Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?



Like dokumenter
Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Brukes det mye helsetjenester i Norge?

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

Utfordringer for norsk økonomi

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 2016 NOREGS BANK MEMO 2/2017

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO

Pensjonskonferanse Sandefjord Mathilde Fasting

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo Telefon: e-post: fivh@fivh.

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON august 2015

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Internasjonale trender

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet

Helseregnskapet et internasjonalt system

Statsbudsjettet

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

NOREGS BANK MEMO 1/2015 UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING FIGURAR

BNP per innbygger i 1990 US dollar

Økonomiske perspektiver

NORGES BANK MEMO UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING FIGURAR

NOREGS BANK MEMO 1/2016 UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING FIGURAR

Politikken virker ikke

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Deltakelse i PISA 2003

Internasjonale FoU-trender

Sammenligninger av BNP mellom land

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge

Fasit - Oppgaveseminar 1

DØDSRATER pr innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Perspektiver på velferdsstaten

BIOTOUR. Trolltunga hovedresultat fra feltundersøkelsen 2017 Problemstillinger i oppfølgingsundersøkelsen 2018.

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

9. Forskning og utvikling (FoU)

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Utgifter til helseformål

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren

10Velstand og velferd

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

USA

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Revidert nasjonalbudsjett Finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeid og velferd

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø

Samhandling i helsesektoren

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Todeling av norsk økonomi

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i Mill. kr.

Transkript:

1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013

Helsetall i media

Tre presiseringer av spørsmålet 1. Hvor høyt prioriteres helse? 2. Hvor mye helsetjenester brukes i gjennomsnitt på hver innbygger? 3. Hvor mye gir vi fra oss av andre varer/tjenester for å få helsetjenestene?

Begrepsavklaringer: Hva inkluderes i «helsetjenester»? Prosenter av helseutgifter i Norge i 2012 3,1 3,9 Medisinsk behandling/rehabilitering 9,9 Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie 6,9 47,8 Støttetjenester (Røntgen, lab., ambulanse) Medisinske produkter 28,5 Forebygging og administrasjon Investeringer Kilde: SSB

1. Hvor høyt prioriteres helse? 2. Hvor mye helsetjenester brukes i gjennomsnitt på hver innbygger? 3. Hvor mye gir vi fra oss av andre varer/tjenester for å få helsetjenestene?

To inntektsbegreper Bruttonasjonalprodukt (BNP) Bruttoverdien av alt som produseres i et land. Omfatter verdiskapingen i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Disponibel inntekt (DI) Bruttonasjonalprodukt minus kapitalslit. Tillagt nordmenns inntekter opptjent i utlandet, fratrukket utlendingers inntekt opptjent i Norge, netto skattebetalinger og stønader til utlandet.

Helseutgiftenes andel av disponibel inntekt og bruttonasjonalprodukt, 2011 20 18 16 14 Helseutgifter/Disponibel inntekt Helseutgifter/BNP 12 10 8 6 4 2 0 Storbritannia Sverige Finland Italia Danmark Tyskland Frankrike Nederland USA Norge Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter, BNP og disponibel nasjonalinntekt

Helseutgifter i prosent av disponibel inntekt Prosent 20 15 10 USA Frankrike Tyskland Danmark Norge Finland Sverige Storbritannia 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter og disponibel inntekt

1. Hvor høyt prioriteres helse? 2. Hvor mye helsetjenester brukes i gjennomsnitt på hver innbygger? 3. Hvor mye gir vi fra oss av andre varer/tjenester for å få helsetjenestene?

Helseutgiftstall 2012 54 000 kr ble brukt per nordmann på helse Til sammen 273 milliarder Kilde: SSB

Sammenligning av helseforbruk per innbygger Enkel sammenligning Helseutgift dividert på antall innbyggere i felles valuta Vanskelig sammenligning Å måle hvor mye helsetjenester (volum) som leveres til gjennomsnittspersonen Mangelfulle mål for kvantum og priser

Helseforbruk OECD/Eurostat bruker lønn og andre kostnader til å prise helsetjenester Høyere lønnsnivå i Norge enn i andre land gir mindre helse per krone, gitt at produktivitetsforskjellene er små Vet man noe om produktivitetsforskjeller mellom land? Norske volumtall: DRG kan brukes som produktivitetsmål der de finnes

Helseforbruk i Norge, totale og per innbygger 1997 = 100 190 180 170 160 150 Totale helseutgifter Medisinsk behandling Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie Medisinske produkter Totale helseutgifter per innbygger 140 130 120 110 100 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: SSB

Ressurser til helse Euro per innbygger, kjøpekraftskorrigert 3500 3000 2500 2000 1500 EUR PPP HEALTH EUR PPP BNP 1000 500 0 Kilde: Møinichen-Berstad (2012) og OECD

1. Hvor høyt prioriteres helse? 2. Hvor mye helsetjenester brukes i gjennomsnitt på hver innbygger? 3. Hvor mye gir vi fra oss av andre varer/tjenester for å få helsetjenestene?

Hva går vi glipp av? Helseutgifter per innbygger (USD), kjøpekraftskorrigert USA Norge Norge Nederland Tyskland Danmark Frankrike 2011 2004 Sverige Storbritannia Finland 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 Kilde: OECD Health Data: Health expenditure and financing: OECD Health Statistics

Helseutgiftene vil øke i fremtiden Flere eldre, brukere og velgere Økt levestandard vil skjerpe krav til helsetjenester Relative priser på helse og omsorg kan øke

Årsverk i omsorg, og helse og omsorg totalt (i 1000) 500 Omsorg, utsatt sykelighet 400 Helse og omsorg, utsatt sykelighet Helse og omsorg, utvidet sykelighet 300 200 100 0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: SSB

Konklusjoner 1. Norge prioriterer helse like høyt som mange vesteuropeiske land. -Målt ved helseutgiftenes andel av landenes disponible inntekt. 2. Forbruk av helsetjenester per innbygger viser samme bilde. 3. Bare USA og Sveits blant OECD-landene gir fra seg flere varer i bytte mot helsetjenestene sine enn Norge.