Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne
Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark? Struktur i enga Dominert av småvokste blomsterplanter (naturbeitemark er mer grasdominert) Mange arter på lite areal Jevn fordeling av artene (ved god hevd) Forekomst av arter som indikerer lang kontinuitet Ikke minst: et rikt insektsliv, stort soppmangfold, marinøkler Historisk bruk Brukt til høsting av fôr, hvert år, på samme måte, i lang tid kontinuitet! Ikke pløyd - men kan være vanskelig å se. Indikatorer på tidligere bruk : Stein og bergknauser, gamle einerbusker, plogfurer i kantene, innsådde arter (timotei) Ikke, eller lite gjødsla -lite nitrogen og fosfor. «Eng er åkers moder» Kunnskap fra eldre bønder, gamle bilder, flyfoto (teiginndeling, ulik farge på enga), bygdebøker Hvor finnes de? Innmark, utmark, gamle plener (!), setervoller, kantsoner, veikanter, myrkanter, myr, bergknauser osv, osv.
Eksempler på slåttemark i ulike tilstander Godt skjøtta slåttemark i Oppdal. Slått med ljå. Grunnlendt terreng med mange knauser tyder på at den ikke har vært dyrka opp. Bratt skråning ved gårdstun, Oppdal. En del år siden slått. Ganske artsrik, men mye firkantperikum (gjengroingsart). Plen, eller? Denne hustomta i Klæbu har nok tidligere vært slåttemark. En del av plenen får vokse og blir slått på seinsommeren. Fremdeles artsrik og ganske jevn fordeling av artene.
men som oftest finnes bare små rester Store endringer i jordbruket i forrige århundre. Mye er dyrka opp, gjødsla, sprøyta, gjengrodd eller ødelagt på annen måte. Slåttemark- en trua naturtype
Eksempel på viktigheten av kantsoner og små restarealer: Hukkelåsen, Orkdal 1958 og 2014
Beitemarksopp Stor artsrikdom Vokssopp, rødsporesopp, korallsopp, fingersopp, mm. Ofte flotte, fargerike arter Viktig indikator på langvarig bruk i slåttemark og naturbeitemark Forsvinner om enga gjødsles eller pløyes De fleste arter viser seg på høsten
Ugunstig skjøtsel og bruk Til tross for gode hensikter - Beitepussing er totalt uegna som skjøtselstiltak. Til tross for gode hensikter - Enga blir ødelagt hvis den gjødsles. Nedlagte bruk blir ofte planta til med gran/juletrær eller gror igjen med løvkratt.
ugunstig skjøtsel Alle forstår at en slåttemark må bli slått men ikke at skikkelig rakearbeid er helt avgjørende. Gammalt gras har en gjødslingseffekt. Lar man det ligge favorises konkurransesterke urter og gras, og små blomsterplanter vil forsvinne.
Tre naturtypelokaliteter er kartlagt på Bjørndalen i 2015 Bjørndalen Nord Slåttemark Bjørndalen Sør Naturbeitemark Bjørndalen Vest Gammal boreal løvskog + Nysætra - Slåttemark Naturtypehåndboka - DN Håndbok 13
Bjørndalen 1958 (www.finn.no/kart historiske flyfoto)
Slåttemarka Bjørndalen Nord Kartlegginga: Stor lokalitet på 14 daa En del krevende planter Sterkt gjengroingspreg Engstruktur prega av beiting Svakt slåttemarkspreg Godt potensial for beitemarksopp Godt restaureringspotensial Verdi B-Viktig Verdien kan øke til A-svært viktig ved god skjøtsel
Bjørndalen nord - slåttemark Viktigste skjøtselstiltak: Slått med tohjuling og ljå på seinsommeren Husk kantsoner! Rakearbeidet er viktig!
Imponerende arbeid i 2015! Godt rakearbeid Foto tilsendt fra Steve Halsetrønning Tuer og gammal gras er fjerna Mye bjørk og gran er rydda Optimale vilkår for små blomsterplanter neste år Dere vil merke forskjellen!
Videre arbeid og hensyn Husk at kantsoner og steinete, grunnlendte partier holmen kan være de områdene med lengst kontinuitet. Bør også slås og ryddes. Helst ikke kvisthauger her. Hvor mye av arealet kan holdes i hevd som slåttemark? Fortsett med å åpne opp gjengrodd eng! Optimalt: Inngjerding, kun høstbeite etter slått. Bruk som sankegjerde på høsten? Slått gir et bedre beite for dyr på utmarksbeite. Godt utgangspunkt for samarbeid med bønder. Realistisk?: Beiting hele sesongen i kombinasjon med slått.
Området rundt tunet Området rundt tunet virker ikke spesielt verdifullt. - Gjødselprega - Artsfattig ingen krevende arter - Grasdominans sølvbunke - Andre næringskrevende arter som brennesle, mjødurt, bringebær, høymole. - Godt eksempel på langvarig gjødseleffekt - Svakt restaureringspotensial
Bjørndalen Sør - Naturbeitemark Kartlegginga: 9,5 daa En del krevende planter, noe mer kalkrikt Sterkt gjengroingspreg (einer, gran) Brukt som beite Svært godt potensial for beitemarksopp Verdi B-Viktig Behov for rydding av spesielt gran og bjørk.
Bjørndalen Vest Gammal boreal løvskog Verdier knytta til gammal, fuktig løvskog Gamle seljetrær, kanskje lauva? Sjeldne lavarter som fossenever (VU-sårbar) og puteglye. Ikke behov for skjøtsel. Hensyn: Gamle selje, rogn og osp i kantsonen mot innmarka bør få stå.
Hva med Nysætra? Slåttemark B-verdi Står i fare for å gro helt igjen Skjøtsel: Først og fremst rydding av gran og bjørk Slått, f.eks. hvert tredje år? Eierforhold?
Oppsummering Slåttemark er en trua og svært artsrik naturtype Skjøtsel i form av slått, raking og rydding er nødvendig for å bevare naturtypen. Dere er heldige som kan forvalte Bjørndalen: et unikt, stort og variert kulturlandskap. Det må tas prioriteringer.
Takk for meg!