Energiledelse I Forsvaret Fase II 2012-2017 Grønne etablissementer I Danmark Gunnar B Solbjørg
Det skjer store klimaendringer Hvor lenge kan vi holde på med dagens praksis?
Forsvaret har et samfunnsansvar Det finnes ikke miljøproblemer, men politiske, økonomiske og sosiale problemer, som krever politiske, økonomiske og sosiale løsninger. Risikoen for å bli tatt med buksene nede er blitt for høy, - oppsiden ved å gjøre en skikkelig jobb er raskt økende. (Vi kan ikke bare snakke om miljøansvar )
Kilde: NVEF
Kilde Sintef Byggforsk
Kilde Sintef Byggforsk
Kilde Sintef Byggforsk
Millioner Fakturert og budsjettert (2011-2016) energibruk 1 400 1 200 Totalt faktisk energibruk (kwh) Totale faktiske kostnader (Kr) Totalt energibruk uten tiltak (kwh) kr. 1 264 mill. 1 000 Totale kostnader uten tiltak (Kr) Reel prisstigning 09-10 er 23%. Årlig prisstigning er satt til 5%. Beregnet 3% årlig stigning 800 600 kr. 716 mill. 400 Forutsetter Energiledelse fase 2. 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Forsikte anslag viser at vi uten Energiledelse må forvente en økt årlig kostnad i 2016 lik kr. 548 mill.
Vårt fokusområde Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse Bidra til optimalisering ved nybygging og ombygging knyttet til Forsvarets omstilling og konsentrasjon av virksomheten Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Økonomiske besparelser Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet Kilde forsvarsbygg
Energiledelse 2012-2017 Energiledelse i Forsvaret 2012-2017 Spare 30 % med basis i forbruk årsskifte 2006/2007 Passivhus standard fra 2018 Arbeide mot 0 utslipp av CO2 Energimerking ca 800 bygg + 1300 boliger Plan for oppgradering av aktiv bygningsmasse til energiklasse C innen 2020
Energiledelse Sendt inn til Enova SF Kostnad kr tiltak fordelt på MO (4 år) MO VEST MO NORD MO HÅLOGALAND MO TRØNDELAG MO OSLOFJORD MO ØSTLANDE MO OSLO Tiltak Kostnad Kostnad2 Kostnad5 Kostnad7 Kostnad9 Kostnad11 Kostnad13 EOS 8 747 995 11 593 183 8 318 004 5 254 884 9 364 495 9 409 172 7 319 698 SD 17 495 990 23 186 366 16 636 007 10 509 768 18 728 990 18 818 345 14 639 395 Lys 11 663 993 15 457 578 11 090 671 7 006 512 12 485 994 12 545 563 9 759 597 Mengdereg 19 682 988 26 084 662 18 715 508 11 823 488 21 070 114 21 170 638 16 469 320 Virkningsgrad gjenv. 20 411 988 27 050 761 19 408 675 12 261 395 21 850 489 21 954 736 17 079 295 Direktedrift vifter 14 579 991 19 321 972 13 863 339 8 758 140 15 607 492 15 681 954 12 199 496 Elektrostatfiltre 11 663 993 15 457 578 11 090 671 7 006 512 12 485 994 12 545 563 9 759 597 Varmesentraler VP/Bio 10 500 000 62 000 000 76 400 000 36 000 000 14 100 000 27 300 000 25 000 000 SUM 114 746 938 200 152 099 175 522 876 98 620 698 125 693 567 139 425 971 112 226 398 Sum uten VP/Bio 104 246 938 138 152 099 99 122 876 62 620 698 111 593 567 112 125 971 87 226 398 Energitiltak kan også omfatte bygningmessige vedlikeholdstiltak eller andre tiltak som gir energigevinst. Finansiering har følgende fordeling 13-16% Enovastøtte, 40-43% vedlikeholdsrelaterte tiltak og 44% Energiledelse.
Energiledelse Sendt inn til Enova SF Besparelse kwh/pr. tiltak fordelt på MO (4 år) MO VEST MO NORD MO HÅLOGALAND MO TRØNDELAG MO OSLOFJORD MO ØSTLANDE MO OSLO Tiltak Red. kwh/år Red. kwh/år2 Red. kwh/år4 Red. kwh/år6 Red. kwh/år8 Red. kwh/år10 Red. kwh/år12 EOS 2 186 999 2 898 296 2 079 501 1 313 721 2 341 124 2 352 293 1 829 924 SD 1 895 399 2 511 856 1 802 234 1 138 558 2 028 974 2 038 654 1 585 935 Lys 1 312 199 1 738 977 1 247 701 788 233 1 404 674 1 411 376 1 097 955 Mengdereg 2 332 799 3 091 516 2 218 134 1 401 302 2 497 199 2 509 113 1 951 919 Virkningsgrad gjenv. 2 186 999 2 898 296 2 079 501 1 313 721 2 341 124 2 352 293 1 829 924 Direktedrift vifter 2 041 199 2 705 076 1 940 868 1 226 140 2 185 049 2 195 474 1 707 929 Elektrostatfiltre 1 603 799 2 125 417 1 524 967 963 395 1 716 824 1 725 015 1 341 945 Varmesentraler VP/Bio 1 220 000 18 400 000 9 800 000 4 600 000 4 250 000 8 000 000 11 000 000 SUM 14 779 392 36 369 434 22 692 906 12 745 070 18 764 967 22 584 217 22 345 531
Hvor går vi? 1. Automatisere arbeidsprosesser. (Eks; energiregistrering, energianalyser, leieforhold, E- læring, mengderegulering,fakturering,avtaler etc). 2. Utvikle system for å ivareta kundens behov for statusrapporter og tilbakemeldinger via internett / intranett 3. Utnytte muligheten i bruk av internett / intranett i kommunikasjon mellom vedlikeholdspersonell driftsledere og kunder
Mengderegulering Kvalitet Økonomi Drift Energiledelse Se Tenke Beslutte Handle
Hva må til? authority/ (autoritet) a ap p power/ (makt) ia capi ip capi i influence/ (innflytelse)
CAPI? FSJ DIF/BRA Økonomi Enova SF Søknader Støtte FD Finansiering Kontroll Eiendomssjefer Prosjektledere Resultater Energiledelse Mål Strategi Ledelse Utvikling Kvalitet ENØK Energinet Summarum Utleieoversikt WEB-skolen Forsvarsbygg FSJ (FD) Eksterne
Effektiv drift Energiledelse består av 6 Hovedaktiviteter: 1. Vedlikehold av energiledelse (kommunikasjon) 2. Energioppfølgingssystem (EOS) 3. Opplæring/informasjon/motivasjon (Kvalitet) 4. Nettverkssamlinger (Relasjoner) 5. Rapporter (Forutsigbarhet) 1. Handlingsplan med årlige tiltakspakke (ENØK) 2. Rapporter (Forutsigbarhet) Dette er også hovedprinsippene etter NS 16001 Energiledelse
Gass Biobrensel Fyringsolje: Landsdekkende avtale med: EXXON / ESSO Norge Forsvarets kraftleverandør Porteføljeforvalter
Status strømportefølje 137,7 mill nok prognose 44,4 for 2010 bekreftet 57,4 for 2011 28,2 for 2012 7,7 for 2013-0,1 for 2014
ENØK Fase 1 ENØK prosjekter P-kostnad mill. kr CO2 reduk. tonn/år Status Sortland (Varmepumpe) 5,6 200 Ferdigstilt Kjevik (Bio) 7,0 277 Ferdigstilt Wallemsviken (Varmepumpe) 5,6 400 Ferdigstilt Huseby (Bio) 10,9 1 400 Ferdigstilt Kolsås (Varmepumpe) 18,0 1 090 Ferdigstilt Ramsund (Varmepumpe) 12,8 540 Ferdigstilt Andenes (Varmepumpe) 23,0 800 Pågår, ferdigstilles våren 2012 Bjerkvik (Varmepumpe) 23,0 700 Ferdigstilt Totalt 105,9 5 407
Web-skolens moduler 1. Energiledelse og Energioppfølgingssystem (EOS) 2. Ventilasjonsanlegg og inneklima 3. Varmeanlegg Vannbåren varme 4. Energieffektiv lys og belysning 5. SD-anlegg - Automatikk 6. Brannvern 7. IK Elektro 8. HMS SHA ROS Analyse 9. (Dynamisk bygningskropp-passivhusstandard)
Oppfølging via energinet
Fordeler med Automatisk EOS 1. Fokus og forankring i hele organisasjonen 2. Fra totalrapporter til detaljrapporter 3. Budsjettering, kostnads- og forbrukskontroll 4. Avdekke avvik /Verifisere utslippsreduksjoner 5. Underbilag ved fakturering
Hvordan kan du bidra? Legg merke til temperaturen i rommet: Temperaturen på kontoret bør ligge på 20 til 21 grader. Senk temperaturen hvis den er høyere. Sjekk om temperaturen er 16-18 grader i tekniske rom som verksteder, hangarer mv. Skru av lys, skrivere, kaffetrakter og liknende hvis du er siste mann som går hjem for dagen Bruk persienner eller gardiner for å skjerme av mot sola Meld fra til servicesenteret om vannkraner, toaletter eller dusjer drypper Meld fra til servicesenteret hvis du vet at bygget blir stående tomt noen dager Dersom det er tidsur på ventilasjonen for forsert drift etter arbeidstid, still den tilbake til null når du forlater bygget
Den smart drifteren 1.Lærende bygget er i en kontinuerlig prosess. Bygget utvikler ferdigheter over tid, opprinnelige egenskaper fortrenges 2.Drifteren er limet mellom Utleier (eier) og kunde/leietaker 3.Drifters samhandling med leietaker kan gi miljø og energigevinst 4.Økt IKT i bygg gir drifteren nye muligheter til styring og vedlikehold 5.Påvirke brukerne til en mer energieffektiv adferd Hovedklage kaldt/varmt 6.Mer kompliserte bygg tilsier mer kompetanse og spesialinnsikt 7.Drifter må bekle rollen både som hushjelp og som lærer 8.Ikke se på drifter som vedlikeholder, men som medutvikler av et lærende bygg 9.Drift av bygg ut på anbud motarbeider det lærende bygg Gunnar B Solbjørg Et lærende bygg krever mer fokus på drift
Temperatursenkning av bygg Hvilke bygg er aktuell Styringsmuligheter ventilasjon? Redusert drift eller helt av? Rutine for å starte systemet igjen? Varslingssystem? Andre system som kan stenges? Gunnar B Solbjørg
Tre gode eksempler På Haakonsvern og Briggen i Bergen blir varmebruken regulert automatisk i forhold til aktiviteten i bygget I Midt-Troms er det fokusert på effektive varmesentraler og bruk av fornybar energi På Luftkrigsskolen i Trondheim utføres et spennende pilotprosjekt for å spare energi på nye måter
Haakonsvern og Briggen i Bergen Eldre varmeanlegg for oppvarming av Haakonsvern og forlegningen Briggen er bygget om, og system for mengderegulering installert Alle bygg har fått varmemengdemålere, varmebruken regulerer seg automatisk etter aktiviteten i bygget og energibruken blir lavere Energibruken i byggene blir overvåket og styrt gjennom sentral driftskontroll Oppvarming skjer via effektive nye sjøvarmepumper og fjernvarmesystem God effekt av tiltakene: 21 GWh er spart siden 2006 midler kan benyttes til andre formål for Forsvaret I Briggen er årlig forbruk redusert med 30 prosent, 500 000 KWh Andre enkeltbygg har redusert energibruken med over 40 prosent 4,5 GWh er konvertert fra olje til fornybar energi som varmepumpe
Skjold, Setermoen og Bardufoss Bygget om til mengderegulering med fjernvarme i alle bygg ved Skjold leir Etablert Energinet for styring av energibruken Installert og prøvd ut systemer for lysregulering Oppgradert eldre varmeanlegg Oppvarming på Setermoen via biobrenselanlegg God effekt av tiltakene: Over 10 GWh er spart siden 2006 midler kan benyttes til andre formål for Forsvaret Til tross for økning i aktiviteten ved Skjold er energibruken i leiren redusert 5,5 GWh er konvertert fra olje til fornybar energi som biobrensel
Luftkrigsskolen i Trondheim Pilotprosjekt i samarbeid med Enoco, støttet av Innovasjon Norge To forlegninger, tiltak i forlegning I, ikke i forlegning II Installert systemet MinEx, en online driftsoptimaliseringsenhet som gir tilgang til varme og ventilasjonsstyring via internettt Tiltak i forlegning I Individuell romregulering av temperatur Vindusdeteksjon Persondeteksjon Booking Måling viste et redusert energiforbruk i forlegning I med 35 prosent i forhold til forlegning II
Utfordringene i 2012-2017 Fokus: Leietakerne våres skal nå for fullt innfases Videreutvikling av EOS Samkjøring av Energinett Xspan Opplæring web-skole Driftstider VAV Varmeanlegg - Lav returtemperatur - Mengderegulering FV Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler Sanitæranlegg - Redanvekslere SD-styring Belysning - Lyskontroll -LED-belysning Økt samarbeid med Utvikling - Nybygg Energifokus Modernisering av energisentraler - Varmepumper (CO2) - Bio-energi Redusere ventilasjonsbehovet i våres verksteder og hangarer
Det som har fungert i fase I Energinet mange bygg er koblet til og logger energibruk. Godt grunnlag for videre arbeid og utvikling Gjennomført en del gode tiltak som mengderegulering, isolering av fyrhus, driftsoptimalisering Selve organisasjonen har blitt mer bevist på energibruk Økt kunnskap hos nøkkelpersoner Gode energiresultater. Nesten 100 % måloppnåelse
Dette må vi få til å fungert bedre i fase II Bli uavhengig av ildsjeler Forbedre generell energikompetanse i organisasjonen Utvikle engasjementet i organisasjonen Øke engasjement på alle nivåer når det gjelder energibruk Skape stillinger som fokuserer energiledelse/energibruk Øke viljen til å prioritere energiledelse (Ikke alt viktig) Øke brukers deltakelse i energijakten (adferds endring) Påvirke slik at forpliktelser avtalt med leietagerne følges opp Hjelpe til slik at FB Utvikling bidra til bygging av mer energigjerrige bygg