IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012



Like dokumenter
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

1.utkast. Bergen kommune

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015

UTØY SKOLE Utøyveien Inderøy. IKT-plan for Utøy skole

Digitale ferdigheter

Virksomhetens overordnede mål

Kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Design/redesign våren Faglærer: Linda Stangenes

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Kompetansemål i norskfaget (IKT-utdrag)

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

IKT-plan for Nesoddtangen skole

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan, 8. trinn,

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Ditt valg! Videregående opplæring Gjelder for skoleåret Side 1. Oppdatert

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Prinsipp for IKT- opplæringen

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Den digitale barnehage i Skien

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Studieplan 2013/2014

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver Høst 2015

Velkommen til Riska ungdomsskole

Læreplan i matematikk 2P

IKT-plan for skole perioden

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

Mal for vurderingsbidrag

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Bakgrunn 3. Nåsituasjon 4. Mål 5. Fokusområder 5

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05)

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Studieplan 2008/2009

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Revidert læreplan og GRF i naturfag

MATEMATIKK

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Bruk av digitale verktøy i naturfag

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Vurderingsveiledning 2008

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Læreplan i visuell kultur og samfunn - valfritt programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

IKT-plan for barnehagene og skolene i Krødsherad

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fullmakter, retursslipper

Læreplan i fordypning i norsk

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Minilæreplan i Helse- & oppvekstfag

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Pedagogisk er det en fordel at Fronter er laget av og for lærere, da plattformens brukergrensesnitt bærer preg av dette.

SAMISK Grunnskolene i Vadsø kommune

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

IKT- plan for skolene i Skaun

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Kunne bruke. Office verktøy. Kunne. Kunne søke etter informasjon. bruke IKT i sin egen læring IKT. Digital kompetanse i alle fag. ped.

VESTNES KOMMUNE Ikkje offentleg Off.lova 13 J.fr. Forvaltningslova 13, nr. 1

Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK, FORDYPNING I ENGELSK OG ARBEIDLIVSFAG

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Transkript:

IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012 Overordnet mål: Bruke dataprogrammer mest mulig og best mulig der det er hensiktsmessig. Våre elever skal følge seg trygge på data når de går ut av 10.klasse. Når de har fullført kurs og bestått test i programmene over, har de oppnådd digitale ferdigheter i tråd med læreplanen..

1. DATAPROGRAMMER I BRUK VED HARALDSVANG SKOLE Tekstbehandling: OpenOffice.org Writer Mål: Alle elevene skal skrive tekster på data. Regneark: OpenOffice.org Calc Mål: Alle elevene skal kjenne til hvordan de kan bruke regneark i matematikk, kroppsøving, naturfag og andre fag. Presentasjonsprogram: OpenOffice.org Impress Mål: Alle elevene skal lage en presentasjon som de bruker ved muntlig framføring. Bildebehandling: Photofiltre Mål: Alle elevene skal kunne redigere et bilde og lagre det etterpå. Lydbehandling: Audacity og Windows Lydinnspilling Mål: Alle elever skal lese inn en norsk og engelsk tekst. Mat & helse: Mat på data Mål: Alle elevene skal kunne registrere informasjon og forstå innhold. Læringsstrategier: Inspiration(tankekart) Mål: Alle elevene skal lage tankekart og bruke det på en prøve. Nettleser: Internett Explorer og Mozilla Firefox Mål: Alle elevene skal kunne bruke disse nettleserne Filbehandling: PDF-creator Mål: Alle elevene skal kunne lage en PDF-fil av et dokument. Læringsplattform: Fronter Mål: Alle elevene skal kunne logge inn - finne informasjon - og laste opp fil. Mail: hkskole Mål: Alle elevene skal kunne lese sende sjekke - og legge til vedlegg. 2

2. OVERSIKT OVER UTSTYR OG INNKJØPSPLAN Skolen har et multimedierom med projektor i taket, en naturfagsal med Smartboard og to datarom der det ene har projektor. Det er stor slitasje på utstyr, og dette må hele tiden vedlikeholdes pga. at elever ikke behandler utstyret i henhold til skolens reglement. Vi må derfor hele tiden ha nytt utstyr i reserve. Skolen har en IKT -gruppe bestående av inspektør og to lærere. Den ene læreren er teknisk ansvarlig mens den andre er pedagogisk ansvarlig. Inspektør har et overordnet ansvar for å koordinere og videreutvikle bruken av data blant lærere og elever. Utfordringen for dataopplæring er klassestørrelsen. Med et snitt på 30 elever per klasse sier det seg selv at det ikke alltid er hensiktsmessig å ta klassen med på datarommet. Skolen har imidlertid delingstimer i perioder av skoleåret, og det er i disse timene at dataopplæringen best kan foregå. Elever får utdelt passord og brukernavn ved skolestart. De får og en opplæring og gjennomgang av hvordan vi bruker de 42 bærbare maskinene på skolen. De ansatte får jevnlig tilbud om kurs i data både internt og eksternt. Alle lærere ansatt i 50 % har tilgang til egen bærbar PC. Vi har 42 bærbare maskiner som vi bruker ved tentamen/eksamen. Det betyr at vi kan tilby alle elever som ønsker det å skrive på data ved eksamen. Vi har trådløst nettverk på skolen. Dette skal i løpet av 2009 oppgraderes med kraftigere og bedre sendere. Dagens signal er ikke sterkt nok til å ha full klasse på nett samtidig. Skolen er opptatt av at elevene skal gjøre mer enn å bare surfe rundt på nettet. Typiske situasjoner når elever kommer på datarom er at de spiller spill og musikk mens de chatter. Skolen vil at elever skal utvikle et sunt og kritisk forhold til denne typen aktiviteter. Det betyr at denne typen databruk passer bedre til fritid enn skoletid. Vi vil heller at elevene konsentrerer databruken mot målene i Kunnskapsløftet, der digitale ferdighet er likestilt med lese - og skriveopplæring, matematikk og muntlig framstilling. Nedenfor finner du kompetansemålene til hvert fag. Det er faglærer som har ansvaret for at disse ferdighetene blir øvd inn i løpet av de tre årene de er hos oss. IKT gruppa er med og legger til rette for at dette skjer. Lærere har og fått satt av tid til egenutvikling innen data på sin individuelle arbeidsplan samt IKT økter i arbeidstid. Etter møte i IKT -gruppa 28. oktober 2008 ble vi enige om følgende prioritering ved investering: 1. Projektor til musikk, K&H og 6 mobile som kan brukes i klasserom. 3. Ekstra maskiner (5-6 stasjonære a 1500, og 3-4 bærbare a 4000) 4. Trådløse sendere til elever (3 stk. a 1500) 5. Et 3. datarom: Adm. foreslo musikksal 2. IKT -ansvarlige godkjente men foreslo 022 som et alternativ. Adm. må se på denne saken og jobbe for et tredje datarom i løpet av 2010.(Grovt regnet kostnadsramme på 30. 40. 000,-). 3

3. LÆREPLANEN Å kunne bruke digitale verktøy i... Læreplan i naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Læreplan i engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Læreplan i fremmedspråk Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilde-kritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. Læreplan i samfunnsfag Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. 4

Læreplan i kunst og håndverk Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Læreplan i musikk Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk. Læreplan i mat og helse Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. Læreplan i kroppsøving Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. Læreplan i finsk som 2. språk Å kunne bruke digitale verktøy i finsk som andrespråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i finsk som andrespråk. Læreplan i fordypning i norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. 5

Læreplan i fordypning i engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Læreplan i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Læreplan i elevrådsarbeid Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. Læreplan i religion, livssyn og etikk Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Læreplan i norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Denne planen vil bli gjennomgått og revidert ved slutten av hvert skoleår. IKT gruppa ved Haraldsvang skole Mary Anne Vestre, rektor Olav Rommetveit Staveland, undervisningsinspektør Ove Igland, teknisk ansvarlig Bjarne Sætrang, pedagogisk ansvarlig 6