Elektronisk kommunikasjonssystem på systemnivå



Like dokumenter
Årsplan, 8. trinn,

Design/redesign våren Faglærer: Linda Stangenes

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Mal for vurderingsbidrag

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Mal for vurderingsbidrag

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i naturfag 9.klasse

Tyngdekraft og luftmotstand

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANS EMÅL

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Teknologi og design på barnetrinnet. Liv Oddrun Voll, HiOA og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

LEGO NXT. Lærerveiledning

Analog til digital omformer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Lisa barnevaktsender. Brukerveiledning. Lisa barnevaktsender INNHOLD. Lisa barnevaktsender HMS art. nr Bestillingsnr.

Programområde for data og elektronikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Grunnleggende ferdigheter

Forkunnskapskrav. Hva handler kurset om. Kontaktinformasjon. Kurset er beregnet på en student som kan

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

1.8 Binære tall EKSEMPEL

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 6 Signaler Digital audioteknologi MMT205 - F6 1

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Modul nr Oljeeventyret

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Apollon. Kunstig hånd styres av hjernen. Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin Sandberg

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

TrioVing Solo. Elektronisk, programmerbar høysikkerhetssylinder. for intelligent og fleksibel sikkerhet

Avdeling for ingeniørutdanning

Elektrisitet for ungdomsskolen

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Læringsmiljø Hadeland

Mal for vurderingsbidrag

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Transkript:

Elektronisk kommunikasjonssystem på systemnivå

Læreplan - ToD Teknologi og design skal være et praktisk fag Ivareta estetiske aspekt Problemløsing/prosess Anvende naturfag og matematikk Gi elever tilstrekkelig kunnskap om teknologi for deltakelse i et demokratisk samfunn Se sammenhengen mellom teknologi/produksjon, samfunn og miljø både før og nå. Motivasjon for videre studier

Kompetansemål i kunnskapsløftet 10. årstrinn Teknologi og Design ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

Teknologisk allmenndannelse Hva bør elever lære om elektroniske kommunikasjonssystemer?

Teknologisk allmenndannelse Hva er et kommunikasjonssystem Hvilke elementer består det av Digitalisering Nettverk

Hvor kommer design inn i denne sammenhengen?

Mulig oppgave: Design en ny kommunikasjonsdings Oppgaver: Utarbeide kravspesifikasjon ut fra Hvilket kommunikasjonsbehov den skal løse Hvilken brukergruppe den er beregnet for Hvilke tjenester den skal inneholde Form og funksjon Designe dingsen i egnet tegneverktøy Identifisere positive og negative konsekvenser Presentere dingsen og systemet i en brosjyre

Kompetansemål i Kunst og håndverk Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Lokale læringsmål Lære å bruke digital programvare Lære bevissthet rundt form tilpasset brukergruppe Lære å lage arbeidstegning etter en mal Lære om designprosess

Vurderingskriterier Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse

Nødvendig forkunnskap: Kunnskap for å løse selve oppgaven Hvilke funksjoner en kommunikasjonsterminal må inneholde Bruk av tegneverktøy Krav til en designtegning Oppbygning av et kommunikasjonssystem nettverk (?) Konsekvenser av trådløs kommunikasjon elektromagnetisk stråling Teknologisk allmenndannelse Digitalisering Konsekvenser av digitalisering ulike informasjonstyper i samme systemet

Hva Hva består består et et kommunikasjonssystem kommunkasjonssystem av? av? Avsender / mottaker Adresse Informasjon Informasjonen må gis et egnet format for å sendes fra avsender til mottaker Transportsystem Systeminformasjon Grensesnitt mellom system og avsender/mottaker

Analyse av eksisterende system: Morse Post Tv/radio Internett Fast- telefon Avsender/ Mottaker Adresse Informasjon Format Mobiltelefon Transportsystem Systeminformasjon Grensesnitt

Studere mobiltelefonen

Ute Ute Svitsj (vegkryss) Transportsystem Svitsj (vegkryss) Adresser Hjemme

Transportsystem Elektriske kabler Optiske fiber Infrarød stråling Radiobølger (elektromagnetiske bølger)

GSM - systemet Overfører: systeminformasjon (signalering) nyttedata ( tale, tekst, bilde) Svitsj Basestasjon Database

Finne basestasjoner i eget nærområde

Mobil i aluminiumsfolie Pakk en mobiltelefon inn i aluminiumsfolie Prøv å ring til den og se hva som skjer Bruk kunnskap om nettverket og forklar.

Digitale systemer

Det finnes 10 typer mennesker. De som forstår binært og de som ikke gjør det

Binære tall (totall-systemet) Desimalt tall Binært tall 0 0 1 1 2 10 3 11 4 100 5 101 6 110 7 111 8 1000 Antall bit (n) 2 n Tall (desimalt) 1 2 1 = 2 0 1 2 2 2 = 4 0 3 3 2 3 = 8 0 7 4 2 4 = 16 0 15 5 2 5 = 32 0 31 6 2 6 = 64 0 63 7 2 7 = 128 0 127 8 2 8 = 256 0 255

Binært - desimalt 32 16 8 4 2 1 Gjør om tallet 9 til binært Gjør om 10110 til desimalt

Digitalisering

Hva betyr å digitalisere? Digitalt betyr sprangvis Sentrale begrep: Digital, analog, diskret, kontinuerlig I dataverden: Kode forskjellige typer informasjon (tekst, tall, lyd, bilde) ved hjelp av et signal der amplituden skifter brått fra ett nivå til et annet. Skiftene brukes til å representere de binære verdiene 0 og 1 som alle datamaskiner er basert på.

Hvorfor digitalisere? Utgangspunktet var at digitale systemer er mer robuste mot støy En tilleggseffekt er at alle typer signal (tall, tekst, lyd, bilde) kan overføres til samme formatet (binær kode).

Digitalisering av et lydsignal Spenningsnivå 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 For hvert tidspunkt på x-aksen leser du av hvilket spenningsnivå (helt tall) signalet har. Eks: t = 0 signal = nivå 0 t = 1 signal = nivå 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 tid

Digitalisering av et lydsignal Signalnivå 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 tid Tid Nivå (desimal) Nivå (binært 4 bit) 0 0 0000 1 1 0001 2 2 0010 3 4 0100 4 5 0101 5 6 0110 6 5 0101 7 4 0100 8 4 0100 9 4 0100 Første del av signalet digitalisert = 0000000100100100010101100101010001000100

Lydsignal Programvare: Audacity (http://audacity.sourceforge.net/ )

15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Tid Nivå Binær kode 0 1 0001 1 11 1011 2 12 1100 3 0 0000 4 7 0111 5 7 0111 6 5 0101 7 4 0100 8 6 0110 9 3 0011 10 3 0011 11 8 1000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Å gjøre signalet diskret medfører at man mister informasjon (innfører feil) Tid Nivå Binær kode 0 1 0001 1 11 1011 2 12 1100 3 0 0000 4 7 0111 5 7 0111 6 5 0101 7 4 0100 8 6 0110 9 3 0011 10 3 0011 11 8 1000

Sampling (tidsdiskret) For å kunne behandles av en digital datamaskin må signalet bringes over i diskret form Å lese av signalet i bestemte tidspunkt, kalles sampling (signalet gjøres tidsdiskret) Både avsender (koder) og mottaker må vite hvor lenge det er mellom hvert samplingstidspunkt

Amplitudediskret Signalverdien deles inn i et endelig antall mulige nivåer (signalet gjøres amplitudediskret). Antall nivåer bestemmer hvor mange bit det er per målepunkt Det er ikke signalverdien i seg selv som overføres, men en kode som sier hvilket nivå signalet ligger innenfor Både avsender og mottaker må vite hvilken signalverdi hvert nivå representerer

Informasjonstyper Tall kodes som binære tall. Kan utføre aritmetiske operasjoner på dem Tegn Lyd alle tegn (bokstaver, siffer, tegn) har en 8 bits kode digitaliseres ved hjelp av tids- og amplitudediskretisering Bilde hvert bildepunkt (pixel) har tre 8-bits koder (en for hver av de tre primærfargene) Video Mange bilder i en sekvens med fast tidsintervall

http://no.wikipedia.org/wiki/ascii

Loddesertifikat krets med to dioder

Mobiltelefon Overføres ved radiobølger Telefonen inneholder en liten strøm som skifter retning ca 900 millioner ganger i sekundet. Frekvens 900 MHz ( ca 2 milliarder ganger for UMTS. Frekvens 2 GHz) Denne strømmen lager en elektromagnetisk bølge Bølgen skifter fase for hvert bit som overføres 1 1 0 1 = 1 = 0

Pakking av data Det digitaliserte talesignalet blir delt opp i pakker I hver pakke blir bittene pakket tettere sammen Mellom talesignalpakkene blir det nå plass til nettinformasjon Nettinformasjon sendes uavhengig av om samtale pågår 000000010010010001010110010101000100010011001101 0000000100100100 0101011001010100 0101011001010100 0101011001010100 0100010011001101 0101011001010100

Eksempel på læringsmål Kunne omforme ulik type informasjon (tekst, tall, elektrisk signal) til binær kode Kunne forklare begrepene sampling, samplingsfrekvens og pixel Vite hvordan en mikrofon omdanner et lydsignal til et elektrisk signal (elektromagnetisme) Kunne gjøre greie for de ulike sentrale element et kommunikasjonssystem består av. Kunne identifisere disse elementene i det egendesignete systemet Kunne forklare informasjonsflyten i det egendesignete systemet Forklare hvordan elektromagnetisk stråling inngår som del av et kommunikasjonssystem

Anvende naturfag og matematikk? Relaterte fagområder: Lydsignal til elektrisk signal (mikrofon/høytaler) Lydbølger Elektromagnetisme Begrepene frekvens og amplitude Elektromagnetisk stråling Egenskaper (refleksjon, transmissjon, absorbsjon) Helseeffekter Tallsystemer Matematiske begreper (diskret, kontinuerlig)

Har prosjektet oppfylt intensjonen? Teknologi og design skal være et praktisk fag Ivareta estetiske aspekt Problemløsing/prosess Anvende naturfag og matematikk Gi elever tilstrekkelig kunnskap om teknologi for deltakelse i et demokratisk samfunn Se sammenhengen mellom teknologi/produksjon, samfunn og miljø både før og nå. Motivasjon for videre studier

Prosjekt om kommunikasjonssystemer Store muligheter til å gjøre flerfaglig Må inn i årsplanen for de ulike trinnene slik at fagene behandler relevante fagområder og kompetansemål i sammenheng med prosjektet