Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt
Begreper vi tenker med Segregasjon, Ghetto «Hvit flukt»
Segregasjon I betydningen «tvungen atskillelse av rasene», kjenner en fra 1883 (i USA) High levels of black and white segregation had become universal in American cities by 1970 Massey & Denton, 1993
«Rasepreferanser» medvirker til dannelsen av segregerte byer «Hvit unngåelse» og «hvit flukt» har vært viktig for utviklingen av rasedelte byer i USA Hvit unngåelse og flukt antyder noe om flytternes motiver: De «hvite» vil ikke bo med «sorte»
«Ekstrem segregasjon» i Baltimore
Ghettoen flytter til Groruddalen Blir det for mange innvandrere på ett sted, er jeg redd vi vil få store problemer. Ingen - selv ikke innvandrerne - er tjent med å bo i en ghetto Bydelsutvalg-leder, Furuset til Aftenposten, 1995 Ammerud, hvor jeg bor, er blitt en pakistaner-ghetto Politiker og «listetopp på Grorud», til Aftenposten, 1995 Situasjonen kan bli eksplosiv. Mange snakker allerede om Groruddalen som et ghetto-område Bydelspolitiker, Grorud til Aftenposten 1997 For oslofolk flest fremstår kanskje Furuset bare som en ghetto. Men det er her slaget om norsk integrering faktisk står Aftenposten, 2008
Tiltak Maksgrenser/kvoter for antall innvandrere i bydelene Bussing Endring av skolekretser Områdesatsinger (med mange ulike tiltak) Barnehageplikt for femåringer Integreringskurs for innvandrerforeldre (som skal omhandle blant annet likestilling og demokrati) Variert bebyggelse/boligtyper (inkl. rive blokker)
Raske demografiske endringer I bydelen West Garfield Chicago: 1950: 99,76% hvite; sorte 0.05% (befolkningen totalt 48 443) 1960: 83,65% hvite; sorte 15,79% (befolkningen totalt 45 611) 1970: 0,73% hvite; sorte 98,85% (befolkningen totalt 33 865) Groruddalen, Oslo 1980, innvandrere i daværende bydeler: Furuset 7%; Stovner og Bjerke under 3%, Romsås og Grorud 1-2% 2012: Etnisk norske 54,86%; innvandrere 45,14% (befolkningen totalt 134 207) Grunnkrets Søndre Furuset har nå 78,3% «ikkevestlige»
Skole som en viktig «flyttegrunn»
En forskjell som gjør en forskjell: språk Det er som veldig mange sier, men som er litt skummelt å si, at de er bekymret for kvaliteten på utdannelsen når de ser at det er store språklige utfordringer i klassen. Hva gjør det for læringsmiljøet? Hvis det er 25 elever og kanskje 20 nasjonaliteter. Og veldig mange av dem ikke snakker tilfredsstillende norsk Det er et betent tema Jeg er glad for at vi valgte annerledes Etnisk norsk far, forstadsflytter om hvorfor familien ikke vurderte Groruddalen som bosted
Andre forskjeller som gjør en forskjell Lukt Støy Venner Hudfarge Muligens: Islam eller religion Flere av disse faktorene er nært knyttet til trivsel og en følelse av trygghet eller usikkerhet
Ikke bare «norske» som flytter «Prisen og hva du får for prisen er... I tillegg ville vi ut hit. Det i tillegg til at vi ville ut av dalen. For det begynte å bli veldig mange utenlandske barn og familier her, vi ville liksom flytte litt lenger ut der igjen. Det er vel egentlig hovedgrunnen Norsk-pakistansk mann om hvorfor han flyttet ut av Groruddalen
Hvorfor flytter folk i og ut av Oslo? Annen type bolig og bosted: sosial mobilitet romlig mobilitet; livsfaseendringer romlig mobilitet Kjøpekraft: Hva man kan få for pengene Arv og foreldres økonomi er viktig, relevant er også ansiennitet (OBOS, USBL) mht. muligheter i boligmarkedet Man flytter ikke bare fra, men også til noe: slekt og venner; folk som er "kulturelt like"; marka; «byliv»; jobb
Hva er det Vestkanten har som ikke Slottet Ambassader Teater Ullevål stadion Museer Vigelandsparken Holmenkollen Høyskoler og UiO Sykehus Nærhet til sjøen Bilde: Chell Hill, Wikimedia Commons Østkanten har?
Hva er det østkanten, her De utskjelte drabantbyene Pukkverk Et ridesenter som egentlig er et pukkverk Forbrenningsanlegg Jernbaneterminal Snart politiets helikopterbase Hells Angels Store motorveier Kvinnefengsel Moské Relativt mange kommunale boliger Bilde: Torstein Frogner, Wikimedia Commons Groruddalen, har?
Områdestigmaer - påvirker bostedspreferanser Klasse/levekår Rus kriminalitet Høyblokker Ikke-urbant Oslos bakgård Innvandrere "Politiet på Grorud forteller at ungdomsgjenger er et stort problem som ikke er lett å 'tackle'. I perioder herjer hensynsløse bander rundt i distriktene og klager fra beboerne strømmer inn (...) Ofte har politiet fått melding om tilsvining i boligblokker som er under bygging (...) Det er ikke så rart at det oppstår pøbelbander i nybyggerdistriktene" VG, 18/06/1972
«Lindrende» faktorer og gode tegn Det offentlige er til stede (NAV, biblioteker med mer) Ikke dokumentert at skolene er av «dårligere kvalitet» Ikke omfattende nød og fattigdom Lite kriminalitet Det store flertallet eier sin bolig God materiell standard på boligene/bygningene Sosiale strukturer også i nabolag Beboerne tar/har ambisjoner om utdannelse og arbeid Få spor av opposisjonelle verdier Beboerne er ikke isolerte Lokal trivsel og nabolags-/bypatriotisme
Etniske bokonsentrasjoner, noen mulige konsekvenser Etnisk nettverk tilgang til jobber, bolig Opprettholde «kulturelle» institusjoner, språk, venner med mer Manglende kunnskap i norsk, «dårlig» tilgang til «norske nettverk» (begge er viktig for å få jobb) Utfordringer for politiet mht kriminalitet I kombinasjon med økonomisk marginalisering advarer enkelte forskere om faren for radikalisering i kulturelle enklaver Svekkelse av tillit mellom grupper Kan ha konsekvenser for oppslutningen om nasjonalfølelse og/eller velferdsstaten
Det er få tegn til en «amerikansklignende» segregasjon Men også Oslo kan sies å bli mer og mer delt rasemessig Ingen ghettoer Er så de begrepene vi anvender fruktbare? Det er tendenser til hvit flukt og unngåelse Men flytteavgjørelser kan sjeldent reduseres til slike motiver Romlig separasjon sosiale skismaer? Hva kan konsekvensene bli om vi får økonomiske nedgangstider?