Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide
Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken på veg i Nord-Trøndelag. Denne rapporten beskriver ulykkesutviklingen i Nord-Trøndelag, og presenteres med en sammenligning av ulykkedata fra perioden 27-2 og 211-214. Ulykkesdata over en lengre periode gir grunnlag for å si noe om utviklinga i ulykkesstatisikken. Formålet med rapporten er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på veger i fylket, og å få bedre kunnskap om hvordan ulykkesstatistikken utvikler seg. Kunnskap om trafikkulykker er viktig for å kunne evaluere trafikksikkerhetsarbeidet, og for å prioritere tiltak for å forebygge ulykker. Trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med hardt skadde og drepte i transportsektoren. Nullvisjonen forutsetter et spesielt fokus på de alvorligste ulykkene, og det står også i fokus i denne rapporten. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS som bygger på politirapporterte personskadeulykker. Rapporten er utarbeidet av June Stubmo ved plan- og trafikkseksjonen. Steinkjer, juli 215. Helgar Sætermo Seksjonsleder June Stubmo 1
Innhold Forord... 1 1.1 Definisjoner og ulykkesstatistikk... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Statistisk pålitelighet... 3 2. Ulykkesutviklingen... 4 2.1 Ulykkesutviklingen siden 199... 4 2.2 Ulykkesutvikling 27-214... 5 2.3 Ulykkenes alvorlighetsgrad... 6 3 Hvor skjer ulykkene?... 7 3.1 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori... 7 3.2 Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger... 7 3.3 Drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestype... 8 3. 4 Geografisk fordeling av ulykkene... 9 4 Trafikanten... 4. 1 Drepte og hardt skadde fordelt på trafikantkategori... 4.2 Drepte og hardt skadde fordelt på alder... 4.3 Drepte og hardt skadde fordelt på kjønn... 11 5 Ulykkestyper og ulykkestidspunkt... 12 5.1 Ulykkestyper og skadegrad... 12 5.2 Når skjer de alvorligste ulykkene?... 13 6. Oppsummering... 13 2
1.1 Definisjoner og ulykkesstatistikk 1.1 Definisjoner Alvorlig skadet: Alvorlighetsgrad: Drept: Hardt skadd: Lettere skadet: Meget alvorlig skadet: Personskadeulykke: Straksulykkesregisteret: Ulykkespunkt: Ulykkesstrekning: Vegtrafikkulykke: Større skader som ikke er livstruende. Antall ulykker med dødsfall og meget alvorlig personskade i forhold til totalt antall ulykker. Angis i prosent. Død innen 3 dager som følge av skadene i ulykken. Sum meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. Skader som ikke trenger sykehusinnleggelse, men som ikke er bagatellmessige. Skade som i en tid truer personens liv eller som fører til varig mèn. Omfatter bare ulykker som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er bagatellmessig. Statens vegvesen interne register for vegtrafikkulykker med personskade. Registeret er basert på rapportering fra politiet. Minimum fire politirapporterte personskadeulykker i løpet av fem år innenfor en strekning på meter. Minimum ti politirapporterte personskadeulykker i løpet av fem år innenfor en strekning på 1 km. Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel der ett eller flere kjøretøy er innblandet. 1.2 Statistisk pålitelighet Tilfeldig variasjon i ulykkestall og mangelfull rapportering av ulykker påvirker ulykkesstatistikken og gjør den mer usikker.tilfeldig variasjon i ulykkestallene bidrar til å gjøre det vanskelig å trekke konkrete slutninger av ulykkesstatistikken. Ulykkestallene blir imidlertid mer stabile etter hvert som vi har tall over en lengre periode, og generelt så er det slik at den tilfeldige variasjonen påvirker små tall mest, og gjør dem mer usikre enn større tall. Undersøkelser viser at rapporteringsgraden for ulykker der motorkjøretøyer ikke er innblandet er lavere enn ulykker med der motorkjøretøy er involvert. Rapporteringsgraden for trafikkulykker med personskade påvirkes av om et motorkjøretøy er innblandet eller ikke, og også av skadens alvorlighetsgrad. For dødsulykker er rapporteringsgraden tilnærmet lik prosent, mens ulykker som medfører lettere skader har en lavere rapporteringsgrad. Denne rapporten vil i hovedsak belyse ulykker med høy alvorlighetsgrad. Det betyr at tallene vil fremstå som mer pålitelige. 3
199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 2 212 214 2. Ulykkesutviklingen 2.1 Ulykkesutviklingen siden 199 35 3 25 2 15 5 Antall ulykker Antall drepte / skadde Figur 1 Utvikling i ant. ulykker og ant. drepte og skadde i perioden 199-214 Oversikten viser at antallet ulykker og antall drepte/skadde varierer i løpet av perioden 199-214. Det er en gradvis nedgang i både antall ulykker og antall drepte og skadde i perioden. 2 18 16 14 12 8 6 4 2 Antall drepte 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 2 212 214 Figur 2 Ant. drepte i Nord-Trøndelag i perioden 199-214 Figur 2 gir en oversikt over antall drepte i Nord-Trøndelag helt siden 199. I perioden er det en variasjon helt fra høyeste registrering med 18 drepte i 1991 og ned til 2 drepte i 1999 og i 212. Det er et gjennomsnitt på 9 drepte i perioden. 4
2.2 Ulykkesutvikling 27-214 År 27 28 29 2 211 212 213 214 Snitt Ulykker 187 159 166 139 121 133 118 141 146 Drepte / skadde 286 227 27 181 173 173 137 154 192 Drepte 12 7 11 7 2 9 9 Tabell 1 Antall personskadeulykker, skadde og drepte i perioden 27-214 35 3 25 2 Ulykker Drepte / skadde 15 5 27 28 29 2 211 212 213 214 Figur 3 Antall drepte og hardt skadde i perioden 27-214 I perioden 27-214 er det registrert totalt 1164 personskadeulykker. I løpet av de siste åtte årene har 68 mennesker mistet livet i trafikkulykker i Nord- Trøndelag. I perioden 27-214 er det et årlig gjennomsnitt på 146 personskadeulykker, 192 skadde og drepte, og 9 drepte. 5
2.3 Ulykkenes alvorlighetsgrad År 27 28 29 2 211 212 213 214 Snitt Drepte 12 7 11 7 2 9 8,5 Hardt 42 33 33 15 3 21 23 18 27 skadde Drepte 54 4 43 26 37 23 32 28 35 eller hardt skadde Tabell 2 Antall drepte og hardt skadde i perioden 27-214 I gjennomsnitt i perioden 27-214 ble 35 mennesker drept eller hardt skadd i trafikkulykker i Nord- Trøndelag. Utviklingen de siste åtte årene viser en positiv trend, fra 54 drepte og hardt skadde i 27 til 28 drepte og hardt skadde i 214. 25 2 % 15 Alvorlig skadd Meget alvorlig skadd Drept 5 27 28 29 2 211 212 213 214 Figur 4 Antall skadde fordelt på skadegrad i prosent av totalt antall skadde for hvert år Figur 4 viser ulykkenes alvorlighetsgrad i prosent for hvert år. Det er flest ulykker med lettere skadde. I de siste åtte år ble i gjennomsnitt 2 % av de trafikkskadde drept eller hardt skadd. 6
3 Hvor skjer ulykkene? 3.1 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori 6 5 4 3 2 7 2 4 5 6 4 4 27 3 8 13 2 1 1 2 21 17 3 12 2 14 12 18 2 13 13 8 11 27 28 29 2 211 212 213 214 Privat veg Kommunal veg Fylkesveg Europaveg Figur 5 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori i perioden 27-214 Fordelingen av personskadeulykkene på vegkategori viser at tyngden av de alvorligste ulykkene skjer på fylkesveg og europaveg. Om lag 82 prosent av de alvorligste personskadeulykkene skjedde på fylkes- og europavegene. Dette har sammenheng med at det er størst andel av trafikk på dette vegnettet, og dermed er ulykkesrisikoen større. 3.2 Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger Definisjonen av et ulykkespunkt er at det har vært minimum fire politirapporterte personskadeulykker i løpet av fem år innenfor en strekning på meter. Definisjonen av en ulykkesstrekning er at det har skjedd minimum ti politirapporterte personskadeulykker i løpet av fem år innenfor en strekning på 1 km. Det er ikke ulykkespunkt eller ulykkesstrekning etter definisjonen i dag i Nord- Trøndelag. 7
3.3 Drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestype Utforkj Påkj.bakfra Møteul. 27-2 211-214 Kryssul. Fotgj.ul Annet 2 3 4 5 6 7 8 Figur 6 Drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestyper i periodene 27-2 og 211-214 Både utforkjøringsulykker og møteulykker, som er de dominerende ulykkestypene, har gått ned i siste fireårsperiode. Nord- Trøndelag har tradisjonelt hatt en høy andel av utforkjøringsulykker. Sammenlignet med perioden 27-2 har det skjedd en halvering av hardt skadde og drepte i utforkjøringsulykker den siste fireårsperioden. Det er særlig innenfor kategorien hardt skadde at denne reduksjonen har skjedd. 8
Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna 3. 4 Geografisk fordeling av ulykkene 3 25 27-2 211-214 2 15 5 Figur 7 Hardt skadde og drepte fordelt på kommuner i perioden 27-2 og 2-214 Oversikten over de hardt skadde og drepte fordelt på kommunene, viser at det er de største byene i fylket Steinkjer, Levanger, Verdal og Stjørdal som har flest andel av de alvorligste ulykkene. Dette har sammenheng med at dette er byer med størst gjennomgangstrafikk og dermed høyere risiko for ulykker. Det er imidlertid små variasjoner i periodene, som kan forklares som tilfeldige variasjoner. 9
4 Trafikanten 4. 1 Drepte og hardt skadde fordelt på trafikantkategori 8 7 6 5 4 3 2 27-2 211-214 Figur 8 Drepte og hardt skadde fordelt på trafikantgrupper i perioden 27-2 og 211-214 4.2 Drepte og hardt skadde fordelt på alder 3 25 2 15 27-2 211-214 5 Figur 9 Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på alder i perioden 27-2 og 211-214
4.3 Drepte og hardt skadde fordelt på kjønn 12 8 6 Mann kvinne 4 2 27-2 211-214 Figur Drepte og hardt skadde fordelt på kjønn i perioden 27-2 og 211-214 Figur 8 viser at det er bilister som oftest er involvert i de alvorligste personskadeulykkene. Figur 9 viser at det i den siste fireårsperioden er en reduksjon i hardt skadde og drepte i alle aldersgrupper bortsett fra kategorien 21-24 år og 65-8 år, som har økt noe den siste fireårsperioden. Økningen i personskadeulykker fra 65 år er i samsvar med tall for 214 i regionen og på landsbasis, som viser en større økning for denne aldersgruppen. I begge fireårsperiodene er det nesten dobbelt så mange menn som blir alvorlig skadet i trafikkulykker sammenlignet med kvinner. I hele åtteårsperioden er 76 % av de drepte menn. 11
5 Ulykkestyper og ulykkestidspunkt 5.1 Ulykkestyper og skadegrad % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % %- fordeling av ulykker %- fordeling av drepte/hardt skadde Utforkj Utforkj Påkj.bakfra Påkj.bakfra Møteul. Møteul. Kryssul. Kryssul. Fotgj.ul Fotgj.ul Annet Annet Figur 11 Prosentvis fordeling av personskadeulykker og drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestyper i perioden 27-214 Som det framgår av figur 11 står møteulykkene for 2 % av personskadeulykkene i perioden 27-214, mens 34 % av de som ble hardt skadd og drept i perioden var involvert i en møteulykke. Utforkjøringsulykker utgjør 4 % av alle personskadeulykker. Utforkjøringsulykker har 39 % av andelen hardt skadde og drepte i perioden. Andelen hardt skadde og drepte i utforkjøringsulykker har blitt redusert i siste fireårsperiode. I perioden 2-214 var andelen hardt skadde og drepte i utforkjøringsulykker 29 %. l perioden 27-2 var andelen høyere med 46 % prosent av hardt skadde og drepte. 12
5.2 Når skjer de alvorligste ulykkene? 3 25 2 27-2 211-214 15 5 Figur 12 Drepte og hardt skadde fordelt på måned i periodene 27-2 og 211-214 6. Oppsummering I 214 omkom personer i trafikkulykker i Nord- Trøndelag. I perioden 27-2 var utforkjøringsulykker en dominerende ulykkestype. I perioden etterpå, 211-214, har antallet alvorlig skadde i utforkjøringsulykker blitt halvert. Om lag 82 prosent av de alvorligste personskadeulykkene skjedde på fylkes- og europavegene. Trafikantkategorien bil er dominerende når det gjelder antall hardt skadde og drepte. De største byene i fylket med mest gjennomgangstrafikk, Steinkjer, Levanger, Verdal og Stjørdal har flest andel av de alvorligste ulykkene. Det er en svak tendens til at det skjer flere alvorlige ulykker i sommermånedene. Menn er klart overrepresentert i de alvorligste ulykkene. Det har skjedd en liten økning i drepte og hardt skadde for aldersgruppen fra 65-8 år i siste fireårsperiode. 13
Statens vegvesen Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Tlf: (+47 915) 23 firmapost-midt@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen