Hepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hepatitt C infeksjonen Blodsmitte: Deling av sprøyter, spisser og annet brukerutstyr Forurensede blodprodukter, helsetjenesteprosedyrer og stikkuhell Mor til barn (svangerskap, fødsel) Seksuelt overført (sjelden, men økt risiko for MSM) Akutt infeksjon er asymptomatisk hos 80 90 % 50 80 % utvikler kronisk infeksjon I løpet av 30 år vil ca. 1 av 3 med kronisk infeksjon være i ferd med å utvikle cirrhose / leverkreft Globalt: 130-150 millioner mennesker har en kronisk infeksjon 500 000 personer dør årlig av hepatitt C-relaterte sykdommer
Hepatitt C forekomst i Norge Anslagsvis 20 000 personer i Norge er hepatitt C-smittet Fra 1. januar 2016 er meldingskriteriene endret, slik at bare kronisk infeksjon (HCV-RNA positiv) er meldingspliktig
Smittevei hos hepatitt c-pasienter i Norge 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Annet Blod/stikkskade Seksuelt Mor-barn Smitte i helsetjenesten Sprøyter Ukjent Ikke utfylt 0 Ca. 80 % smittet i Norge, de fleste gjennom sprøytebruk (se figur) Ca. 12 % smittet i utlandet, før ankomst til Norge (vesentlig helsetjenestesmitte)
Hepatitt C behandling Effektive antivirale midler med forskjellige angrepspunkter tilgjengelig Brukes i kombinasjon bedre effekt, mindre risiko for resistensutvikling Behandlingsvarighet vanligvis 12 uker Beskjedne bivirkninger Sannsynligvis kan minst 90 % oppnå «sustained virological response» (SVR): virusfri 12 uker etter avsluttet behandling Pasientene utvikler ikke immunitet reinfeksjoner forekommer
Er hepatitt C-behandling dyrt? Legemiddelverket beregner kostnadseffektivitet for legemidler som er aktuelle på blå resept Flere av de tilgjengelige kombinasjonspreparatene er kostnadseffektive etter dagens regler Pris per behandling størrelsesorden 3-500 000 NOK, og kan gi mange friske leveår Høye totalkostnader fordi det gjelder mange pasienter, derfor begrensninger i hvem som får tilbudet
Hvem skal få behandling? Enighet om at de som står i fare for å utvikle leversvikt / cirrhose (og leverkreft) skal få behandling (leverfibrosegrad F2 4) Foreløpig er aktiv rusbruk kontraindikasjon Hva med dem med lavere fibrosegrad? Hva med dem som sprer smitte?
Hvordan behandle personer med lavere fibrosegrad? Minimum: tilby oppfølging, så det blir oppdaget hvis de utvikler «behandlingstrengende» sykdom Det er en belastning å leve med en kronisk, smittsom infeksjon. Behandles i spesielle tilfeller? Psykiske reaksjoner på tilstanden Ny partner som kan bli smittet Ønske om graviditet og frykt for smitteoverføring Men hvem skal vurdere hva som er «tilstrekkelig» indikasjon?
Behandle for å hindre smitte? Gjøre aktiv rusbruk til indikasjon for behandling? (forutsatt at personen kan gjennomføre behandlingen) Behandle alle med kronisk infeksjon, med mål om å eliminere hepatitt C i Norge? Hvor stor er risikoen for reinfeksjon? Og kan den reduseres hvis man klarte å behandle alle i løpet av en begrenset tidsperiode?
Dagens situasjon Midlene til hepatitt C-behandling er overført fra staten (blå resept) til RHFene (H-resept) fra 2016 Det gir mulighet for anbud, avtaler om prisavslag etc. Midlene er gitt som en del av rammen, ikke øremerket Behandlingsindikasjonen kan ikke strammes inn Lavere pris kan gi mulighet til å behandle flere, men kan også brukes til å fylle andre hull
Fremtidsutsikter Det kommer nye legemidler, kanskje med enda bedre effekt Konkurransen øker, og dermed muligheten til prisavslag Pasientene blir mer taleføre som gruppe Mulig å gjennomføre «behandlingsforsøk» i Norge: Alle får tilbud om smitteforebyggende tiltak og behandling Alle følges opp tett Gir sjanse for å dokumentere om eliminering er mulig Vil vi få se samme utvikling som for HIV-behandling (raskest mulig etter smitte) eller er det prinsipielle forskjeller?