høring
Avtaler- todelt løp Ferdig 1. juli 2012
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning forts. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-10 Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Gjelder medvirkning på systemnivå (eks. forebyggende tiltak) men kan også gjelde tiltak for enkeltpersoner
Kort om brukermedvirkning på individnivå 3-1 Pasient og bruker har rett til å medvirke ved helse- og omsorgstjenester Tjenestetilbudet skal så lang som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utformingen av tjenestetilbudet Men hvor sterk er medvirkningsretten? På den ene siden skal det «legges stor vekt på hva brukeren mener» (Prop. 91 L s. 359). På den annen side «er det kommunen som må vurdere og i utgangspunktet beslutte hva slags hjelp som skal tilbys ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har» (s. 359)
Samhandlingsreformen og rehabilitering Ingen konkrete forslag som endrer dagens situasjon Uklart hvordan dette skal organiseres i ny modell Hva skal være kommunens ansvar? Vil private opptreningsinstitusjoner bli berørt? Ny forskrift i løpet av året Det som er klart er at man tar sikte på å gi kommunen et større ansvar Jfr. at helsetjenestene skal gis nærmest mulig der bruker bor Skal blant annet etableres lokale medisinske sentre
Samhandlingsreformen og rehabilitering Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen De skal bidra til å sikre et helhetlig tilbud Skal ha ansvaret for arbeidet med individuell plan (IP) og koordinator En forbedring i forhold til tidligere regler Hvert helseforetak skal også ha en koordinerende enhet
Samhandlingsreformen og fastlegene Kommunen får et større ansvar for å yte helsehjelp Fra forebygging til rehabilitering En viktig grunn til at det er foreslått nye regler for fastlegens ansvar
Samhandlingsreformen og fastlegene Forslag til ny fastlegeforskrift høringsfrist i slutten av mars Plikter å delta inntil 7,5 timer i uken i annet allmennlegearbeid Skal ha oversikt over tjenestebehov og legemiddelbruk til egne listepasienter Skal ha et system for å identifisere listepasienter med spesielle behov» De som ikke oppsøker lege selv om behov» De med flere kroniske lidelser som har behov for tett og koordinert oppfølging
Samhandlingsreformen og fastlegene Skal koordinere forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling og medisinsk rehabilitering og være pasientens faste kontaktpunkt under hele forløpet Skal motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid 80 % av alle henvendelser skal besvares innen 2 min. Skal få tilbud om konsultasjon senest innen 2 arbeidsdager etter bestilling» Alternativt innen 5 arbeidsdager Skal tilby konsultasjon og hjemmebesøk til listepasienter som kan ha behov for helsehjelp, men som ikke selv oppsøker fastlegen
Samhandlingsreformen og kommunalt medfinansieringsansvar For utskrivningsklare pasienter NB! Utskrivningsklar noe annet enn ferdigbehandlet Kommunen må betale 4000 kroner fra første døgn (ikke psykiatri og rus i denne omgang) Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter
Samhandlingsreformen og kommunalt medfinansieringsansvar For spesialisthelsetjenester Aldersnøytral Gjelder for innleggelser i spesialisthelsetjenesten og poliklinisk utredning og behandling Gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i private opptreningsinstitusjoner Skal betale 20 % av et DRG-poeng (diagnose relaterte grupper et system som skal sikre at sykehuset får betalt for hva det koster å utføre utredningen og behandlingen) Men max 20 % av inntil 4 DRG-poeng for en enkeltbehandling I 2012 er et DRG-poeng 38 209 kroner
Samhandlingsreformen og forebyggende arbeid Lærings- og mestringsaktiviteter, frisklivstilbud WHO anslår at 80 % av hjerteinfarkt og diabetes 2 kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner Videreutvikle frisklivssentralene Ses i sammenheng med etableringen av lokalmedisinske sentre og kommunale/interkommunale lærings- og mestringstilbud» Eks på innhold: kurstilbud, selvhjelpsgrupper, innføringskurs for likemenn, livsstilskurs» Dette er en arena som LHL lokalt kan bruke som kompetanse og erfaring» F eks gi trimtilbud til hjerte- og lungesyke
Er alt på stell? Avslutningsvis Flere kommuner forteller at de allerede ved utgangen av februar har brukt opp halvparten av midlene de fikk fra staten til å betale for utskrivningsklare pasienter En kommuneoverlege i en mellomstor kommune mener å se at sykehusene skriver ut pasientene for tidlig for å få 4000 kroner Dvs spekulerer i at kommunen ikke kan ta i mot pasienten Så er det kommuner som tar i mot alle utskrivningsklare pasienter umiddelbart uten å ha noe godt kommunalt tilbud til dem Hva skjer med kommunenes satsing på forebygging om pengene brukes opp på utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av pasienter på sykehus?