BÆRUM KOMMUNE MØTEINNKALLING. HOVEDUTVALG FOR BARN OG UNGE Tirsdag kl. 18:00 SAKSLISTE

BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: 09.01.2020 HOVEDUTVALG FOR BARN OG UNGE Tirsdag 21.01.2020 kl. 18:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte 21.01.2020 kl. 18:00 i Formannskapssalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon 977 62 379 eller epost lusine.mkrtchyan@baerum.kommune.no Middag serveres i kantinen kl.16:00. SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 001/20 Godkjenning av protokoll 002/20 Sammen om velferd Plan for videre arbeid 003/20 Evaluering av tilbud om leksehjelp 004/20 Digital dannelse i bærumsskolen 005/20 Minoritetsspråklige elever i bærumsskolen 006/20 Referatsaker Eventuelt Haakon Kvenna Veum Utvalgsleder Lusine Mkrtchyan Utvalgssekretær

2 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 04.12.2019 N-125 19/26033 19/269096 Saksbehandler: Lusine Mkrtchyan Saksansvarlig: Lusine Mkrtchyan Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 001/20 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra Hovedutvalg barn og unges møte 03.12.2019 godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Hovedutvalg for barn og unge - 03.12.2019 4732822

3 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.01.2020 18/31974 20/1673 Saksbehandler: Christian Holmås Haave Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet 14.01.2020 002/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 005/20 Råd for personer med funksjonsnedsettelse 13.01.2020 Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 002/20 Hovedutvalg for bistand og omsorg 22.01.2020 002/20 Råd for personer med funksjonsnedsettelse 13.01.2020 004/20 Utvalg for samarbeid Formannskapet Sammen om velferd Plan for videre arbeid Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Kommunens velferdstjenester utvikles i tråd med de tiltak som er skissert i saken, og kommunedirektøren gir årlig status for arbeidet. 2. Bærum kommune utarbeider og implementerer en tilpasset BTI-modell (Bedre Tverrfaglig Innsats). SAKEN I KORTE TREKK I denne saken legger Kommunedirektøren frem en plan for neste fase i Sammen om velferd. Formålet med saken er å gi et innblikk i hvilke innsatser som planlegges gjennomført for å nå Sammen om velferds målsetning; «Bærum kommune har oversiktlige, tilgjengelige og bærekraftige velferdstjenester som gir innbyggerne rett hjelp til rett tid med kvalitet og dokumenterbar effekt». Saken handler først og fremst om hvordan ansatte må arbeide og hvordan tjenestene må innrettes for å skape effektive og bærekraftige løsninger. Bakgrunn I 2018 satte kommunedirektøren i gang et arbeide for å få et mer helhetlig tjenestetilbud, for å synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom velferdstjenestene i kommunen, videreutvikle tjenestene og forberede velferdsområdet for fremtidens utfordringer og omstillingsbehov. Dette

4 arbeidet bygger videre på prosjektet «Sammen for barn og unge» (2015-2018) og har fått navnet «Sammen om velferd». Sammen med andre utviklingsprosjekter skal Sammen om velferd bidra til å oppnå kommunens hovedmål om bærekraftige tjenester som bidrar til økt selvhjulpenhet og mestring. Arbeid med utvikling av velferdstjenester tar utgangspunkt i flere av FNs bærekraftsmål. Denne saken handler i størst grad om bærekraftsmål nummer 17. Arbeidet i Sammen om velferd har søkt innsikt gjennom å utarbeide en tiltaksoversikt over alle tiltak/tilbud i velferdsområdene, og kartlagt utfordringsbildet for fire definerte «kritiske brukergrupper»: Barn og familier med flere risikofaktorer (svangerskap-2 år) Barn, unge og familier i barnehage og skole som trenger tverrfaglig bistand Unge og voksne med sammensatte psykiske helseutfordringer og/eller rusproblematikk Barn og familier med fattigdomsutfordringer Planer for omstilling og utvikling av kommunens velferdstjenester For å møte fremtidens utfordringer og skape bærekraftige tjenester med rett kvalitet og rett omfang er det nødvendig å lage en konkret plan for hvordan tjenestene må innrettes og hvordan de ansatte skal arbeide. Innsatsen i Sammen om velferd skal sees i sammenheng med Omstilling 2024 og skal bidra til å identifisere både tiltak rettet mot faglig kvalitet og effektiviseringstiltak. Med utgangspunkt i gjennomført innsiktsarbeid, samt anbefalinger fra arbeidet med de kritiske gruppene, har kommunedirektøren valgt å organisere det videre arbeidet i følgende innsatsområder: 1. Riktige tjenester - Rett kvalitet og riktig omfang av tjenester. Samordne og omstille. 2. Tverrfaglige tjenester - Utvikle og implementere en felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur. 3. Oversiktlige tjenester - Sikre god og tilgjengelig informasjon for innbyggere og ansatte 4. Tjenester med effekt - Utvikle måleverktøy for tjenestene. Gjennomføre forskning på effekt av samhandling. 1. Riktige tjenester - Rett kvalitet og riktig omfang av tjenester. Samordne og omstille Innsiktarbeid har bekreftet at det er mange gode tjenestetilbud i Bærum. Samtidig oppleves det samlede tjenestetilbudet uoversiktlig både for innbyggere og for ansatte, og det har vært nødvendig å jobbe inngående i hvert kommunalsjefsområdet blant annet med:

5 Videre kartlegging og beskrivelse av tiltak og tilbud direkte til innbyggerne samt tiltak på systemnivå. Vurderinger av udekkede behov i tjenestetilbudet, og hvor det er overlapp. Kartlegging og beskrivelse av arbeidsmodeller, metoder og systemer for tverrfaglig samhandling og samarbeid. Kartlegging og bekrivelse av metoder for å måle effekt av tiltak/tilbud. Arbeidet som er gjennomført høsten 2019 har gitt supplerende kunnskap, og samtidig bekreftet tidligere innsiktsarbeid. Det er utviklet felles kunnskap og forståelse for utfordringsbilde. Samtidig er det identifisert udekkede behov og mangler i tjenestetilbud, samt forbedringsområder både i tjenestene og i samarbeidet mellom tjenestene. Som et svar på utfordringsbilde vil kommunedirektøren igangsette følgende plan for videre arbeid. Plan for videre arbeid i velferdstjenestene i 2020: For å møte utfordringene i samarbeid mellom tjenester, og for å sikre at ingen med bistandsbehov «faller mellom to eller flere stoler, vil kommunedirektøren utvikle og implementere en felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur. Som videre oppfølging av arbeid med tiltaksoversikten vil kommunedirektøren tilpasse og endre oppgaver og roller i tjenester til barn, unge og voksne i risiko. For å få mer sammenheng i tjenestetilbudet vil kommunedirektøren sikre helhet i overgangene mellom barn- og ungdomstjenester og voksentjenester. For å få mer sammenheng i tjenestetilbudet vil kommunedirektøren vurdere organisatoriske grep i tjenestetilbud til målgruppene psykisk helse og rus, og utviklingshemmede. Dette vil handle om å samordne tjenester og eventuelle samorganisere. For å bidra til bedre samarbeid med frivillighet og lokalsamfunn vil kommunedirektøren arbeide systematisk og målrettet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Dette ses opp mot veikart «Sammen om Bærum frivillighet og innbyggersamarbeid» (Handlingsprogram 2020-2023) og «Styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid og frivillighet» Etter en helhetlig gjennomgang vil kommunedirektøren tilpasse og endre oppgaver og roller, samt vurdere hensiktsmessige organisering av tjenestene. Plan for videre arbeid i området Barn og unge Utarbeide og implementere Samhandlingsmodellen - BTI (Bedre Tverrfaglig innsats). Modellen er nærmere beskrevet under innsatsen Tverrfaglige tjenester. Arbeidet organiseres som et eget prosjekt med prosjektledelse. Kommunedirektøren har i 2019 søkt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om prosjektmidler og fikk innvilget 1 million kroner til prosjektet i desember.

6 Etter en helhetlig gjennomgang vil kommunedirektøren tilpasse og justere mandater og roller, samt vurdere hensiktsmessige organisering av tjenestetilbud til barn og unge i risiko, og deres familier: Aktuelle tjenesteområder for sped- og småbarn helsesykepleier på helsestasjon, jordmortjeneste, psykisk helseteam, PPT, tiltaksavdeling barnevern, barn i risiko-tilbud, foreldreveiledningsprogrammer. Aktuelle tjenesteområder for barn - helsesykepleier på barneskole, psykisk helseteam, alternative skoler, PPT, tiltaksavdeling barnevern. Aktuelle tjenesteområder for ungdom helsesykepleier på ungdomsskole og videregående skole, psykisk helseteam, ungdomsteam, ressursteam ungdom, helsestasjon for ungdom, fritidstilbud, utekontakt, tiltaksavdeling barnevern. Innføre felles inntak til en barne- og ungdomstjenester. Kommunedirektøren vil arbeide med «en dør inn» til barne- og ungdomstjenester - digitalt og samtidig som et mottak hvor det er mulig å møte opp og få raske avklaringer. I arbeidet med felles inntak vil kommunedirektøren søke å integrere tjenester og inntaksvurdering fra BUP/spesialisthelsetjenester etter modell og erfaringer fra en bydel i Oslo. Pilotere tverrfaglige modeller på «fyrtårnskoler» og «fyrtårnbarnehager». Kommunedirektøren vil prøve ut stedlig tverrfaglig team på noen utvalgte skoler og barnehager, som ledd i videreutvikling av skolekonsept og utvikling av barnehagekonsept. Det er avdekket behov for å omdisponere og utvikle nye tjenestetilbud til barn og unge med sammensatte bistandsbehov. Kommunedirektøren vil utvikle et døgntilbud til unge med behov for heldøgns omsorg og behandling, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i deres hjem. Dette delvis som erstatning for kjøp av døgnplasser. Det legges en fremdriftsplan i løpet av første kvartal 2020. Gjennom arbeidet med kritiske grupper ble det utarbeidet spesifikke anbefalinger. Flere av anbefalingene vil ivaretas i prosjekter på tvers, blant annet i den tverrfaglig samarbeidsmodellen. I tillegg vil noen av anbefalingene følges opp i egne innsatser. Eksempler på dette er: Utarbeide en metode og et kompetansehevingskonsept for helsestasjonene knyttet til å oppdage risiko og hvordan man skal håndtere dette. Etablere systematisk samarbeid mellom fastlege og kommunal jordmor, sørge for bedre samarbeid ved overganger for barn med flere risikofaktorer (for eksempel mellom jordmor og helsesykepleier på helsestasjon og ved oppstart barnehage).

7 Plan for videre arbeid i område Bistand og omsorg Tilpasse elementer i samhandlingsmodellen BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) til voksentjenester. Modellen er utviklet for barne- og ungdomstjenester, samtidig er det flere elementer i modellen vil være hensiktsmessig å bruke særlig i tjenestetilbudet innen psykisk helse og rus. Koordinerende enhet har en sentral rolle i koordinering av tjenester til enkeltindivider samt i å utvikle gode systemer for samhandling. Koordinerende enhet skal tilpasse og endre sitt arbeid med tanke på BTI modellen og utvikling av en felles samhandlingskultur i velferdstjenestene. Samordne og oppnå bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestene, og i grensesnitt mot spesialisthelsetjeneste, ideelle organisasjoner, næringsliv og sosialt entreprenørskap. Rette et spesielt fokus på overganger i tjenestetilbudet mellom barn/ungdom og tjenester til voksne innen psykisk helse og rus, samt tjenester til mennesker med utviklingshemming. Vurdere effekt og samordningsmuligheter i lavterskeltilbud, og arbeids og aktivitetstilbud innen Helse og sosial og Pleie og omsorg. Organisering av arbeidet Arbeidet vil organiseres som delegert ansvarsportefølje i hver kommunalsjefsområde, og resultater vil følges opp i lederavtaler. Koordinering og helhet skal sikres av kommunedirektøren gjennom porteføljestyring. Arbeidet med gevinstrealisering vil inngå som en del av forarbeidet til Handlingsprogram for 2021-2024. 2. Tverrfaglige tjenester Utvikle og implementere felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur Arbeidet som ble gjort med de kritiske brukergruppene avdekket at kommunens tjenestene ikke er tilstrekkelig koordinert og at det er behov for mer samhandling på tvers. Det er nødvendig å bygges en solid samarbeidskultur, med gode arbeidsmodeller og felles metodeverk på tvers av tjenestene. Kommunedirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de får tjenester til rett tid som dekker behov, har effekt og at det er helhetlige forløp med god involvering. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve et helhetlig tjenestetilbud med de nødvendige tiltakene, verktøyene og kompetansen som skal til for å samhandle godt rundt brukere. Plan for videre arbeid Kommunedirektøren vil gjennom et eget prosjekt utarbeide og implementere en felles, forpliktende arbeidsmodell for samhandling og tidlig innsats som skal sikre at kommunen leverer velferdstjenester som er tilstrekkelig koordinert og utformet ut i samsvar med brukerens behov. Modellen skal bygge på grunnelementene og prinsippene fra BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats), som støttet av Helsedirektoratet og innført i en rekke andre kommuner i landet. BTI modellen fremstår som best egnet av de modellene kommunedirektøren har vurdert og dekker de behovene som er avdekket i arbeidet med Sammen om velferd. Målgruppen er primært barn, unge og deres familie, men deler av modellen kan og skal også tilpasses voksentjenester.

8 Kjennetegn ved modellen er: Modellen skal være en forenklet framstilling og beskrivelse av hvordan kommunen, gjennom ulike ledelsesnivåer, tjenester og ansatte, jobber for å sikre tidlig identifikasjon og riktig oppfølging av utsatte barn, ungdom og deres familier. Modellen skal gi ansatte gode verktøy i arbeidet, og bidra til systematisk og langsiktig innsats for å bedre barns og unges oppvekst i kommunen. Modellen skal møte nasjonal faglig retningslinje for «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids og velferdsdirektoratet og Integrerings og mangfolds direktoratet. Illustrasjon av modellen: Trinn 0 (Nivå 0): Avklare uro/bekymring Beskriver aktiviteter som skal bidra til at man kommer fra egne undring til å dele denne med foreldre/foresatte og sammen vurdere om det er behov for ekstra oppfølging og innsats. Trinn 1 (Nivå 1): Igangsette tiltak innenfor egen tjeneste Beskriver prosessen og arbeidet med å gjennomføre tiltak i en tjeneste, «internt arbeid» i samarbeid med bruker (og brukers foreldre/foresatte). Målet er at denne innsatsen størst mulig grad skal være tilstrekkelig, forebyggende og på lavest mulig innsatsnivå. Trinn 2 (Nivå 2): Rutinemessig samarbeid mellom brukeren og to tjenester Beskriver enkelt og rutinemessig samarbeid mellom brukeren (og foreldre/foresatte) og to tjenester. Dette vil f.eks. omfatte henvisninger mellom tjenester, råd og veiledning fra en tjeneste til en annen og felles utrednings- og tiltaksarbeid mellom to tjenester.

9 Trinn 3 (Nivå 3): Komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren Beskriver mer komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren. Dette omfatter både tverretatlig samarbeid der tjenestene jobber parallelt, og mer integrert og samtidig arbeid mellom flere tjenester. Målgruppen er de med behov for innsats der flere tjenester er involvert i beslutninger, vurderinger og tiltak. Se utdypende omtale i vedlegg til saken. 3.Oversiktlige tjenester - God og tilgjengelig informasjon for innbyggere og ansatte. Funn fra innsiktsarbeidet viser at det er vanskelig for innbyggere å orientere seg og finne fram til relevante tjenester og tilbud. Også de som jobber med å levere tjenester, samt eksterne samarbeidspartnere, opplever manglende oversikt og kunnskap. Det er nødvendig med et mer oversiktlig og tilgjengelig tjenestetilbud for innbyggere med bistandsbehov. Mange av kommunens tjenester er i dag godt beskrevet på kommunens hjemmeside. Det er imidlertid et forbedringsområde å gi bedre treff på tjenester ved søk, samt utvide og tydeliggjøre tjenestebeskrivelsene med f.eks. Hva tjenesten skal løse? Hvem kan søke om tjenester? Hvordan søker jeg tjenester? Kommunaldirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de finner den informasjonen de trenger og kan komme i kontakt med kommunen på en enkel måte både digitalt, ved fremmøte og på telefon. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve at de finner nødvendig informasjon om andre tjenester, hvem tilbudet er for og kontaktinformasjon til tjenestene. Plan for videre arbeid Forbedre tjenesteinformasjon digitalt. Sikre at innbyggere og ansatte har oversikt over tjenestetilbud digitalt. Videreutvikle søk og navigering i tråd med brukernes behov. Utvikle nye maler til nettsiden, samt ny søkefunksjon og navigeringsstruktur. Velferdstjenestene, kommunikasjonsenheten og DigIT (Digitalisering og IT) skal arbeide sammen om dette. Beskrive tjenestene med relevante kategorier og teste dette sammen med innbyggere: Er dette relevant informasjon for dem? Er det enkelt å finne frem? osv. (i tråd med erfaringer fra digital informasjon om Brobyggerprogrammet). På sikt skal informasjonen komme til innbyggeren når han eller hun trenger det via Min Side løsningen. Personalisere Min Side med informasjon som er relevant for deg som bruker, basert på tjenestebeskrivelse utarbeidet tidligere. Utvikle en digital tjenestekatalog slik at ansatte i tjenestene har god oversikt over hverandre og kan bistå innbyggere med informasjon og veiledning om kommunens tilbud. Beskrive hva og hvem tjenesten er for, samt kontaktinformasjon til tjenesten for de ansatte og utvikle «chat»-funksjon. Målgruppe for dette tilbudet er kommunes medarbeiderne. Bidra i utviklingen av Velferdstorg/Tjenestetorg samt utveksle kunnskap og informasjon med Kommunegårdsprosjektet. Innbyggere som kommer inn i den nye Kommunegården skal oppleve at deres behov for informasjon om tilbud og tjenester blir møtt.

10 Informasjon og veiledning «der folk er». Undersøke mulighetsrom for informasjon og veiledning om kommunens tilbud og tiltak gjennom lokal tilstedeværelse ved eksempelvis folkebibliotekene. Utvikle og vurdere konsepter og et eventuelt pilotprosjekt. 4.Tjenester med effekt Måleverktøy til tjenestene og forskning på effekt av samhandling Bærum kommune har et gjennomgående mål at alle tjenester som leveres skal være effektive både når det gjelder ressursbruk og opplevd kvalitet. Gjennomgang av velferdstjenestene viser at ønsket effekt måles i varierende og for liten grad. I innsatsen «Tjenester med effekt» ønsker kommunedirektøren å se på hvilke verktøy kommunen bruker, og kan bruke, i sitt arbeid for å bedre måle kvalitet og effekt av sine tilbud. Kommunaldirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de tjenestene de mottar er relevante og bidrar til ønsket måloppnåelse, økt livskvalitet, selvhjulpenhet eller mestring. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve at det er enklere å evaluere om tilbudene som gis gir ønsket effekt med tanke måloppnåelse og definert formål. Plan for videre arbeid Utvikle en metodeverktøykasse. Implementere effektmåling i flere tjenester. Utvikle verktøykasse og utforme prosjektforslag fram til sommer 2020. Implementere effektmåling i flere tjenester med oppstart høsten 2020. Sammen om Velferd deltar i KS sitt læringsnettverk for «Utenfor-regnskapet» med utvalgte prosjekter/tiltak som case. Oppstart tidlig 2020 Phd-forskningsprosjekt «Samskaping av kunnskapsbaserte velferdstjenester» Forskningsprosjektet i samarbeid med NTNU Institutt for sosialt arbeid. Skal gå over 3 år med oppstart 2020. Tidligere behandling I januar 2018 nedsatte Kommunedirektøren det helhetlige arbeidet for å synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom velferdstjenestene, kalt «Sammen om velferd». I september 2018 ble Hovedutvalg barn og unge og Hovedutvalg bistand og omsorg i egen sak orientert om rammene for arbeidet (18/21813). I februar 2019 ble de samme utvalgene i «Statusrapport 1» orientert om status etter Delprosjekt 1 Gjennomgang av tjenester (18/31974). I juni 2019 ble «Statusrapport 2» (18/31974) lagt frem etter Delprosjekt 2- Beskrivelse av fremtidens velferdstjenester. Vurdering Bærum kommune er i gang med å planlegge og gjennomføre de endringene som skal til for å utvikle velferdstjenester med rett kvalitet og rett omfang. Kommunen står ovenfor utfordringer som krever evne og vilje til omstilling. Sammen om velferd er et av flere grep som gjøres for utvikle fremtidens tjenester og sikre bærekraftig velferd. Arbeidet må sess i sammenheng Omstilling 2024, og er et nødvendig grep for å sikre tjenester med effekt og riktig ressursbruk.

11 Kommunedirektøren ser det som nødvendig å organisere arbeidet med utvikling og implementering av samhandlingsmodellen som et eget prosjekt. Innsatsene utover dette vil bli delegert som portefølje i linjen. Samtidig vil det være nødvendig å følge opp helheten og sørge for god koordinering. Kommunaldirektøren ser overbygningen Sammen om velferd som et nødvendig omstillings og utviklingsarbeid, og vil systematisere arbeidet med porteføljestyring. Intern prosess og ekstern medvirkning Sammen om velferd har hatt en prosjektleder samt prosjektstøtte fra Strategi og utvikling. Prosjektleder har jobbet tett sammen med kommunaldirektør for velferd og kommunalsjefer i velferd. Kommunalsjefer, representanter fra tillitsvalgte og vernetjeneste og kommunaldirektør har vært styringsgruppe. Det har vært nedsatt en kjernegruppe bestående av fire seksjonsledere, en fra hvert av kommunalsjefsområdene, som har jobbet spesielt med vurdering av konsept og beslutningsgrunnlag for Samhandlingsmodellen. SLT-koordinator, folkehelsekoordinator og samhandlingskoordinator i kommunen har gitt sine innspill på prosjektplanen og tiltaksoversikten. Det har vært en egen referansegruppe med tillitsvalgte og verneombud. Gjennom flere møter har de ansattes representanter gitt sine innspill på prosjektets innsatsområder, aktiviteter og leveranser, samhandlingsmodell, plan for implementering og ansattinvolvering, samt denne politiske saken. Referansegruppen har spesielt fremhevet viktigheten av en «bottom-up» prosess med bred involvering av de ansatte når det kommer til utviklingen av samhandlingsmodellen. Styringsgruppen har tatt referansegruppas anbefalinger til etterretning. Plan for videre utvikling og omstilling av velferdstjenestene har vært lagt frem for kommunens Hovedarbeidsmiljøutvalg og for Kommunedirektørens MBM. Hovedarbeidsmiljøutvalget vil bli involvert i drøfting av arbeidsmiljømessige konsekvenser for medarbeiderne, og medbestemmelsesmøte er opptatt av god involvering fremover, samt at planene for omstilling og utvikling begrunnes med både med kvalitet og økonomisk gevinst. Økonomiske konsekvenser Det er innvilget tilskuddsmidler på 1 mill. kroner fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordningen «Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn» for utarbeidelse og implementering av felles tverrfaglig samhandlingsmodell. Ut over dette ser kommunedirektøren at arbeidet kan dekkes innenfor rammen. Vedlegg: Vedlegg - Nærmere omtale av samhandlingsmodellen 4758862

12 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.01.2020 19/26856 19/275180 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 003/20 Evaluering av tilbud om leksehjelp Kommunedirektørens forslag til vedtak: Hovedutvalg for barn og unge tar redegjørelsen til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Bærum kommune har fått innvilget sin søknad om forlengelse av forsøk om leksehjelp med pedagog til og med skoleåret 2019/2020. Søknaden er innvilget med følgende vilkår: Leksehjelpen må gjennomføres med pedagog ved alle skoler som deltar i forsøket. Evaluering av forsøket sendes Utdanningsdirektoratet etter endt forsøksperiode. Evalueringen må inneholde en beskrivelse av effekten av forsøket. I en orientering i april 2019 skrev kommunedirektøren at det skulle gjøres en evaluering av forsøket i løpet av våren 2020, og fremme rapporten til politisk behandling i god tid før rapporten ble sendt til Utdanningsdirektoratet. NOU 2918:23 Ny opplæringslov viser til bærumsskolens innsats på området som kunnskapsgrunnlag for sin vurdering og anbefaling: Bærum kommune gjennomførte forsøk med leksehjelp fra skoleåret 2015-2016 til skoleåret 2017-2018. Forsøket gikk ut på å erstatte åtte timer/uken leksehjelp med assistent med sekstimer leksehjelp/uken med lærer. I tillegg ble leksehjelpen flyttet fra 1.-4.trinn til 5.-7.trinn. Rådmannen i Bærum evaluerte forsøket ved å få innspill fra elevrådene og samarbeidsutvalgene ved skolene. Elever og foreldre svarte at de opplever innholdet og organiseringen av leksehjelpen som svært god. De tilskrev dette i stor grad at det var lærere som gjennomførte leksehjelpen. Elevene og foreldrene var spesielt fornøyd når tilbudet gjennomføres av lærere på trinnet. Foreldrene mener det er viktig at den som gir leksehjelpen, har god kjennskap til elevenes ståsted og innholdet i undervisningen for øvrig, slik at elevene får nødvendig og riktig hjelp

13 Siden den tid har Meld. St. 6 (2019-2020) og NOU 2019:23 Ny opplæringslov gitt tydelige indikasjoner på at regelverket for leksehjelp er i endring. I Meld. St. 6 (2019-2020) står det «Regjeringen vil endre regelverket og gjøre leksehjelpsordningen mer fleksibel ved å gi kommunene anledning til å redusere antall timer leksehjelp per uke, forutsatt at kommunen benytter pedagoger til tilbudet [ ]» (side 37). I NOU 2019:23 foreslår utvalget å ikke videreføre hjemmelen til å gi forskrifter om leksehjelp, herunder å ikke videreføre krav om antall timer og organisering av leksehjelpen (side 535 538). Kommunedirektøren vi ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få mer informasjon om foreslåtte lovendringer. Videre om det er slik at allerede gjennomført evaluering i bærumsskolen fortsatt er grunnlag for videreføring av tilbudet inntil lovendring er besluttet. Kommunedirektøren vil komme tilbake med mer informasjon og presentere evalueringen som planlagt for Hovedutvalget Barn og unge i løpet av våren 2020.

14 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2020 19/23361 19/244581 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 004/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 007/20 Digital dannelse i bærumsskolen Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens redegjørelse tas til orientering. I forbindelse med behandling av Handlingsprogrammet for 2019 2022 (sak 126/18) ba Kommunestyret om en sak knyttet til elevenes opplevde psykososiale miljø i en oppvekst i teknologitette omgivelser: «Mobbing har i stor grad skiftet arena og foregår ofte på nett. Dette må følges tett opp, især etter innføring av nettbrett i skolen, og rådmannen bes utrede muligheten for å i større grad jobbe med antimobbetiltak på nett.» I denne saken redegjør kommunedirektøren for arbeidet med digital dannelse i bærumsskolen og de særskilte tiltakene som er iverksatt for å gjøre barn og unge i stand til å ferdes trygt på nett. Temaet ble også belyst i sak 19/83373 Tilstandsrapport 2018 Kvalitet i barnehage og skole. Skoleeiers ansvar Skolens hovedoppdrag er å utvikle elevenes «kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid om fellesskap i samfunnet [ ]» (opplæringsloven 1-1). Skolen har et tydelig oppdrag om å skape fremtidens samfunnsborgere, der elevene fortsatt har grunnleggende ferdigheter, men også evner å utvise kritisk tenkning, medborgerskap, samarbeid og kommunikasjon. Barnekonvensjonen gir barn rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Siden 2006 har skolene hatt et lovpålagt ansvar for å arbeide med digitale ferdigheter og dannelse. Digitale ferdigheter handler om å innhente og bearbeide informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hvordan barnehager og skoler kan arbeide for å beskytte barn mot skadelig innhold på nett. I disse rutinene fremgår det hvordan skolen har

15 ansvar for å ivareta barnas sikkerhet og personvern når de skal ta i bruk digitale enheter. Det beskrives hvordan digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Utdanningsdirektoratet beskriver at tekniske løsninger kan hjelpe med å fjerne uønsket innhold, men at barnehage og skolen fortsatt må ha høyt fokus på nettvett hos barna, slik at de blir rustet til å håndtere situasjoner hvor de får treff på skadelig innhold. Videre at det er viktig å ha et samarbeid med foreldrene, slik at de også kjenner til dette. I retningslinjene understrekes betydningen av å ha felles digitale retningslinjer samt jobbe med tydelig voksen-/klasseledelse og gode relasjoner med barna slik at de tør ta kontakt om de har ubehagelige opplevelser på nett. Dette forutsetter både tekniske løsninger, kompetanse og organisatoriske grep, solide rutiner, og felles retningslinjer. Hva vet vi om unges vaner og atferd på nett? Det finnes hovedsakelig tre store undersøkelser som kan fortelle oss noe om barn og unges atferd på nett: Ungdata-undersøkelsene for elever på 5. 10. trinn fra våren 2019, Elevundersøkelsen på 5. 10. trinn fra høsten 2019 samt undersøkelsen EU Kids online fra 2018. Barn og unge har en digital hverdag hjemme og på skolen I disse omfattende undersøkelsene kommer det frem at 97 prosent av barn i alderen 9-17 år har en digital enhet de har fått hjemmefra. I snitt bruker nær halvparten av elevene tre eller flere timer utenom skolearbeidet foran en skjerm. Andelen øker med alder. Elevene bruker mest tid på å se på filmer, serier og spille dataspill. Guttene oppgir at de bruker mye tid på spill, mens jentene i økende grad bruker sosiale medier. 50 prosent av ungdomsskolejentene sier at de bruker minst to timer daglig på sosiale medier. De fleste har det bra på nettet Når det gjelder trivsel og mobbing, svarer cirka 90 prosent av bærumselevene i Ungdataundersøkelsene 2018 at de aldri, eller nesten aldri har blitt utsatt for plaging, trusler eller utestengning av andre barn på skolen eller fritiden. Cirka 10 prosent svarer at de har blitt utsatt for dette en gang i måneden eller oftere. Andelen ser ut til å avta med alderen. Det er flest som sier at noen har lagt ut sårende bilder eller videoer av dem, eller at noen har skrevet sårende ting om dem på nettet. På ungdomstrinnet er det også flere som sier at de har blitt stengt ute fra sosiale ting på nettet. Når det gjelder opplevelser av krenkelser generelt oppgir 95,4 % av bærumselevene I Elevundersøkelsen 2019 (alle elever på 5.- 10.trinn) at de aldri, eller en sjelden gang har blitt mobbet. 4,6 prosent opplever at de blir mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Når det gjelder mobbing på nett, oppgir 98 prosent at de sjelden eller aldri har blitt mobbet digitalt. 2 prosent svarer at de har opplevd dette 2 3 ganger i måneden eller oftere. Det er flest som oppgir at de har blitt kalt stygge ting og ertet og at noen spredte ting på nettet som såret dem. Når det gjelder mobbing av andre digitalt, sier 99,3 prosent av elevene at de ikke i det hele tatt, eller en sjelden gang, har gjort dette. Av de som har gjort det, svarer de at de har kalt andre stygge ting og ertet, eller spredt ting på nettet som såret. Hva gjøres i bærumsskolen? Trygge og gode skolemiljøer Opplæringslovens 9a angir retten til et trygt og godt skolemiljø, og skolenes aktivitetsplikt dersom det avdekkes, eller fattes mistanke om mobbing. Kommunedirektøren har utarbeidet tydelige retningslinjer for skolenes arbeid med dette, både i form av planen «Trygt skolemiljø», etablering av trygg-kontakter og miljølærere på alle skoler. Arbeidet med å sikre trygge og gode læringsmiljø

16 utgjør «grunnfjellet» i arbeidet med digital dannelse. Trygg infrastruktur Nettbrettene i bærumsskolen har en administrasjonsløsning der tilgangen på applikasjoner og innstillinger styres sentralt. Disse innstillingene kan ikke endres av lærere, elever eller foresatte. Alle elever på 1. 7. trinn har i dag innholdsfilter på nettbrettene. Filteret er låst til hvert enkelt nettbrett, og er alltid aktivt, uansett hvor barnet befinner seg. Filteret begrenser tilgang til innhold som ikke egner seg for barn og fjerner så langt mulig det meste av uønsket innhold ved vanlig søk, for eksempel ord knyttet til sex eller vold. Samtidig er det praktisk sett umulig å utelukke at barn blir eksponert for uønsket innhold tilfeldig, gjennom filmer, videoklipp, bilder, kommentarer til avisartikler eller blogger, chatter eller direktemeldinger. Tilsvarende vil filteret også i noen tilfeller blokkere innhold som i utgangspunktet er regnet som trygt og nyttig for barn, for eksempel NRK Supers filmer om sex og samliv eller stedsnavnet «Essex». Valget av aldersgrense på filteret er gjort for å verne elevene tilstrekkelig mot uønsket innhold, samtidig som gode læringsressurser ikke blir filtrert bort. Et filter som tar svært mye kontroll og som er vanskelig å omgå innebærer i praksis enten en overvåkning og analyse av nett-trafikken, eller overstyring av brukerens utstyr, og vil kunne føre til både sikkerhets- og personvernutfordringer. Kommunedirektøren vurderer løpende hvordan bruk av restriksjoner, filter og andre løsninger kan gi elevene en tryggest mulig netthverdag. Den sentrale styringen gir mulighet for å endre innstillingene etter hvert som teknologien utvikler seg. Ved anskaffelse av applikasjoner, gjennomføres det alltid en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) og eventuelt en DPIA (personvernkonsekvensanalyse). I disse analysene vurderes risiko, sårbarheter og personvern knyttet til bruk av applikasjonen. Dersom applikasjonen anskaffes, tegnes det alltid databehandleravtaler med leverandør før anskaffelse. Teknologiske løsninger alene er ikke tilstrekkelig Teknologi kan hjelpe oss med å fjerne uønsket innhold ved vanlig bruk, men kan per i dag ikke fjerne alt. I tilfeller der elever bevisst ønsker å finne uønsket innhold, vil de kunne finne veier «rundt oppsatte filter». Det viktigste arbeidet for å beskytte barn mot skadelig innhold på nett handler om å utvikle barnas digitale dømmekraft, slik at de blir rustet til å håndtere situasjoner der de møter skadelig innhold. De fysiske filtrene må derfor suppleres med et kontinuerlig arbeid med nettvett og digital dannelse. Digital dannelse og dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett. På lik linje med andre ferdigheter, utvikles digitale ferdigheter over tid. Barn som har god digital kompetanse har større sannsynlighet for å mestre risiko på nett og utvikle strategier for å håndtere potensielt skadelige situasjoner. En viktig del av arbeidet med digital dannelse handler derfor om kompetanseutvikling hos voksne og barn. Arbeid med digital dannelse Skoleåret 2018/19 innførte kommunedirektøren lærende nettverk for skoleledere, digitale veiledere og miljølærere knyttet til digital dannelse. Arbeidet tok utgangspunkt i modellen for «Profesjonsfaglig digital kompetanse» og rammeverket «DQ». I dette nettverket har det vært følgende temaer: Barn og unges hverdag på nett (Torgeir Waterhouse)

17 Digital dannelse med utgangspunkt i overordnet del i læreplanverket Mobbing på digitale flater (Hildegunn Fandem) Forebygging av uønskede hendelser på nett og hvordan avvik skal håndteres(politiet) Kildekritikk og kritisk tenkning (Kathinka Blichfeldt) I arbeidet deler skolene erfaringer med arbeid rundt de ulike temaene. I tillegg har Bærum kommunes DigIT-avdeling og Grunnskoleavdelingen i samarbeid kurset lærerne i personvern og ITsikkerhet med IT sikkerhetssjef Trond Sundby, for alle lærere. Samme type kursrekke tilbys nå elever. Først ut var elevene på 7.trinn samt ungdomsskoler. På disse kursene vises det praktiske eksempler på hva som kan gå galt og hvordan elever kan unngå brudd på sikkerhet, bli lurt/svindlet og ikke minst hva som er digital dømmekraft i krevende situasjoner. I kjølvannet av kompetanseutviklingen skoleåret 2018/19 har alle skoler utviklet egne planer for hvordan de arbeider med digital dannelse. «Bruk Hue» Skoleåret 2018/19 etablerte Bærum kommune et samarbeid med Telenor om utarbeidelse og utprøving av et interaktivt undervisningsopplegg om nettvett/digital dannelse. Den totale digitale pakken, som nå tilbys alle norske kommuner, fikk navnet «Bruk Hue». Gjennom dette undervisningsopplegget jobber skolene med nettvett, empati, vennskap og inkludering, holdninger og juridisk og strafferettslig ansvar ved blant annet bildedeling. Den virtuelle funksjonen i programmet er spesielt godt egnet til opplæring og refleksjon. Undervisningsopplegget ble først pilotert på om lag halvparten av Bærums barne- og ungdomsskoler, og fra skoleåret 2019/20 benyttes undervisningsopplegget på alle skoler. Det skal også utarbeides en foreldremodul i løpet av året. «Digiråd» Barna i bærumsskolen får nettbrett på skolen, men også svært mange har en digital enhet hjemmefra. Å ramme inn barnas digitale virkelighet er slik sett også et foreldreansvar. Formålsparagrafen tydeliggjør at ansvaret for barnas utdanning og danning er et samarbeidsprosjekt. Med bakgrunn i dette, har kommunedirektøren opprettet egne «Digiråd» på skolene. Digirådene skal være sammensatt av elever, lærere, ledere og foreldre, og skal drøfte spørsmål som berører den digitale hverdagen til elevene, både hjemme og på skolen. Alle FAU-ledere har også fått opplæring i å bruke Dialogduk, som er et samtaleverktøy med formål å fremme dialog og involvering rundt temaet «Digital dømmekraft og foreldre som veiledere og rollemodeller for barna». Opplegget er utarbeidet av Mobbeombudet i Buskerud, Medietilsynet og DUBestemmer. Læring i det 21. århundre Fra august 2020 gjelder «Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen» og de reviderte læreplanene for fag. I overordnet del fremheves «kritisk tenkning og etisk bevissthet» som overordnede verdier for opplæringen. Det samme gjør de tre tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling». Digital dannelse er også synlig i de foreslåtte kompetansemålene i læreplanene for flere fag, på flere trinn, for eksempel at elevene skal kunne: samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen (KRLE) reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier (Norsk) utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon (Norsk) samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast (Samfunnsfag)

18 reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser (Samfunnsfag) utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett (Samfunnsfag) På denne måten flettes digital dømmekraft inn på tvers av fag og trinn. Handlingsplan for forebygging av vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge Bærum kommunes Handlingsplan for forebygging av vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge som ble vedtatt i 2018, legger også føringer for hvordan skolene arbeider med digital dannelse og forebygging av mobbing. Flere av tiltakene i planen er allerede beskrevet ovenfor. Videre arbeid Kommunedirektøren anser arbeidet med barn og unges atferd på nett som en viktig oppgave og har i denne saken redegjort for kommunens antimobbearbeidet på nett. Det er iverksatt tiltak og innsatser som følges tett. Kommunedirektøren vil evaluere og videreutvikle de tiltakene som er iverksatt i tett dialog med barn og unge og deres foreldre. Videre vil kommunedirektøren rapportere om iverksatt arbeid og resultater årlig i Tilstandsrapporten.

19 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2020 19/25964 19/268428 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 005/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 006/20 Minoritetsspråklige elever i bærumsskolen Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens redegjørelse om minoritetsspråklige elever i bærumsskolen tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Bærum kommune har dette skoleåret 926 minoritetsspråklige elever som får særskilt språkopplæring. Kommunedirektøren presenterer i denne saken en ny veileder for arbeidet med minoritetsspråklige elever i bærumsskolen. Redegjørelse I bærumsskolen er det i dag vel 16 000 elever. Alle elevene utgjør et stort mangfold, som skal få en tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger og behov og de samme mulighetene til å utvikle seg. I Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen står det at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I dag får 926 elever i bærumsskolen særskilt språkopplæring. Det er godt dokumentert at dersom disse får en god språkopplæring i et trygt og godt skolemiljø, vil de ha større sannsynlighet for å gjennomføre hele skoleløpet. Kommunedirektøren har utarbeidet en veileder som viser hvordan skolene skal arbeide for å gi disse elevene en god og inkluderende opplæring. Veilederen er utarbeidet i nært samarbeid med lærere og ledere i bærumsskolen. I veilederen er det samlet forskning, lovverk og eksempler fra praksis. Målet med veilederen er å presentere rutiner, retningslinjer og eksempler på hvordan skolene kan arbeide for å gi minoritetsspråklige elever en god velkomst til skolen og en god, likeverdig og inkluderende språkopplæring med varig effekt for deres læring. Vedlegg: 01 Veileder for minoritetsspråklige elever 28.11.19 4739059

20 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2020 N-125 19/26033 20/2973 Saksbehandler: Lusine Mkrtchyan Saksansvarlig: Lusine Mkrtchyan Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 006/20 Referatsaker Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Refererte dokumenter til orientering:

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 04.12.2019 N-125 19/26033 19/269096 Saksbehandler: Lusine Mkrtchyan Saksansvarlig: Lusine Mkrtchyan Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 001/20 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra Hovedutvalg barn og unges møte 03.12.2019 godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Hovedutvalg for barn og unge - 03.12.2019 4732822

BÆR U M KOM M U N E POLITISK SEKRETARIAT MØTEPROTOKOLL Dato: 04.12.2019 HOVEDUTVALG FOR BARN OG UNGE 03.12.2019 kl. 18:00-18:50 Befaring for Hovedutvalg barn og unge starter kl.10.00 fra Rådhuset. Befaring 1. Nansenparken barnehage - Omvisning og orientering om barnehagen. 2. Bekkestua barneskole - Omvisning og presentasjon av skolen. 3. Ramstad ungdomskole - Omvisning og kort oriente ring om viktige prinsipp for skolen organisering for læring og trivsel. 4. Helsestasjonen i Sandvika - Omvisning og orientering om helsetjenester Orienteringer Barnevernstjenesten i Bærum kommune, ved barnevern sjef Mari Hagv e Møteleder: Haakon Kvenna Veum Parti H Følgende medlemmer møtte: Parti Elisabeth Nesset AP Ola H. Borchgrevink Pedersen AP Jan Mauritz Thalberg Jr. FRP Yngve Ulf Bjerke FRP Anfa Hassan Hashi H Asbjørn Nilsen H Elizabeth Kathleen Hodges Dale H Haakon Kvenna Veum H Mads Gram Rygg H Sigrid Barstad Sanner H Elisabeth Fremstad Aukrust KRF Hans Rugset MDG Ingri Zeiner - Henriksen MDG Dina Knudsen SV Elen Gjevik V

2 Antall representanter: 15 Fra administrasjonen Erik Førland Kristin Nilsen Siv Herikstad Tittel kommunalsjef barnehager kommunaldirektør velferd kommunalsjef skole SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 087/19 Godkjenning av protokoll 088/19 Sykefravær- status og varig innsats 089/19 Kommunedirektørens planlagte saker 2020 Hovedutvalg BAUN 090/19 Fagopplæringen status høsten 2019 091/19 Valg av medlemmer og varamedlemmer til skolenes samarbeidsutvalg 092/19 Referatsaker 093/19 Kommunens arbeid med å etablere en heltidskultur

3 087/19 : Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra Hovedutvalg barn og unge 19.11.2019 godkjennes slik den foreligger. Behandlingen i møtet: Votering: Enstemmig godkjent. BAUN - 087/19-03.12.2019: Vedtak: Protokoll fra Hovedutvalg barn og unge 19.11.2019 godkjennes slik den foreligger. 088/19 : Sykefravær- status og varig innsats Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens status for sykefravær tas til orientering. Behandlingen i møtet: Votering: Enstemmig vedtatt. BAUN - 088/19-03.12.2019: Innstilling: Kommunedirketørens status for sykefravær tas til orientering. 089/19 : Kommunedirektørens planlagte saker 2020 - Hovedutvalg BAUN Kommunedirektørens forslag til vedtak: Oversikt over kommunedirektørens planlagte politiske saker til Hovedutvalg BAUN 2020 tas til orientering. Behandlingen i møtet: Votering: Kommunedirektørens forlag ble enstemmig vedtatt. BAUN - 089/19-03.12.2019: Vedtak: Oversikt over kommunedirektørens planlagte politiske saker til Hovedutvalg BAUN 2020 tas til orientering.

4 090/19 : Fagopplæringen - status høsten 2019 Kommunedirektørens forslag til vedtak: Saken om fagopplæringen, status høsten 2019 tas til orientering. Behandlingen i møtet: Forslag fremmet av Elisabeth Nesset, Ap Utvalget ber kommunedirektøren utrede og vurdere hvilke tiltak som bør igangsettes på kort og på lang sikt for å oppnå KS sine måltall for lærlinger. Behandling i møtet: Votering: Kommunedirektørens forslag med Elisabeth Nessets ( AP) tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. BAUN - 090/19-03.12.2019: Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge tar saken om fagopplæringen, status høsten 2019 tas til orientering. Utvalget ber kommunedirektøren utrede og vurdere hvilke tiltak som bør igangsettes på kort og på lang sikt for å oppnå KS sine måltall for lærlinger. 091/19 : Valg av medlemmer og varamedlemmer til skolenes samarbeidsutvalg Forslag til vedtak: Forslag på medlemmer og varamedlemmer til skolenes samarbeidsutvalg fremmes direkte i møtet. Behandlingen i møtet: Votering: Enstemmig vedtatt. BAUN - 091/19-03.12.2019: Vedtak: Forslag på medlemmer og varamedlemmer til skolenes samarbeidsutvalg (SU) ble i henhold til omdelt liste enstemmig vedtatt. Se referatsak nummer 2.

5 092/19 : Referatsaker Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Dokumentnummer Tittel 1. Befaringsplan for Hovedutvalg barn og unge 3.desember 2019 2. Oversikt over medlemmer og varamedlemmer i samarbeidsutvalget (SU) Behandlingen i møtet: Votering: Enstemmig vedtatt. BAUN - 092/19-03.12.2019: Vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik den foreligger. 093/19 : Kommunens arbeid med å etablere en heltidskultur Kommunedirektørens forslag til vedtak: Saken om kommunens arbeid med å etablere en heltidskultur tas til orientering. Behandlingen i møtet: Votering: Ved alternativ votering mellom kommunedirektørens forslag og innstilling i SAM (sak 041/19) ble kommunedirektørens forslag vedtatt mot 3 stemmer ( 2 AP, SV). BAUN - 093/19-03.12.2019: Innstilling: Saken om kommunens arbeid med å etablere en heltidskultur tas til orientering. Eventuelt Utvalgsleder Haakon Kvenna Veum ber kommunedirektøren gjøre rede for hvordan «Handlingsplan for forebygging av vold, seksuelle krenkelser og overgrep 2019-2022» implementeres i tjenestene. Elisabeth Nesset (AP) ønsker ytterligere redegjørelse av spørsmålet knyttet til reduksjon av foreldrebetaling for SFO og barnehager for familier med lav inntekt.

6 Spørsmål fra Nesset (AP) til kommunedirektøren: «Hva vil det koste å sette øvre grense for samlede utgifter til barnehage og SFO til 6% av brutto familieinntekt til de familiene med brutto familieinntekt under 5,5 G?» «Da jeg leste svaret som omhandler moderasjon i barnehage og SFO ble jeg usikker på om administrasjonen fullt ut har forstått spørsmålet mitt og om merkostnaden på 7 mill også inkluderer familier som har barn i både barnehage og SFO. Vi er opptatt av at den samlede utgiften ikke skal overstige 6% for familier som har en familieinntekt under 5,5G også på tvers av barnehage og SFO. Om en for eksempel har et barn i barnehage og to i SFO skal den samlede utgiften for de 3 barna ikke overstige 6%. Beklager om spørsmålet har vært litt uklart.» Kommunedirektøren kommer tilbake til saken. Haakon Kvenna Veum utvalgsleder Lusine Mkrtchyan utvalgssekretær

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.01.2020 18/31974 20/1673 Saksbehandler: Christian Holmås Haave Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet 14.01.2020 002/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 005/20 Råd for personer med funksjonsnedsettelse 13.01.2020 Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 002/20 Hovedutvalg for bistand og omsorg 22.01.2020 002/20 Råd for personer med funksjonsnedsettelse 13.01.2020 004/20 Utvalg for samarbeid 21.01.2020 003/20 Formannskapet Sammen om velferd Plan for videre arbeid Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Kommunens velferdstjenester utvikles i tråd med de tiltak som er skissert i saken, og kommunedirektøren gir årlig status for arbeidet. 2. Bærum kommune utarbeider og implementerer en tilpasset BTI-modell (Bedre Tverrfaglig Innsats). SAKEN I KORTE TREKK I denne saken legger Kommunedirektøren frem en plan for neste fase i Sammen om velferd. Formålet med saken er å gi et innblikk i hvilke innsatser som planlegges gjennomført for å nå Sammen om velferds målsetning; «Bærum kommune har oversiktlige, tilgjengelige og bærekraftige velferdstjenester som gir innbyggerne rett hjelp til rett tid med kvalitet og dokumenterbar effekt». Saken handler først og fremst om hvordan ansatte må arbeide og hvordan tjenestene må innrettes for å skape effektive og bærekraftige løsninger. Bakgrunn I 2018 satte kommunedirektøren i gang et arbeide for å få et mer helhetlig tjenestetilbud, for å

synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom velferdstjenestene i kommunen, videreutvikle tjenestene og forberede velferdsområdet for fremtidens utfordringer og omstillingsbehov. Dette arbeidet bygger videre på prosjektet «Sammen for barn og unge» (2015-2018) og har fått navnet «Sammen om velferd». Sammen med andre utviklingsprosjekter skal Sammen om velferd bidra til å oppnå kommunens hovedmål om bærekraftige tjenester som bidrar til økt selvhjulpenhet og mestring. Arbeid med utvikling av velferdstjenester tar utgangspunkt i flere av FNs bærekraftsmål. Denne saken handler i størst grad om bærekraftsmål nummer 17. Arbeidet i Sammen om velferd har søkt innsikt gjennom å utarbeide en tiltaksoversikt over alle tiltak/tilbud i velferdsområdene, og kartlagt utfordringsbildet for fire definerte «kritiske brukergrupper»: Barn og familier med flere risikofaktorer (svangerskap-2 år) Barn, unge og familier i barnehage og skole som trenger tverrfaglig bistand Unge og voksne med sammensatte psykiske helseutfordringer og/eller rusproblematikk Barn og familier med fattigdomsutfordringer Planer for omstilling og utvikling av kommunens velferdstjenester For å møte fremtidens utfordringer og skape bærekraftige tjenester med rett kvalitet og rett omfang er det nødvendig å lage en konkret plan for hvordan tjenestene må innrettes og hvordan de ansatte skal arbeide. Innsatsen i Sammen om velferd skal sees i sammenheng med Omstilling 2024 og skal bidra til å identifisere både tiltak rettet mot faglig kvalitet og effektiviseringstiltak. Med utgangspunkt i gjennomført innsiktsarbeid, samt anbefalinger fra arbeidet med de kritiske gruppene, har kommunedirektøren valgt å organisere det videre arbeidet i følgende innsatsområder: 1. Riktige tjenester - Rett kvalitet og riktig omfang av tjenester. Samordne og omstille. 2. Tverrfaglige tjenester - Utvikle og implementere en felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur. 3. Oversiktlige tjenester - Sikre god og tilgjengelig informasjon for innbyggere og ansatte 4. Tjenester med effekt - Utvikle måleverktøy for tjenestene. Gjennomføre forskning på effekt av samhandling.

1. Riktige tjenester - Rett kvalitet og riktig omfang av tjenester. Samordne og omstille Innsiktarbeid har bekreftet at det er mange gode tjenestetilbud i Bærum. Samtidig oppleves det samlede tjenestetilbudet uoversiktlig både for innbyggere og for ansatte, og det har vært nødvendig å jobbe inngående i hvert kommunalsjefsområdet blant annet med: Videre kartlegging og beskrivelse av tiltak og tilbud direkte til innbyggerne samt tiltak på systemnivå. Vurderinger av udekkede behov i tjenestetilbudet, og hvor det er overlapp. Kartlegging og beskrivelse av arbeidsmodeller, metoder og systemer for tverrfaglig samhandling og samarbeid. Kartlegging og bekrivelse av metoder for å måle effekt av tiltak/tilbud. Arbeidet som er gjennomført høsten 2019 har gitt supplerende kunnskap, og samtidig bekreftet tidligere innsiktsarbeid. Det er utviklet felles kunnskap og forståelse for utfordringsbilde. Samtidig er det identifisert udekkede behov og mangler i tjenestetilbud, samt forbedringsområder både i tjenestene og i samarbeidet mellom tjenestene. Som et svar på utfordringsbilde vil kommunedirektøren igangsette følgende plan for videre arbeid. Plan for videre arbeid i velferdstjenestene i 2020: For å møte utfordringene i samarbeid mellom tjenester, og for å sikre at ingen med bistandsbehov «faller mellom to eller flere stoler, vil kommunedirektøren utvikle og implementere en felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur. Som videre oppfølging av arbeid med tiltaksoversikten vil kommunedirektøren tilpasse og endre oppgaver og roller i tjenester til barn, unge og voksne i risiko. For å få mer sammenheng i tjenestetilbudet vil kommunedirektøren sikre helhet i overgangene mellom barn- og ungdomstjenester og voksentjenester. For å få mer sammenheng i tjenestetilbudet vil kommunedirektøren vurdere organisatoriske grep i tjenestetilbud til målgruppene psykisk helse og rus, og utviklingshemmede. Dette vil handle om å samordne tjenester og eventuelle samorganisere. For å bidra til bedre samarbeid med frivillighet og lokalsamfunn vil kommunedirektøren arbeide systematisk og målrettet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Dette ses opp mot veikart «Sammen om Bærum frivillighet og innbyggersamarbeid» (Handlingsprogram 2020-2023) og «Styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid og frivillighet» Etter en helhetlig gjennomgang vil kommunedirektøren tilpasse og endre oppgaver og roller, samt vurdere hensiktsmessige organisering av tjenestene. Plan for videre arbeid i området Barn og unge Utarbeide og implementere Samhandlingsmodellen - BTI (Bedre Tverrfaglig innsats). Modellen er nærmere beskrevet under innsatsen Tverrfaglige tjenester.

Arbeidet organiseres som et eget prosjekt med prosjektledelse. Kommunedirektøren har i 2019 søkt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om prosjektmidler og fikk innvilget 1 million kroner til prosjektet i desember. Etter en helhetlig gjennomgang vil kommunedirektøren tilpasse og justere mandater og roller, samt vurdere hensiktsmessige organisering av tjenestetilbud til barn og unge i risiko, og deres familier: Aktuelle tjenesteområder for sped- og småbarn helsesykepleier på helsestasjon, jordmortjeneste, psykisk helseteam, PPT, tiltaksavdeling barnevern, barn i risiko-tilbud, foreldreveiledningsprogrammer. Aktuelle tjenesteområder for barn - helsesykepleier på barneskole, psykisk helseteam, alternative skoler, PPT, tiltaksavdeling barnevern. Aktuelle tjenesteområder for ungdom helsesykepleier på ungdomsskole og videregående skole, psykisk helseteam, ungdomsteam, ressursteam ungdom, helsestasjon for ungdom, fritidstilbud, utekontakt, tiltaksavdeling barnevern. Innføre felles inntak til en barne- og ungdomstjenester. Kommunedirektøren vil arbeide med «en dør inn» til barne- og ungdomstjenester - digitalt og samtidig som et mottak hvor det er mulig å møte opp og få raske avklaringer. I arbeidet med felles inntak vil kommunedirektøren søke å integrere tjenester og inntaksvurdering fra BUP/spesialisthelsetjenester etter modell og erfaringer fra en bydel i Oslo. Pilotere tverrfaglige modeller på «fyrtårnskoler» og «fyrtårnbarnehager». Kommunedirektøren vil prøve ut stedlig tverrfaglig team på noen utvalgte skoler og barnehager, som ledd i videreutvikling av skolekonsept og utvikling av barnehagekonsept. Det er avdekket behov for å omdisponere og utvikle nye tjenestetilbud til barn og unge med sammensatte bistandsbehov. Kommunedirektøren vil utvikle et døgntilbud til unge med behov for heldøgns omsorg og behandling, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i deres hjem. Dette delvis som erstatning for kjøp av døgnplasser. Det legges en fremdriftsplan i løpet av første kvartal 2020. Gjennom arbeidet med kritiske grupper ble det utarbeidet spesifikke anbefalinger. Flere av anbefalingene vil ivaretas i prosjekter på tvers, blant annet i den tverrfaglig samarbeidsmodellen. I tillegg vil noen av anbefalingene følges opp i egne innsatser. Eksempler på dette er: Utarbeide en metode og et kompetansehevingskonsept for helsestasjonene knyttet til å oppdage risiko og hvordan man skal håndtere dette. Etablere systematisk samarbeid mellom fastlege og kommunal jordmor, sørge for bedre samarbeid ved overganger for barn med flere risikofaktorer (for eksempel mellom jordmor

og helsesykepleier på helsestasjon og ved oppstart barnehage). Plan for videre arbeid i område Bistand og omsorg Tilpasse elementer i samhandlingsmodellen BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) til voksentjenester. Modellen er utviklet for barne- og ungdomstjenester, samtidig er det flere elementer i modellen vil være hensiktsmessig å bruke særlig i tjenestetilbudet innen psykisk helse og rus. Koordinerende enhet har en sentral rolle i koordinering av tjenester til enkeltindivider samt i å utvikle gode systemer for samhandling. Koordinerende enhet skal tilpasse og endre sitt arbeid med tanke på BTI modellen og utvikling av en felles samhandlingskultur i velferdstjenestene. Samordne og oppnå bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestene, og i grensesnitt mot spesialisthelsetjeneste, ideelle organisasjoner, næringsliv og sosialt entreprenørskap. Rette et spesielt fokus på overganger i tjenestetilbudet mellom barn/ungdom og tjenester til voksne innen psykisk helse og rus, samt tjenester til mennesker med utviklingshemming. Vurdere effekt og samordningsmuligheter i lavterskeltilbud, og arbeids og aktivitetstilbud innen Helse og sosial og Pleie og omsorg. Organisering av arbeidet Arbeidet vil organiseres som delegert ansvarsportefølje i hver kommunalsjefsområde, og resultater vil følges opp i lederavtaler. Koordinering og helhet skal sikres av kommunedirektøren gjennom porteføljestyring. Arbeidet med gevinstrealisering vil inngå som en del av forarbeidet til Handlingsprogram for 2021-2024. 2. Tverrfaglige tjenester Utvikle og implementere felles samhandlingsmodell og samhandlingskultur Arbeidet som ble gjort med de kritiske brukergruppene avdekket at kommunens tjenestene ikke er tilstrekkelig koordinert og at det er behov for mer samhandling på tvers. Det er nødvendig å bygges en solid samarbeidskultur, med gode arbeidsmodeller og felles metodeverk på tvers av tjenestene. Kommunedirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de får tjenester til rett tid som dekker behov, har effekt og at det er helhetlige forløp med god involvering. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve et helhetlig tjenestetilbud med de nødvendige tiltakene, verktøyene og kompetansen som skal til for å samhandle godt rundt brukere. Plan for videre arbeid

Kommunedirektøren vil gjennom et eget prosjekt utarbeide og implementere en felles, forpliktende arbeidsmodell for samhandling og tidlig innsats som skal sikre at kommunen leverer velferdstjenester som er tilstrekkelig koordinert og utformet ut i samsvar med brukerens behov. Modellen skal bygge på grunnelementene og prinsippene fra BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats), som støttet av Helsedirektoratet og innført i en rekke andre kommuner i landet. BTI modellen fremstår som best egnet av de modellene kommunedirektøren har vurdert og dekker de behovene som er avdekket i arbeidet med Sammen om velferd. Målgruppen er primært barn, unge og deres familie, men deler av modellen kan og skal også tilpasses voksentjenester. Kjennetegn ved modellen er: Modellen skal være en forenklet framstilling og beskrivelse av hvordan kommunen, gjennom ulike ledelsesnivåer, tjenester og ansatte, jobber for å sikre tidlig identifikasjon og riktig oppfølging av utsatte barn, ungdom og deres familier. Modellen skal gi ansatte gode verktøy i arbeidet, og bidra til systematisk og langsiktig innsats for å bedre barns og unges oppvekst i kommunen. Modellen skal møte nasjonal faglig retningslinje for «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids og velferdsdirektoratet og Integrerings og mangfolds direktoratet. Illustrasjon av modellen: Trinn 0 (Nivå 0): Avklare uro/bekymring Beskriver aktiviteter som skal bidra til at man kommer fra egne undring til å dele denne med foreldre/foresatte og sammen vurdere om det er behov for ekstra oppfølging og innsats. Trinn 1 (Nivå 1): Igangsette tiltak innenfor egen tjeneste Beskriver prosessen og arbeidet med å gjennomføre tiltak i en tjeneste, «internt arbeid» i samarbeid med bruker (og brukers foreldre/foresatte). Målet er at denne innsatsen størst mulig grad skal være tilstrekkelig, forebyggende og på lavest mulig innsatsnivå. Trinn 2 (Nivå 2): Rutinemessig samarbeid mellom brukeren og to tjenester

Beskriver enkelt og rutinemessig samarbeid mellom brukeren (og foreldre/foresatte) og to tjenester. Dette vil f.eks. omfatte henvisninger mellom tjenester, råd og veiledning fra en tjeneste til en annen og felles utrednings- og tiltaksarbeid mellom to tjenester. Trinn 3 (Nivå 3): Komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren Beskriver mer komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren. Dette omfatter både tverretatlig samarbeid der tjenestene jobber parallelt, og mer integrert og samtidig arbeid mellom flere tjenester. Målgruppen er de med behov for innsats der flere tjenester er involvert i beslutninger, vurderinger og tiltak. Se utdypende omtale i vedlegg til saken. 3.Oversiktlige tjenester - God og tilgjengelig informasjon for innbyggere og ansatte. Funn fra innsiktsarbeidet viser at det er vanskelig for innbyggere å orientere seg og finne fram til relevante tjenester og tilbud. Også de som jobber med å levere tjenester, samt eksterne samarbeidspartnere, opplever manglende oversikt og kunnskap. Det er nødvendig med et mer oversiktlig og tilgjengelig tjenestetilbud for innbyggere med bistandsbehov. Mange av kommunens tjenester er i dag godt beskrevet på kommunens hjemmeside. Det er imidlertid et forbedringsområde å gi bedre treff på tjenester ved søk, samt utvide og tydeliggjøre tjenestebeskrivelsene med f.eks. Hva tjenesten skal løse? Hvem kan søke om tjenester? Hvordan søker jeg tjenester? Kommunaldirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de finner den informasjonen de trenger og kan komme i kontakt med kommunen på en enkel måte både digitalt, ved fremmøte og på telefon. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve at de finner nødvendig informasjon om andre tjenester, hvem tilbudet er for og kontaktinformasjon til tjenestene. Plan for videre arbeid Forbedre tjenesteinformasjon digitalt. Sikre at innbyggere og ansatte har oversikt over tjenestetilbud digitalt. Videreutvikle søk og navigering i tråd med brukernes behov. Utvikle nye maler til nettsiden, samt ny søkefunksjon og navigeringsstruktur. Velferdstjenestene, kommunikasjonsenheten og DigIT (Digitalisering og IT) skal arbeide sammen om dette. Beskrive tjenestene med relevante kategorier og teste dette sammen med innbyggere: Er dette relevant informasjon for dem? Er det enkelt å finne frem? osv. (i tråd med erfaringer fra digital informasjon om Brobyggerprogrammet). På sikt skal informasjonen komme til innbyggeren når han eller hun trenger det via Min Side løsningen. Personalisere Min Side med informasjon som er relevant for deg som bruker, basert på tjenestebeskrivelse utarbeidet tidligere. Utvikle en digital tjenestekatalog slik at ansatte i tjenestene har god oversikt over hverandre og kan bistå innbyggere med informasjon og veiledning om kommunens tilbud. Beskrive hva og hvem tjenesten er for, samt kontaktinformasjon til tjenesten for de ansatte og utvikle «chat»-funksjon. Målgruppe for dette tilbudet er kommunes medarbeiderne.

Bidra i utviklingen av Velferdstorg/Tjenestetorg samt utveksle kunnskap og informasjon med Kommunegårdsprosjektet. Innbyggere som kommer inn i den nye Kommunegården skal oppleve at deres behov for informasjon om tilbud og tjenester blir møtt. Informasjon og veiledning «der folk er». Undersøke mulighetsrom for informasjon og veiledning om kommunens tilbud og tiltak gjennom lokal tilstedeværelse ved eksempelvis folkebibliotekene. Utvikle og vurdere konsepter og et eventuelt pilotprosjekt. 4.Tjenester med effekt Måleverktøy til tjenestene og forskning på effekt av samhandling Bærum kommune har et gjennomgående mål at alle tjenester som leveres skal være effektive både når det gjelder ressursbruk og opplevd kvalitet. Gjennomgang av velferdstjenestene viser at ønsket effekt måles i varierende og for liten grad. I innsatsen «Tjenester med effekt» ønsker kommunedirektøren å se på hvilke verktøy kommunen bruker, og kan bruke, i sitt arbeid for å bedre måle kvalitet og effekt av sine tilbud. Kommunaldirektøren vil ha følgende målsetting: 1. Innbyggerne skal oppleve at de tjenestene de mottar er relevante og bidrar til ønsket måloppnåelse, økt livskvalitet, selvhjulpenhet eller mestring. 2. Tjenesteutøverne skal oppleve at det er enklere å evaluere om tilbudene som gis gir ønsket effekt med tanke måloppnåelse og definert formål. Plan for videre arbeid Utvikle en metodeverktøykasse. Implementere effektmåling i flere tjenester. Utvikle verktøykasse og utforme prosjektforslag fram til sommer 2020. Implementere effektmåling i flere tjenester med oppstart høsten 2020. Sammen om Velferd deltar i KS sitt læringsnettverk for «Utenfor-regnskapet» med utvalgte prosjekter/tiltak som case. Oppstart tidlig 2020 Phd-forskningsprosjekt «Samskaping av kunnskapsbaserte velferdstjenester» Forskningsprosjektet i samarbeid med NTNU Institutt for sosialt arbeid. Skal gå over 3 år med oppstart 2020. Tidligere behandling I januar 2018 nedsatte Kommunedirektøren det helhetlige arbeidet for å synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom velferdstjenestene, kalt «Sammen om velferd». I september 2018 ble Hovedutvalg barn og unge og Hovedutvalg bistand og omsorg i egen sak orientert om rammene for arbeidet (18/21813). I februar 2019 ble de samme utvalgene i «Statusrapport 1» orientert om status etter Delprosjekt 1 Gjennomgang av tjenester (18/31974). I juni 2019 ble «Statusrapport 2» (18/31974) lagt frem etter Delprosjekt 2- Beskrivelse av fremtidens velferdstjenester. Vurdering Bærum kommune er i gang med å planlegge og gjennomføre de endringene som skal til for å utvikle velferdstjenester med rett kvalitet og rett omfang. Kommunen står ovenfor utfordringer som krever

evne og vilje til omstilling. Sammen om velferd er et av flere grep som gjøres for utvikle fremtidens tjenester og sikre bærekraftig velferd. Arbeidet må sess i sammenheng Omstilling 2024, og er et nødvendig grep for å sikre tjenester med effekt og riktig ressursbruk. Kommunedirektøren ser det som nødvendig å organisere arbeidet med utvikling og implementering av samhandlingsmodellen som et eget prosjekt. Innsatsene utover dette vil bli delegert som portefølje i linjen. Samtidig vil det være nødvendig å følge opp helheten og sørge for god koordinering. Kommunaldirektøren ser overbygningen Sammen om velferd som et nødvendig omstillings og utviklingsarbeid, og vil systematisere arbeidet med porteføljestyring. Intern prosess og ekstern medvirkning Sammen om velferd har hatt en prosjektleder samt prosjektstøtte fra Strategi og utvikling. Prosjektleder har jobbet tett sammen med kommunaldirektør for velferd og kommunalsjefer i velferd. Kommunalsjefer, representanter fra tillitsvalgte og vernetjeneste og kommunaldirektør har vært styringsgruppe. Det har vært nedsatt en kjernegruppe bestående av fire seksjonsledere, en fra hvert av kommunalsjefsområdene, som har jobbet spesielt med vurdering av konsept og beslutningsgrunnlag for Samhandlingsmodellen. SLT-koordinator, folkehelsekoordinator og samhandlingskoordinator i kommunen har gitt sine innspill på prosjektplanen og tiltaksoversikten. Det har vært en egen referansegruppe med tillitsvalgte og verneombud. Gjennom flere møter har de ansattes representanter gitt sine innspill på prosjektets innsatsområder, aktiviteter og leveranser, samhandlingsmodell, plan for implementering og ansattinvolvering, samt denne politiske saken. Referansegruppen har spesielt fremhevet viktigheten av en «bottom-up» prosess med bred involvering av de ansatte når det kommer til utviklingen av samhandlingsmodellen. Styringsgruppen har tatt referansegruppas anbefalinger til etterretning. Plan for videre utvikling og omstilling av velferdstjenestene har vært lagt frem for kommunens Hovedarbeidsmiljøutvalg og for Kommunedirektørens MBM. Hovedarbeidsmiljøutvalget vil bli involvert i drøfting av arbeidsmiljømessige konsekvenser for medarbeiderne, og medbestemmelsesmøte er opptatt av god involvering fremover, samt at planene for omstilling og utvikling begrunnes med både med kvalitet og økonomisk gevinst. Økonomiske konsekvenser Det er innvilget tilskuddsmidler på 1 mill. kroner fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordningen «Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn» for utarbeidelse og implementering av felles tverrfaglig samhandlingsmodell. Ut over dette ser kommunedirektøren at arbeidet kan dekkes innenfor rammen. Vedlegg: Vedlegg - Nærmere omtale av samhandlingsmodellen 4758862

Nærmere omtale av samhandlingsmodellen Innsiktsarbeidet viser at kommunen tilbyr mange gode tjenester og har mange ansatte som møter brukerne på en god måte. Samtidig kommer det klart frem gjennom arbeidet med brukerne og også gjennom tilbakemeldinger fra ansatte, at det et behov for bedre samhandling og koordinering av tjenester på tvers i kommunen. Bærum kommune er stor og oppleves som uoversiktlig av både innbyggere og medarbeidere. Det er tilfeller der kommunen kunne ha motvirket en uheldig utvikling ved å fange opp et behov og satt inn forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt. Ny nasjonal faglig retningslinje for «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids og velferdsdirektoratet og Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (2019), beskriver hvordan kommunene bør jobbe systematisk, helhetlig og tverrfaglig for å identifisere og følge opp barn og unge det er knyttet bekymring til. Med bakgrunn i dette foreslås det å utarbeide «En forpliktende felles arbeidsmodell for samhandling og tidlig innsats («Samhandlingsmodell») som skal sikre at kommunen leverer velferdstjenester som er tilstrekkelig tverrfaglig koordinert og utformet ut i fra brukerens behov.» o o o En «modell» i dette tilfellet er en forenklet, (grafisk) framstilling og beskrivelse av hvordan kommunen, gjennom ulike ledelsesnivåer, tjenester og ansatte, jobber for å sikre tidlig identifikasjon og riktig oppfølging av utsatte barn, ungdom og deres familier. Modellen skal synliggjøre og systematisere føringer, strategier, samarbeidsarenaer og verktøy ansatte tar i bruk for å fange opp og hjelpe brukere som har det vanskelig og som det er knyttet bekymring til. Modellen skal gi ansatte gode verktøy i arbeidet, og bidra til systematisk og langsiktig innsats for å bedre barns og unges oppvekst i kommunen. 1. Valg av konsept for modellen Høsten 2019 har det vært konstituert en kjernegruppe for prosjektet bestående av seksjonsledere for hvert av kommunalsjefsområdene i velferd og kommunalsjef Oppvekst Skole. Kjernegruppen fikk i oppdrag å formulere et beslutningsgrunnlag til styringsgruppen for Sammen om velferd med forslag og anbefaling om konsept for samhandlingsmodellen. Prosjektets arbeidsgruppe har avholdt workshops med tjenesteledere fra noen av de tjenestene som vil være involvert i modellen, samt innspillsmøter med Referansegruppen (som består av tillitsvalgte og verneombud) og Ressursteam Velferd (bestående av folkehelsekoordinator, samhandlingskoordinator og SLT-koordinator) for å definere nærmere hva som kjennetegner en god og bærekraftig samhandlingsmodell hvilke kriterier og prinsipper den bør bygges på. Dette for å skape et mer solid vurderingsgrunnlag for valg av konsept for modellen. Innspillene fra de involverte ble tatt med tilbake til prosjektets kjernegruppe slik at de har kunnet vurdere ulike modellkonsepter opp mot definerte kjennetegn, kriterier og prinsipper. Samlet sett ga anbefalingene fra statusrapporten (juni 2019) og innspillene fra høstens arbeid følgende «kravspekk» til det som skal bli kommunens samhandlingsmodell:

2 Modellen skal beskrive et systematisk handlingsforløp fra tidlig undring/bekymring til handling i en struktur - og på alle nivåer. Felles veileder med trinnvis beskrivelse av handlingsalternativer og konkrete verktøy for å systematisere samhandlingen i praksis og sikre sammenheng i og mellom tjenestene. Veilederen skal gi rom for å tenke «ut av boksen» for å finne gode løsninger for brukerne. En elektronisk samhandlingsløsning/-logg med tilgang for alle involverte aktører (også foreldre/foresatte) der man koordinerer, fordeler og synliggjør ansvar og beslutninger, deler informasjon, definerer målsettinger og sørger for en samstemt fremdrift i samarbeidet. En «stafettholder» skal holde i saken til enhver tid og koordinerer innsatsen gjennom loggen. Høy grad av brukerinvolvering. Handlingsforløpet skal ikke være avhengig av om det foreligger vedtak eller ikke. Bygge på eksisterende forskning og kunnskap om samhandling, helthetlig oppfølging og måling av effekt. Målgruppen for modellen skal være barn, ungdom og deres familie, men være generisk slik at den kan være overførbar til andre brukergrupper i kommunen på sikt. 1.1 Kartlegging av tverrfaglige arbeidsmodeller, - metoder og - systemer Gjennom et oppdragsbrev sendt fra kommunaldirektør for velferd til kommunalsjefer for Oppvekst Skole, Oppvekst Barnehage, Pleie og omsorg og Helse og Sosial har man kartlagt og beskrevet tverrfaglige arbeidsmodeller, - metoder og systemer som eksisterer i kommunen per i dag. Hensikten har vært å få bedre oversikt over eksisterende praksis og rutiner som man kan bygge videre på, samt avdekke eventuelle svakheter, mangler eller overlappende praksis i dagens organisering og systemer. Kartleggingen viser at kommunen ikke har noe som kan defineres som en tverrfaglig samhandlingsmodell for helhetlig oppfølgning og tidlig innsats per i dag. Kjernegruppa har også vurdert samhandlingsmodeller som er utviklet og implementert i andre kommuner.

3 2. Vurdering Det jobbes allerede godt på tvers i Bærum kommunes velferdstjenester, det er mange eksempler på god samhandling og tilbud som gir brukeren helthetlig oppfølging, legger til rette for høy grad av involvering og kvalitet. Tilbudene kommunen har er i stor grad på selektert- eller indikert- nivå dvs. at brukeren tas inn på bakgrunn av spesifikke kriterier (f.eks. en diagnose, tilhører en definert brukergruppe, utløser en spesiell rettighet osv.). Det er færre tilbud som retter seg mot de brukerne som har mer «udefinerbare» problemstillinger og dermed kan «havne mellom flere stoler». Dersom man vurderer hva kommunen har av tverrfaglige tilbud og tiltak på individnivå opp mot de prinsippene, kjennetegnene og kriteriene som ønskes av samhandlingsmodellen. Blir det tydelig at det mangler en struktur som kan binde sammen alt arbeidet som gjøres, samt identifisere og fylle «hullene» med nye tiltak og tilbud. Der man kan se størst utfordringer, og størst sannsynlighet for at «saken glipper» per i dag, er i overgangsfaser; mellom tjenester, fra ungdom til voksen, mellom behandling og tilbakeføring osv. Tjenestene mangler felles handlingsveiledere med trinnvis beskrivelse av handlingsalternativer i situasjoner rundt barn og unge som bekymrer oss som fagpersoner. Dette gjelder for ansatte som jobber direkte med barn og ungdom i kjernetjenestene, men også de som jobber i hjelpe- og støttetjenester, spesialtjenester eller tjenester som er i kontakt med foreldre/foresatte. Gjennom handlingsveilederne skal alle ansatte vite hvordan de skal gå frem når de er bekymret for et barn og bli trygget på den jobben de gjør. En velfungerende samhandlingsmodell fordrer at tjenestene utvikler felles språk og god samhandlingskompetanse. Det er f.eks. stor forskjell på hva ulike tjenester legger i begrepet «ansvarsgruppe». Hva ulike tjenester legger i ulike begreper, og samstemming av disse, vil være et viktig arbeid fremover. En god samhandlingskultur er grunnmuren for alt arbeidet tjenestene skal utføre sammen. Med bakgrunn i de kriteriene, prinsippene og kjennetegnene som man ønsker at skal kjennetegne kommunens samhandlingsmodell, kartleggingen av hvilke tilbud og tiltak man har per i dag, samt erfaringer fra hvordan andre kommuner har valgt å organisere sin innstas på området - har Styringsgruppen anbefalt å utarbeide en samhandlingsmodell basert på grunnelementene og prinsippene til BTI-modellen, men utforme den etter lokale behov og gjøre egne tilpasninger.

4 Modellkonseptet kan illustreres på følgende måte: Modellen vil være inndelt i flere «trinn». Hvert trinn illustrerer den innsatsen som settes inn på det respektive nivået i modellen. En elektronisk samhandlingslogg/stafettlogg (illustrert gjennom en stiplet linje) vil følge brukeren etter som den beveger seg opp, ned eller «blir værende» på et trinn i modellen uavhengig av hvem som til enhver tid tilbyr tjenester. En «stafettholder» vil være den som hele tiden går sammen med brukeren (og dennes foreldre/foresatte) fra det ene trinnet til den andre. Stafettholderen skal ikke slippe saken før en annen stafettholder har tatt over. Nærmere beskrivelse av de ulike trinnene (nivåene) i modellen: Trinn 0 (Nivå 0): Avklare uro/bekymring Trinn 0 beskriver aktiviteter som skal bidra til at man kommer fra egen undring til å dele denne med foreldre/foresatte og sammen vurdere om det er behov for ekstra oppfølging og innsats. Alle tjenester, både kjerne- og hjelpetjenester, skal ha egne handlingsveiledere. Gode verktøy og opplæring på dette trinnet kan være med på å trygge ansatte i sin rolle og gjøre de handlekraftige slik at man avdekker risiko på tidligst mulig tidspunkt. Trinnet inneholder følgende steg: o Vurdering - Undring over observasjon av tegn og signaler hos barn/unge eller foreldre o Konkretisering - Beskrive observasjonene o Deling - Drøfte observasjonene med andre, barnet/den unge, foreldre, leder, kolleger o Beslutning - Beslutte om det er hensiktsmessig å avslutte eller gå videre på trinn/nivå 1, 2 eller 3.

5 Eksempel: Barnehagelærer er urolig for et barn som viser utagerende og usosial atferd i barnehagen. Han/hun tar opp denne bekymringen med foreldre/foresatte. Trinn 1 (Nivå 1): Igangsette tiltak innenfor egen tjeneste Trinn 1 beskriver prosessen og arbeidet med å gjennomføre tiltak i en tjeneste, «internt arbeid» i samarbeid med bruker (og brukers foreldre/foresatte). Målet er at denne innsatsen størst mulig grad skal være tilstrekkelig, forebyggende og på lavest mulig innsatsnivå. Trinnet inneholder følgende steg: o Generell vurdering (analyse) av aktuelle utfordringer o Planlegge handlinger og tiltak o Prosedyrer for gjennomføring av tiltak o Evaluering o Beslutninger om videre veivalg i saken (avslutte eller gå videre til trinn 2 eller 3) Eksempel: Barnehagelæreren blir i samarbeid med pedagogisk leder og foreldre/foresatte enige om å igangsette et eller flere tiltak/aktiviteter i barnehagetiden for å fremme positiv utvikling hos barnet. Trinn 2 (Nivå 2): Rutinemessig samarbeid mellom brukeren og to tjenester Trinn 2 beskriver enkelt og rutinemessig samarbeid mellom brukeren (og foreldre/foresatte) og to tjenester. Dette vil f.eks. omfatte henvisninger mellom tjenester, råd og veiledning fra en tjeneste til en annen og felles utrednings- og tiltaksarbeid mellom to tjenester. Trinnet inneholder følgende steg: o Generell vurdering (analyse) av aktuelle utfordringer o Planlegge handlinger og tiltak o Prosedyrer for gjennomføring av tiltak o Evaluering o Beslutninger om videre veivalg i saken (avslutte eller gå videre til trinn 3) Eksempel: Pedagogisk leder, barnehagelærer, foreldre/foresatte blir enige om å henvise barnet til PPtjenesten. PPT setter inn tiltak i barnehagen for å fremme positiv utvikling hos barnet, samt gir foreldrene veiledning til aktiviteter de kan teste ut hjemme. Trinn 3 (Nivå 3): Komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren Trinn 3 beskriver mer komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren. Dette omfatter både tverretatlig samarbeid der tjenestene jobber parallelt, og mer integrert og samtidig arbeid mellom flere tjenester. Målgruppen er de med behov for innsats der flere tjenester er involvert i beslutninger, vurderinger og tiltak.

6 Trinnet inneholder følgende steg: o o o o o Generell vurdering (analyse) av aktuelle utfordringer Planlegge handlinger og tiltak Prosedyrer for gjennomføring av tiltak Evaluering Beslutninger om videre veivalg i saken Eksempel: Barnet trenger mer omfattende oppfølging og tiltak. Det opprettes ansvarsgruppemøte og individuell plan for barnet. OBS! I noen tilfeller vil saker sendes direkte til Trinn 3 (Nivå 3) i modellen. Dette gjelder f.eks. saker der barn/ungdom har rett på IP, vedtak eller bekymringsmelding til barneverntjenesten der det foreligger mistanker om vold, overgrep eller liknende. 3. Utarbeidelse av modell - metodevalg I Sammen om velferd har man valgt å bruke «tjenestedesign» som metode for utvikling av tiltak og tjenester. Dette vil legge noen føringer på den videre prosessen med utvikling og implementering av en felles samhandlingsmodell i kommunen. Tjenestedesign forutsetter en prosess som er både inkrementell (gradvis), iterativ (gjentakende) og partisiperende (deltakende). Iterativ og inkrementell i denne konteksten kan sies bety at man stadig veksler mellom tjenesteutvikling, prototyping og testing, hvor alle faser er basert på generert brukerinnsikt/innspill, og i hvilken grad tjenesten bidrar til å nå målene som er satt av virksomheten - hvor man etter en testfase går tilbake og videreutvikler tjenesten basert på tilbakemeldinger fra brukere. Dette vil skille seg fra en mer toppstyrt og lineær prosess som gir lite rom for aktiv deltakelse, samskaping og justeringer underveis. Styringsgruppen og Referansegruppen til Sammen om velferd mener førstnevnte metodevalg vil gi best forutsetninger for å involvere medarbeidere og forankre modellen hos de som faktisk skal bruke den i sitt daglige virke, for få til aktiv og reel brukermedvirkning, samt trekke veksel på eksisterende forskning og kunnskap om samhandling, helthetlig oppfølging og måling av effekt. Deltakende design, der både medarbeidere og brukere bidrar inn i den samskapende prosessen, er igjen knyttet sammen med PhD-forskningsprosjektet «Samskaping av kunnskapsbaserte velferdstjenester» som følger innsatsen i Sammen om velferd og utarbeidelsen av Samhandlingsmodellen. Forskningsprosjektet vil være innrettet for å kunne gi tilbakemeldinger til kommunens forsøk med å øke betydning av forskning og kunnskapsutvikling i praksis i velferdstjenestene. PhDstipendiaten vil kunne bidra med evalueringsinnspill fra empiri som innsamles gjennom

7 arbeidsdokumenter, møter, skriftlige planer, observasjon og intervjuer i det som kan kategoriseres som «aksjonsforskning/praksisforskning». Sammen om velferd står fritt til å anvende empirien som grunnlag for justering av det pågående arbeidet. PhD-stipendiaten vil følge de forskjellige prosessene i prosjektets utvikling med fokus på hvordan kommunen jobber med å ta i bruk samskaping som et innovativt element inn i utforming av samhandlingsmodellen på tjenestenivå og i implementering på brukernivå, samt hvilken innvirkning dette har for målgruppen. 4. Foreløpig plan for utvikling og innføring av samhandlingsmodell i 2020 Forankringsarbeid og organisering av prosjektet (januar-mars): Etablere prosjektgruppe, styringsgruppe mm. Nullpunktsanalyse (i samarbeid med KoRus Øst): Kartlegge og avdekke dagens samhandlingspraksis og -kompetanse, oversikt og kunnskap om kommunens tiltak og samarbeid, «hull» i kommunikasjonslinjene med mer. Utvikle modell for systematisk og kunnskapsbasert oppfølging av utsatte barn, utvikling av handlingsveiledere og annet verktøy: Bygge modellen trinn for trinn sammen med medarbeidere og brukere. Vurdere hvilken innsats som skal ligge på hvert trinn/nivå i modellen (sett opp mot tiltak man allerede har og hva som evt. må utvikles). Avklare behov for digital støtte og digitale verktøy (samhandlingslogg/stafettlogg) Plan for kommunikasjon og informasjon (internt og eksternt) Plan for opplæring og kompetanseheving (fortløpende) Testing, pilotering og Implementering

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.01.2020 19/26856 19/275180 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 003/20 Evaluering av tilbud om leksehjelp Kommunedirektørens forslag til vedtak: Hovedutvalg for barn og unge tar redegjørelsen til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Bærum kommune har fått innvilget sin søknad om forlengelse av forsøk om leksehjelp med pedagog til og med skoleåret 2019/2020. Søknaden er innvilget med følgende vilkår: Leksehjelpen må gjennomføres med pedagog ved alle skoler som deltar i forsøket. Evaluering av forsøket sendes Utdanningsdirektoratet etter endt forsøksperiode. Evalueringen må inneholde en beskrivelse av effekten av forsøket. I en orientering i april 2019 skrev kommunedirektøren at det skulle gjøres en evaluering av forsøket i løpet av våren 2020, og fremme rapporten til politisk behandling i god tid før rapporten ble sendt til Utdanningsdirektoratet. NOU 2918:23 Ny opplæringslov viser til bærumsskolens innsats på området som kunnskapsgrunnlag for sin vurdering og anbefaling: Bærum kommune gjennomførte forsøk med leksehjelp fra skoleåret 2015-2016 til skoleåret 2017-2018. Forsøket gikk ut på å erstatte åtte timer/uken leksehjelp med assistent med sekstimer leksehjelp/uken med lærer. I tillegg ble leksehjelpen flyttet fra 1.-4.trinn til 5.-7.trinn. Rådmannen i Bærum evaluerte forsøket ved å få innspill fra elevrådene og samarbeidsutvalgene ved skolene. Elever og foreldre svarte at de opplever innholdet og organiseringen av leksehjelpen som svært god. De tilskrev dette i stor grad at det var lærere som gjennomførte leksehjelpen. Elevene og foreldrene var spesielt fornøyd når tilbudet gjennomføres av lærere på trinnet. Foreldrene mener det er viktig at den som gir leksehjelpen, har god kjennskap til elevenes ståsted og innholdet i undervisningen for øvrig, slik at elevene får nødvendig og riktig hjelp

Siden den tid har Meld. St. 6 (2019-2020) og NOU 2019:23 Ny opplæringslov gitt tydelige indikasjoner på at regelverket for leksehjelp er i endring. I Meld. St. 6 (2019-2020) står det «Regjeringen vil endre regelverket og gjøre leksehjelpsordningen mer fleksibel ved å gi kommunene anledning til å redusere antall timer leksehjelp per uke, forutsatt at kommunen benytter pedagoger til tilbudet [ ]» (side 37). I NOU 2019:23 foreslår utvalget å ikke videreføre hjemmelen til å gi forskrifter om leksehjelp, herunder å ikke videreføre krav om antall timer og organisering av leksehjelpen (side 535 538). Kommunedirektøren vi ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få mer informasjon om foreslåtte lovendringer. Videre om det er slik at allerede gjennomført evaluering i bærumsskolen fortsatt er grunnlag for videreføring av tilbudet inntil lovendring er besluttet. Kommunedirektøren vil komme tilbake med mer informasjon og presentere evalueringen som planlagt for Hovedutvalget Barn og unge i løpet av våren 2020.

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2020 19/23361 19/244581 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 004/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 007/20 Digital dannelse i bærumsskolen Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens redegjørelse tas til orientering. I forbindelse med behandling av Handlingsprogrammet for 2019 2022 (sak 126/18) ba Kommunestyret om en sak knyttet til elevenes opplevde psykososiale miljø i en oppvekst i teknologitette omgivelser: «Mobbing har i stor grad skiftet arena og foregår ofte på nett. Dette må følges tett opp, især etter innføring av nettbrett i skolen, og rådmannen bes utrede muligheten for å i større grad jobbe med antimobbetiltak på nett.» I denne saken redegjør kommunedirektøren for arbeidet med digital dannelse i bærumsskolen og de særskilte tiltakene som er iverksatt for å gjøre barn og unge i stand til å ferdes trygt på nett. Temaet ble også belyst i sak 19/83373 Tilstandsrapport 2018 Kvalitet i barnehage og skole. Skoleeiers ansvar Skolens hovedoppdrag er å utvikle elevenes «kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid om fellesskap i samfunnet [ ]» (opplæringsloven 1-1). Skolen har et tydelig oppdrag om å skape fremtidens samfunnsborgere, der elevene fortsatt har grunnleggende ferdigheter, men også evner å utvise kritisk tenkning, medborgerskap, samarbeid og kommunikasjon. Barnekonvensjonen gir barn rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Siden 2006 har skolene hatt et lovpålagt ansvar for å arbeide med digitale ferdigheter og dannelse. Digitale ferdigheter handler om å innhente og bearbeide informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske

oppgaver. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hvordan barnehager og skoler kan arbeide for å beskytte barn mot skadelig innhold på nett. I disse rutinene fremgår det hvordan skolen har ansvar for å ivareta barnas sikkerhet og personvern når de skal ta i bruk digitale enheter. Det beskrives hvordan digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Utdanningsdirektoratet beskriver at tekniske løsninger kan hjelpe med å fjerne uønsket innhold, men at barnehage og skolen fortsatt må ha høyt fokus på nettvett hos barna, slik at de blir rustet til å håndtere situasjoner hvor de får treff på skadelig innhold. Videre at det er viktig å ha et samarbeid med foreldrene, slik at de også kjenner til dette. I retningslinjene understrekes betydningen av å ha felles digitale retningslinjer samt jobbe med tydelig voksen-/klasseledelse og gode relasjoner med barna slik at de tør ta kontakt om de har ubehagelige opplevelser på nett. Dette forutsetter både tekniske løsninger, kompetanse og organisatoriske grep, solide rutiner, og felles retningslinjer. Hva vet vi om unges vaner og atferd på nett? Det finnes hovedsakelig tre store undersøkelser som kan fortelle oss noe om barn og unges atferd på nett: Ungdata-undersøkelsene for elever på 5. 10. trinn fra våren 2019, Elevundersøkelsen på 5. 10. trinn fra høsten 2019 samt undersøkelsen EU Kids online fra 2018. Barn og unge har en digital hverdag hjemme og på skolen I disse omfattende undersøkelsene kommer det frem at 97 prosent av barn i alderen 9-17 år har en digital enhet de har fått hjemmefra. I snitt bruker nær halvparten av elevene tre eller flere timer utenom skolearbeidet foran en skjerm. Andelen øker med alder. Elevene bruker mest tid på å se på filmer, serier og spille dataspill. Guttene oppgir at de bruker mye tid på spill, mens jentene i økende grad bruker sosiale medier. 50 prosent av ungdomsskolejentene sier at de bruker minst to timer daglig på sosiale medier. De fleste har det bra på nettet Når det gjelder trivsel og mobbing, svarer cirka 90 prosent av bærumselevene i Ungdataundersøkelsene 2018 at de aldri, eller nesten aldri har blitt utsatt for plaging, trusler eller utestengning av andre barn på skolen eller fritiden. Cirka 10 prosent svarer at de har blitt utsatt for dette en gang i måneden eller oftere. Andelen ser ut til å avta med alderen. Det er flest som sier at noen har lagt ut sårende bilder eller videoer av dem, eller at noen har skrevet sårende ting om dem på nettet. På ungdomstrinnet er det også flere som sier at de har blitt stengt ute fra sosiale ting på nettet. Når det gjelder opplevelser av krenkelser generelt oppgir 95,4 % av bærumselevene I Elevundersøkelsen 2019 (alle elever på 5.- 10.trinn) at de aldri, eller en sjelden gang har blitt mobbet. 4,6 prosent opplever at de blir mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Når det gjelder mobbing på nett, oppgir 98 prosent at de sjelden eller aldri har blitt mobbet digitalt. 2 prosent svarer at de har opplevd dette 2 3 ganger i måneden eller oftere. Det er flest som oppgir at de har blitt kalt stygge ting og ertet og at noen spredte ting på nettet som såret dem. Når det gjelder mobbing av andre digitalt, sier 99,3 prosent av elevene at de ikke i det hele tatt, eller en sjelden gang, har gjort dette. Av de som har gjort det, svarer de at de har kalt andre stygge ting og ertet, eller spredt ting på nettet som såret. Hva gjøres i bærumsskolen? Trygge og gode skolemiljøer Opplæringslovens 9a angir retten til et trygt og godt skolemiljø, og skolenes aktivitetsplikt dersom

det avdekkes, eller fattes mistanke om mobbing. Kommunedirektøren har utarbeidet tydelige retningslinjer for skolenes arbeid med dette, både i form av planen «Trygt skolemiljø», etablering av trygg-kontakter og miljølærere på alle skoler. Arbeidet med å sikre trygge og gode læringsmiljø utgjør «grunnfjellet» i arbeidet med digital dannelse. Trygg infrastruktur Nettbrettene i bærumsskolen har en administrasjonsløsning der tilgangen på applikasjoner og innstillinger styres sentralt. Disse innstillingene kan ikke endres av lærere, elever eller foresatte. Alle elever på 1. 7. trinn har i dag innholdsfilter på nettbrettene. Filteret er låst til hvert enkelt nettbrett, og er alltid aktivt, uansett hvor barnet befinner seg. Filteret begrenser tilgang til innhold som ikke egner seg for barn og fjerner så langt mulig det meste av uønsket innhold ved vanlig søk, for eksempel ord knyttet til sex eller vold. Samtidig er det praktisk sett umulig å utelukke at barn blir eksponert for uønsket innhold tilfeldig, gjennom filmer, videoklipp, bilder, kommentarer til avisartikler eller blogger, chatter eller direktemeldinger. Tilsvarende vil filteret også i noen tilfeller blokkere innhold som i utgangspunktet er regnet som trygt og nyttig for barn, for eksempel NRK Supers filmer om sex og samliv eller stedsnavnet «Essex». Valget av aldersgrense på filteret er gjort for å verne elevene tilstrekkelig mot uønsket innhold, samtidig som gode læringsressurser ikke blir filtrert bort. Et filter som tar svært mye kontroll og som er vanskelig å omgå innebærer i praksis enten en overvåkning og analyse av nett-trafikken, eller overstyring av brukerens utstyr, og vil kunne føre til både sikkerhets- og personvernutfordringer. Kommunedirektøren vurderer løpende hvordan bruk av restriksjoner, filter og andre løsninger kan gi elevene en tryggest mulig netthverdag. Den sentrale styringen gir mulighet for å endre innstillingene etter hvert som teknologien utvikler seg. Ved anskaffelse av applikasjoner, gjennomføres det alltid en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) og eventuelt en DPIA (personvernkonsekvensanalyse). I disse analysene vurderes risiko, sårbarheter og personvern knyttet til bruk av applikasjonen. Dersom applikasjonen anskaffes, tegnes det alltid databehandleravtaler med leverandør før anskaffelse. Teknologiske løsninger alene er ikke tilstrekkelig Teknologi kan hjelpe oss med å fjerne uønsket innhold ved vanlig bruk, men kan per i dag ikke fjerne alt. I tilfeller der elever bevisst ønsker å finne uønsket innhold, vil de kunne finne veier «rundt oppsatte filter». Det viktigste arbeidet for å beskytte barn mot skadelig innhold på nett handler om å utvikle barnas digitale dømmekraft, slik at de blir rustet til å håndtere situasjoner der de møter skadelig innhold. De fysiske filtrene må derfor suppleres med et kontinuerlig arbeid med nettvett og digital dannelse. Digital dannelse og dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett. På lik linje med andre ferdigheter, utvikles digitale ferdigheter over tid. Barn som har god digital kompetanse har større sannsynlighet for å mestre risiko på nett og utvikle strategier for å håndtere potensielt skadelige situasjoner. En viktig del av arbeidet med digital dannelse handler derfor om kompetanseutvikling hos voksne og barn. Arbeid med digital dannelse Skoleåret 2018/19 innførte kommunedirektøren lærende nettverk for skoleledere, digitale veiledere og miljølærere knyttet til digital dannelse. Arbeidet tok utgangspunkt i modellen for «Profesjonsfaglig digital kompetanse» og rammeverket «DQ». I dette nettverket har det vært

følgende temaer: Barn og unges hverdag på nett (Torgeir Waterhouse) Digital dannelse med utgangspunkt i overordnet del i læreplanverket Mobbing på digitale flater (Hildegunn Fandem) Forebygging av uønskede hendelser på nett og hvordan avvik skal håndteres(politiet) Kildekritikk og kritisk tenkning (Kathinka Blichfeldt) I arbeidet deler skolene erfaringer med arbeid rundt de ulike temaene. I tillegg har Bærum kommunes DigIT-avdeling og Grunnskoleavdelingen i samarbeid kurset lærerne i personvern og ITsikkerhet med IT sikkerhetssjef Trond Sundby, for alle lærere. Samme type kursrekke tilbys nå elever. Først ut var elevene på 7.trinn samt ungdomsskoler. På disse kursene vises det praktiske eksempler på hva som kan gå galt og hvordan elever kan unngå brudd på sikkerhet, bli lurt/svindlet og ikke minst hva som er digital dømmekraft i krevende situasjoner. I kjølvannet av kompetanseutviklingen skoleåret 2018/19 har alle skoler utviklet egne planer for hvordan de arbeider med digital dannelse. «Bruk Hue» Skoleåret 2018/19 etablerte Bærum kommune et samarbeid med Telenor om utarbeidelse og utprøving av et interaktivt undervisningsopplegg om nettvett/digital dannelse. Den totale digitale pakken, som nå tilbys alle norske kommuner, fikk navnet «Bruk Hue». Gjennom dette undervisningsopplegget jobber skolene med nettvett, empati, vennskap og inkludering, holdninger og juridisk og strafferettslig ansvar ved blant annet bildedeling. Den virtuelle funksjonen i programmet er spesielt godt egnet til opplæring og refleksjon. Undervisningsopplegget ble først pilotert på om lag halvparten av Bærums barne- og ungdomsskoler, og fra skoleåret 2019/20 benyttes undervisningsopplegget på alle skoler. Det skal også utarbeides en foreldremodul i løpet av året. «Digiråd» Barna i bærumsskolen får nettbrett på skolen, men også svært mange har en digital enhet hjemmefra. Å ramme inn barnas digitale virkelighet er slik sett også et foreldreansvar. Formålsparagrafen tydeliggjør at ansvaret for barnas utdanning og danning er et samarbeidsprosjekt. Med bakgrunn i dette, har kommunedirektøren opprettet egne «Digiråd» på skolene. Digirådene skal være sammensatt av elever, lærere, ledere og foreldre, og skal drøfte spørsmål som berører den digitale hverdagen til elevene, både hjemme og på skolen. Alle FAU-ledere har også fått opplæring i å bruke Dialogduk, som er et samtaleverktøy med formål å fremme dialog og involvering rundt temaet «Digital dømmekraft og foreldre som veiledere og rollemodeller for barna». Opplegget er utarbeidet av Mobbeombudet i Buskerud, Medietilsynet og DUBestemmer. Læring i det 21. århundre Fra august 2020 gjelder «Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen» og de reviderte læreplanene for fag. I overordnet del fremheves «kritisk tenkning og etisk bevissthet» som overordnede verdier for opplæringen. Det samme gjør de tre tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling». Digital dannelse er også synlig i de foreslåtte kompetansemålene i læreplanene for flere fag, på flere trinn, for eksempel at elevene skal kunne: samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen (KRLE) reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier (Norsk) utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon (Norsk)

samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast (Samfunnsfag) reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser (Samfunnsfag) utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett (Samfunnsfag) På denne måten flettes digital dømmekraft inn på tvers av fag og trinn. Handlingsplan for forebygging av vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge Bærum kommunes Handlingsplan for forebygging av vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge som ble vedtatt i 2018, legger også føringer for hvordan skolene arbeider med digital dannelse og forebygging av mobbing. Flere av tiltakene i planen er allerede beskrevet ovenfor. Videre arbeid Kommunedirektøren anser arbeidet med barn og unges atferd på nett som en viktig oppgave og har i denne saken redegjort for kommunens antimobbearbeidet på nett. Det er iverksatt tiltak og innsatser som følges tett. Kommunedirektøren vil evaluere og videreutvikle de tiltakene som er iverksatt i tett dialog med barn og unge og deres foreldre. Videre vil kommunedirektøren rapportere om iverksatt arbeid og resultater årlig i Tilstandsrapporten.

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2020 19/25964 19/268428 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Kari Kolbjørnsen Bjerke Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 21.01.2020 005/20 Ungdomsrådet 15.01.2020 006/20 Minoritetsspråklige elever i bærumsskolen Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens redegjørelse om minoritetsspråklige elever i bærumsskolen tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Bærum kommune har dette skoleåret 926 minoritetsspråklige elever som får særskilt språkopplæring. Kommunedirektøren presenterer i denne saken en ny veileder for arbeidet med minoritetsspråklige elever i bærumsskolen. Redegjørelse I bærumsskolen er det i dag vel 16 000 elever. Alle elevene utgjør et stort mangfold, som skal få en tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger og behov og de samme mulighetene til å utvikle seg. I Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen står det at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I dag får 926 elever i bærumsskolen særskilt språkopplæring. Det er godt dokumentert at dersom disse får en god språkopplæring i et trygt og godt skolemiljø, vil de ha større sannsynlighet for å gjennomføre hele skoleløpet. Kommunedirektøren har utarbeidet en veileder som viser hvordan skolene skal arbeide for å gi disse elevene en god og inkluderende opplæring. Veilederen er utarbeidet i nært samarbeid med lærere og ledere i bærumsskolen. I veilederen er det samlet forskning, lovverk og eksempler fra praksis. Målet med veilederen er å presentere rutiner, retningslinjer og eksempler på hvordan skolene kan arbeide for å gi minoritetsspråklige elever en god velkomst til skolen og en god, likeverdig og inkluderende språkopplæring med varig effekt for deres læring.

Vedlegg: 01 Veileder for minoritetsspråklige elever 28.11.19 4739059

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Veileder for kvalitet i opplæringen 1 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

FORORD Bærumsskolens visjon er at alle elever skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. I tillegg skal bærumsskolen være en inspirerende foregangskommune med fokus på langsiktig og systematisk kvalitetsarbeid. I bærumsskolen er det i dag vel 16 000 elever. Alle elevene utgjør et stort mangfold, som skal få en tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger og behov og de samme mulighetene til å utvikle seg. I Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen står det at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I dag får over tusen elever i bærumsskolen særskilt språkopplæring. Det er godt dokumentert at dersom disse får en god språkopplæring i et trygt og godt skolemiljø, vil de ha større sannsynlighet for å gjennomføre hele skoleløpet. I denne veilederen har vi samlet forskning, lovverk og eksempler fra praksis. Målet med veilederen er å presentere rutiner, retningslinjer og eksempler på hvordan skolene kan arbeide for å gi minoritetsspråklige elever en god velkomst til skolen og en god, likeverdig og inkluderende språkopplæring med varig effekt for deres læring. Sammen skaper vi fremtiden mangfold, raushet og bærekraft. Sandvika, november 2019 Siv Herikstad Kommunalsjef Oppvekst skole 2 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

BAKGRUNN 4 God ledelse er nøkkelen for å lykkes 6 Hvem er minoritetsspråklige elever? 8 Rettigheter og verdigrunnlag 10 Bærum kommunes visjon og verdier 11 Føringer i opplæringslover 12 RUTINER VED SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I BÆRUMSSKOLEN 14 Særskilt språkopplæring på nærskolen 15 Tospråklig fagstøtte 17 Rutiner ved nyankomne elever til bærumsskolen 19 HVA VET VI OM MINORITETSSPÅKLIGE ELEVERS OPPLÆRINGSBEHOV? 23 Minoritetsspråklige elever er forskjellige 24 PRINSIPPER FOR GOD SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING 33 Særskilt språkopplæring skal gis i norskfaget 34 Samarbeid skole hjem 46 Foreldrenes innvolvering i barnas arbeid har betydning 47 RESSURSBANK 52 Vedlegg 1: Standard for mottak av nye elever 53 Vedlegg 2: Tips til arbeid i klassen 57 Vedlegg 3: Eksempler på ordkart 58 Vedlegg 4: Timeplan for innføringsklassen 63 REFERANSER 64 3 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

BAKGRUNN Norge er et flerkulturelt samfunn, og språkkunnskaper og kulturforståelse er viktig i en tid der verden stadig knyttes tettere sammen og der befolkningen er mer sammensatt enn noen gang. 4 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

«Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre.» (Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, side 6) Mangfold som ressurs Gjennom alle tider har det norske samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. Det språklige og kulturelle mangfoldet utgjør en ressurs for hele samfunnet, og det å ha en flerkulturell kompetanse vil være stadig viktigere i fremtiden. Også majoritetsspråklige vil profittere på å være i flerkulturelle omgivelser ved at de får verdifull kompetanse i form av forståelse og respekt for mangfold, ulikheter og metaspråklig bevissthet. Elever og lærere i bærumsskolen representerer et mangfold av tradisjoner, vaner, tenkemåter, læringsmåter, dialekter, språk, religioner, trosoppfatninger og erfaringer. Dette mangfoldet er utgangspunktet for læring i skolen. Lærerens forståelse av mangfold, og lærerens arbeid med mangfold, innebærer at lærere verdsetter de forskjellige erfaringene, tenkemåtene, språkene, mulighetene, kulturene som alle elever representerer. Skolen og skolefritidsordningen fungerer som en møteplass mellom mennesker med ulik språklig, religiøs og kulturell bakgrunn. For mange familier med minoritetsbakgrunn er skolen den viktigste arena for integrering i det norske samfunnet. Å mestre det store elevmangfoldet ser ut til å være en av de store utfordringene for lærere i skolen i dag (Haug, 2012). Et første skritt for å kunne arbeide bevisst og konstruktivt med mangfold er innsikt i mangfoldet av elever og foreldres forskjelligheter og forståelse for at dette representerer unike kilder til å støtte læring for alle (Munthe, 2011). Flere minoritetsspråklige elever fullfører ikke videregående opplæring Skolens viktigste oppdrag er å gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (opplæringsloven 1-1). Det er godt dokumentert at elever med minoritetsbakgrunn har større risiko for å ikke å fullføre skolen (Nordahl m.fl., 2018; Opheim, 2013). Det er et viktig samfunnsansvar at skolen sørger for at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. 5 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

GOD LEDELSE ER NØKKELEN FOR Å LYKKES Det er godt dokumentert at skoleledere kan påvirke elevenes prestasjoner. Jo mer ledere fokuserer sitt arbeid og sin læring på kjernevirksomheten, som handler om undervisning og læring, jo større påvirkning ser de ut til å ha på elevenes læringsresultater. God ledelse er avgjørende for at minoritetsspråklige elever raskest mulig skal lære seg det norske språket. Skoleledere spiller en viktig rolle i å skape gode flerkulturelle og inkluderende skoler, både gjennom uttalte og etterlevde verdier og holdninger, men også gjennom å skape gode systemer og rutiner. Skolens ledelse må sørge for at skolen har rutiner for kartlegging, enkeltvedtak, organisering, oppfølging av elevenes språkprogresjon, dialog med foresatte, og samarbeid om elevenes språkopplæring. I opplæringen av elever med svake norskfaglige ferdigheter er det vanligvis mange lærere involvert. I tillegg til kontaktlærer og faglærere er det ofte lærere med ansvar for særskilt norskopplæring, og eventuelt tospråklig fagopplæring. Skolens ledelse skal også bidra aktivt til at lærerne utvikler og forbedrer sin praksis. Elevsentrert ledelse sørger for et velordnet og trygt læringsmiljø for personalet og elever. Robinson (2008) har identifisert fem sentrale ledelsesdimensjoner som har effekt på elevenes læring: ------ Etablere mål og forventninger. Det er viktig å ha høye ambisjoner på elevenes vegne. Skolen må forvente at også elever med svake norskspråklige ferdigheter har god læringsprogresjon i sin læring. ------ Strategisk bruk av ressurser. Det er viktig at ledelsen, gjennom organisering av opplæringen, bruk av lærere og kompetanse og timeplanlegging, bruker midlene til særskilt norskopplæring strategisk og målrettet. De skal også evaluere og revurdere mønstre i ressursbruk slik at den gjenspeiler skolens prioriterte mål. 6 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

------ Å forsikre seg om kvaliteten på undervisningen. Skolens ledere skal være til stede og involverte i diskusjoner om undervisning og systematisk oppfølging av elevers framgang. Ledelsen må sikre felles rutiner og praksis i særskilt språkopplæring. Det handler om å maksimere den tiden elevene bruker på å være engasjert i og å lykkes med språklæringen, men også om å bruke data som grunnlag for beslutninger. Ledelsen må sørge for nyttige tilbakemeldinger til lærerne og å bruke data om elevenes fremgang for å kunne videreutvikle undervisningen. ------ Å lede lærernes læring og utvikling. Den mest effektive måten skoleledere kan gjøre en forskjell for elevenes læring på, er ved å fremme og delta i den profesjonelle læringen og utviklingen til lærerne sine. Andrespråksopplæring forutsetter større grad av samarbeid enn øvrig opplæring. Det er viktig å utvikle en felles praksis for dette arbeidet på skolen. Arbeidet med å undervise alle elever slik at de lykkes, er en kollektiv innsats. Effektiv ledelse av profesjonell læring hos lærerne innebærer blant annet å bruke data om elevenes læring som grunnlag for beslutninger om hva som trengs for å videreutvikle tilbudet. ------ Sikre et velordnet og trygt læringsmiljø. Elevenes trivsel påvirker elevenes læring og motivasjon. Det kreves mye av elever som har svake norskspråklige ferdigheter når de skal orientere seg og lære i et norskspråklig miljø. Det er viktig med forutsigbarhet og faste rutiner for disse elevene. Ledelsen har ansvar for at elevene opplever skolen som et trygt og godt sted å være, og for å ivareta et godt skole-hjem-samarbeid. Skolens ledelse vil utgjøre en stor forskjell gjennom å styrke lærerne slik at de lykkes som klasseledere, og gjennom ledelsesstrategier bygge en kultur for læring og utvikling. Omfanget av særskilt språkopplæring varierer mellom skolene, men felles for alle er at kvaliteten på undervisningen har avgjørende betydning for den enkelte elevs læring. Det er innenfor den vanlige undervisningen at elevene får hovedtyngden av opplæringen sin. Særskilt språkopplæring må derfor springe ut av denne opplæringen. Elevenes utbytte av den særskilte opplæringen er avhengig av en god sammenheng mellom de ulike tiltakene. Ledelsen må derfor legge til rette for nødvendig samarbeid på de ulike nivåene som berører elevens læring. 7 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

HVEM ER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER? Det er vanlig å bruke begrepet «minoritetsspråklig» om en person som tilhører en språklig minoritet i samfunnet, sett i forhold til de som snakker majoritetsspråket. Minoritetsspråklige elever kan derfor defineres som elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk. Minoritetsspråklige elever representerer et mangfold av ulike språk og kulturer, og har ulike språklige ferdigheter på norsk og morsmålet sitt. Vi omtaler ofte elevene som flerspråklige fordi dette vektlegger kompetansen elevene har til å praktisere flere språk i dagliglivet, uavhengig av hvilket språknivå de har på de ulike språkene Ord og talemåter Ordene vi bruker påvirker våre holdninger, og dem vi omtaler. Noen ord og uttrykk kan bidra til å fremmedgjøre grupper av mennesker. Det er viktig å unngå ord og uttrykk som oppleves som unødvendig stigmatiserende. Noen ord kan også skape skiller, for eksempel «fremmed», «oss» og «dem». Dersom vi tilstreber en presis språkbruk, kan vi unngå å krenke andre og gi grobunn for negative opplevelser og holdninger. En minoritetsspråklig elev er en elev som har et annet morsmål enn norsk og samisk. 8 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Ordliste Andrespråk: Andrespråk er språk som elevene ikke har som førstespråk, men som han eller hun lærer i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Flerspråklig elev: En elev som snakker flere enn to språk. Flyktning: Noen som har velbegrunnet frykt for forfølgelse med årsak i rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhører en bestemt sosial gruppe. Fremmedspråk: Fremmedspråk er et språk som ikke er personens førstespråk, og som eleven lærer utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk. Førstespråk: Førstespråk er elevenes muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråket er som oftest synonymt med morsmål. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter: En egen læreplan for elever som trenger en innføring i norsk språk. Læreplan i norsk: Læreplanen i norskfaget, med like kompetansemål for alle. Minoritetsspråklig elev: En elev som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Morsmål: Morsmål er det språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål. Morsmålsopplæring: Opplæring i elevens morsmål. Særskilt språkopplæring: Med særskilt språkopplæring menes opplæring i norsk etter læreplanen grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring: Styrket opplæring på norsk i fag der eleven har problemer på grunn av svake norskkunnskaper. Tospråklig elev: En elev som snakker to språk. Tospråklig fagopplæring: Fagopplæring som foregår på morsmål og norsk, det vil si opplæring der begge språk blir brukt som opplæringsspråk. 9 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

RETTIGHETER OG VERDIGRUNNLAG FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter. Barnekonvensjonen har fire sentrale prinsipper som skal være førende for arbeid med barn: ------ Barns rett til vern mot diskriminering (artikkel 2) ------ Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) ------ Retten til liv og plikten til å sikre utvikling (artikkel 6) ------ Barns rett til å bli hørt (artikkel 12) I arbeidet med opplæring av minoritetsspråklige barn er anerkjennelse av barn og unges opplevelse og medvirkning et grunnleggende prinsipp. Barn skal bli tatt på alvor av de profesjonelle voksne de møter i sitt opplæringsløp. Formålsparagrafen i opplæringsloven ( 1-1) angir verdigrunnlaget for skolen. Formålet med opplæringen er blant annet at elevene skal utvikle «kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Et grunnleggende utgangspunkt for all virksomhet i skolen er at elevene skal få realisere sitt potensial, til det beste for seg selv og andre. I Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen presenteres menneskeverdet og likeverd som sentrale verdier. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. I kapitlet om identitet og mangfold står det at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. Skolen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden. (Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen) 10 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

BÆRUM KOMMUNES......VISJON OG VERDIER Visjonen for Bærum kommune er «Sammen skaper vi fremtiden mangfold, raushet og bærekraft». Sammen er visjonens viktigste budskap. Visjonen angir også noen kvaliteter som det er ønskelig at skal prege bærumssamfunnet. Mangfold innebærer å sette pris på og respektere forskjellighet. Raushet angir følelsen av å være med i et fellesskap, noe som er større enn oss selv. Bærekraft innebærer å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg. Visjonen skal bidra til å skape det samfunnet vi ønsker i Bærum, forplikte skolen til å arbeide målrettet og bidra til involvering og medborgerskap....tre VERDIER ER ÅPENHET, MOT OG RESPEKT Barn og unge i bærumsskolen skal møte åpne voksne som er ærlige og lyttende og som viser at de respekterer, tror på og bryr seg om barn og unge. De skal møte voksne som har mot til å ta barn og unge med på avgjørelser og få tilbakemelding fra dem, og mot til å handle dersom de ser at noen ikke har det bra. Da får vi trygge, rause og modige barn og unge. Disse rettighetene og verdiene ligger til grunn for arbeidet med å utvikle bærumsskolen til et godt faglig og sosialt læringsfellesskap....rammeverk FOR KVALITET Bærumsskolen har et rammeverk for kvalitet, «Bedre læring», som skal bidra til å nå visjonen for bærumsskolen. Rammeverket skal støtte lærere, skoleledere og skoleeier i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle praksisen slik at hver enkelt elev løfter seg. I rammeverket løftes likeverd og mangfold, samt et vekstorientert tankesett tydelig frem. «Sammen skaper vi fremtiden mangfold, raushet og bærekraft» 11 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

FØRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven angir en rekke rettigheter til elever i skolen. De viktigste rettighetene for minoritetsspråklige elever knytter seg til rett og plikt til opplæring, rett til særskilt språkopplæring og retten til spesialundervisning. Rett og plikt til grunnskoleopplæring I Norge har alle barn og unge plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrifter ( 1-2). Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten skal oppfylles så raskt som mulig, og senest innen én måned. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i tre måneder. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Særskilt språkopplæring består altså av tre elementer: Særskilt norskopplæring: Forsterket, tilpasset opplæring i og på norsk Morsmålsopplæring: Opplæring i elevens eget morsmål Tospråklig fagopplæring: Opplæring i fag på norsk og på elevens morsmål, utført av tospråklig lærer Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter ( 2-8) 2-8 angir rettigheten til særskilt språkopplæring: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Den særskilte språkopplæringen er primært knyttet til norskopplæring, men om nødvendig har slike elevar også rett till morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.» Særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning for elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, faller retten til særskilt språkopplæring bort. Lovteksten angir at det er særskilt norskopplæring som skal være hovedtilnærmingen i opplæringen, men elevene har også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring dersom de har behov for det. For å finne ut om elever har rett til særskilt språkopplæring, må skolen kartlegge elevenes språkferdigheter i norsk. Det står mer om retningslinjer for kartlegging i bærumsskolen på side 15. 12 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever Alle barn har rett til å få sin opplæring på nærskolen, altså den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller på den skolen som eleven sogner til. Nyankomne elever har rett til å gå på nærskolen, med mindre de velger å takke ja til et tidsbegrenset særskilt opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne elever på en annen skole. Kommunen kan organisere særskilt språkopplæring i opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Dette skal bare gjøres dersom en anser at dette er til det beste for eleven. Et særskilt organisert tilbud kan vare inntil to år, men vedtaket kan bare gjøres for ett år av gangen. Målet med opplæring i et innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og bli i stand til å nå kompetansemålene i læreplanen og følge den ordinære opplæringen i skolen. Læreplaner og kompetansemål Elever som har rett til særskilt språkopplæring skal få opplæring etter en tilpasning til «Læreplanen i norsk» eller etter «Læreplanen i grunnleggjande norsk for språklige minoriteter». Den sistnevnte er en overgangsplan for elever som har rett til særskilt språkopplæring, og kan brukes frem til eleven har tilstrekkelig kompetanse til å følge den ordinære læreplanen i norsk. Når elevene går i en ordinær klasse, undervises de som regel i læreplanen i norsk. Elevene med behov for særskilt språkopplæring på nærskolene har rett til forsterket og tilpasset norskopplæring, men skal ha de samme fagene, timeantallet og arbeide mot de samme kompetansemålene som alle andre elever. Særskilt norskopplæring skal primært gis i norskfaget, men kan også gis i andre fag. Rett til spesialundervisning Alle elever har rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringsloven. Minoritetsspråklige elever kan også ha spesialpedagogiske behov. Da kan de også ha rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringsloven. Når det gjelder opplæring i norskfaget kan ikke en elev motta særskilt språkopplæring og tospråklig fagstøtte, og samtidig motta spesialundervisning i norsk for å bedre norskferdigheter. Eleven skal kunne få all den hjelp hun eller han trenger til norskopplæring etter 2-8. Er skolen eller foreldrene bekymret for at eleven ikke lærer seg norsk til tross for at han/hun får tilbud om særskilt norskopplæring, for eksempel ved at de er bekymret for lese- og skrivevansker, matematikkvansker, sosiale eller emosjonelle vansker, eller for at andre ferdigheter ikke utvikler seg som forventet, bør skolen be om en konsultasjon hos PP-tjenesten. Elever med minoritetsbakgrunn er dessverre heller ikke forskånet for verken språkvansker, dysleksi, dyskalkuli eller andre lærevansker, på lik linje med majoritetselevene. I slike tilfeller skal skolen følge vanlig saksgang for henvisning til PP-tjenesten. 13 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

RUTINER VED SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I BÆRUMSSKOLEN 14 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING PÅ NÆRSKOLEN Kartlegging Alle elever som har behov for særskilt språkopplæring har rett til dette. For å finne ut om eleven har behov for dette, må skolen kartlegge elevens språkkompetanse. 2-8 i opplæringsloven angir retningslinjene for kartlegging: «Kommunen skal kartlegge hvilke ferdigheter elevene har i norsk før det blir fattet vedtak om særskilt språkopplæring. Kartleggingen skal utføres underveis i opplæringen, som grunnlag for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.» Det er elevens helhetlige behov for særskilt språkopplæring som skal kartlegges, altså både behov for særskilt norskopplæring og for tospråklig fagopplæring. Det fins flere kartleggingsverktøy for å kartlegge språkkompetanse. I Bærum skal alle skoler bruke Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» løpende i opplæringen, for å kunne tilpasse opplæringen til elevene. Trondheimsmateriellet kan brukes for å kartlegge elever på 1. og 2. trinns språkferdigheter i norsk i tillegg til Utdanningsdirektoratets materiell. Utdanningsdirektoratet har også laget en samtaleguide som kan brukes for å kartlegge skolestarteres språkutvikling på morsmålet, sammen med foreldre. Resultatene fra kartleggingene må alltid sees i sammenheng med den kunnskap lærerne har om elevens ferdigheter fra det daglige arbeidet i skolen. Det er den samlede vurderingen av barnets kompetanse som danner grunnlaget for den videre opplæringen. Alle elever på 1. 3. trinn skal i tillegg kartlegges med Utdanningsdirektoratets årlige kartleggingsprøver i lesing. Elever på 5. og 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver, med mindre de har oppfylt rett til fritak. Disse prøvene vil også kunne si noe om elevenes evne til å forstå og bruke norsk språk. Elevene kan også kartlegges med andre verktøy, f. eks TOSP og Språk 6 16. For elever som begynner rett på nærskolen kan også tospråklig lærer kartlegge elevens språk- og leseferdigheter på morsmålet, og skolefaglige ferdigheter ved behov. «Resultatene fra kartleggingene må alltid sees i sammenheng med den kunnskap lærerne har om elevens ferdigheter fra det daglige arbeidet i skolen.» 15 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Enkeltvedtak og samtykke På bakgrunn av denne kartleggingen skal det fattes et enkeltvedtak for hvert skoleår (Websak mal nr. 1563). Enkeltvedtaket skal fattes så nært opp til opplæringens oppstart som mulig. Før den særskilte språkopplæringen iverksettes, må foreldre samtykke til dette (Websak mal nr. 1564). Når eleven har fått tilstrekkelige ferdigheter i norsk, skal den særskilte språkopplæringen opphøre. Ettersom eleven da mister en rettighet, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring (Websak mal nr. 1562). Melding av behov for å få tilført ressurser Avdelingsleder for tospråklige lærere ved Evje skole har ansvar for å koordinere behovet for særskilt språkopplæring i bærumsskolen. Skolen sender en oversikt over samlet behov for særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring til avdelingsleder ved Evje IFK innen 15. mars. Skolen får deretter tildelt timer innen 1. mai hvert år. Normalt vil ikke elevene ha behov for særskilt norskopplæring i mer enn fem år, og tospråklig fagopplæring i mer enn to år. Tildelingene gis til skolene for ett år av gangen. Dersom en elev med behov for særskilt språkopplæring ankommer midt i skoleåret, eller det plutselig oppdages behov, skal eleven få dette. 16 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

TOSPRÅKLIG FAGSTØTTE Bærum kommune tilbyr tospråklig fagopplæring for barn på 1.-10.trinn, så fremt kommunen har kvalifiserte lærere. Det gis normalt en klokketime/60 minutter tospråklig fagstøtte pr. uke i to år. Et eventuelt skoleår i Innføringsklassen er inkludert i disse to årene. Tospråklig fagstøtte gis ikke i vesteuropeiske språk, med unntak av spansk. DEN TOSPRÅKLIGE LÆRERENS ROLLE Den tospråklige lærerens rolle er å bidra til elevenes faglige og sosiale utvikling gjennom tospråklig fagstøtte. Læreren kan undervise elevene en og en, i liten gruppe eller undervise eleven inne i klassen. Som all annen undervisning skal også denne være variert og individuelt tilpasset opplæring i fagene, med spesielt vekt på begreper, lærestrategier og grunnleggende ferdigheter. Tospråklig lærer skal også motivere eleven til skolearbeid, stimulere til innsats på skolen og gjerne oppfordre til å delta i ulike sosiale aktiviteter på skolen og i fritiden. Den tospråklige læreren skal også delta i skole-hjem-samarbeidet, for eksempel ved å delta i utviklingssamtaler og på foreldremøter der det er behov for det. Den tospråklige læreren er ofte et viktig bindeledd mellom skole og hjem, ved at de har kompetanse både om norsk skole og opprinnelseslandets skole. Tospråklige lærere kan bistå i å formidle aktuell informasjon og beskjeder mellom skolen og hjemmet. Den tospråklige læreren kan medvirke til at eleven føler tilhørighet til skolen, samtidig som han/hun utvikler en positiv identitetsfølelse og bli oppfattet som en ressurs. OPPLÆRINGENS Tospråklig fagstøtte gis først og fremst på morsmålet, men norsk brukes også som undervisningsspråk ved behov. Fagstøtten forutsetter at eleven behersker morsmålet sitt, samt at eleven også får særskilt norskopplæring. Fagstøtten skal henge sammen med det som er mål og tema i elevens ordinære undervisning. En time med tospråklig fagstøtte skal være variert, vektlegge høy elevaktivitet og inneholde flere av følgende elementer: Begrepsopplæring ------ Aktivere elevens førforståelse av temaet ------ Lesestrategier, som Leselos og BISON ------ Veilede i læringsstrategier, hvordan lære å lære, strategier for oppgaveløsing ------ Regnestrategier ------ Sosial kompetanse og digital dannelse 17 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Alle tospråklige lærere bruker nettbrett og Showbie. Alle elever på 1. 10. trinn har en egen klasse i Showbie sammen med den tospråklige læreren sin. Foreldre kan også få tilgang til denne klassen. Kontaktlærer, eller læreren som underviser i særskilt norsk bør også legges til i klassen. Hver uke leser den tospråklige læreren inn lekseplanen på inn på elevens morsmål og laster den opp i Showbie. Læreren gjennomgår målene, lekser og eventuelle viktige beskjeder. Eleven har mulighet til å stille spørsmål og få tilbakemelding fra tospråklig lærer i løpet av uken, enten skriftlig eller via talemelding. På denne måten kan eleven også få fagstøtte på sitt morsmål utover den timeplanfestede tiden de har til tospråklig fagstøtte. Hvis tospråklærer er bekymret for elevens faglige framgang eller sosiale situasjon på skolen, hjemme, eller på fritiden, skal dette tas opp med elevens kontaktlærer eller avdelingsleder på skolen der eleven går. 18 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

RUTINER VED NYANKOMNE ELEVER TIL BÆRUMSSKOLEN Særskilt språkopplæring i innføringsklassene I Bærum er det et særskilt språkopplæringstilbud for nyankomne elever i innføringsklassene (IFK) ved Evje (2. 7. trinn) og Hauger (8. 10. trinn). Elever på 1. trinn begynner direkte på nærskolen uten særskilt innføringstilbud. Elevene i Innføringsklassen får undervisning etter en fast temaplan med ulike temaer (f. eks meg selv, skolen, familien, kroppen, klær, mat og drikke, dyr i Norge etc.). Denne planen følger eleven uavhengig når i året eleven starter opp. Temaplanen fins i Ressursbanken. Alle elever i Innføringsklassen blir undervist etter «Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter». Et hovedmål for opplæringen i grunnleggende norsk er utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk. Opplæringen må derfor ses i sammenheng med opplæringen i øvrige fag og læreplanen i norsk. Siden elevene i innføringsklassen må bruke mye tid på selve språklæringen, blir vektleggingen av ulike kompetansemål i det norske læreplanverket, Kunnskapsløftet, ikke helt den samme som i den ordinære skolen. Likevel gjelder «Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen» også for disse elevene. Det er et viktig mål for opplæringen at elevene lærer grunnleggende ord og begreper i de ulike fagene, slik at de får et redskap til å kunne arbeide med fagene i den ordinære skolen. Det legges til rette for at elevene gjennom utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring utvikler sine norskspråklige ferdigheter så raskt som mulig. 19 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Kartlegging i innføringsklassen Ved inntak i Innføringsklassene kartlegges elevene med NAFOs prøver knyttet til språk- og leseferdigheter på morsmålet, og skolefaglige ferdigheter. Denne kartleggingen er det hovedsakelig tospråklig lærer som gjør. Dette materiellet skal også brukes for barn som velger å begynne rett på nærskolen i stedet for i Innføringsklassen. I tillegg brukes Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» løpende i opplæringen. Dette kartleggingsverktøyet skal hjelpe skolen med å vurdere når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av ordinær opplæring, og skal fungere som en støtte for beslutning om overgang til opplæring etter læreplanen i norsk. Overgangen til ordinær opplæring skjer når elevene har nådd nivå 1 i Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy. Trondheim kommune har også utarbeidet et kartleggingsmateriell som kan brukes for skolestartere og ved overgangene fra Innføringsklassen til ordinært tilbud ved både 3. og 4. trinn og 5. 7. trinn. De sistnevnte har både muntlige og skriftlige oppgaver, samt et lærerhefte. 20 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Flytskjema for nyankomne elever fra språklige minoriteter Aktivitet Tilpasning til flyktninger og familiegjenforente 1 Elev ankommer Bærum Rådgiver på Flyktningkontoret sender meldebrev om nyankommet flyktning/familiegjenforent til nærskolen og Innføringsklassen i internposten. 2 Innmelding på nærskolen Familien tar kontakt med nærskolen. Oversikt over nærskolene finnes på Bærum kommunes nettsider. Ledelsen sjekker om det er plass på trinnet og informerer om ny elev. Registrering i Tieto, trinn og klasse. Elever på 1. trinn begynner direkte på nærskolen. Elever som hører til 10. trinn meldes inn direkte på Hauger ungdomsskole. Dersom det ikke er plass på trinnet på nærskolen, må ledelsen på nærskolen finne nærmeste skole med plass. Ved bosetting av søsken på flere trinn må nærskolen bestrebe seg på at barna kan gå samlet på en skole. 3 Inntakssamtale Det holdes en samtale på nærskolen med foresatte, eleven og representant for IFK (fortrinnsvis). Tolk bestilles ved behov. Foresatte forteller om tidligere skolegang og språkkunnskaper. Skolen/IFK orienterer om rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbudet. Ledelsen ber kontaktlærer orientere foreldregruppen. Det vurderes behov for SFO for elever på 1. 4. trinn. Følgende dokumenter presenteres: Søknadsskjema (Websak mal 2015) og samtykkeskjema til opplæring i IFK (Websak mal 1564). Brosjyren «Trygt skolemiljø» Ordensreglement (finnes på ulike språk) Samtykkeskjema for kjøring i bil, bildebruk Papirer for lån- og kjøreregler for bruk av nettbrett Foreldrene velger/skolen vurderer at eleven skal gå i Innføringsklassen (2. 10. trinn) 4 Foresatte signerer på søknadsskjema «Søknad til Innføringsklassen» (Websak mal 2015) og «Samtykke til særskilt opplæringstilbud i innføringsklasse for nyankomne» (Websak mal 1564). Papirene tas med til IFK ved Evje skole. 5 Vedtak om opplæring i Innføringsklassen IFK ved Evje skole fatter enkeltvedtak om særskilt opplæringstilbud i innføringsklasse for nyankommen elev (Websak mal 1565). 6 Oppstart innføringsklassen IFK kontakter foresatte og avtaler oppstartdato. Papirer for lån- og kjøreregler for nettbrett signeres i innføringsklassen første skoledag. Utdeling av nettbrett skjer i Innføringsklassen. Foresatte gir beskjed til IFK hvilke dager de skal ha SFO. Elevene transporteres fra Evje til nærskolen etter skoletid. IFK bestiller transporten. Foresatte eller lærer i IFK følger eleven ved oppstart. 7 Hospitering på nærskolen Avdelingsleder i IFK kontakter ledelsen ved nærskolen og får navn på elevens kontaktlærer. Kontaktlærer i IFK avtaler besøk på nærskolen. Kontaktlærerne i IFK og på nærskolen avtaler tidspunkt for oppstart, antall dager og varighet ut fra elevens behov. 10. trinnselever får tilbud om hospitering på den nærskolen de tilhører. 8 Overføring til nærskolen Når eleven er klar for overføring, kaller kontaktlærer i IFK til et overføringsmøte (kontaktlærer og avdelingsleder på IFK og nærskolen, foresatte, elev der det er aktuelt). Møtet holdes på nærskolen. Det skrives referat fra møtet. Ved behov for tolk bestilles dette av IFK. IFK koordinerer behov for tospråklig fagstøtte. Elevmappen sendes til nærskolen i internpost etter at eleven er overført. Foreldrene velger/skolen vurderer at eleven skal gå i ordinær skole 9 Særskilt språkopplæring på nærskolen Nærskolen kartlegger barnets språkferdigheter. Rektor henter inn samtykke fra foreldrene (Websak mal nr. 1564) og fatter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring (Websak mal nr. 1563). Særskilt norskopplæring og tospråklig fagstøtte iverksettes. SFO orienteres ved behov. Eleven skal kartlegges løpende i skoleåret, og det skal fattes nytt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og undertegnes samtykkeskjema ved oppstart av hvert skoleår. 10 Opphør av særskilt språkopplæring Når eleven har fått tilstrekkelige norskferdigheter, skal skolen fatte enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring (Websak mal nr. 1562). Flyktningrådgiver kontakter nærskolen så fort familien er bosatt i Bærum og sjekker om det er plass på trinnet og informerer om ny elev. Flyktningrådgiver booker et møte i Outlook. Møtet avholdes på Kunnskapssenteret i Sandvika. De som inviteres til møtet er foresatte, barn, flyktningkontakt, ledelse ved nærskolen(e), avdelingsleder ved IFK og tolk ved behov. Skolene skal sende en representant, selv om avdelingsleder/rektor ikke kan møte. flytskjema nyankomne elever minoritets Flyktningkontoret deltar på dette møtet dersom eleven får IMDI-midler. 21 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

«Minoritetsspråklige elever har flere alternativer for videregående opplæring». Rutiner ved overganger Fra barnehage til barneskole AKTIVITET 1 Foresatte fyller ut overføringsskjema fra barnehage til skole 2 Barneskolen innhenter samtykke til særskilt språkopplæring (særskilt norsk og evt. tospråklig fagopplæring). Samtykkeskjemaet leveres til skolen. 3 Skolen kartlegger elevens språkkompetanse og fatter enkeltvedtak ved behov. Alle barn starter på nærskolen i 1. trinn. Fra barneskole til ungdomsskole AKTIVITET 1 Foresatte fyller ut overføringsskjema fra barneskole til ungdomsskole 2 Ungdomsskolen innhenter samtykke til særskilt språkopplæring (særskilt norsk og evt. tospråklig fagopplæring). Samtykkeskjemaet leveres til skolen. 3 Skolen kartlegger elevens språkkompetanse og fatter enkeltvedtak ved behov Elever som har gått 9. trinn ved IFK og skal fortsette på 10. trinn i IFK må skrives ut av nærskolen og meldes inn på Hauger ungdomsskole. Dette gjøres av IT brukerstøtte på forespørsel. Skolen må oppgi navn og nærskole. 10. trinns elever i IFK får vitnemål fra Hauger ungdomsskole. Fra ungdomsskole til videregående skole Minoritetsspråklige elever har flere alternativer for videregående opplæring. Læreren som har rådgiverfunksjon i IFK Hauger veileder elever og foreldrene i utdanningsvalget og hjelper til med søknad og søknadsprosessen. Dette gjøres i samarbeid med skolekonsulenten på Hauger og Akershus fylkeskommune. Mange elever har ikke personnummer, og dette krever et tett samarbeid. Kombinasjonsklassen på Rud er et tilbud om mer grunnskoleopplæring for ungdom som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring. Dette gjelder både elever som har gått i IFK og elever fra nærskolene. For å få plass her må eleven ha lovlig opphold i landet, ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, være under 24 år. Innføringsklassen på Nadderud videregående er for elever med kort botid i Norge, høy kompetanse og god skolebakgrunn. AKTIVITET 1 Lærer med rådgiverfunksjon ved IFK Hauger veileder elever og foresatte om utdanningsvalg. 2 Elevene søker videregående på særskilt grunnlag (uten karakterer) innen 1. februar. Søknadene sendes fortløpende for elever som starter i IFK Hauger etter 1. februar. 3 Det holdes fortløpende kontakt mellom IFK Hauger og Akershus fylkeskommune. 22 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

HVA VET VI OM MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVERS OPPLÆRINGSBEHOV? 23 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER ER FORSKJELLIGE Minoritetsspråklige elever er en uensartet gruppe. Deres morsmålsbakgrunn og språkbakgrunn, skolebakgrunn og familiesituasjon varierer. Det de har til felles er at de ikke har norsk som morsmål, og at de ikke kjenner norsk skole. Med utgangspunkt i den ulike erfaringsbakgrunnen, har minoritetsspråklige elever ulike opplæringsbehov. Hovedsakelig kan vi dele elevene opp i fire grupper, som kan kategoriseres for å identifisere ulike opplæringsbehov og nyansere opplæringstilbudet i elevgruppen. For å gi et tilpasset opplæringstilbud til disse, må elevenes språkferdigheter kartlegges. Med utgangspunkt i den ulike erfaringsbakgrunnen, har minoritetsspråklige elever ulike opplæringsbehov. 24 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Ulike opplæringsbehov Kategori 1 Elevgruppe Elever med kort botid i Norge og med sammenlignbar skolebakgrunn fra hjemlandet Elevene har aldersadekvat skolebakgrunn fra hjemlandet. De har en skolegang fra et skolesystem som ligner det norske skolesystemet. Deres grunnleggende kunnskaper og begrepsutvikling er aldersadekvat. Leserelaterte ferdigheter på morsmålet er tilstrekkelige. Behov i språkopplæringen Elevene har behov for: Å lære ord og begreper på norsk Å lære norske uttrykksformer, språkstruktur og sosiale kommunikasjonsferdigheter Fortsatt skolefaglige læringsmuligheter på aldersadekvat nivå Å delta i norskspråklige aktiviteter og bli kjent med Norge og det norske samfunnet Et samordnet pedagogisk tiltak for å styrke sine grunnleggende ferdigheter Kategori 2 Elever med kort botid i Norge og med ulik skolebakgrunn fra hjemlandet Elevene har aldersadekvat skolegang fra hjemlandet, men skoletradisjonen er svært forskjellig fra det norske skolesystemet. Deres krunnleggende kunnskaper, begrepsutvikling og leserelaterte ferdigheter på morsmålet kan være svake. Elevene har behov for: Å lære ord og begreper på norsk Å lære norske uttrykksformer, språkstruktur og sosiale kommunikasjonsferdigheter Å orientere seg om/delta i norskspråklige aktiviteter Å fortsatt utvikle seg kunnskapsmessig og bli kjent med Norge og det norske samfunnet Å styrke leserelaterte ferdigheter, eventuelt lære det norske alfabetet Et samordnet pedagogisk tiltak for å styrke sine grunnleggende ferdigheter Kategori 3 Elever med kort botid i Norge og manglende skolebakgrunn fra hjemlandet Elevene har manglende skolegang, og/eller kommer fra et skolesystem som ligner det norske skolesystemet. De har ikke fått mulighet til å utvikle grunnleggende kunnskaper og aldersadekvat begrepsutvikling. Leserelaterte ferdigheter på morsmålet er svake. Elevene har behov for: Å lære ord og begreper på norsk Å lære norske uttrykksformer, språkstruktur og sosiale kommunikasjonsferdigheter Å orientere seg om/delta i norskspråklige aktiviteter Å fortsatt utvikle seg kunnskapsmessig og bli kjent med Norge og det norske samfunnet Å lære grunnleggende ferdigheter i lesing, eventuelt lære det norske alfabetet Et samordnet pedagogisk tiltak for å styrke sine grunnleggende ferdigheter Hjelp til å orientere seg og lære om norsk skolekultur Kategori 4 Elever som er født og/eller oppvokst i Norge Elever som er født og/eller oppvokst i Norge, men som har svake norskspråklige ferdigheter når de begynner på skolen. Det kan også være elever som etter noen år i norsk skole fortsatt trenger hjelp til å få aldersadekvat læringsutbytte og utvikling av språklige ferdigheter. Elevene har behov for: Å styrke ordforrådet og begrepsapparatet på norsk Å lære norske uttrykksformer og sosiale kommunikasjonsferdigheter Å utvikle seg kunnskapsmessig Å styrke sine leserelaterte ferdigheter Kilde: Oslo kommune: Språkbroen 25 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

GODE RELASJONER Alle barn og unge har et grunnleggende behov for å bli sett, oppleve tilhørighet, utvikle seg og oppleve mestring. Gode relasjoner mellom voksne og barn er helt sentrale byggeklosser i arbeidet med å skape både trygghet, trivsel og læring. Tilsvarende kan følelser som er på avveie hemme læring. Med gode, proaktive strategier kan alle voksne på skolen bidra til at elevene bygger en god selvfølelse og får motivasjon for læring. De voksne kan hjelpe elevene med å regulere følelser og gi dem trøst og hjelp, i tillegg til at de kan være en trygg havn som utgangspunkt for utforsking. En flerkulturell skole fordrer at lærerne er i stand til å benytte mangfoldet i klassen til fordel for alle elever, også de etnisk norske (Skostrøm, 2011). Det er viktig at skolen arbeider aktivt for likeverd, at mangfoldet synliggjøres i hverdagen og at læringssituasjonene åpner for mer internasjonale og mangfoldige perspektiv hos alle barn og unge. MANGFOLD SOM RESSURS Dersom en skal lykkes med å få til et flerkulturelt klasserom, må alle på skolen betrakte minoritetsspråklige elever og foreldre som en ressurs, og mangfold som en normaltilstand. Foreldrenes, samfunnets og skolens holdning påvirker minoritetsspråklige elevers forventninger til mestring og holdning til egne ferdigheter. Barn med minoritetsbakgrunn har behov voksne rundt seg som har forståelse for ulike utfordringer ved minoritetssituasjonen, som tap av opprinnelig identitet, manglende kompetanse om norsk barne- og ungdomskultur, kulturkonflikter mellom hjem og skole og språkutfordringer. Da kan elevene oppleve at fellesskapet har behov for den spesielle kompetansen de bringer med seg til skolen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et idéhefte til hvordan språklig og kulturelt mangfold kan brukes som ressurs i opplæringen. 26 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

LÆRENDE TANKESETT Elevers tankesett danner grunnlaget for motivasjon og forventning om mestring. Dweck (1999) har presentert to grunnleggende tankesett: enten et fast (fixed), eller et lærende (growth) tankesett. Disse tankesettene former elevers tanker, følelser og atferd på hver sine måter. Et fast tankesett har et deterministisk utgangspunkt, der eleven tenker at prestasjoner er en følge av uforanderlige forhold, f. eks statiske egenskaper i dem selv. Et lærende, eller vekstorientert, tankesett innebærer at eleven tenker at prestasjonene deres og potensialet for læring kan utvikles gjennom innsats, gode strategier og hardt arbeid. Dweck har funnet at elever med et lærende tankesett har større sjanse for å lykkes med skolearbeidet enn elever med et fast tankesett. Nederlag er en mulighet til å vokse LÆRENDE Jeg kan lære alt jeg har lyst til TANKESETT Utfordringer hjelper meg til å vokse Min innsats og holdning ødelegger evnene mine Tilbakemeldinger er konstruktivt Jeg blir inspirert av andres suksess Jeg liker å prøve nye ting Lærende tankesett VS Fast tankesett Nederlag setter grenser for mine muligheter FAST Enten er jeg god til det eller ikke TANKESETT Mine evner er uforanderlige Jeg liker ikke å bli utfordret Jeg kan enten gjøre det eller ikke Er jeg frustrert gir jeg opp Tilbakemelding og kritikk er personlig Jeg holder meg til det jeg kan Et lærende tankesett skaper lyst og glede over å lære og en følelse av å stadig vokse og mestre mer. Å gjøre feil oppleves ikke som noe nederlag, men heller som en mulighet til å lære noe nytt. Eleven bygger sin egen selvtillit og mestringsforventning ved å motivere seg selv til innsats og ved å lære å verdsette utfordringer og hardt arbeid. Mange minoritetsspråklige elever kommer fra kulturer der en deterministisk holdning og tankemønster fortsatt er normen i deres opprinnelsesland. I noen land avgjør familiestatus, økonomi og kastesystemer hvilket liv som barna trolig vil «arve». Risikoen for å utvikle et fast tankesett kan være høyere for noen minoritetsspråklige elever enn andre. Et lærende tankesett kan læres og utvikles. Alle kan endre tankemønster og oppfatning om egen læring. Noe av det viktigste lærere kan gjøre for å fremme elevers læring er derfor å hjelpe dem til å forstå prinsippet bak et lærende tankesett og trene på å utvikle det sammen med dem. Dette gjør lærerne blant annet ved å være gode rollemodeller, og å rose og anerkjenne innsats og utholdenhet i stedet for å applaudere evner og intelligens. Med støtte fra lærer eller andre voksne i skolen, kan minoritetsspråklige elever øke sitt mestringsnivå, uavhengig av eventuelle svake ressurser i hjemmet, en vanskelig oppvekst, vanskelige opplevelser knyttet til migrasjonen, eller traumatiske erfaringer. 27 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KRAV OG FORVENTNINGER Det er godt dokumentert at voksnes forventninger til barn kan påvirke deres motivasjon og prestasjoner (Rosenthal, 1968; 1994). Det er også dokumentert i norske undersøkelser at lærere ser ut til å ha lavere forventninger til minoritetsspråklige elevers prestasjoner, og vurderer minoritetsspråklige elevers evnenivå som lavere enn majoritetselevene, særlig elever med ikke-vestlig bakgrunn (Nordahl og Overland, 1998 i Pihl, 2002; Kolberg, 2015). I følge Yaeger og Dweck (2012) er utholdenhet en viktig faktor for å lykkes i skolen. Elever som jevnlig møter motstand de kan klare å komme over, vil over tid utvikle en forsterket utholdenhet, eller resiliens, som videre kan styrke deres ferdigheter og kvaliteter. Motstandsdyktige og utholdende elever har høyere selvtillit, flere løsningsstrategier og er mer tålmodige og robuste enn andre elever. Alle elever skal motta en opplæring av høy kvalitet og få de samme forutsetningene for å lykkes og for å få et godt liv, uavhengig av elevenes forutsetninger og bakgrunn. Da er det svært viktig at lærere stiller tydelige krav og forventninger har de samme forventningene til at minoritetsspråklige elever som til andre elever. 28 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

INKLUDERING Særskilt språkopplæring og innføringstilbud kan være viktige tilbud for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, men tilbudene kan også utgjøre en inkluderingsutfordring dersom de ikke gjennomføres på riktig måte (Nordahl mfl. 2018). Dersom elevene opplever at de ikke blir inkludert i skolen, er det stor sannsynlighet for at de ikke opplever et godt læringsmiljø. For elever som har lett for å falle gjennom er et godt læringsmiljø spesielt nødvendig og viktig (Opheim, 2013). Arenaen for opplæringen skal fungere inkluderende for alle elever, og det tilrettelagte tilbudet skal være en forsterkning av opplæringen som blir gitt i fellesskapet, ikke en erstatning for det. Språk 1 Språk 2 Felles underliggende språkferdigheter/ fundament Førstespråk og andrespråk Alle elevens språkerfaringer bidrar til å styrke språkutviklingen av det nye språket. Cummins (2000) har lansert Dual-isfjell-teorien. Teorien tar utgangspunkt i at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom førstespråkets og andrespråkets utvikling. Begge språkene har et felles, underliggende fundament, som de språklige erfaringene bygger på. Fundamentet danner grunnlaget for den videre språkutviklingen. Det er derfor svært viktig at elevene har et godt utviklet førstespråk, som kan støtte utviklingen av andrespråket. For eksempel vil det være lettere å lære ordet «skorstein» hvis eleven kan dette på morsmålet (felles underliggende fundament), enn dersom barnet skal lære et begrep som er ukjent på begge barnets språk (f. eks fotosyntese, renter, demokrati). Innlæring av begreper 29 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

som er ukjente på begge barnets språk er mer krevende og forutsetter mer omfattende pedagogisk innsats enn dersom barnet er kjent med begrepsinnholdet, men bare kan ordet på ett av språkene. Toterskelteorien I følge Lambert (1975) og Cummins (1984) må tospråklige elever nå et visst nivå på begge språk for å utvikle seg videre kognitivt. Da har de en balansert tospråklighet. Dersom et av språkene, eller begge, forblir dårlig utviklet (ikke kommer seg over tersklene), vil det være negativt for barnets kognitive utvikling. Dette kan illustreres med denne modellen: TOTERSKELTEORIEN BALANSERT TOSPRÅKLIGHET Terskel 2 Terskel 1 Dersom barnet har gode ferdigheter på morsmålet, og utviklingen av andrespråket bygger på førstespråket, får barnet en god tospråklig utvikling. Barnet lærer da et nytt språk uten at det går på bekostning av morsmålet (terskel 1). Går derimot andrespråksinnlæringen på bekostning av første- 30 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

språket, vil barnets førstespråk slutte å utvikle seg, eller svekkes til laveste nivå. Barnet får da en negativ og mangelfull språkutvikling. For at barna skal utvikle seg godt kognitivt og akademisk, bør barna ha nådd terskel 1 på begge språk. Da vil tospråkligheten gi kognitive fordeler, og barnet kan komme til terskel 2. Mens de spontane begrepene gjerne utvikles i en konkret sammeheng og er basert på barnets egne sosiale og praktiske erfaringer i miljøet, er utviklingen av akademiske begreper nært knyttet til undervisning. Elever med aksentfri norsk uttale som fungerer sosialt godt i samspill med jevnaldrene, vil ofte bli vurdert til å inneha høyere begrepskompetanse enn hva de faktisk har. Ofte kan gode «hverdagspråksferdigheter» dekke over at barn ikke har nådd et aldersadekvat nivå innen akademiske ferdigheter og vokabular. Tilsvarende til nyankomne elever med sterk aksent og svake kommunikative ferdigheter på andrespråket også lett kunne undervurderes når det gjelder kognitiv kompetanse. Dermed kan vi stå i fare for å enten overvurdere elevenes ferdigheter, eller med urette diagnostisere dem med lærevansker fordi de skårer dårlig på standardiserte leseprøver (Kulbrandstad, 1996). Både Dual-isfjell-teorien og toterskelteorien illustrerer at morsmålet er svært viktig for å sikre og utvikle et godt begrepsapparat (underliggende språklig fundament). De illustrerer også viktigheten av at elevene fortsatt utvikler morsmålet sitt, og at elevene får tilgang på tospråklig fagopplæring. Kognisjon og kontekst Cummins (2000) har presentert fire dimensjoner som kan hjelpe oss til å utforske språkferdighetene til minoritetsspråklige elever. Hvor krevende de kognitive aktivitetene er angis langs den ene aksen (y-aksen), og der den kontekstuelle støtten er langs den andre aksen (x-aksen). Kontekstuell støtte kan være av både indre og ytre art. Ytre kontekstuell støtte er støtte som gis eksplisitt, enten av læreren, eller f. eks ved egenskaper i tekst som overskrifter, utheving, tabeller, setningsoppbygging og ordforklaringer. Indre kontekstuell støtte kan være tidligere erfaringer, motivasjon, kulturell relevans, interesser osv. Lite støtte i konteksten Gjennomføre en nasjonal prøve En telefonsamtale Kognitivt krevende Gjøre eksperimenter Kognitivt lite krevende Ansikt-til-ansikt samtaler Støtte i konteksten Modellen forklarer at hverdagsspråket ofte vil utvikle seg fort fordi det får stor kontekstuell støtte og stiller ikke så store intellektuelle krav. Hverdagsspråket støttes av ikke-verbale ledetråder som gester, ansiktsuttrykk, visuelle hjelpemidler og intonasjon. Dersom læreren bruker konkreter, visuelle læremidler og prosjektbasert undervisning kan det være 31 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

lettere å forstå, selv om de er kognitivt krevende, fordi de støttes av konteksten. For å mestre det akademiske språket kreves det høyere kognitiv involvering og elevene får ofte liten kontekstuell støtte. Det er viktig at lærere som underviser minoritetsspråklige elever er bevisste på forholdet mellom kontekstuell støtte og grad av kognitiv involvering og planlegger introduksjoner, aktiviteter og oppgaver med utgangspunkt i dette. Kognitivt krevende oppgaver bør få mye kontekstuell støtte for at elevene skal forstå. Faglig og språklig kunnskap er to sider av samme sak Språket er et sentralt verktøy for læring. For å tilegne seg kunnskaper i et fag kreves et velutviklet språk. Å lære et andrespråk som redskap for faglæring tar tid, ofte fem syv år. Alle fag har et fagspråk der man arbeider med ulike ord og teksttyper. Språket i fagene skiller seg på mange måter fra hverdagsspråket. Ingen har fagspråk som sitt morsmål, dette må læres av alle. Derfor er det i følge Øzerk (2001) viktig at alle lærere jobber med å utvikle fagkunnskaper og språk parallelt. Dette vil lette innlæringen for elevene. En språkutviklende undervisning omfatter arbeid med muntlige ferdigheter, ord og begreper, lesing og skriving. Når de minoritetsspråklige barna deltar i aktiviteter kan språklæringen skje i en sosial, god og inkluderende sammenheng. Elevene kan få et godt grunnlag for mer kontekstuavhengige akademiske ord og uttrykk i dagligdagse, sosiale og kontekstavhengige situasjoner. 32 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

PRINSIPPER FOR GOD SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING 33 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING SKAL GIS I NORSKFAGET Særskilt norskopplæring skal hovedsakelig gis i norskfaget, men kan gis i andre fag ved behov. De aller fleste elever som har rett til særskilt språkopplæring på nærskolen skal undervises i de samme kompetansemålene i norsk som elever uten vedtak etter 2-8. Norskfaget består av fire basisferdigheter: lytte, tale, lese og skrive. I tillegg er det viktig at elevene lærer om språket i bruk, og den kulturelle konteksten som språket brukes i. NØDVENDIG HJELP I TIDE Øzerk (2010) er opptatt av at elevene skal få nødvendig hjelp i tide. Det er en forutsetning for at elevene lærer, er motiverte og har progresjon i arbeidet. Øzerk presenterer fem elementer i god andrespråksopplæring. De fem elementene kan være til hjelp når lærere skal tilpasse og tilrettelegge undervisningen. Hvert av prinsippene blir forklart nedenfor. Lytte Lese Språklæring Språk og kultur Tale FEM ELEMENTER FOR NØDVENDIG HJELP I TIDE 1. Modellering stillasbygging 2. Aktivering av forkunnskaper 3. Høy muntlig aktivitet 4. Fra det konkrete til det abstrakte 5. Motivasjon og mestring Skrive 34 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

«Den viktigste enkeltfaktoren som virker inn på elevens læring, er hva eleven allerede kan» (Øzerk 2008) 4. Eleven mestrer selvstendig 3. Eleven prøver selv, med hjelp og støtte 2. Elevene samarbeider 1. Lærer modellerer Modellering stillasbygging Å modellere, eller bygge stillaser, handler om å hjelpe elevene til å nå et mål de ellers ikke ville ha nådd. Først gjør de dette ved modellering der elevene ser og kopierer det læreren gjør. Så samarbeider elevene. Denne fasen er svært viktig for elever som er svake i norsk, slik at de får støtte til språket gjennom eksempler. I den neste fasen arbeider elevene alene med hjelp og støtte, før de til slutt mestrer selvstendig. Aktivering av forkunnskaper I følge Øzerk er det eleven allerede kan den viktigste enkeltfaktoren som påvirker læringen. Det er viktig å bruke elevens forkunnskaper og å sette undervisningen i sammenheng med det eleven kan/vet fra før. Dette forutsetter god planlegging av undervisningen. Det er viktig å snakke om et tema før elevene begynner å lese tekster, eller arbeide med det. Det kan også være til hjelp å bruke tankekart og andre strukturerende verktøy som visualiserer elevenes forståelse av begreper. Høy muntlig aktivitet Språk tilegnes, læres og utvikles i samhandling med andre mennesker, og i situasjoner som krever språk. Det er viktig at læreren er bevisst både sin og de andre elevenes rolle som språkmodeller og tilrettelegger for aktiv og naturlig språklæring. Når lærestoffet formidles på flere måter, er det større sannsynlighet for at andrespråkselever får et økt læringsutbytte. 35 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Symbolsk: Lærestoffet florklares med ord Ikonisk: Lærestoffet gjøres forståelig ved bruk av bilder Fra det konkrete til det abstrakte NEIS-modellen tar utgangspunkt i at lærestoffet kan presenteres på ulike måter (naturlig, enaktivt, ikonisk eller symbolsk). Den aller beste tilnærmingsmåten er å få mulighet til en naturlig representasjon. Skal elevene lære om en blomst, eller et dyr, er den aller beste representasjonsformen å se blomsten eller dyret i en naturlig kontekst. En enaktiv representasjonsform ville kanskje vært å plukke en blomst som elevene fikk lukte på og ta på. En ikonisk representasjonsform ville vært å tegne eller vise bilde av en blomst, mens en symbolsk kunne vært å beskrive blomsten med ord. Enaktiv: Lærestoffet gjøres forståelig ved bruk av handlinger Naturlig: Lærestoffet gjøres forståelig ved bruk av konkreter Øzerk mener det er viktig å være klar over representasjonsformene, og bruke de naturlige og enaktive formene så mye som mulig. Ofte brukes ikke disse i stor nok grad overfor elevene. Motivasjon og mestring Øzerk presenterer til slutt betydningen av motivasjon og mestring. Det er avgjørende at lærere klarer å vekke motivasjon og mestringsfølelse i arbeidet med både språkarbeid og faglig lærestoff. Høy motivasjon gir god konsentrasjon og mye engasjement. Dette fører igjen til større grad av anstrengelse og økt sjanse for å lykkes med skolearbeidet. 36 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

TI PRINSIPPER FOR GOD ANDRESPRÅKSOPPLÆRING Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har utarbeidet en nettside med svært mye informasjon om minoritetsspråklige elever og andrespråksopplæring. Basert på teori og forskning om andrespråksopplæring har de utarbeidet ti prinsipper for god andrespråksopplæring. Ved å integrere disse i planlegging og gjennomføring av undervisningen i alle fag, kan man arbeide parallelt både med fag og språkutvikling. 1. Lær elevene å kjenne og bygg videre på forkunnskapene deres 2. Bruk elevenes morsmål som en ressurs i undervisningen 3. Ha høye forventninger til elevene 4. Pass på at målene i undervisningen er forståelig for alle 5. Skap forståelse gjennom aktiviteter og bruk av konkreter 6. Sørg for at alle elever får delta i faglige samtaler 7. Knytt sammen muntlige og skriftlige aktiviteter 8. Legg til rette for langvarig og systematisk arbeid med ord og begreper i alle fag 9. Gi elevene strategier for læring og evaluering 10. La alle elever få delta i faglige og sosiale aktiviteter 37 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

1) Lær elevene å kjenne, og bygg videre på forkunnskapene deres For at alle elever skal få utfordringer tilpasset sine behov og forutsetninger, må lærerne kjenne elevene sine godt. Lærere trenger informasjon om elevenes skolebakgrunn, språkferdigheter, interesser og planer. Å gjøre en god kartlegging av elevens språkferdigheter er viktig for å kunne identifisere elevens ressurser og å kunne gi rett hjelp. Det er viktig å anerkjenne de erfaringene og ressursene elevene har, og ta utgangspunkt i dem i undervisningen. 2) Bruk elevenes morsmål som ressurs i undervisningen De aller fleste minoritetsspråklige elevene kan mer enn ett språk. Det er viktig for elevenes identitetsutvikling at de opplever anerkjennelse for hvem de er, sin kultur og sitt språk. Det er lettest å tilegne seg fagstoff på det språket man kan best, og derfor er den tospråklige fagopplæringen viktig. Elever med felles språk kan støtte hverandre, og de kan få tilgang til læremidler og nettressurser på morsmålet. En kan også rette oppmerksomheten mot elevenes språklige ressurser ved å snake om hva ulike ting heter på morsmålet og ved å gi elevene mulighet til å sammenlikne morsmålet og norsk. Når flere språk synliggjøres i undervisningen, får flerspråklige elever anerkjennelse for sine kunnskaper og sin bakgrunn og det skaper rom for læring og identitetsutvikling. På nettsiden Tema morsmål finnes det mange ressurser som kan brukes i morsmål og tospråklig fagopplæring. 38 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

3) Ha høye forventninger til elevene Det er viktig at elevene får faglige og språklige utfordringer selv om de har begrensede norskferdigheter. Det er viktig å sette tydelige mål, ikke senke kravene, og gi kognitivt krevende oppgaver. Elevene kan miste motivasjonen dersom språket, lærestoffet og oppgavene blir for enkle. For mye forenkling kan også føre til at elevene ikke utvikler et språk som gjør dem i stand til å uttrykke seg faglig. Det er imidlertid viktig at elevene får god språklig og faglig støtte, som er variert og tilpasset eleven. 4) Pass på at målene for undervisningen er forståelig for alle Det er godt dokumentert at dersom elevene vet hvor de skal, hvor de er nå, og hvordan de skal komme seg til målet, er det større sjanse for at de lykkes i skolearbeidet. Det er viktig å forsikre seg om at elevene forstår hva som forventes av dem, hvordan de kan gripe an læringsoppgaver og hvilke mål de skal strekke seg mot. Undervisningen blir ofte mer meningsfull og motiverende dersom elevene forstår hva de skal lære. Derfor er det viktig at tospråklig lærer får lekseplanen med læringsmålene og kan oversette disse, slik at både elever og foreldre får en god forståelse av hensikten med undervisningen. 5) Skap forståelse gjennom aktiviteter og bruk av konkreter Mange minoritetsspråklige elever trenger mye støtte for å lære nye fagbegreper og nytt fagstoff. Støtten kan være visuell, skriftlig, fysisk eller muntlig. Bruk av konkreter og demonstrasjoner i undervisningen gjør det lettere for elever å aktivere sine forkunnskaper og bruke det de vet fra før. Jo mer komplekst fagstoffet er, jo større vil behovet være for konkrete eksempler. Det er viktig å være bevisst på både begrepsforståelse og ordforråd gjennom å sette ord på aktiviteter og gjenstander. Det er naturlig å forklare fagordene i teksten, men det er også viktig å forklare de lavfrekvente ordene eller uttrykkene som ofte binder forståelsen av lærestoffet sammen, og som kan ha stor betydning for om elevene forstår lærestoffet eller ikke. Aktiviteter, opplevelser og utflukter er gode utgangspunkt for å lære både språk og fag. Filmene «Norsk som andrespråk i naturfag» og «Språkløftet» fra Drammen kommune kan være nyttig å se som eksempel på dette. 39 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

6) Sørg for at alle elever får delta i faglige samtaler Å bruke språket i interaksjon med andre er vesentlig når man skal lære seg både første- og andrespråk (Gibbons, 2010). Tradisjonelt foregår det mye individuelle skriftlige oppgaver i norske klasserom. Mange elever trenger eksplisitt trening i å lytte, stille spørsmål, argumentere og vurdere. Arbeid med muntlighet kan være uformelt og uplanlagt, men det bør også planlegges og gjøres systematisk, og det kan med fordel øves på hver delferdighet. Samtaler med en tydelig faglig hensikt hjelper elevene til å opparbeide seg et fagspråk i de enkelte fag. Det ligger et stort potensial for språklæring i utforskende samtaler med åpne spørsmål hvor elevene får komme til orde. NAFO har en egen ressursside om hvordan man kan arbeide med muntlige ferdigheter i andrespråksopplæringen, for eksempel gjennom quiz, sette sammen ord og bilder, øve på å gjenfortelle eller bruke I-G-P-modellen. 7) Knytt sammen muntlige og skriftlige aktiviteter Muntlige ferdigheter er grunnlaget for lesing og skriving, både i den første lese- og skriveopplæringen og når man skal lære seg å lese og skrive på et nytt språk. Elever som skal lære å lese og skrive på et andrespråk, må arbeide parallelt med å tilegne seg muntlige og skriftlige ferdigheter fordi de ikke har det samme grunnlaget i muntlig språk som når en lærer å lese og skrive på morsmålet sitt. Arbeid med å bygge opp ordforråd, med språkets strukturer og med å knytte lyd til bokstav er sentralt for elever som er i ferd med å lære seg norsk. 40 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Varierte muntlige og skriftlige aktiviteter knyttet til et tema gir elevene flere muligheter til å delta aktivt i undervisningen og kan bidra til en dypere forståelse av fagstoffet. I arbeid med fag er det sentralt at elevene blir kjent med ulike teksttyper, både muntlig og skriftlig. Gjennom aktiv bruk av modelltekster og samtaler omkring tekst får elevene støtte til å produsere egne tekster. Det kan være nyttig å bruke sirkelmodellen og SLT+ i tekstskapingsarbeidet. Sirkelmodellen tar utgangspunkt i at skrivingen foregår i ulike faser: 1. Bygge opp kunnskaper 2. Studere modelltekst 3. Skrive felles tekst 4. Skrive individuell tekst 5. Gi teksten en leser begreper og språklige strukturer i alle fag og på tvers av fag, vil de raskere både få god språkkompetanse og nå faglige mål. Det i dag vanlig å ta utgangspunkt i et helhetlig syn når vi omtaler språket. Bloom & Lahey (1978) deler språklæring inn i tre hovedkomponenter: form, innhold og bruk. Språkets innhold viser til hva som blir sagt og forstått. Spåkets form handler om hvordan alle elementene i en setning eller et ord er knyttet sammen. Det handler om setningsoppbygging, grammatikk, lydsammensetning og uttale. Bruk av språket er den pragmatiske siden av språket. Den trer seg om den kommunikative hensikten og om hva vi gjør med språket; hva vi sier til hvem, når og hvordan (Kibsgaard og Husby, 2002). I arbeidet med ord og begreper anbefales det at lærere og elever arbeider med å tematisere både innhold, form og bruk av ord og begreper (Sæverud m.fl, 2011). 8) Legg til rette for langvarig og systematisk arbeid med ord og begreper i alle fag Arbeid med ord og begreper er viktig for alle elever, men spesielt for elever med norsk som andrespråk. Mens språket påvirker alle sider ved et barns utvikling, påvirker begrepene alle sider ved språkets utvikling, og er derfor et av språkets kjerneområder. Selv om elever har et godt utviklet hverdagsspråk, kan de trenge mye tid på å utvikle et ordforråd som kan brukes til å tilegne seg skolefag. Det er derfor viktig at lærere i fellesskap tar ansvar for elevenes språk- og fagutvikling. Om elever får arbeide med ord, FORM BRUK 41 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

NAFO har en svært god nettressurs knyttet til arbeid med ord og begreper, der det både er artikler om arbeid med ordforråd, filmer og tips til aktiviteter. De har også utarbeidet et eget nettkurs om ordforråd på et andrespråk. I Ressursbanken finner du også eksempler på hvordan du kan arbeide med ord og begreper. Prinsipper for arbeid med ordforråd ------ Ordforrådslæring bør skje både direkte og indirekte (dybde og bredde). ------ Bruk varierte undervisningsmetoder og tilnærmingsmåter slik at elevene får bredere erfaring med ordene og deres bruksområde. ------ Legg til rette for mye muntlig interaksjon (par, grupper, hel klasse). ------ Gjør ordforrådsarbeidet konkret og satt i en sammenheng. ------ Ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper. ------ Utnytt elevenes totale språkkompetanse (førstespråk, norsk, engelsk, ulike fremmedspråk). ------ Hjelp elevene til å få bevissthet om ords oppbygning. ------ Samarbeid med andre lærere om utvalg av ord og undervisningsmetoder. ------ Arbeidet med ordforråd bør være langvarig og systematisk og foregå i alle fag. 9) Gi elevene strategier for læring og evaluering Den metakognitive delen av språkarbeidet er viktig for å skape motivasjon og mestringsforventning. Læreren bør skape situasjoner der kan øve på å bli bevisst sin egen læring, hvilke strategier de bruker de bruker og når de bruker ulike strategier. 10) La alle elever få delta i faglige og sosiale aktiviteter I det daglige arbeidet går elevenes faglige og sosiale læring hånd i hånd. Det er viktig at alle elever får delta i klassens og skolens aktiviteter. Det har stor betydning for elevers trivsel, læringsutbytte og språkutvikling. For eksempel er det viktig at det legges til rette for at elever i innføringstilbud får delta i utflukter og idrettsdager. Kilde: NAFOs nettsider om arbeid med ord og begreper 42 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

LESELOS SOM UTGANGSPUNKT FOR ARBEID MED TEKSTER Leselos er et verktøy som er utviklet for å kartlegge elevers lesekompetanse i alle fag, og er solid forankret i teorier om barns leseutvikling. Leselos er et verktøy for undervisningsplanlegging og observasjon av elevers lesekompetanse. Verktøyet er utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Leselos legger et sosiokulturelt syn til grunn for både lesing som aktivitet og hvordan lesekompetanse utvikles. Verktøyet tar derfor utgangspunkt i at lesekompetanse utvikles i sosiale kontekster, ved å arbeide sammen med andre og ved å bruke språket som redskap for tanken. I Leselos presenteres det fem områder for lesekompetanse, som illustrerer at lesing er mer enn avkoding og forståelse. Skal vi undervise i og kartlegge elevers lesekompetanse, må vi ha en bred tilnærming til fenomenet. Områdene i Leselos fungerer som et godt redskap både for undervisningen og for kartlegging av elevers lesekompetanse, både for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. MÅLRETTING innebærer at eleven vet hvorfor han/hun skal lese en tekst, orienterer seg i teksten, varierer lesemåte med utgangspunkt i formålet for lesingen. FORFORSTÅELSE innebærer at eleven synliggjør sine egne forkunnskaper og bruker dem aktivt som støtte under lesing, og vurderer og justerer sine egne antakelser underveis. KODING handler om den tekniske siden ved lesing, at eleven kjenner til bokstavene, og kan lese på bokstavsekvens- og morfemnivå. Det handler også om at eleven gjør bruk av tegn, avsnitt og sjanger i framføringen av en tekst. ORDFORRÅD innebærer at eleven ser etter ukjente ord, forsøker å finne ut hva de betyr og bruker dem i videre læring. LESEFORSTÅELSE innebærer at eleven har forstått teksten, ved at han/hun kan strukturere informasjon fra teksten, stille spørsmål, gjengi, gjenskape og vurdere teksten. METAKOGNISJON innebærer at eleven reflekterer over egen forståelse og egne strategivalg før, under og etter lesingen. 43 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

METAKOGNISJON Reflekterer over egen forståelse, reflekterer over egne strategivalg MÅL Vet hvorfor, orienterer seg i tekst, v elger lesemåte, velger forståelsesstrategi, vurderer måloppnåelse LESEFORSTÅELSE Strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer FØR UNDER ETTER FORFORSTÅELSE Synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ORDFORRÅD Ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem KODING Bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger.. 44 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

ORGANISERING Det fins flere måter å organisere undervisningen på, slik at den kan tilrettelegge for ulike nivåer og opplæringsbehov: I HEL KLASSE I GRUPPER Læreren bruker prinsipper for inkluderende undervisning og legger til rette for et aktivt språkmiljø Pedagogisk differensiering (tempo, innhold, metode) Tolærer med veilederfunksjon Stasjonsundervisning med veiledning Fast ukentlig struktur med parallellegging av timer Kurs med parallellegging av timer - Ord og begreper - Lesestrategier - Læringsstrategier - Fagkurs - Grunnleggende kunnskaper ORD OG BEGREPER LÆRINGSSTRATEGI LESESTRATEGIER Språkverksted på tvers av klasser 45 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

SAMARBEID SKOLE - HJEM 46 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

FORELDRENES INVOLVERING I BARNAS ARBEID HAR BETYDNING Det er godt dokumentert at skoleprestasjoner har sammenheng med foreldres utdanning, kulturell kompetanse i hjemmet, pedagogiske ressurser i hjemmet, tid til lekser og opplevelse av tilhørighet. Samtidig vet vi også at foreldres involvering i barnas skoleverden har betydning for barnas læring og mestring (Nordahl, 2000; Birkemo, 2002; Hattie, 2009). Vi vet også at dette gjelder minoritetsspråklige elever. Kjære forelder FUG har laget plakater og videofilmer på ulike språk for å formidle til foreldre hvilken ressurs de er for sine barn. Du er ditt barns første og viktigste lærer!... Er du engasjert, gjør barnet ditt det bedre på skolen.... Ditt engasjement er like viktig på ungdomsskolen som i barneskolen.... Diskuterer du med barnet, stimulerer du hennes/hans tanker og utvikling.... Det er viktig at du er med og vurderer barnets arbeid.... Når du bryr deg, blir barnet mer motivert og trives bedre på skolen.... Din tro på egen rolle og mulighet til å påvirke er viktig for barnet ditt.... Har du et godt forhold til skolen, påvirker det barnets resultater.... At du kjenner de andre foreldrene, fører til bedre samarbeid og oppfølging.... Foreldre er en viktig ressurs for barnas skolegang! Hilsen Foreldreutvalget for grunnopplæringen Foto: Shutterstock 47 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER www.fug.no

Grunner til at foreldre ikke virker engasjerte 1. Noen har mange barn, og ingen barnevakt slik at de ikke kan gå på møter. FORELDRESAMARBEID ER SKOLENS ANSVAR Et godt samarbeid mellom skole og hjem er en viktig ressurs for skolen og er nedfelt i opplæringsloven ( 1-1). Skolen har ansvar for at dette samarbeidet skal fungere godt. Skolen må legge til rette for samarbeid, informere om hvilke muligheter og forventninger skolen har til foreldrene og etterspørre behov, forventninger og ønsker foreldrene har. Et reelt samarbeid forutsetter at partene oppfatter hverandre som likeverdige bidragsytere (Nordahl, 2007). Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn kan ha svake norskferdigheter, ulike skoleerfaringer og bakgrunn i tradisjoner og livserfaringer som er fremmede for lærere og skoleledere i den norske skolen. Mange minoritetsspråklige foreldre har negative erfaringer med skole, og kan oppleve at det er et skjevt maktforhold mellom dem og lærerne. Det kan gjøre samarbeidet vanskeligere, og mange lærere opplever samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre som tungt i starten. Det kan være mange og sammensatte grunner til at minoritetsspråklige foreldre ikke prioriterer foreldremøter. 2. Noen har jobber om kvelden i skift- eller turnusordninger og kan ikke ta seg fri for å gå på møter. 3. Noen føler ubehag i møtet med ksolen på grunn av dårlige erfaringer fra sin ungdom og unngår å komme på skolen. 4. Noen prioriterer andre ting, som overtidsarbeid, barnestell, matlaging osv. fordi de ikke ser nytten av møter. 5. Noen er stresset som et resultat av en ny og ukjent livssituasjon og har bekymringer for slektninger i hjemlandet og prioriterer ikke foreldremøter. 6. Noen har et manglende sosialt nettverk som kan gi trygghet og motivasjon til å gå på møter. 7. Noen føler at de ikke kan gjøre noe for barna på dette området uansett, fordi de ikke kan språket og blir derfor hjemme. 8. Noen har manglende utdanning, som gjør at de føler seg maktesløse i møtet med lærere. De føler at lærerne vet best. 9. Noen er redd de vil misforstå det som blir sagt og at de ikke klarer å uttrykke det de ønsker på norsk. 10. Noen vet ikke hvorfor de burde komme på møter fordi de tror at skolen ikke er deres ansvar. 48 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Skolen er forpliktet til å gi informasjon som foreldrene forstår og informere om hvordan foreldrene kan støtte sine barn. I stedet for å forsøke å «kompensere» for foreldrebakgrunn, bør skolen fokusere på å støtte foreldre med tanke på hvilken ressurs de kan være for sine egne barn. Der skolen ser på foreldrene som en ressurs og har positive holdninger til skole-hjem-samarbeidet, blir læringsmiljøet bedre, og elevene lærer mer. Det viktigste læreren gjør er å skape tillit og troverdighet. Målet må være å bli kjent med foreldrene som enkeltpersoner, og det får man best til med personlige møter. De fleste foreldre syns det er lettere å delta i en utviklingssamtale enn et foreldremøte. På neste side presenteres det flere tips til hvordan skolen kan gjøre det lettere for minoritetsspråklige foreldre å engasjere seg i barnas skolehverdag. Det viktigste lærerne kan gjøre, er å skape tillit og bli kjent med foreldrene som enkeltpersoner. Foto: Shutterstock 49 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Gjør det lettere for foreldrene å delta TYDELIG INFORMASJON Skriv med et enkelt språk. Bruk «store overskrifter» og mye bilder. Unngå forkortelser og kreative skrifttyper. Viktig informasjon kan rammes inn og markeres med «Viktig». Ta en telefon dersom du er usikker på om foreldrene kan lese norsk. La tospråklig lærer oversette viktig informasjon. UTVIKLINGSSAMTALEN Ta muntlig kontakt på forhånd. Dersom det er vanskelig for foreldrene å komme, hør når det kan passe best. Send en melding eller ring hjem dagen før samtalen. Samkjør utviklingssamtaler der det er flere barn i familien. La foreldrene si hva de ønsker å snakke om aller først. Målet for de første samtalene må være å bli kjent. Start med det positive først. Presiser at foreldrene er en viktig ressurs for barnets mulighet til å lykkes. Oppfordre foreldrene til å vise intersse, være positive, engasjere seg og være inkluderende, slik at skolen oppleves som positiv og viktig. Presiser viktigheten av å bruke morsmålet hjemme om det som skjer i skolefagene for å styrke det underliggende språklige fundamentet. Se på foreldrene, ikke på tolken, eller tospråklig lærer. Avtal tid for neste møte. Presiser at de kan ta kontakt når som helst. Følg opp med en telefon dersom foreldrene ikke møter. «Ta en telefon dersom du er usikker på om foreldrene kan lese norsk.» FORELDREMØTER Skriv innkallingen med enkelt språk. Send en melding eller ring på forhånd til foreldre du vet ikke pleier å komme. Minn dem gjerne på det dagen før. Bestill tolk, eller inviter tospråklig lærer, dersom det er behov for det. Innkall gjerne til egne forelremøter for ulike språkgrupper. Organiser barnepass dersom det er mulig. Skriv essensen av det som ble tatt opp på møtet i en egen ramme på ukeplanen uken etter. 50 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

INVOLVER FORELDREKONTAKTENE Et godt sosialt fellesskap mellom foreldre er viktig for å trygge og gode oppvekstmiljøer. Foreldre til minoritetsspråklige elever kjenner hverandre ofte dårligere enn etnisk norske foreldre. Det er viktig å arrangere ulike sosiale tiltak, som vennegrupper og arrangementer. Også fadderordninger eller velkomstfamilier kan være fruktbart. Foreldrekontaktene kan være viktige støttespillere her. I Ressursbanken er det et eksempel på standard for foreldrekontaktens rolle ved mottak av nye elever. Denne standarden kan sikre at elever som er i Innføringsklassen og deres foreldre også kan bli inkludert i nærmiljøet før eleven tilbakeføres til nærskolen. NAFO har utarbeidet en håndbok for samarbeid mellom minoritetsspråklige foreldre og skolen, «Broer mellom hjem og skole». Bruk tolk I foresattes møte med skolen er god kommunikasjon viktig både for å ivareta rettighetene til barn og unge, men også for å få til en forsvarlig kommunikasjon som kan forebygge misforståelser mellom hjemmet og skolen. Dersom skolen trenger tolk, bestilles denne gjennom kommunens avtale om tolketjeneste. Ved å bruke tolker og tospråklige lærere i møter, unngår man misforståelser og begge parter kan delta aktivt i samtaler. Oversettelser av skriv og informasjon av ulik art, samt muligheten til å kommunisere og delta på et språk man behersker, vil være av stor betydning dersom foreldrene skal ha en reell mulighet til å påvirke og medvirke aktivt i sine barns læring og utvikling. Tolken skal bare brukes til muntlig å gjengi på norsk hva foreldrene sier på sitt språk, og gjengi hva skolens ansatte sier på norsk. En tolk skal ikke selv delta i samtalen, men kan stille spørsmål for å avklare tvetydigheter i språket. I saker som krever profesjonell tolk, skal ikke barn brukes som tolk. Det frarådes at ektefeller, slektninger, naboer eller kollegaer av foreldrene brukes som tolk. «Foreldre til minoritetsspråklige elever kjenner hverandre ofte dårligere enn etnisk norske foreldre. Det er viktig å arrangere ulike sosiale tiltak, som vennegrupper og arrangementer». 51 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

RESSURSBANK 52 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Vedlegg 1 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Standard for mottak av nye elever (eksempel fra Stabekk skole) LEDELSEN Hva gjøres Hvem Handling Innmelding Foreldre Skjema i brev eller epost Registrere søknad Skolekonsulent Innvilge plass Rektor/ Skolekonsulent Enkeltvedtak i web sak. Rektor undertegne. Varsle avd.leder om ny elev Oppstartsmøte med foreldrene Avd.led/ kontaktlærer Innkalle foreldrene og kontaktlærer til oppstartsmøte. Avtale besøksdag Klasseplassering Avd.leder/kontaktlærer Varsle trinnet i god tid, bestemme klasse Opprette elevmappe Skolekonsulent Innhente elevmappe fra tidligere skole. Sende velkomstbrev sammen med vedtak om plass Skolekonsulent/ Avd.led. Brevet inneholder Vedtak om plass Velkomstskriv Elev-CV for utfylling Samtykke til deling av elev-cv. Skolens info hefte Ordensreglement med kvittering Plan for psykososialt arbeid i Bærumsskolen Liste med adresser til idrettslag og andre org som jobber med barn i vårt nærmiljø? Timeplan Klasseliste Sende inn utfylt CV og kvitteringer Foreldre Avtale besøksdag Avd.l/ Lærer Kontakte foreldrene og avtale tid 53 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Oppgaver Ansvar Avtale tid og sted med skolen og foreldrene Vurdere og avtale tolk Følge elev og foreldre til skolen Til stede på møtet: Representant fra ledelsen, kontaktlærer, foreldre, varighet cirka en time Innhold for møtet: Presentasjon av de som er tilstede Ønske velkommen til skolen Orientere om hensikten med samtlaen Opplyse om at skolen orienterer om skoletilbudet og eventuelt at man ønsker å innhente opplysninger for å skape en god start for eleven. Gjøre foreldrene oppmerksomme på at opplysninger blir skrevet ned og oppbevart i elevarkivet Vise eleven og foreldrene rundt i skolebygget Gi relevant informasjon til andre faglærere og SFO-ansatte Snarlig utviklingssamtale dersom kontaktlærer ikke deltok på møtet. 54 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER KLASSENE Hva gjøres Hvem Når Oppstartsamtale med foreldrene Kontaktlærer/ ledelsen Innen 2 uker fra skolestart Elevsamtale Kontaktlærer Innen 2 uker fra skolestart Besøksdag/ time hos klassen Kontaktlærer/ ledelsen Før skolestart Gjøre seg kjent med elevmappen Alle voksne på trinnet Når den har ankommet skole Elevens CV deles ut til klassen Kontaktlærer Før/ ved skolestart. Elevene i klassen lager sin CV som deles ut til nye elever Kontaktlærer Ved behov Faste plasser i klasserommet, garderobe og oppstilling brannrekke Kontaktlærer Fra første skoledag Eleven får utdelt faddere i klassen Kontaktlærer Fra første skoledag «Bli kjent»-aktiviteter inne og ute Alle lærere på trinnet Fra første skoledag Klassesamtale med gjennomgang av klasse-/skoleregler Kontaktlærer Innen 1 uke etter første skoledag Eleven får en vennegruppe Kontaktlærer Fra første skoledag Kontakt med tidligere skole Kontaktlærer/ ledelsen Ved skolestart Informere foreldre og trinnkontakter via ukebrev Alle lærere på trinnet Gjerne før skolestart Foreldrekontakter får i oppgave å ta kontakt med nye foreldre Kontaktlærer/ foreldre Før/ ved skolestart Klasseliste, timeplan og ukeplan sendes til foreldrene Kontaktlærer Fra og med første skoledag 55 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER FORELDREKONTAKT Hva gjøres Hvem Handling Formidle praktisk informasjon til de nye foreldrene om: Følgegruppe Vennegruppe Facebookgruppe Klassekasse Bursdagsrutiner Sosiale aktiviteter (barn og foreldre) Trinnkontakt Telefonsamtale eller e-post Fadderfamilie Trinnkontakt To familier I klassen plukkes ut til fadderfamilie. Ønske nye foreldre velkommen i nærmiljøet. Fadderfamilien Ha en særlig rolle for inkludering de første ukene. Inkludere de nye eleven på skolen Barna i fadderfamilien Vise rundt på skolen og ha ekstra ansvar for den nye eleven de første 3 ukene. Invitere hjem på lek Fadderfamilien Invitere den nye eleven hjem utenom skoletid. 56 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Vedlegg 2 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Tips til arbeid i klassen Gi tenketid før og etter gjennomgang av en tekst/et tema Snakk om teksten og viktige begreper før dere leser Arbeid med innhold, form og bruk av ord parallelt Les i par og grupper. Modeller lesingen Nærles sekvenser med sentralt innhold Lag ordbøker/ordlister La elevene skrive logg/gjenskape teksten på ulike måter. Alt trenger ikke å være skriftlig. Gi rom for å bruke språket aktivt i skoletiden. 57 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

Vedlegg 3 MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER EKSEMPLER PÅ ORDKART ORDKART 1 Forklaring Tegning Ord Ordet i en setning 58 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER ORDKART 2 Nytt ord Skriv eller si ordet i en setning Tegn ordet Finn et synonym til ordet Finn et antonym til ordet Lag ulike former av ordet 59 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER BOKSSKJEMA Et boksskjema er en form for tankekart. Skjemaet gir grunnlag for refleksjon og samtale. Utgangspunktet for boksskjemaet er cellen i midten. Her skriver man ordet eller begrepet man ønsker å utdype. Deretter kan man lage et nytt skjema med ett av begrepene. Høne Hund Katt Sau Gris Husdyr Hest Katt Geit Ku Høne Hund Arbeidshest Brukt i tømmerskogen Husdyr Hobbyhest Politihest Hest Fjording Geit Trav Veddeløp Ku Varmblodshest 60 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER RAMMENOTAT Morsmål Tegning Norsk ord Ordet i en setning tomato tomat Jeg liker røde tomater. bread brød Jeg spiser brød. milk melk Jeg liker ikke melk. 61 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Y-NOTAT Kjennes som... Høres ut som... Trist Ser ut som... 62 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vedlegg 4: TEMAPLAN FOR INNFØRINGSKLASSEN 63 1. Meg selv 10. Årstider, vær 2. Skolen/skolesaker 11. Dyr i Norge 3. Familien 12. Yrker 4. Kroppen 13. Geografi, Norge 5. Klær 14. I skogen 6. Mat og drikke 15. Byen vår 7. Tid og tall 16. Fugler 8. Hus og hjem 17. Norge, Oslo, styreform og kongehuset, 17.mai, 9. Transportmidler 18. Verdens religioner MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Referanser Aronson, J., Fried, C., & Good, C. (2002). Reducing the effects of stereotype threat on African American college students by shaping theories of intelligence. Journal of Experimental Social Psychology, 38, 113 125. DOI: 10.1006/jesp.2001.1491 Bandura, A. (1977). Self-Efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Standford University: Psychological Review. Vol. 84, 2, 191-215. Hentet fra: http://www.uky.edu/~eushe2/bandura/bandura1977pr.pdf Bandura, A. (1986a). Social foundations of thought and action: A social cognitive theory. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Bandura, A. (1986b). The explanatory and predictive scope of self-efficacy theory. New York: Journal of Clinical and Social Psychology. Bandura, A. (1997). Self-Efficacy: The Exercise of Control. New York: Worth Publishers, 1997. Bandura, A., & Jourden, F. J. (1991). Self-regulatory mechanisms governing the impact of social comparison on complex decision making. Journal of Personality and Social Psychology, 60, 941-951. Dweck, C. S. (1999). Self-theories: Their role in motivation, personality and development. Philadelphia: Psychology Press. Dweck, C. S. (2006). Mindset. The New Psychology of Success. New York: Ballantine Books. Dweck, C. S. (2008). Brainology. Transforming Students Motivation to Learn. National Association of Independent Schools. Hentet fra: http:// www.nais.org/magazinesnewsletters/ismagazine/pages/brainology.aspx Dweck, C. S. (2010, sep). Even Geniuses Work Hard. ASCD. Educational Leader, 2010, Volume 68, Number 1 Giving Students Meaningful Work. Hentet fra: http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/sept10/vol68/ num01/even-geniuses-work-hard.aspx Dweck, C. S. & Bempechat, J. (1983). Children s theories of intelligence. In S. Paris, G. Olsen, & H. Stevenson (Eds.) Learning and motivation in the classroom. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Dweck, C. S. & Leggett, E. L. (1988) A Social-Cognitive Approach to Motivation and Personality. American Psychological Association, Inc. University of Illinois Harvard University. Vol. 95, No. 2, 256-273 0033-295X/88. Dweck, C. S. & Reppucci, N. D. (1973) Learned Helplessness and Reinforcement Responsibility in Children. Journal of Personality and Social Psychology. 1973, Vol. 25, No. 1, 109-H6. Yale University Hattie, John A.C. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Hauge, An-Magritt (2004). Den flerkulturelle skolen. Universitetsforlaget Nordal, Thomas (2007). Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Bjarnøy, V., Nergård, M.E og Aarsæther, F. (2013): Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Bjerkan, K.M, Monsrud, M-B og Thurmann-Moe, A.C. (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn. 64 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Evensen, T. 2018: Minoritetsspråklige i skolen. Regelverk, læring og relasjoner. Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Meld. St. 6 (2012 2013) Melding til Stortinget. En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Oslo kommune, Utdanningsetaten (2014): Språkbroen en ressurs for å styrke særskilt språkopplæring i osloskolen. Opplæringsloven Postholm, Munthe, Haug og Krumsvik (red.). Elevmangfold i skolen 1 7. Robinson, V. (2014): Elevsentrert ledelse. Sæverud, O, B. U. Forseth, Ottem. E., Platou, F. (2011). Begrepslæring en strukturert undervisningsmodell. En veileder om strukturert begrepsinnlæring fr barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter. Utdanningsdirektoratet. Den flerkulturelle skolen. Om opplæring for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet. Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Øzerk, K. (2010): NEIS-modellen. Pedagogiske ideer og metoder for språkutvikling, lesing og innholdsforståelse. 65 MNINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER