Innledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole



Like dokumenter
Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

RUTINER FOR OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

PPT for Ytre Nordmøre

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

HANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE VEGÅRSHEI KOMMUNE

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Kartleggingsprøver 2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Tilsetting og kompetansekrav

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

2016/ OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm OS

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

Veiledede studiegrupper første studieår

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Midtun skoles Plan for utvikling av sosial kompetanse

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Status for forebyggingsprosjektene i skole og barnehage

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Vedtekter for skolefritidsordningene ved grunnskolene i Molde kommune

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN»

Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Studieplan 2009/2010

HØYANGER KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR PLAN FOR OVERGANGANE. Plan overganger Høyanger kommune.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Velkommen til Riska ungdomsskole

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Handlingsplan mot mobbing på Gudeberg skole

Tidlig innsats Notodden kommune Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

årsplan Maribakkane barnehage

Vår referanse Deres referanse Dato /

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene

Foreldrenettverk i Orkdal

MÅL: Årlivoll skole skal være en trygg læringsarena fri for mobbing, vold og krenkende handlinger av noe slag.

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Skolekretsgrenser i Rissa kommune

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014

Risør barneskole. Skolen har 392 elever fra trinn. Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Transkript:

Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling skole sin «4-årige handlingsplan» har vi satt oss som mål å gjøre overgangene bedre for elevene det gjelder både faglig/pedagogisk og sosialt. I 2010 var fagavdeling skole og fagavdeling barnehage ferdig med en veiledende folder «Fra barnehage til skole» med tilhørende rutinebeskrivelse, årshjul og forventninger til samarbeid. Denne ble sist revidert i september 2010 og har bidratt positivt etter intensjonen. Nå har fagsjef for skole vedtatt plan for «Overgang barneskole ungdomsskole». Avdelingen har satt ned en rekogruppe som har utarbeidet planen. Den ble presentert på skoleledersamling januar 2013 og innspill er blitt behandlet både av gruppen og fagsjef. Med dette er vi et steg nærmere en samlet plan for å sikre god faglig og sosial utvikling og læring for alle elever. Målet er å gi et helhetlig opplæringsløp som sikrer gode overganger og styrker sammenhengen i opplæringen for barn- og unge i Askøy kommune. De fleste elever i Askøy skifter skole ved overgang fra 7. til 8.trinn. Dette gir nye muligheter for elever, men kan også by på utfordringer i å la nødvendig informasjon og vurdering følge eleven. Planen inneholder en årskalender som beskriver rutiner, ansvarshavende og ulike fora som har betydning i denne sammenheng. For å lykkes må vi legge til rette for et godt samarbeid mellom avgiverskole og mottakerskole. Ungdomskolene har en særlig utfordring i å ta i mot mange nye elever, og det er derfor viktig at vi har gode systemer og rutiner i dette arbeidet. Skolene med sine Ressursteam har en viktig oppgave i å sikre god overgang for elev med særskilt behov. Rekogruppen: Karen Margrethe Hugaas Myrdal (leder), Birte Endresen Charalambous, Ingvild Moen, Nina Roussel, Stephania Wilhelmsen, Frode Solemdal. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole

Mål: Skape et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp for barn og unge Sikre elevene bedre tilpasset opplæring og med det bedre læringsutbytte Gode rutiner skal gi trygghet og forutsigbarhet Tett og forpliktende samarbeid mellom skolene Sikre at nødvendig informasjon følger med eleven Sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det MÅNED HVA ANSVAR Høst Overgang til ungdomsskolen skal være tema på Barneskole foreldremøte og i utviklingssamtale høst 7.klasse. Kontaktlærer må informere om prosess og etterspørre evt. hensyn som må taes ang. klassesammensetning m.m. Januar Oversikt over elever med rettigheter etter 5-1 og 2-8, Barneskole og elever med ulike former for tilrettelegging sendes ungdomsskolen. Oversikten bør vise varighet av vedtakene. Februar Overføringsmøter angående elever med rettigheter etter Barneskole 5-1 og 2-8, og elever med ulike former for tilrettelegging holdes etter behov. PPT deltar på møtet. Barneskolene deler skolens elever i grupper. Oversikt Barneskole over gruppene sendes ungdomsskolen. Ungdomsskolen setter sammen nye klasser. Ungdomsskole Innen 1.mai Klasselistene sendes barneskolene. Barneskolen får Ungdomsskole (Skolene lager anledning til å uttale seg innen en gitt frist. tidsplan) Barneskolene legger klasselistene på Its Learning. Barneskole Foresatte får anledning til å sende skriftlig melding til rektor på ungdomsskolen dersom de av ulike grunner ønsker å flytte eleven til en annen klasse. 7.trinn får besøk fra ungdomsskolen. Informasjon om Ungdomsskole Innen 1.mai valg av fremmedspråk deles ut. (Skolene lager Informasjonsmøte for foreldre på ungdomsskolen. tidsplan) Frist for innsending av digitalt skjema om valg av fremmedspråk. April Ressursteamleder fra ungdomsskole har møte med Ungdomsskole ressursteamleder og kontaktlærere på barneskole. Utveksling av informasjon om hele elevgruppen og enkeltelever. April/mai Siste utviklingssamtale som er en overføringssamtale Barneskole (avslutningssamtale). Overføringsskjema fylles ut av kontaktlærer og sendes hjem sammen med informasjonsskriv fra rektor i forkant av samtalen. Juni Overføringsskjemaene arkiveres i elevens mappe. Våren Enkeltelever kan besøke ungdomsskole. Barneskole Barneskole følger elevene. Juni 7. klasse på besøk til ungdomsskolen når muntlig Ungdomsskole eksamen er avviklet. Omvisning, møte med ledelse og evt. kontaktlærere. Juni Elevmapper overleveres ungdomsskolen. Barneskole

August Digital overføring av elevinformasjon WIS, It s learning og Vokal Barneskole August Presentasjon av valgfagene. Elevene får velge fag i Ungdomsskole etterkant. September/ Overføringsskjemaene tas opp og gjennomgås i første Ungdomsskole oktober utviklingssamtale. For elever med spesialpedagogiske behov må dette gjøres ved skolestart. Januar «Kretsmøte» mellom barneskoler og ungdomskole Fagavdeling skole Overgang for elever med spesielle behov Dersom barneskolen har elever med spesielle behov, har barneskolen ansvar for å sette i gang nødvendig samarbeid med ungdomsskolen for overføring av informasjon. Dette kan være elever med rett til spesialundervisning etter 5-1 i Opplæringsloven, eller minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring etter 2-8 i Opplæringsloven. Oversikten bør vise varighet av vedtakene. I tillegg bør ungdomsskolen få informasjon om elever som har ulike former for tilretteleggingsbehov i barneskolen, men hvor hjelpen ikke er hjemlet i paragrafene nevnt ovenfor. Dette kan være elever som har oppfølging av assistent av ulike årsaker som kan skyldes medisinske forhold, omsorgsmessige forhold, konsentrasjon-/ oppmerksomhetsvansker, elever som har vansker med emosjonsregulering, utfordrende atferd eller annet. Barneskolen har ansvar for at utstyr og hjelpemidler blir flyttet til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bestille nytt utstyr som er nødvendig slik at dette er klart til skolestart. Elever med store behov for tilrettelegging meldes ungdomstrinnet 2 år i forkant. Dette kan være elever med behov for personale med spisskompetanse på elevens vansker/symptombilde/ funksjonsnivå, det kan være behov for fysisk tilrettelegging eller andre betydningsfulle rammevilkår. Der det er opprettet ansvarsgruppe bør barneskolen invitere ungdomsskolen som deltagere 1-2 år i forveien for å bli kjent med og få oversikt over elevens samlede tilretteleggingsbehov. Der det er formålstjenlig kan representant fra ungdomsskolen observere eleven i barneskolen for å danne seg et inntrykk av elevens behov. Klassedeling Barneskolen har ansvaret for å dele skolens elever i grupper på bakgrunn av den kjennskap de har til hver enkelt elevs behov for trygghet, sosial tilpasning, hverdagslige behov og andre faktorer som skal tas hensyn til. Det er naturlig av kontaktlærere er involvert i dette, men det er skolen ved rektor som avgjør. Barneskolen deler klassen i like mange grupper som det er klasser på ungdomsskolen (Små avgiverskoler kan avvike dette). Klasselistene skal være klar innen 1.mai. Ungdomsskolene lager tidsplan sammen med sine barneskoler. Overgang til ungdomstrinnet bør også være tema på foreldremøter og utviklingssamtaler høsten i 7.klasse. Overføring av elevinformasjon Rutiner for behandling av elevopplysninger er beskrevet i egen rutinehåndbok (Rutinehåndbok for håndtering av elevopplysninger). Foresatte skal være kjent med og ha godkjent informasjonen som følger eleven. Overføringsskjema skal fylles ut og avslutningssamtale gjennomføres våren i 7.klasse. Barneskolen sørger for å arkivere overføringsskjema fra foresatte (1A) og overføringsskjema fra foresatte i elevmappen før overlevering til ungdomsskolen. I Rutinehåndbok for håndtering av elevopplysninger står det: Pedagogen i mottakende instans har ansvar for at overføringsskjemaene tas opp og gjennomgås i første utviklingssamtale (oppstartsamtale) så raskt som mulig etter oppstart på ungdomsskolen.

Valg av fremmedspråk i ungdomsskolen På ungdomsskolen får elevene muligheten til å velge et fremmedspråk utenom engelsk. Skolene informerer om tilbudet de gir. Informasjon om valg av fremmedspråk blir gitt på informasjonsmøter for elever og foreldre i regi av ungdomsskolene før påske. Elevene skal søke om fremmedspråk på digitalt skjema. De skal prioritere to språk. Skolene vil prøve å innfri elevene sine ønsker, men gir ingen garanti. Det er også opp til hver ungdomsskole hvor mange som må ha meldt seg til et fag for at faget skal settes i gang. Valg av fremmedspråk skal være gjennomført innen 1.mai. Ungdomsskolene lager tidsplan sammen med sine barneskoler. (Engelsk- eller norsk fordypning kan være et alternativ til fremmedspråk. Det er viktig å påpeke at om elever velger dette alternativet, vil de som senere velger studiespesialiserende retning i videregående skole måtte velge et fremmedspråk for alle 3 årene. De mister da muligheten til en annen faglig fordyping tredje studieåret.) Valgfag i ungdomsskolen Fra skoleåret 2012-2013 ble valfag gradvis innført på ungdomstrinnet. Skoleåret 2014/2015 vil alle elever i ungdomsskolen ha valgfag. Elevene som begynner på ungdomsskolen vil få en kort informasjon om valgfagene på informasjonsmøtet for foreldre og elever før påske. Informasjonen skal inneholde oversikt over tilbudet skolen kan gi og hvordan dette blir organisert. Valg av valgfag vil skje ved skolestart. Lærerne som underviser i valgfag vil bruke skoleårets første valgfagstimer til å presentere valgfagene de skal undervise i. Informasjon til foresatte blir lagt på Its Learning. Eleven prioriterer 3 valgfag og søker digitalt. Skolene vil prøve å innfri elevene sine ønsker, men gir ingen garanti. Kretsvise overføringsmøter Møtet skal ha fokus på faglig og metodisk arbeid i skolene. Ungdomsskolen har behov for kjennskap til hva barneskolene legger vekt på i sitt læringsarbeid, og ungdomsskolene vil kunne gi barneskolene innsikt i hvordan de arbeider og hvilke forventninger de har til kompetansen eleven skal ha. Møtet skal også inneholde analyse, refleksjon og drøfting av resultat på nasjonale prøver i 8.klasse og annen vurdering av læringsarbeid til elever som begynte på ungdomsskolen dette året. På møtet skal skoleledelse og repr. for lærere som hadde/har elevene delta. Fagavdeling skole kaller inn til møte.