MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2008

Arkivsak-dok. 200801082-9 Arkivkode B31 Saksbehandler Klaus Eriksen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2.12.2008 Fylkestinget 9.12.2008 Yrkesopplæringsnemnda 4.12.2008 MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2008 Forslag til VEDTAK Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring i Oppland 2008 tas til orientering Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef

1. Innledning... 4 2. Kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland 2008... 5 2.1 Lovkrav... 5 2.2 Kvalitet i videregående opplæring i Oppland... 5 2.2.1 Skolebesøkene... 6 2.2.2 Lære(r)evaluering... 7 2.2.3 Tilsynsrapporter fra fylkesmannen... 7 2.3 Oppfølging av fjorårets vedtak i fylkestinget... 8 2.3.1. Gjennomgående kvalitetssystem... 8 2.3.2 Styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet... 9 2.3.3. Kompetanseheving... 10 2.3.4 Kontaktlærerordningen... 10 2.3.5 IKT og digital kompetanse... 11 2.3.6 Yrkes- og utdanningsrådgiving... 11 2.3.7 Kompetansekartlegging... 12 2.3.8. Overgang skole-arbeid... 12 2.4 Om noen nasjonale tiltak utfordringer i tiden framover... 13 3. Kvalitetsindikatorer... 15 3.1 Gjennomstrømning - Fullført og bestått videregående opplæring... 15 3.1.2 Studieforberedende opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år... 15 3.1.3 Yrkesfaglig opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år... 16 3.1.3 All videregående opplæring... 17 3.2 Funn i elevundersøkelsen... 17 3.3 Funn i lærlingundersøkelsen... 18 3.4 Bortvalg og omvalg... 20 3.4.1 Ikke-søkere... 20 3.4.2 Ikke svart eller takket nei til plass... 20 3.4.3 Drop-out... 21 3.4.4 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter... 23 3.4.5 Omvalg 2008... 23 3.5 Fravær... 25 3.6 Ikke-beståtte fag i skolen/ikke-beståtte fag-/svenneprøver... 27 3.6.1 Ikke-beståtte fag i skolen... 27 3.6.2 Ikke-beståtte fag-/svenneprøver... 28 4. Søker- og elevstatistikk... 29 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket 2008/2009... 29 4.2 Særskilt inntak 2008... 32 4.3. Søkere fra grunnskolen... 34 4.4 Elevtelling 01.10.08... 35 4.4.1 Antall elever fordelt på utdanningsprogram... 35 4.4.2 Geografisk fordeling av elever... 35 4.4.3 Aldersfordeling... 38 4.4.4 Kjønnsfordeling... 38 4.4.5 Elever fordelt på rettstyper... 40 4.4.6 Elever fordelt på skoler... 41 4.4.7 Elever per skole og programområde... 44

4.4.8 Detaljert statistikk på skolenivå inkl søkertall... 48 5. Fagopplæringsstatistikk... 59 5.1. Formidling av søkere til læreplass... 59 5.1.1 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass... 61 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser... 63 5.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr 1. oktober... 63 5.2.2 Kjønnsfordeling... 64 5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag... 64 5.3 Avlagte fag-/svenneprøver... 69 5.4 Tilskudd til lærebedrifter... 69 6. Delrapporter... 70 6.1 Oppfølgingstjenesten... 70 6.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 2008... 72 6.3 Skolehelsetjenesten 2007/2008... 73 6.4 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning... 75 6.5 Voksenopplæring... 77 6.6 Opplæring for beboere i sosiale og medisinske institusjoner 2009... 79 6.6.1 Barn og unge i barnevernsinstitusjoner... 79 6.6.2 Pasienter i helseinstitusjoner... 80 6.6.3 Opplæring i fengsel... 81 6.6.4 Økonomi... 81 6.7 Elev- og lærlingombud 2008... 82 6.8 Internasjonalt servicekontor... 83 6.9 Fagskolen i Gjøvik elevtall 01.10.08... 85 6.10 Folkehøgskolene... 86 6.10.1 Ringebu FHS... 86 6.10.2 Toten FHS... 86 3

1. Innledning Fylkesrådmannen har de siste årene lagt frem for fylkestinget i desember 2 større saker om videregående opplæring; Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland og Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten. I tillegg har fylkesopplæringssjefen i begynnelsen av hvert kalenderår lagt frem en årsmelding for yrkesopplæringsnemnda med statistikk, nøkkeltall og rapport om opplæring i bedrift. Denne rapporteringen har vært noe tilfeldig i den forstand at ikke all aktivitet innen videregående opplæring er blitt rapportert. Fylkesrådmannen ønsker med Melding om kvalitet og aktivitet 2008 å gi en samlet fremstilling av kvalitet og aktivitet i videregående opplæring i Oppland. En slik fremstilling er til dels allerede et lovkrav og dette kravet kan bli forsterket dersom regjeringens forslag til endring i opplæringsloven blir vedtatt. Endringsforslaget innebærer at fylkeskommunen pålegges å legge frem en årlig tilstandsrapport for fylkestinget (se kap 2.1). I tillegg til å gi tilbakemelding til fylkestinget som skoleeier og yrkesopplæringsnemnda er hensikten med meldingen at den skal være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Fylkesrådmannen foreslår at politiske styringssignaler gis i Regionalt Handlingsprogram (RHP) og at denne saken derfor tas til orientering. 4

2. Kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland 2008 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle elevenes individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunes også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: Fylkeskommunen [ ]har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast [ ] Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Fylkeskommunen [ ] skal ha eit forsvarleg system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. I tillegg til dette er det fra Kunnskapsdepartementet understreket hvor viktig det er at skoleeier kontinuerlig drøfter og diskuterer kvalitet i opplæring. Både i St.meld.nr.31 Kvalitet i opplæringen som ble lagt fram for Stortinget i juni i år og i statsbudsjettet for 2009 er det varslet endringer i opplæringsloven 13-10 hvor kommuner og fylkeskommuner pålegges å utarbeide en årlig tilstandsrapport som legges fram til politisk behandling i kommunestyre/fylkesting. 2.2 Kvalitet i videregående opplæring i Oppland Kvaliteten i den videregående opplæringen i Oppland er på mange områder god, og resultater fra det nasjonale kvalitetssystemet bekrefter dette. Av hovedfunnene i de nasjonale undersøkelsene 5

kan nevnes at sammenlignet med andre fylker har Oppland en høy andel ungdom som fullfører og består videregående opplæring (se kap 3.X). Elevene trives godt på skolen og læringsmiljøet er gjennomgående svært godt. Tilbakemeldingene fra elevene i elevundersøkelsen og lærlingene i lærlingundersøkelsen er gode.(se kap 3.X) Ressursbruken i videregående opplæring i Oppland er svært gode og sammenlignet med andre har Oppland lave driftskostnader pr elev. De gode resultatene skal tas med når det skal jobbes videre med økt kvalitet i opplæringen. De nasjonale og internasjonale signalene er tydelige på økt fokus på resultater og læringsutbytte. Det innebærer at det må jobbes enda mer systematisk med resultatoppfølgingen i skolen. Det stiller større krav til både skoleeier og den enkelte skole. Det er likevel flere utfordringer å ta tak i, noe de videregående skolene i Oppland har til felles med landet for øvrig. Det er fortsatt utfordrende å øke motivasjonen for det faglige arbeidet på skolen, og for mange elever slutter uten å fullføre videregående opplæring Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland består av mange forskjellige elementer. Kvalitetsarbeidet i opplæringen både i skole og bedrift er forankret i regionalt handlingsprogram (RHP) med klare målformuleringer om kvalitet og resultatoppnåelse. Utover ordinære rapporteringsrutiner knyttet gjennomføringen av RHP, har det også vært lagt opp til årlige tilbakemeldinger til fylkestinget både om kvalitet og utvikling i videregående opplæring, samt tall og statistikk i forbindelse med fremleggelse av den årlige inntaks- og formidlingsmeldingen. (Som nevnt i innledningen erstatter denne saken disse tilbakemeldingene). I tillegg til disse mer formaliserte rapporterings- og tilbakemeldingsrutinene, har Oppland fylkeskommune mange års erfaringer med et dialogbasert kvalitetssystem. Dette systemet innebærer dialog og refleksjon rundt tiltak og resultater i opplæringen mellom skoleeier og det enkelte lærested (skoler og lærebedrifter). Dialog og refleksjon omkring kvalitet og resultater i opplæringen finner sted på mange ulike arenaer, det være seg skole- og bedriftsbesøk, rektormøter, samlinger for ledere av opplæringskontorer og -ringer, medarbeidersamtaler, veiledninger m.m. Skolene og lærebedrifter har også systemer som skal sikre kvalitet i opplæringen på det respektive lærested. Alle de videregående skolene er pålagt å ha egne handlings- og/eller utviklingsplaner med klart definerte mål. Planene skal være gjenstand for årlige rulleringer, og arbeidet med både evaluering av eksisterende planer og utformingen av nye skal involvere hele det pedagogiske personalet i tillegg til skolens ledelse. I dette arbeidet er viktig med tydelig ledelse samtidig som den pedagogiske kompetanse i personalet utnyttes best mulig. Det gir gode prosesser og gode planer. 2.2.1 Skolebesøkene Også i skoleåret 2007-08 ble det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Fylkesopplæringssjefen møtte representanter fra elevrådsstyret, kontaktlærere og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Tema for møtene med de ulike gruppene er forankret i RHP og politiske resultatmål der. I tillegg er det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen og andre kvalitetsindikatorer som for eksempel gjennomstrømming og fravær. Gjenstand for samtaler og drøftinger fra fjorårets skolebesøk var: Elevrådet: - Trivsel arbeidsmiljøet for elevene - Læringsmiljøet på skolen - Motivasjon for læring hos elevene, jfr. resultater fra Elevundersøkelsen 2006 - Veiledning og oppfølging fra lærerne - erfaring med bruk av Elevplanen - Læringsmetoder og tilpasset opplæring - Elevdemokrati og elevrådsarbeidet 6

Kontaktlærere: - Organisering av kontaktlærerordningen på skolen - Erfaring med bruk av Elevplan - Vurderingspraksis - Kompetanse på lavere nivå - Innhold i basisgruppemøtene - Faglig og sosial oppfølging av den enkelte elev Skoleledelsen: - Oppfølging av de særlige utfordringer rapportert fra fjorårets skolebesøk - Handlingsplan/utviklingsplan og prosesser med skolebasert vurdering skolens arbeid med kvalitet i opplæring - Elev- og lærlingundersøkelsen 2006 funn og tiltak - Kontaktlærerordningen og relasjonene leder-lærer og lærer-elev - Tiltak mot frafall og kompetanse på lavere nivå - Prosjekt til fordypning på yrkesfaglige utdanningsprogram samarbeid skole-bedrift - Programfag til valg og samarbeid med grunnskolen om det 13-årige opplæringsløpet - Karriereveiledning - Kompetanseutvikling skoleledelsen og det pedagogiske personalet - Organisering av opplæringen I etterkant av skolebesøkene har det vært utarbeidet en rapport fra hver enkelt skole med utfordringer som skolen skal jobbe videre med og som blir gjenstand for drøftinger både i medarbeidersamtale med rektor og ved neste års besøk. 2.2.2 Lære(r)evaluering Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En arbeidsgruppe bestående av representanter for elevorganisasjonen, lærerorganisasjoner, rektorer og medarbeidere hos fylkesopplæringssjefen utarbeidet et opplegg for en pilotundersøkelse som ble gjennomført i april 2008. Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 er lære(r)evalueringen gjennomført på alle de videregående skolene. Minimum 25 % av lærerne har deltatt. Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet et eget veiledningshefte til skolene om både planlegging, gjennomføring og oppfølging av lærer[r)evalueringen. Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av både erfaringer og utfordringer knyttet til denne typen undersøkelser vinteren 2009. I etterkant av en slik vurdering vil det også bli lagt fram en egen sak om erfaringene med lære(r)evalueringen til politisk behandling. 2.2.3 Tilsynsrapporter fra fylkesmannen Det siste året har fylkesmannen gjennomført flere tilsyn med Oppland fylkeskommune som skoleeier. Følgende tema har vært gjenstand for tilsyn: - opplæring i fengsel - timeantall i videregående skole - gratis videregående opplæring - opplæring i barnevernsinstitusjoner - tilpasset opplæring og spesialundervisning 7

Gjennom tilsynene er det avdekket avvik fra bestemmelser i opplæringsloven. Alle avvikene er lukket hovedsakelig med henvisning til arbeidet med et forsvarlig kvalitetssystem i samsvar med opplæringsloven 13-10, annet ledd. 2.3 Oppfølging av fjorårets vedtak i fylkestinget Fylkestinget gjorde i møte 11.12.2007 følgende vedtak i sak 74/07 Skole- og lærebedriftsvurdering 2007 rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland 1) Fylkestinget merker seg at kvaliteten på den videregående opplæringen i Oppland er god, og at det arbeides målrettet for å øke kvaliteten ytterligere både i skole og lærebedrift 2) Med bakgrunn i Regionalt handlingsprogram (RHP) og utfordringer for å styrke kvaliteten på den videregående opplæringen ytterligere, er det viktig å: a) utarbeide et gjennomgående kvalitetssystem for den videregående opplæringen i både skoler og lærebedrifter b) styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet gjennom økt samarbeid med skolene, kommunene og arbeidslivet, samt å utvikle Yrkesopplæringsnemndas nye rolle c) legge til rette for kompetanseheving for lærere, skoleledere og instruktører/ faglige ledere i lærebedrifter d) fortsette å styrke kontaktlærerordningen spesielt i forhold til samspillet mellom elev og kontaktlærer og kontaktlærerordningen skal være et prioritert kompetansehevingsområde i 2008 e) bruke IKT til å gi alle elever digital kompetanse, samt en mer variert opplæring f) styrke og profesjonalisere yrkes- og utdanningsveiledningen, bl.a. for å redusere andelen elever som slutter i løpet av skoleåret g) foreta en helhetlig kartlegging av behovet for etter- og videreutdanning av lærerne i den videregående skolen i basisfagene h) gjøre elever kjent med arbeidslivets krav i vid forstand slik at de er bedre rustet til å gå ut i lære eller annet arbeid etter endt skolegang 3) Fylkestinget tar sak om skole- og lærebedriftsvurdering til etterretning Vedtaket samsvarer med politisk resultatmål i RHP 2008. Oppfølgingen av de politiske resultatmålene rapporteres til fylkestinget (halvårsrapportering i oktober 2008 og årsmeldingen i april 2009). 2.3.1. Gjennomgående kvalitetssystem Arbeidet for å få på plass et gjennomgående kvalitetssystem er påbegynt, og en skisse til hovedelementene i systemet skal ferdigstilles innen utgangen av året. Å få på plass et system som både imøtekommer de krav som ligger nedfelt i opplæringslovens 13-10 og som samtidig er et egnet verktøy for både kvalitetssikring og kvalitetsutvikling både hos skoleeier og ute i de videregående skolene og lærebedriftene, er en stor utfordring. Det er likevel slik at Oppland fylkeskommune har et tilfredsstillende system for sikring av kvalitet i den videregående opplæringen basert på dialog og tett samhandling både med de videregående skolene og lærebedriftene. Et nytt kvalitetssystem vil derfor i meget stor grad bygge videre på det systemet som fylkeskommunen allerede har. Et nytt og videreutviklet system vil bli lagt fram til politisk behandling i 2009, og noen hovedtrekk i systemet vil være: - systematisk oversikt over alle styringsdokumenter som regulerer opplæringsaktivitetene - en egen sjekkliste med bestemmelser i lov og forskrift med klargjøring av ansvars- og myndighetsfordeling 8

- informasjon ut til de videregående skolene og lærebedriftene som systematiseres mer enn i dag - politiske resultatmål i regionalt handlingsprogram (RHP) som følges opp både i årsplanen til fylkeskopplæringssjefen og i skolenes handlingsplaner med krav om tilbakerapportering om resultatoppnåelse - et utvalg av bestemmelser i sjekklisten som skal rapporteres tilbake fra den enkelte skole til fylkesopplæringssjefen - dialogmøtene eller skolebesøkene til fylkesopplæringssjefen som skal ha klart fokus på resultatoppfølging Systemet vil være webbasert, dvs. styringsdokumenter, rutiner og maler m.m. som sikrer kvalitet og regelverksgjennomføring vil bli lagt ut på en egen side. 2.3.2 Styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet Kunnskapsløftet er innført på alle årstrinn med gjennomgående læreplaner i flere fag, (norsk, matematikk, engelsk, naturfag, kroppsøving og samfunnsfag). Det har vært gjennomført kompetanseheving i de gjennomgående fagene på tvers av skoleslag (videregående skoler og grunnskoler) med den hensikt å fram helheten i opplæringen i disse fagene. For å få til best mulig samhandling mellom grunnskolen og videregående opplæring, er det lagt vekt på å utvikle gode samarbeidsarenaer i de seks regionene i fylket. Gjennomgående kompetanseheving på tvers av skoleslagene er organisert og gjennomført regionalt. Det nye faget utdanningsvalg for elever på ungdomstrinnet forutsetter tett samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Det er viktig å legge godt til rette for gjennomføringen av dette faget, både medtanke på det utdanningsvalg den enkelte elev står foran, og for å forberede elevene på de faglige utfordringene de møter i videregående opplæring. 9

2.3.3. Kompetanseheving Det vises til vedtak i fylkesutvalget i sak 30/08 i møte 10.03.08 ( Årsplan for kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland 2008 ). Det har vært gjennomført betydelig kompetanseheving i videregående opplæring i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Mye av kompetansehevingen i Oppland har blitt organisert gjennom de faglige nettverkene som er opprettet. De faglige nettverkene dekker følgende fagområder: - bygg- og anleggsteknikk - design og håndverk - elektrofag - helse- og sosialfag - medier og kommunikasjon - naturbruk - restaurant- og matfag - service og samferdsel - teknikk og industriell produksjon - idrettsfag - musikk, dans og drama - realfag - økonomi og samfunnsfag - fremmedspråk - norsk Det er i første rekke kompetanseheving av lærere som blir dekket opp gjennom de faglige nettverkene. Faglige ledere og instruktører har fått tilbud om kurs ettersom Vg3-læreplanene er helt nye og krever oppfølging i form av kurs og kompehevingstiltak Kompetanseutviklingen av skoleledere er blitt fulgt opp gjennom to større skoleledersamlinger, samt rektormøter gjennom året. Tema for samlingen i april var kvalitetssystem og tilpasset opplæring. Tema for samlingen i oktober var lederrollen og pedagogisk bruk av IKT. Utover dette har skolene fått tilført midler til kompetanseheving for skolens ansatte enten gjennom kurs på egen skole eller tilrettelegging for at lærerne på skolen får mulighet til å delta på eksterne kurs. I tillegg til dette bidrar Oppland fylkeskommune med økonomisk støtte til etter- og videreutdanning for lærere, stipend til studiereiser og hospiteringsordninger både i skole og bedrift. 2.3.4 Kontaktlærerordningen Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet et eget kursopplegg (halvdagskurs) for kontaktlærere hvor tema bl.a. er: - kontaktlærers ansvarsområde - kontaktlærers oppgaver - basisgruppemøte - planlegging, gjennomføring og oppfølging - kontaktlærer som veileder samtale- og veiledningsteknikker i møte med eleven Kursene har vært tilbudt skolene våren 2008 og mange har benyttet seg av dette for å styrke kontaktlærerens kompetanse. Det er i tillegg utarbeidet et eget veiledningshefte. 10

2.3.5 IKT og digital kompetanse I Kunnskapsløftet betegnes det å kunne bruke digitale verktøy som en av de fem sentrale grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse har blitt en vanlig betegnelse for denne ferdigheten. Krav til digital kompetanse til dels angis i de ulike læreplanene. Det er imidlertid ikke etablert noen entydig definisjon av hva som omfattes av dette begrepet, og det finnes ingen enhetlige læremidler som er egnet til å dekke hele dette kompetanseområdet. Nedenfor angis et forsøk på å gi en beskrivelse av hva digital kompetanse går ut på: 1. Bruk av programvare (tekstbehandling, regneark, bildebehandling, m.m.) 2. Generelle dataferdigheter (bruk av lagringsmedier, ta sikkerhetskopi, installere, scanne, m.m.) 3. Internettrelaterte ferdigheter (søke, chatte, laste ned, handle varer, delta i nettsamfunn, m.m.) 4. Kunnskaper om lover og sikkerhet (innsikt i lovverk, trusler, muligheter for å beskytte seg, m.m.) 5. Kunnskap om datamaskinutstyr (innsikt i maskinarkitektur, nettverk og i tilkobling til Internett) 6. Eksterne kilder (kildekritikk, kildehenvisninger, opphavsrettigheter m.m.) Etter to år med PC-forsøk ble bærbar PC f.o.m. høsten 2008 obligatorisk verktøy for alle elever som starter videregående opplæring i Oppland. Dette innebærer at elevene bruker PC i de fleste fag - både på skolen og til skolearbeid hjemme. Gjennom den daglige PC-bruken vil elevene bygge opp sine ferdigheter i kompetanseområdene 1-3. Skolene gir også elevene noe opplæring, spesielt innenfor kompetanseområdene 3, 4 og 6. Omfang av og kvalitet på denne opplæringen varierer imidlertid mye fra skole til skole. Det er derfor ønskelig å sikre en mer strukturert opplæring, som dekker hele området digital kompetanse. Fylkesopplæringssjefen har derfor satt i gang et arbeid med sikte på å utarbeide et felles pensum for digital kompetanse i skolene våre utarbeide en oversikt over egnede læremidler til opplæring i digital kompetanse Målet er at dette arbeidet skal være fullført tidlig på nyåret 2009. Skolene vil dermed ha tilgang til læremidler som kan brukes til å gi opplæring i digital kompetanse i vårsemesteret. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er fylkeskommunenes felles prosjekt for å utvikle nettbaserte digitale læremidler for fri avbenyttelse i offentlig videregående opplæring. De fleste fylkeskommunene savner helhetlige læremidler til opplæring i digital kompetanse, og kollegiet av fylkesopplæringssjefer vedtok derfor nylig å be NDLA om å utvikle nettbaserte læremidler på dette området. Når NDLAs læremidler i digital kompetanse er på plass vil det trolig innebære at det i realiteten etableres et felles pensum på området, og at de fleste skolene vil benytte NDLAs nettressurser i opplæringen. I dag har over 75 % av vgs-elevene våre bærbar PC, og i løpet av de kommende to årene vil andelen nå 100 %. Dette åpner for mange muligheter til å variere undervisningen. Gjennom tilgang til internett har elevene adgang til alternative eller supplerende læremidler; læreboka er ikke lenger enerådende. Via internett har elevene også tilgang til nær sagt all informasjon som finnes via leksika, nettaviser o.l. Læreren kan enkelt benytte lyd, bilder eller video i undervisningsoppleggene sine - enten ved å bruke høyttaler/projektor, eller ved at den enkelte elev bruker PC-en som medieavspiller. Ved bruk av den digitale læringsplattformen vår, Fronter, er det mulig å benytte et vell av undervisningsmetoder og -metodikk; bl.a. ulike former for samarbeid elevene imellom, mappevurdering, levering av elevbesvarelser i form av multimediafiler osv. 2.3.6 Yrkes- og utdanningsrådgiving Se kap 6.4. 11

2.3.7 Kompetansekartlegging Svært mye av kompetansekartlegging skjer ute på den enkelte skole og gjennom de faglige nettverkene som er opprettet i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I flere utdanningsprogram stilles det krav til bredere yrkesfaglig kompetanse. Det gjelder først og fremst der hvor det nye utdanningsprogrammet består av flere tidligere studieretninger, og hvor fellesfagene forutsetter dekking av flere og videre kompetansemål. Kompetanse er viktig både for å sette lærerne i stand til å gjøre en best mulig jobb og for at elevene skal få et best mulig læringsutbytte. Kompetanse er samtidig en stor lederutfordring. I opplæringsloven er det rektor som er ansvarliggjort for at skolen har den nødvendige faglige og pedagogiske kompetansen. Særlig innenfor enkelte yrkesfag har det de siste årene vært vanskelig å rekruttere lærere med nødvendige kompetanse. I tillegg er det utfordringer knyttet til enkeltskoler i distriktene, hvor det tidvis er vanskelig å rekruttere lærere med fordypning (hovedfag, master) i enkeltfag. Etter- og videreutdanning er et viktig virkemiddel til å sikre og beholde nødvendig kompetanse i skolen. I neste års statsbudsjett er det lagt opp til økt satsing for videreutdanning av lærere, slik at lærere har nødvendig formell kompetanse i undervisningsfagene. For rektorene blir det dermed viktig å kartlegge hvilke lærere som er motiverte og ønsker videreutdanning med det mål for øyet å styrke sin formelle undervisningskompetanse. I tillegg til dette arbeider regionalkomiteen i fylkestinget med en sak om rekruttering av lærere i videregående opplæring. Denne saken skal legges fram for fylkestinget i løpet av våren 2009. 2.3.8. Overgang skole-arbeid Gjennom skolegangen er det viktig å forberede elevene på de krav og forventinger som stilles til den enkelte i arbeidslivet. Dette er en viktig del av den generelle delen av læreplanen og prinsipper for læring: Grunnopplæringen skal gi den enkelte et solid fundament for videre studier og arbeid. Gjennom faget prosjekt til fordypning skal det legges til rette for at elever på yrkesfag får anledning til å jobbe med læreplanmål på Vg3-nivå ute i bedrift. På den måten får elevene anledning til å gjøre seg kjent med et lærefag og dermed en spesialisering innenfor det utdanningsprogrammet eleven har valgt. I tillegg, og kanskje vel så viktig, er det at eleven også møter krav og forventinger som stilles til arbeidstakere i arbeidslivet. Det kan for eksempel være krav om å stille opp presist til bestemte klokkeslett, orden og høflighet. Gjennom prosjekt til fordypning forberedes elevene på hva som venter dem i arbeidslivet, slik at overgangen fra skole til arbeid blir best mulig. Tilsvarende opplegg for elever på studieforberedende utdanningsprogram mangler delvis eller helt. 12

2.4 Om noen nasjonale tiltak utfordringer i tiden framover I statsbudsjettet for 2009 gir Kunnskapsdepartementet viktige signaler for hvilke satsinger i grunnopplæringen nasjonale myndigheter legger opp til i årene som kommer. Hovedmålet for regjeringens politikk er en grunnopplæring av høy kvalitet. Dette hovedmålet har fire delmål: - Elever og lærlinger skal få et bedre læringsutbytte - Elever og læringer skal ha et godt læringsmiljø - Skoleeier og skoler skal bygge kvalitetsutviklingen på systematisk resultatoppfølging - Lærere og skoleledere skal ha høy kompetanse For å realisere disse målene foreslår regjeringen følgende større tiltak: - Forsterket opplæring i norsk og matematikk på 1. 4. trinn - Mer fysisk aktivitet på barnetrinnet - Etablering av et program for inkluderende skolemiljø - Styrking av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet - Et varig system for videreutdanning for lærere i prioriterte fag - Skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har formell skolelederopplæring - Etterutdanning på prioriterte områder, for eksempel. Fag- og yrkesopplæringen - Tiltak for lærerrekruttering I kjølvannet av internasjonale undersøkelser om elevenes læringsutbytte (PISA, PIRLS og TIMMS), er det stort fokus på resultater og resultatoppnåelse. Det gjenspeiles i statsbudsjettet for neste år og i en egen stortingsmelding som ble lagt fram i juni i år, St.meld.nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. I St.meld.nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen varsles det en klarere nasjonal styring med skolen. Regjeringen mener det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåene i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunen/fylkeskommunen og landet som helhet er kommet i å nå målene. Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Målsettingene gir klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres: Regjeringen setter følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: - På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk - På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: 13

- Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer - Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: - Andelen som trives godt - Andelen som mobbes - Andelen som får nok utfordringer i skolen - Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå - Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune/fylkeskommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. 14

3. Kvalitetsindikatorer Kapittel 3 gir en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer for videregående opplæring i Oppland. Indikatorene i avsnittene 3.1, 3.2 og 3.3 samsvarer i hovedsak med de indikatorer regjeringen i St.meld.nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen foreslår skal inngå i den årlige rapporten fylkeskommunen skal legge frem for fylkestinget. 3.1 Gjennomstrømning - Fullført og bestått videregående opplæring Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 16.10.08 data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i 2002. På landsbasis er gjennomføringsnivåene som følger: Startet 2001 Startet 2002 Endring 2001-2002 Fullført på normert tid 57,82 56,94-0,88 Fullført på mer enn normert tid 11,59 11,54-0,05 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6,68 6,77 0,09 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6,32 7,41 1,09 Sluttet underveis 17,59 17,34-0,25 Det er viktig å være klar over at i gruppen Sluttet underveis også er elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en alvorlig kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Fylkesoversiktene viser at Oppland ligger godt an mht gjennomføring av videregående opplæring: 3.1.2 Studieforberedende opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Studieforberedende utdanninger Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 87,7 84,8 82,1 84,1 83,4 81,5 82,3 81,5 90,9 88,1 89,2 86,2 89,7 88,4 85,9 87,3 88,8 86,9 86,0 83,6 87,0 86,0 86,8 82,8 81,6 82,6 84,8 83,2 86,8 85,8 83,3 78,6 80,5 78,7 76,4 75,8 71,9 69,7 84,9 83,3 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle fylkene Fullført og bestått innen fem år, startet 2001, studieforberedende Fullført og bestått innen fem år, startet 2002, studieforberedende I tillegg var det henholdsvis 2,3 % og 2,6 % i Oppland som fremdeles var i opplæring etter 6 år i studieforberedende opplæring. 15

3.1.3 Yrkesfaglig opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år 100,0 90,0 80,0 Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Yrkesfaglige utdanninger Kilde: SSB 70,0 60,0 50,0 52,4 50,9 58,0 56,4 51,1 50,2 49,5 48,1 58,8 57,3 57,0 58,7 54,8 56,1 57,1 50,2 58,8 59,6 54,5 52,7 60,9 60,9 58,1 58,5 58,4 62,0 57,8 60,3 56,9 57,2 56,2 57,7 45,5 46,2 44,8 46,7 55,0 55,2 40,0 30,0 36,7 32,3 20,0 10,0 0,0 Østfold Ak ershus Oslo He dmark Oppland Buske rud Vestfold Telem ark Aust-A gder Fullført og bestått innen fem år, startet 2001, yrkesfaglig Vest-A gder Roga land Horda land Sogn og Fjordane M øre og R omsda l Sør-Trøndelag Nord-Trønde la g Nordland Trom s Fullført og bestått innen fem år, startet 2002, yrkesfaglig Finnm ark Alle fylkene Siden ungdom i yrkesfaglig opplæring har 6 år på seg til å ta ut opplæringsretten sin bør tabellen ovenfor også ses i sammenheng med oversikt over hvor stor andel som fremdeles er i opplæring i de 6.året. For Oppland er disse tallene henholdsvis 7,4 % og 9,2 %, for landet som helhet 10 % og 10,2 %. 16

3.1.3 All videregående opplæring 100,0 Fullført og bestått innen fem år Alle utdanninger Kilde: SSB 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 71,2 72,5 72,7 73,1 72,0 72,2 72,5 70,8 70,3 70,6 70,7 71,2 69,7 71,7 72,8 67,0 71,1 72,0 66,5 68,9 68,0 70,8 71,3 71,9 67,2 66,9 69,1 69,9 69,7 63,8 62,3 64,5 61,1 59,9 59,6 59,6 52,5 49,4 68,9 68,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buske rud Vestfold Telem ark Aus t-a gde r Ve st-a gder Roga land Horda land Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trom s Finnm ark Alle fylkene Prosentandel fullført i løpet av 5 år, startet 2001 Prosentandel fullført i løpet av 5 år, startet 2002 3.2 Funn i elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble gjennomført vinteren 2008 på alle de videregående skolene i fylket. Alle elever på Vg 1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i forskrift til opplæringsloven. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra elevene på alle skolene. Analysen viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av en rekke forhold gjengitt i tabellen nedenfor. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger imellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult +, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gult -, er verdien nærmere rød enn grønn. 17

Elevundersøkelsen - Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune - vår 2008 Interesse for å lære Gul - Gul + Motiverende lærere Gul - Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul - Gul - Sosial trivsel Gul + Grønn Fravær av mobbing Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul - Gul + Elevdemokrati Gul - Gul + Rådgiving Gul + Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Kunnskap om og deltakelse i å sette egne mål for læringsarbeid Gul - Gul - Forholdet elev-lærer Gul + Gul + Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Fysisk miljø Gul + Gul + Underveisvurdering Gul - Gul + Oppland fylkeskommune - vår 2007 Læringslaben har følgende tolkninger av resultatene for Oppland: Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø. Mobbing forekommer sjeldent. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Elevene mener de lærer mye når de samarbeider med andre. Det er en forholdsvis god tone mellom lærere og elever. Elevsamtaler fungerer rimelig bra. Det fysiske miljøet oppleves som godt mange steder. Det kan stilles spørsmål med om elevene i tilstrekkelig grad vet hvilke mål de arbeider mot, og om elevene i stor nok grad får konkrete tilbakemeldinger på hva de må arbeide mer i fagene. I bestillingen til Læringslaben utarbeides det også skolevise rapporter. Det betyr at resultatene brytes ned på skole nivå og utdanningsprogramnivå. Det gir mange interessante muligheter for sammenligninger. En klar tendens er at forskjellene intern mellom utdanningsprogram på skolene er større enn forskjellene mellom ulike skoler. 3.3 Funn i lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Basert på rådata fra undersøkelsen har Læringslaben utarbeidet rapporten Kartlegging av fagopplæringen i Oppland høsten 2007. I Oppland er det 2.års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Det vil si at lærlingene som deltar har vært i lære i fra 1 til 1½ år. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på Lærlingsamlingene som arrangeres på ulike steder rundt i fylket hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Til sammen svarte 270 lærlinger noe som ga en svarprosent på 45. Noen funn i undersøkelsen: - 92 % svarer at de trives godt eller svært godt på arbeidsplassen. - Lærlingene gir uttrykk for en langt høyere motivasjon for å lære på arbeidsplassen, enn tilfellet var for å lære på skolen. Hele 95 % av lærlingene sier de er godt motivert eller svært godt motivert for å lære på arbeidsplassen. 18

- Lysten til å fullføre læretiden er stor blant lærlingene som har besvart undersøkelsen. 93 % sier at de i stor grad eller svært stor grad har lyst til å fullføre læretiden. - Det lærlingene opplever som aller viktigst for egen læring er praktisk arbeid. Veiledning fra instruktører og kolleger, samt vurdering på utført arbeid, utmerker seg også som viktig. - Omtrent hver femte lærling sier at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har fått informasjon om hva faget kan brukes til i videre utdanning eller yrkeskarriere. - Lærlingene er relativt godt fornøyde med tilgangen til læremidler. - Nesten hver fjerde lærling sier at de i liten grad eller ikke i det hele tatt får regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktøren eller veilederen. - Lærlinger som mener de får tilpasset opplæring, kan bruke læreplaner, har tilgang til og får opplæring på relevant utstyr og læremidler, samt får veiledning og tilbakemelding, har en tendens til å mene at lærebedriften holder høy kvalitet. De samlede resultatene for lærlingene i Oppland er som følger: Opplæring i bedrift (gul +) Oppfølging fra instruktører (gul +) Lærlingens medbestemmelse (gul -) Vurdering av opplæring i bedrift og oppfølging fra instruktør er på gul + og resultatene er nært et grønt nivå. Derimot er vurdering av egen medbestemmelse på gul -. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Resultatene tyder på at noen lærebedrifter har en jobb å gjøre på dette punktet. Motivasjonen og trivselen blant lærlingene i Oppland er høy, variablene er på et grønt nivå. Det eneste unntaket er lærlingenes motivasjon fra skolen. Motivasjon fra skole (gul -) Motivasjon på arbeidsplassen (grønn) Motivasjon for å fortsette (grønn) Trivsel (grønn) Fravær av mobbing (grønn) Kvalitet i lærebedriften forklares også ut fra lærlingenes vurdering av tilpasset opplæring, læreplanbruk, tilgang og bruk av læremidler, samt veiledning og tilbakemelding. De samlede resultatene for lærlingene i Oppland er som følger: Tilpasset opplæring (gul -) Læreplanbruk (gul -) Bruk av læremidler (gul +) Veiledning/tilbakemelding (gul +) Sikkerhetsengasjement (gul +) Det en bør legge merke til her, er særlig resultatet knyttet til læreplanbruk (gul -). Resultatene tyder på at sammenhengen mellom læreplanmål, arbeid i bedrift og kriterier for vurdering framstår som uklare for en god del lærlinger. 19

3.4 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med antall beståtte fag og beståtte fag-/svenneprøver (se 3.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring 2. ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass 3. avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) 4. bryter en lærekontrakt 3.4.1 Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren År Antall ikke søkere Antall ungdommer Andel ikke-søkere med rett 2006/2007 784 8496 9,2 % 2007/2008 823 8630 9,5 % 2008/2009 888 8831 10,1 % 3.4.2 Ikke svart eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra tidligere år. For søknadsåret 2008/2009 er antallet som følger: Antall overført Oppfølgingstjenesten per 01.09.08 716 Antall sluttet som elever 01.09-30.09.08 44 Sum 760 Dette utgjør 8,6 % av antall ungdommer med rett (8831) 20

3.4.3 Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato 1.10 Dokka vgs Gausdal vgs Gjøvik vgs Hadeland vgs Lena vgs Lillehammer vgs Bygg- og anleggsteknikk 3 5 4 3 7 8 30 6,1 4,3 Design og håndverk 3 7 4 2 6 11 33 8,5 6,3 Elektrofag 3 6 6 2 17 4,8 4,5 Helse- og sosialfag 3 13 2 4 11 3 6 1 4 47 6,9 7,4 Idrettsfag 2 2 1 5 0,9 1,0 Medier og kommunikasjon 2 2 2 6 1,9 3,7 Musikk, dans og drama 6 1 7 3,8 3,2 Naturbruk 2 14 16 8,4 8,2 Restaurant- og matfag 1 1 1 2 7 9 21 8,9 10,6 Service og samferdsel 2 1 9 1 6 1 20 9,4 5,3 Studiespesialisering 5 1 10 11 9 11 5 5 4 6 67 2,6 3,6 Teknikk og industriell prod 4 2 8 7 3 6 3 33 7,0 6,5 Total 21 9 52 28 16 15 24 22 33 12 14 30 26 302 4,5 4,7 Dropout i % pr elevtall 01.10.2007 6,1 2,5 5,2 3,4 3,1 2,4 8,7 3,5 7,2 2,1 9,9 7,3 4,8 4,5 Dropout i % pr elevtall 01.10.2006 6,1 3,4 4,5 4,7 4,4 1,2 14,6 2,9 6,7 4,9 6,1 5,3 3,3 4,7 Mesna vgs Nord-Gudbrandsdal vgs Raufoss vgs Valdres vgs Valle vgs Vargstad vgs Vinstra vgs Total Dropout i % pr elevtall 01.10.2007 Dropout i % pr elevtall 01.10.2006 21

Dropout i % pr. elevtall 2005-2007 2005-2006 2006-2007 Teknikk og industriell produksjon 2007-2008 Studiespesialisering Service og samferdsel Restaurant- og matfag Naturbruk Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Idrettsfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 0 2 4 6 8 10 12 Dropout i prosent 2002/2003-2007/2008 5,50 5,00 5,01 4,50 4,70 4,70 4,54 4,00 4,10 4,30 3,50 3,00 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 22

3.4.4 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Figuren under viser antallet hevede kontrakter i Oppland i perioden 01.10 30.09 for 2006-2008. I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 6.6 % i 2006, 7.2 % i 2007 og 8.5 % i 2008. Antall hevede kontrakter 120 100 80 60 Antall hevede kontrakter 40 20 0 2006 2007 2008 År 3.4.5 Omvalg 2008 Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske. 2005 2006 2007 2008 Søkere fra Vg1 til nytt Vg1 159 168 168 181 Søkere fra Vg2 til nytt Vg1 36 22 23 31 Søkere fra Vg2 til nytt Vg2 95 131 65 66 SUM 290 321 256 278 23

Omvalg i prosent av totalt elevtall på aktuelt nivå 2006 7 2007 6 2008 5 4 3 2 1 0 Søkere fra Vg1 til nytt Vg1 Søkere fra Vg2 til nytt Vg1 Søkere fra Vg2 til nytt Vg2 Nedgangen i omvalg fra ett Vg2.tilbud til et annet Vg2 i 2007 kan forklares med innføring av ny struktur i videregående opplæring (Kunnskapsløftet) med en betydelig reduksjon i antall Vg2- tilbud. 24

3.5 Fravær Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestingets sak 27/07 i møte 19.06.07. For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt 5.1.1 Gjennomsnitt fravær dager og timer per utdanningsprogram per elev Gjennomsnitt fravær DAGER Gjennomsnitt fravær TIMER Bygg- og anleggsteknikk 10,90 26,78 Design og håndverk 13,52 26,52 Elektrofag 10,60 20,26 Helse- og sosialfag 14,56 23,81 Idrettsfag 9,34 14,45 Medier og kommunikasjon 11,11 24,03 Musikk, dans og drama 11,57 25,12 Naturbruk 11,55 26,75 Restaurant og matfag 12,64 23,21 Service og samferdsel 14,62 24,94 Studiespesialisering 9,68 21,18 Teknikk og industriell produksjon 12,97 35,90 Total 11,14 23,10 Gjennomsnitt fravær timer og dager pr. utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag M edier og kommunikasjon Gjennomsnitt fravær DAGER Gjennomsnitt fravær TIMER Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 25

Gjennomsnittlig fravær per skole per elev Gjennomsnitt TIMER Gjennomsnitt DAGER Dokka vgs 28,95 13,39 Gausdal vgs 19,34 8,65 Gjøvik vgs 25,78 12,22 Hadeland vgs 25,51 11,21 Lena vgs 18,43 11,42 Lillehammer vgs 23,16 8,97 Mesna vgs 22,74 13,79 Nord-Gudbrandsdal 20,39 9,81 Raufoss vgs 27,41 12,87 Valdres vgs 22,21 9,94 Valle vgs 23,32 13,70 Vargstad vgs 34,56 17,56 Vinstra vgs 22,73 12,25 Total 24,14 11,62 Gjennomsnittlig fravær pr. skole Dokka vgs Gausdal vgs Gjøvik vgs Hadeland vgs Lena vgs Lillehammer vgs Mesna vgs Nord-Gudbrandsdal Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer Raufoss vgs Valdres vgs Valle vgs Vargstad vgs Vinstra vgs 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 26

3.6 Ikke-beståtte fag i skolen/ikke-beståtte fag-/svenneprøver 3.6.1 Ikke-beståtte fag i skolen Gjennomsnittseleven i Oppland har 0,58 fag med ikke-bestått eller ikke vurdert Disse oversiktene må tolkes på bakgrunn av at karaktergrunnlaget ved inntak og andelen inntatt på særskilt grunnlag på de forskjellige utdanningsprogram varierer For antall ikke-beståtte fags betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt 5.1.1 Gjennomsnitt antall karakterer med "ikke bestått" og "ikke vurdert" pr. elev pr. skole DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 Gjennomsnitt antall karakterer med "ikke bestått" og "ikke vurdert" pr. utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 27

3.6.2 Ikke-beståtte fag-/svenneprøver Tabellen viser prøver for lærlinger, lærekandidater og elever i videregående skole (ikke praksiskandidater) Antall ikke-beståtte prøver Antall avlagte prøver Andel ikke-beståtte prøver 2006 33 478 7 % 2007 43 538 8 % 2008 51 559 9 % 28

4. Søker- og elevstatistikk 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket 2008/2009 Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr 01.08.03 der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for 2008/2009: 1. mars Ordinær søknadsfrist 14. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 8. april Behandling i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland 7. mai Vedtak om dimensjonering foretatt av fylkesopplæringssjefen (FOS) Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av FOS unntatt vedtak om bortfall av utdanningsprogrammer i en region. Slike vedtak skal fattes av Fylkesutvalget. I 2008 ble alle utdanningsprogrammer igangsatt i alle regioner de var utlyst i. Følgelig ble alle vedtak om dimensjonering fattet administrativt. Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av svak søkning: Skole Tilbud Primærsøkere med ungdomsrett per 10.04.08 NORD-GUDBRANDSDAL VDG. VG2 TRETEKNIKK 0 AVD HJERLEID NORD-GUDBRANDSDAL VDG. VG1 ELEKTRO 3 AVD LOM NORD-GUDBRANDSDAL VDG. VG2 REISELIV 1 AVD. OTTA VINSTRA VDG. SKULE VG1 STUDIESPES. 4 M/FORMGIVNING VINSTRA VDG. SKULE VG3 MEDIEDESIGN 5 MESNA VDG. SKOLE VG2 MATFAG 2 LILLEHAMMER VDG. SKOLE VG1 1 STUDIESPESIALISERING M/ISLANDSHEST GJØVIK VDG SKOLE VG1 STUDIESPES. 3 M/FORMGIVNING GJØVIK VDG SKOLE VG3 MEDIEDESIGN 1 LENA VDG SKOLE VG3 0 UTSTILLINGSDESIGN LENA VDG SKOLE VG2 INDUSTRIELL 0 MØBELPRODUKSJON LENA VDG SKOLE VG2 TRETEKNIKK 0 29