DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr 03-2013 18. ÅRGANG I DETTE NUMMER: DIS-Tønsberg Hvem forsker hvor Kalenderforvirring Nytt medlemstilbud Vivestad Høstmarked Grunnkurs i slektsforsking
DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge, Slekt og Data. URL: http://vf.disnorge.no/ Innhold Leder 3 Endring av file-navn 4 Duppeditter og andre dingser 6 DIS-Tønsberg 9 Grunnkurs i Slektsforsking 10 Grunnkurs i Våle 11 Grunnkurs i Sande 12 Medlemsfordeler 13 Hvem forsker hvor? 14 Nytt medlemstilbud 15 Vivestad Høstmarked 2013 16 Ellis Island 18 Nyheter og rariteter 22 DIS-Vestfold info 26 DIS-Norges leder 27 Styret i DIS-Vestfold: Leder: Willy Fredriksen Epost: leder@dv.disnorge.no Tlf: 92 80 17 53 Nestleder John Ludvigsen Epost: john.ludvigsen@gmail.com Tlf: 92 43 32 83 Kasserer Henning Halvorsen Epost: henning.halvorsen@gmail.com Tlf: 45 00 15 27 Sekretær Anne Grethe Epost: agsyv@online.no Tlf: 95 92 34 56 Styremedlem Morten Thorvaldsen Epost: morten.thorvaldsen@gmail.com Tlf: 46 29 94 21 Styremedlem Irene Plathan Epost: ireneplathan@gmail.com Tlf: 95 23 34 55 Forsiden: Utsnitt fra taket på den flotte gildehallen som er oppført på Midgard senteret i Borre, Vestfold. Foto: Willy Fredriksen Redaksjonen avsluttet 27 august 2013 DIZ-03-2013, SIDE: 2
Leder I forrige nummer av medlemsbladet DIZ snakket jeg om endel av de spennende aktivitetene vi holder på med i Vestfold for tiden. Jeg snakket også litt om at styret i DIS-Vestfold ønsker å etablere flere lokale grupper i fylket. Det er nå med stor glede at vi kan fortelle om DIS-Tønsberg. DIS-Tønsberg blir det fjerde lokale laget i DIS-Vestfold. Vi har innledet et samarbeid med Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek hvor vi skal holde møter med utgangspunkt i den første torsdagen i hver måned. Første møte holdes torsdag 5. september klokken 1800. Her skal vi forsøke å bygge opp et forum for medlemmene som bor i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme området. Aktiviteten i denne gruppen bestemmes av medlemmene selv, men som et utgangspunkt vil det bli et sted hvor slektsforskere treffes for å kunne snakke om felles interesse, diskutere slektsforskings problemer og å lære av hverandre. Kort sagt arbeidsmøter hvor man i stor grad bestemmer agenda for møtet selv. Det vil selvsagt være mulig å holde foredrag, enten ved at en i laget har noen ord å si om et spesielt tema, eller at man inviterer noen utenfra for å si noen ord. På det første møtet vil det komme endel personer fra styret i DIS-Vestfold for å dra det hele i gang. Vi vil få høre om erfaringene ved oppstarten av DIS-Sande, for å lære litt på godt og vondt. Vi vil deretter forsøke å få i gang en diskusjon om hva DIS-Tønsberg skal drive med framover. Har du noen meninger rundt dette tema, så kom gjerne på oppstart møtet og del dine meninger med oss andre. Forhåpentligvis vil gruppen etter hvert leve sitt eget liv, slik de andre lokale DIS-Vestfold gruppene gjør. Bor du i Tønsberg området så sett av første torsdag i september til en hyggelig sammenkomst i DIS-Tønsberg gruppen. Vivestad Høstmarked er vel overstått. DIS-Vestfold stilte for første gang på markedet for å fortelle om vår hobby. Det var et svært vellykket tiltak. Mange medlemmer stille opp og deltok på vår stand. All honnør til de som brukte sin fritid den helgen til å arbeide for DIS. Resultatet av helgens innsats ble 10 innmeldinger i DIS og også mange påmeldinger til kursene våre utover høsten. I tillegg til dette tror vi at vi fikk mange mennesker til å begynne å tenke litt på slektsforsking og det er jo en svært god sak. I helgen som kommer skal vi besøke Våle Sensommer festival. Her skal vi gjøre det samme som i Vivestad, nemlig treffe mennesker og fortelle dem om vår hobby. Arrangementet her skjer nok i en litt mindre skala, men det skal allikevel bli en hyggelig opplevelse å treffe mennesker og fortelle dem om slektsforsking som hobby. Willy Fredriksen Redaktør Leder DIS-Vestfold DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 18 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold URL: vf.disnorge.no Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no Tlf: 92 80 17 53 ISSN 1894-0684 Redaksjonen avsluttet 11 juni 2013 DIZ-03-2013, SIDE: 3
Endring av filnavn Fra tid til annen hender det at man sitter med et stort antall bildefiler som man ønsker å endre navn på. Et typisk eksempel kan være dersom man jobber med bilder til prosjektet Gravminner. Her blir det fort mange hundre eller noen tusen bilder som man må rette på. Å endre dette manuelt er svært tidkrevende, så her er et godt verktøy tingen. John Ludvigsen Nestleder DIS-Vestfold Det finnes flere muligheter til å skifte navn på mengder av filer i en operasjon. Ett eksempel kan være programmet Multi File Renamer, spesielt dersom man ønsker å manipulere eksisterende navn i stedet for å lage helt nye. Først velger man mappe for de aktuelle filene i venstre vindu, og på høyre side finner man da to kolonner med filnavnet. Den venstre viser de eksisterende navn mens den høyre kolonnen viser hvordan navnene vil bli etter manipulering. Dersom det er filer i mappen som man ønsker å beholde uforandret fjerner man bare haken til venstre for filnavnet. Man kan sette opp flere kriterier ved å velge fra meny. I eksempelet under fjerner vi først et blankt tegn fra navnet (tegn nummer 3). Programmet som er gratis, kan lastes ned fra denne adressen: http://sourceforge.net/projects/multifilerename/ Deretter sier vi at alle bokstaver i navnet skal være små. Og dermed har vi oppnådd det vi ønsker siden filer til Gravminner ikke kan ha mellomrom i seg, og alle bokstaver bør være små. DIZ-03-2013, SIDE: 4
Erstatt Endre bokstavtyper Sett inntekst Slette tegn eller tekst Info boks om Steve Morse, hentet fra DIZ nummer 4, 2009. DIZ-03-2013, SIDE: 5
Duppeditter og andre dingser Jeg har fått meg ny duppeditt. I dataverdenen er den ikke ny lenger. Den er nok i konfirmasjonsalderen. Nybegrepet er relatert til bruken, eller til den tiden det tar å lære seg bruken av den. Duppeditten er en Galaxy Tab 7.7, et nettbrett, lesebrett, eller et mer faglig navn, tablettpc. For meg en plate, som kan plasseres mellom en smart-telefon og en liten pc. Den har ikke tastatur, men en trykkfølsom skjerm, som brukes i stedet. Den veier ca 350 gram, men bruksanvisningen nærmer seg kiloen. Den kan brukes til det meste, uten som hammer og sag. Som isskrape en vintermorgen vil den antagelig fungere godt. Jeg har også brukt den som nattbordlampe. Det fungerte bra, men er ikke særlig romantisk. I min verden har den utallige funksjoner som kan kalles nyttige. Den kan gjøre det meste av det man bruker en pc til, om enn på en enkle- Rolf Dahl DIS-Vestfold re og litt amputert måte. Den har en office-pakke med de kjente formatene. Man kan ordne sin e-post, og man kan ringe med den. Selv om man savner en stor skjerm, er den likevel så stor at det ikke er noe problem. Den har plass til både et ekstra minnekort på 32Gb, og et simkort hvor man har et eget bredbandsabonnement. Da kan man gå på nett hvor som helst. Selv har jeg brukt den som en trådløs router for andre som trang en tur på nettet. Den har innebygd kamera og GPS. med kart og navigeringspakke. I bilen kan den brukes i stedet for å montere diverse navigasjonsinstrumenter. Min siste erfaring er å bruke den til navigering i storbyer, for kartmaterialet er flotte Googlekart. Som nyhetsformidler og værprofet er den helt uvurderlig. Den er også så liten at den kan plasseres i en liten handveske, eller i innerlomma på ei jakke. På nettet kan man se og lese om den her http://www.amobil.no/artikler/samsung-galaxy-tab-7-7/106839 Den er en meget flott universaldings, som en slektsforsker kan ha stor nytte av, for blant alle appene er det også en slektsforskerapp. DIZ-03-2013, SIDE: 6
FIGUR 1 FIGUR 2 FIGUR 3 Den kan kjøpes for en billig penge, og lastes ned fra Android Marked. Særlig godt passer den for de som bruker TMG, eller Legacy. For brukere av andre slektsforskerprogram må man gå veien om gedcom eksport og import. Ikke noe problem det heller, men siden jeg bruker TMG blir min omtale med det som bakgrunn. Siden jeg vet hva appen heter så skriver jeg inn Ged Star Pro i søkefeltet. Se figur 1. Den kommer opp og lastes ned til brettet. Når det er gjort må man jobbe litt, man kan ikke bruke programmet ennå, men man følger programforslagene. Det er ganske godt forklart. I første omgang går man til GedStar Pro på nettet hvor man kjøper programmet eller man kan prøve det i noen uker. Jeg har kjøpt det og angrer ikke. I instruksjonen står det at man ved bruk av andre program enn TMG og Legacy må gå veien om Gedcom, og bruke Gedcomfilene for konvertering til GedStarfiler. TMG må også konverteres for å kunne brukes, men det er litt enklere Man åpner kun programmet fra GedStar på pcen, og så henter man opp den databasen man vil kjøre og bruke på nettbrettet. Ut kommer en databasefil som så legges inn på nettbrettet. Se figur 3. Det er i grunnen ikke noe hokuspokus, men er man utrent i den slags filarbeid, må man passe på å følge instruksjonen nøye, for som vanlig i dataverdenen kan man ikke trykke feil på en knapp eller to uten at det får en følge. Her kan det skje at man må starte på nytt. Når dette arbeidet er gjort får man spørsmål om å kjøpe GedStarprogrammet, men man kan også prøve det noen uker. Kjøpes det får man en tallkode som settes inn på riktig plass. Alle formaliteter er nå i orden og man kan åpne databasen på det nyervervede nettbrett. Man trykker på ikonet GedStar Pro og kommer inn i programmet. Øverst har man valget People som viser alle personene i basen alfabetisk, Se figur 3, og med ID-nummer. Neste er Favorites som viser interessante personer, se figur 4. Dette er en Id-liste, men jeg liker bedre den lista som viser alle personer. Så får man Liste som er en nedtrekksmeny med fire nye valg. Se figur 5. FIGUR 4 DIZ-03-2013, SIDE: 7
FIGUR 5 i tillegg til denne så har man en ny nedtrekks meny med åtte valg, se fig 6. Sider som viser personer, starter det med enkeltperson og dennes data, se figur 7 Neste er person med partner, Se figur 8, og så person med aner, se figur 9. FIGUR 7 Siste personvisning er med partner og etterslekt. Se figur 10. Har generasjonslenken flere generasjoner enn det som kommer opp, kan man trykke på piltasten i boksen med siste viste person, og neste rekke kommer opp FIGUR 9 Man kan ikke redigere dette programmet, men man kan ratte att og fram med piltastene øverst til høyre i bildet. Dette er et program som har mange nyttige muligheter, man trenger ikke en tung pc med når man er på jakt i kildene. Rolf Dahl FIGUR 6 DIZ-03-2013, SIDE: 8 FIGUR 8 FIGUR 10
DIS-Tønsberg Ny lokal gruppe i Vestfold DIS-Vestfold har en lang historie med lokale grupper. Først kom DIS-Sandefjord, deretter DIS-Sande og så DIS-Larvik. Nå blir det dannet en lokal gruppe i Tønsberg. DIS-Vestfold har i over 10 år holdt sine månedlige medlemsmøter ved Stokke Bygdetun. Disse møtene består hovedsakelig at et hovedforedrag, kaffepause og et litt mindre og lettere foredrag. De lokale gruppene gir medlemmene større mulighet til å diskutere problemstillinger og til å lære av hverandre. Disse lokale møtene kan mer regnes som arbeidsmøter, selv om det også her holdes foredrag. Nå utvider vi antallet lokale grupper. Først kommer altså en lokal gruppe i Tønsberg, deretter kommer det forhåpentligvis en lokal gruppe i området Andebu kommune 7 Re kommune. DIS-Tønsberg vil holde til på Tønsberg bibliotek. Her har vi fått tilgang til et meget fint møterom med prosjektor og en fin Smartboard, Internett tilgang og mulighet til å kunne benytte stedet utenfor bibliotekets ordinære åpningstider. Møtene vil bli holdt første torsdag i måneden, klokken 1800 til 2100, Hvordan DIS-Tønsberg skal drives vil avgjøres av de DIS-medlemmene som kommer på møtene selv ønsker å gjøre det. Ved første møte som holdes 5 september vil vi bruke tid på å diskutere hva denne lokale gruppen skal fylle møtene med. Willy DIZ-03-2013, SIDE: 9
Grunnkurs i Slektsforsking DIS-Vestfold fortsetter med Grunnkurs i Slektsforsking. Vi hadde to kurs omganger i våres. Da ble kurset holdt ved Stokke Bygdetun og begge ganger var det 35 deltagere. Inntrykket og tilbakemeldinger fra deltagerne var at kurset var meget godt. Kurset passet for både de som er nye i slektsforsking og de som har holdt på en stund. Det har skjedd svært mye i slektsforskingen de seneste årene, særlig på internett fronten. Det var derfor til stor nytte for de som har holdt på en stund å friske opp gamle kunnskaper og i tillegg lære om alt det nye som har skjedd i den web-baserte verden Nå flytter vi kurset litt lenger nordover i fylket. Første runde holdes i Våle Samfunnshus. Der blir det kurs i september. Men det stopper ikke der. Litt senere, nærmere bestemt onsdag 30. oktober og 6. og 27. november starter vi opp en ny kurs runde. Denne gang holdes kurset på Sandetun i Sande. På de neste to sidene finner du informasjon om disse to kursrundene. For begge kursene gjelde samme påmeldings rutiner, send en epost til epost@vf.disnorge.no eller ring telefon 924 33 283 (etter kl 17.00). Gi beskjed om hvilket kurs du ønsker å melde deg på. Kurset koster 600.- kroner for ikke medlemmer og 200.- kroner for medlemmer. Fullt medlemskap koster 410.- kroner. MEN... dersom man melder seg inn i DIS- Norge, Slekt og Data fra du leser denne teksten og ut året (2013) koster medlemskapet bare 250.- kroner. DIZ-03-2013, SIDE: 10
Grunnkurs i Våle DIS-Vestfold arrangerer Grunnkurs i slektsforsking Våle samfunnshus, Våle, Vestfold Målet med kurset er å gi deltagerne grunnleggende kunnskaper i slektsforsking slik at de kan foreta søk og finne fram i de viktigste kildene man benytter. De vil også lære litt om forutsetningene for hver av kildene og hvorfor man ofte ikke finner de personene man søker i en gitt kilde. Vi ser også på andre vinklinger og andre mulige kilder når man står litt fast. Kurset holdes på Våle Samfunnshus og går over tre kvelder og er totalt på 9 timer. Alle dager fra kl 18.00 til 21.00 Grunnkurs i slektsforskning dag 1. Onsdag 11 september 2013. Hvordan komme i gang Grunnleggende om kilder Skannede kilder Søkbare kilder Nye og gamle Digitalarkivet Hvordan søke Grunnkurs i slektsforskning dag 2. Onsdag 18 september 2013. Hvordan finne kilder hos DA, RHD, osv Digitalarkivets søkemulighet Arkivverkets soknehistorikk Genealogiske ressurser Kilder hos DIS-Norge Gravminner Familysearch Grunnkurs i slektsforskning dag 3. Mandag 23 september 2013. Bruk av program for å lagre og organisere funn Hvordan få tips og hjelp Slektsforum Chat Kort om mulighetene i utlandet Kurset koster kroner 600,- pr person. For medlemmer av DIS-Norge koster kurset kr. 200,-. Deltagerne betaler for kurset ved fremmøte første dagen. Påmelding på epost til epost@vf.disnorge.no eller på telefon 924 33 283 etter klokken 17:00. Arrangør: DIS-Vestfold http://vf.disnorge.no/ DIZ-03-2013, SIDE: 11
Grunnkurs i Sande DIS-Vestfold arrangerer Grunnkurs i slektsforsking Sandetun, Sande Målet med kurset er å gi deltagerne grunnleggende kunnskaper i slektsforsking slik at de kan foreta søk og finne fram i de viktigste kildene man benytter. De vil også lære litt om forutsetningene for hver av kildene og hvorfor man ofte ikke finner de personene man søker i en gitt kilde. Vi ser også på andre vinklinger og andre mulige kilder når man står litt fast. Kurset holdes på Sandetun, Sande, Vestfold og går over tre kvelder og er totalt på 9 timer. Alle dager kl 18.30 til 21.30 Grunnkurs i slektsforskning dag 1. Onsdag 30 oktober 2013. Hvordan komme i gang Grunnleggende om kilder Skannede kilder Søkbare kilder Nye og gamle Digitalarkivet Hvordan søke Grunnkurs i slektsforskning dag 2. Onsdag 6 november 2013. Hvordan finne kilder hos DA, RHD, osv Digitalarkivets søkemulighet Arkivverkets soknehistorikk Genealogiske ressurser Kilder hos DIS-Norge Gravminner Familysearch Grunnkurs i slektsforskning dag 3. Onsdag 27 november 2013. Bruk av program for å lagre og organisere funn Hvordan få tips og hjelp Slektsforum Chat Kort om mulighetene i utlandet Kurset koster kroner 600,- pr person. For medlemmer av DIS-Norge koster kurset kr. 200,-. Deltagerne betaler for kurset ved fremmøte første dagen. Påmelding på epost til epost@vf.disnorge.no eller på telefon 924 33 283 etter klokken 17:00. Arrangør: DIS-Vestfold http://vf.disnorge.no/ DIZ-03-2013, SIDE: 12
Medlemsfordeler DIS-Norge, Slekt og Data sine medlemsfordeler Noen medlemsfordeler: Motta medlemsbladet Slekt & Data 4 ganger i året, lese tidligere utgaver i PDF-format på nett. 1 time gratis veiledning i slektsforskning pr. e-post. Mulighet til å laste opp digitale slektstrær i DIStreff og få tilgang til andres trær. Gode medlemstilbud på bøker, anetavler og andre slektsrelaterte produkter i vår DISbutikk. Rabatter hos blant annet Interoptik og Brilleland, bredbånd fra Telenor osv.. Få tilgang til ulike hjelpemidler som amtskart og lignende Medlemsbladet «Slekt og Data» med mye slektsfaglig stoff tilsendes fire ganger i året. Full tilgang til våre hjemmesider med mye informasjon og faglig stoff Mulighet til å bidra til DIS-treff der du kan treffe andre slektsforskere som kanskje vet noe om din slekt. Som bidragsyter til DIS-treff, får du brukernavn og passord slik at du kan lete i svensk, dansk og finsk database Tilbud om å delta på medlemsmøter, kurs og andre arrangementer fra det laget du geografisk tilhører og fra sentralt hold Fadderordning. Du kan få tips og hjelp fra en etablert slektsforsker de første 12 måneder av ditt medlemsskap Rabatt på briller og synstest fra Interoptik og Brilleland DIS-Norges medlemmer får medlemsrabatt på samtlige salgsartikler hos Norsk Slektshistorisk Forening Rabatt på diverse varer som slektstavler og bøker, se disbutikken www.disnorge.no/cms/disbutikk.html Rabatt på bokinnbinding og trykking Rabatt på Ancestry.se, Genline, Arkiv Digital for dem med slekt i Sverige Rabatt på digitalisering og restaurering av fotografier hos Pixellus AS Rabatt på dataprogrammet Tingene forteller fra Regis Books Økelsrud Rabatt på bredbånd (internett) fra Telenor Rabatt på kjøp av anetavler fra HomeDeco DIZ-03-2013, SIDE: 13
Hvem forsker hvor? DIS-Norges Slektsforsker database I DIS-Norges tjeneste Slektsforskerbasen kan du finne andre som forsker i samme kommuner eller på samme gårder som deg selv. Og hvis du i tillegg har registrert deg kan du legge inn hvilke kommuner og gårder du selv er interessert i, slik at andre kan finne deg også. Du kan registrere deg både på nåtidens og på mange tidligere kommunenavn. Gårdsnavnene kommer fra 1886-matrikkelen, gårdene er derfor plassert etter kommuneinndelingen i 1886 - altså ikke etter dagens grenser. Pr. 22. august 2013,har 7128 slekts granskere registrert seg i databasen, i gjennomsnitt med interesse for 7 kommuner hver. Husk å vedlikeholde din registrering - oppføringer med ugyldig e- postadresse eller uten informasjon om hvilke kommuner/gårder man er interessert i slettes periodisk.. Nedenfor ser man landsoversikten hvor man velger fylke hvor den gården du ser etter ligger. Deretter velger man kommune og man får opp en oversikt over de som har registrert at de har slektsforsker interesse i på stedet. Når man klikker på et navn på listen kommer det opp en oversikt over hvilke kommuner denne personen har i sin interesse liste og hvile gårder vedkommende er interessert i. Klikker man så på et gårdsnavn på listen vil man få opp en ny liste som viser alle personer som har en spesiell interesse for denne gården. Personens epost adresse gjør at du kan ta kontant. Kanskje du finner nye slektninger på denne måten. Dette er med andre ord en glimrende måte å finne andre personer som er interessert i samme gård som det du er. Willy DIZ-03-2013, SIDE: 14
Nytt medlemstilbud Søk i dødsannonser for Glomdalen Innunder Glåmdalens distrikt tilhører følgende kommuner: Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Åsnes, Grue og Våler. Ragnar Olsen har skannet alt materialet og gitt det som en gave til DIS-Oslo/Akershus den 6. desember 2012. Antall dødsannonser er på over 60.000 og dekker perioden 1943 til og med 2012. For å søke i dødsannonsene brukes Java, det vil si at dette må du ha installert på maskinen din. Du finner dødsannonsene i menyen på hjemmesidene til DIS-Norge: Kilder» Regionale kilder» Hedmark» Dødsannonser Glåmdalen For å søke i dødsannonsene klikker du på denne lenken i teksten: Start programmet og Javaprogrammet starter. Siden disse søkbare annonsene er gitt for å brukes som en medlemsfordel må du logge deg på med ditt brukernavn og passord. Dersom du ser etter vil du finne at det ligger flere kilder tilgjengelig under menypunktet kilder. Noen av disse er forbeholdt medlemmer, mens andre er åpne for alle. Hvis du kunne tenkt deg å gjøre en liknende jobb med å skanne og registrere dødsannonser så er det bare å sette i gang. Det er flere aviser i Vestfold som er aktuelle, og dette ville vært et flott tillegg til det man kan finne i Gravminner basen. Mange dødsannonser inneholder mye informasjon som man ellers ikke finner så lett. Nils Tolleshaug som har laget søkeprogrammet har laget det slik at det lett kan tas i bruk for andre også. Tar du utfordringen er det bare å kontakte styret i DIS-Vestfold. John Ludvigsen Nestleder DIS-Vestfold DIZ-03-2013, SIDE: 15
Vivestad Høstmarked 2013 KJEMPESUCCES Det ble en fin helg ved Vivestad Høstmarked Vi kom i kontakt med mange mennesker og vi fikk fortalt mange om vår hobby. Mange ble medlemmer i DIS-Vestfold og vi fikk mange påmeldinger til grunnkurs i Slektsforsking En stor takk til dere som valgte å tilbringe helgen på vår stand i Vivestad! Rolf Dahl Anne-Grethe Syversen Vidar Øverlie Morten Torvaldsen Svein Erik Hansen Dag R. Aasgård Henning Halvorsen Tor Gervin John Ludvigsen Fra Vivestad Høstmarked DIZ-03-2013, SIDE: 16
DIZ-03-2013, SIDE: 17
Ellis Island Hvordan finne immigranter som kom til New York For den som ønsker å finne slektninger i USA er Ellis Island i New York et godt sted å starte. Arkivene for immigrasjonen over Ellis Island er søkbare og ligger gratis tilgjengelige på nettet. Men, det kreves at man registrer seg med navn og epost adresse. Registreringen er kostnadsfri. Når man går til websiden vil man få opp en innloggings meny til venstre. Er du allerede registrert skriver du inn brukernavn og passord. Er det første gangen du kommer dit klikker på Yes, I am new to this site Nedenfor ser du skjema for å registrere seg. Man skriver inn fornavn, etternavn, epost adresse, brukernavn og passord. Man får deretter tilsendt en epost til den adressen som er oppgitt og man blir bedt om å klikke på en link, for å bekrefte at man har benyttet en reell epost adresse. Man kan nå starte søk i immigrasjonsregisteret. Man kan nå gå videre å starte søk etter immigranter på Ellis Islands websider. Men det er ikke helt rett fra siden Ellis Island har ikke den beste søkemotoren for dette registeret. Prøv det gjerne selv, men det finnes en helt annen webadresse som er mye enklere å bruke og gir deg derfor bedre mulighet til å finne den eller de personene du leter etter. En kar ved navn Steven Morse har laget en meget god webside hvor man kan søke i en rekke slekts relaterte databaser. For å bruke denne søkemotoren må vi først logge inn på Ellis Island, derfor informasjonen ovenfor vedrørende registrering og innlogging der. Etter å ha logget inn på Ellis Island webben går du til stevemorse.org. På neste side ser du et grått felt som er plassert øverst til venstre på Steve Morse sin webside. Det er en oversikt over en rekke databaser. Ellis Island finner man øverst på listen. Klikk på den og en ny oversikt dukker opp. Her klikker du på Ellis Island Gold Form. Nå har du kommet opp på søkefeltet. Som vanlig i database søk skriver man inn så lite som mulig, for å redusere antall treff. I eksemplet søker jeg etter en bror av min mormor. Lyder Janson Drægebø fra Gaular i Sogn. I søket skriver jeg kun inn Dregeo, siden jeg vet at det er en sannsynlig måte navnet er registrert på i USA. Willy Fredriksen DIS-Vestfold Vi skal i denne artikkelen kun se på Steve Morse sin Ellis Island søkemotor. www.ellisisland.org Registrering som medlem i i Ellis Island DIZ-03-2013, SIDE: 18
Steve Morse http://stevemorse.org Se infoboks on Steve Morse på side 5. DIZ-03-2013, SIDE: 19
Det er ett treff på søket Dregebo. Fornavn Lyde H. Det ser ut til å være riktig person, Lyder Hanson Drægebø og alder stemmer også. Antatt tidspunkt for reise til USA stemmer også. Klikker vi på Passenger Record kommer det opp mer informasjon. Navn på personen, litt info om opprinnelses sted, dato for ankomst, navn på skipet og skipets avreise havn. Det hele er pakket inn in en fancy ramme. Legg merke til at du nå har kommet over til Ellis Island webben. Dette er informasjon du ikke ville kunnet se dersom du ikke hadde logget deg inn på Ellis Island sin web. Neste kolonne i søkeresultatet heter Text manifest. Det er en maskinskrevet oversikt av passasjerlisten. DIZ-03-2013, SIDE: 20 Registrering isom medlem i i Ellis Island
Vi ser her at Lyder har reist sammen men mange svensker. Mer interessant er neste kolonne som heter Scanned Manifest. Her får vi se skannet bilde av Immigrasjonsprotokollen. Klikk på Click to enlarge manifest og man får opp en meget god skannet bilde av protokollen. All informasjonen som vi leste på Text Manifest finner vi selvsagt igjen her i original protokollen. Men vi ser også et Final Destination, dvs endelig reisemål, er Willber i Arizona. Men det er også en opplysning om at han skal treffe sin venn Hans Christianson som bor i Clatonia Nebraska. Litt forvirrende opplysninger, men allikevel gode utgangspunkter for å finne flere spor ette Lyder sitt videre liv i USA. SS Campania som fraktet Lyder fra Liverpool til New York DIZ-03-2013, SIDE: 21
Nyheter og rariteter Kalendere og datoforvirring Datoer er noe vi slektsforskere er glad å samle på, alt fra fødsels-, dåps- konfirmasjons-, bryllups- og dødsdato for å nevne noen til utallige andre hendelser i en anes liv. Datoer gjør det mulig for oss å sammenstille hendelser, fordi det er en angivelse av et spesielt døgn satt i system gjennom et kalendersystem. Jeg f.eks. er født 09.07.65, og når jeg skriver det slik tar jeg det for gitt at alle i Norge skjønner jeg mener 9. juli 1965. I USA derimot ville de automatisk ha trodd jeg var født 7. september 1965 da de setter måneden foran dagen. Dette er jo barnelære, tenker du - og hverken nytt eller en kuriositet? Ja, jeg er enig men vet du at Danmark-Norge gikk over fra den julianske kalenderen til den gregorianske (som vi fremdeles bruker i dag) i år 1700, ved at man sløyfet datoene mellom 18. februar. og 1. mars? Eller at Sverige, Island eller Færøyene, for å nevne noen, ikke alltid fulgte samme kalendersystem som oss? Den julianske kalenderen ble innført av Julius Cæsar i år 46 f. Kr.. Året bestod da som nå av 365 dager pluss en skuddårsdag hvert fjerde år, men dette medførte en forskyvning i forhold til solåret (1 døgn pr 128 år, og 10 døgn i løpet av 1300 år). For å rette på dette innførte pave Gregor XIII (Ugo Boncompagni, f. 1. januar 1502 i Bologna, Italia, d. 10. april 1585) den gregorianske kalenderen i Roma i 1582, som i tillegg til de vanlige skuddårsdagene også inneholdt skuddårsdager for århundrer hvor de to første tallene var/er delelig med 4 (f.eks. år 1200, 1600 og 2000). De justerte seg inn etter solåret, og hoppet over 10 dager - den ene dagen skrev de 4. oktoberjul., den nes- Nina Hestem Berggren DIS-Vestfold Den svenske kalenderen i februar 1712. DIZ-03-2013, SIDE: 22
te 15. oktobergreg. (Jul. henviser til den julianske kalenderen og greg. til den gregorianske kalenderen). I likhet med Danmark og Norge benyttet også Sverige den Julianske kalenderen fram til år 1700. Men, for å lette overgangen til den gregorianske kalenderen laget svenskene en egen kalender, som skulle utelate skuddårsdagene. Den svenske kalenderen lå en dag foran den julianske og ti dager etter den gregorianske kalenderen, og ble tatt i bruk fra 1. mars 1700 frem til 30. februar 1712. Dvs. 11. mars 1700greg. til 11. mars 1712greg.. På grunn av den nordiske krigen ble skuddårsdagen kun «hoppet» over i 1700, og i 1711 bestemte Karl XII av Sverige (født 17. junijul./ 27. juni 1682greg., død 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg.) at de skulle gjenninnføre den julianske kalenderen. Dette medførte at februar, i Sverige, i 1712 faktisk inneholdt 30 dager (se figur; «Den svenske kalenderen i februar 1712» på foregående side). De gikk ikke over til den gregorianske kalenderen før i 1753, da de hoppet over 11 dager fra 17. februarjul til 1. mars greg.. Det legges til at Sverige fortsatte å fastslå påsken etter den gamle julianske kalenderen helt frem til 1844 - så den hadde vi ikke felles på nesten 150 år. På Island og Færøyene gikk de heller ikke over til den gregorianske kalenderen før lørdag 16. novemberjul, som ble etterfulgt av søndag 28. november-greg. Norsk forhistorisk forening har en nyttig oversikt over og forklaring til overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender for flere land, som kan være interessant å ta en titt på, se adresse nedenfor. (se figur «Tider for overganger fra juliansk til gregoriansk kalendersystem»), eller annen fin oversikt har dansken Erling Poulsens, http://www.rundetaarn.dk/ dansk/observatorium/gregory.html. Tider for overganger fra juliansk til gregoriansk kalendersystem DIZ-03-2013, SIDE: 23
Forenklet kan man si at de katolske områdene skiftet over i løpet av 1500-1600 tallet, mens de protestantiske ventet til 1700-1900 tallet. Russland er et kapittel for seg selv, og gikk ikke over til den gregorianske kalenderen med 7 ukedager før i 1940. Den russisk-ortodokse kirke holder seg imidlertid fremdeles til den julianske det er derfor de feirer julaften 6. januar, 13 dager etter oss. I Skandinavia har vi også benyttet andre kalendere som kan være nyttige å vite om. Runekalenderen. (svensk runekalender, evighetskalender, runstav) er en av dem, og ble trolig mye brukt av svenskene på 1500- og 1600-tallet, med en oppblomstring på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Den eldste runekalenderen er imidlertid fra 1200-tallet - «Nyköpingsstaven». Enkelte av kalendrene inneholdt, i tillegg til ukedager og gyldentall, også kirkelige høytidsdager så direkte hedenske kan de ikke ha vært, selv om de benyttet runealfabetet og ikke latinske eller romerske tegn i kalenderen. De syv første tegnene i runealfabetet ble brukt for ukedagene, som ble gjentatt i 52 horisontale linjer noe som ga 364 dager i året. Gyldentallene (Metons syklus) representerer månefaser som gjentar seg på samme dato hvert 19. år, og disse ble markert med de 16 runene i alfabetet i tillegg til tre nyskapte runer. Se figur; «Påsketavle» Fra 1140 1671 til venstre på denne siden. Kilde: Sverige Runinskrifter av Erik Brate (1857 1924) Norsk forhistorisk forening har en nyttig oversikt over og forklaring til overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender for flere land, som kan være interessant å ta en titt på, se adresse nedenfor. - www.maritimt.net/arkforsk/kalender.htm DIZ-03-2013, SIDE: 24 Runekalender, «Påsketavle» Fra 1140 1671. Med gyldentall og 532 års syklus.