RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL

Transkript

1 Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Rapport Dato Januar 2012 UTDANNINGSDIREKTORATET SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010

2 UTDANNINGSDIREKTORATET SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Nasjonalt nivå Offentlige grunnskoler Offentlig videregående opplæring Private skoler 2 2. Innledning 3 3. Nasjonale funn Total bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning 8 4. Offentlig grunnskole Datasett Total bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning Offentlig videregående opplæring Datasett Oversikt over total bruk Etterutdanning Videreutdanning Videreutdanning initiert av skoleeier selv Private skoler Datasett Oversikt over total bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning 43

4 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010 OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 3-1. Oversikt over totalbruk av midler på etter- og videreutdanning... 4 Tabell 3-2. Oversikt over antall skoleeiere... 4 Tabell 3-3. Fordeling av midler på skoleeiere og videre- eller etterutdanning.. 5 Tabell 3-4. Fordeling av deltakere og fagområder... 6 Tabell 3-5. Fordeling av aktører innen fag- og yrkesopplæring... 6 Tabell 3-6. Varighet av etterutdanningstilbud... 7 Tabell 3-7. Oversikt over bruk av kompetansemiljøer... 7 Tabell 3-8. Oversikt videreutdanning Tabell 4-1. Antall kommuner som ikke rapporterte på bruk av midler, fordelt på fylke Tabell 4-2. Oversikt over kommunenes bruk av egne og statlige midler fordelt på fylke Tabell 4-3. Gjennomsnittlig bruk av midler Tabell 4-4. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommunestørrelse Tabell 4-5. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommuneøkonomi Tabell 4-6. Bruk av midler og kommunens sentralitet Tabell 4-7. Totalt antall deltakere, fordelt på fylke (n=380) Tabell 4-8. Antall og andel kommunale grunnskoler(i de 380 kommunene) i fylket som er rapportert å ha deltatt i etterutdanning innen de ulike fagområdene (n=380) Tabell 4-9. Fordeling av deltakere på fylke og fagområde (n=380) Tabell Antall deltakere fordelt på ulike kompetansemiljøer og fylke (n=380) Tabell Fordeling av deltakere på fagområde og kompetansemiljø Tabell Etterutdanningenes varighet Tabell Fordeling av lærere og studiepoeng videreutdanning 2010 (n=242) Tabell Videreutdanning i egen regi Tabell 5-1. Oversikt over bruk av egne og statlige midler til etter- og videreutdanning (n=19) Tabell 5-2. Gjennomsnittlig bruk av milder 2010 (n=19) Tabell 5-3. Gjennomsnittlig bruk per fylke 2010 (n=19) Tabell 5-4. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter økonomi i Tabell 5-5. Antall skoler og antall deltakere Tabell 5-6. Antall fylkeskommunale vgs fordelt på fylke, og andelen skoler i fylket som er rapportert å ha deltatt i de ulike fagområdene (n=19) Tabell 5-7. Fordeling av deltakere på fagområder, fordelt på fylke Tabell 5-8. Antall deltakere fordelt på fagområde og kompetansemiljø Tabell 5-9. Varighet etterutdanning Tabell Oversikt over deltakelse fordelt på ulike typer deltakere Tabell Antall deltakere fordelt på kompetansemiljøer Tabell Etterutdanningenes varighet Tabell Oversikt over antall lærere og studiepoeng Tabell Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke Tabell 6-1. Antall skoler fordelt på fylke Tabell 6-2. Oversikt over bruk fordelt på fylke og egne eller statlige midler Tabell 6-3: Antall deltakere Tabell 6-4. Fagområder og antall deltakere Tabell 6-5. Fordeling av deltakere på fagområder og fylker Tabell 6-6. Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell 6-7. Varighet etterutdanning Tabell 6-8. Oversikt over hvilke fag de ulike aktørene tok Tabell 6-9. Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell Varighet Tabell Oversikt over antall lærere og studiepoeng Tabell Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke... 45

5 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010

6 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet sammenfattet kommunale, fylkeskommunale og private skoleeieres rapporterte bruk av statlige og egne midler til etter- og videreutdanning i Skoleeiere som har mottatt statlige midler til etter- og/eller videreutdanning har rapportert på bruken av disse midlene i det nettbaserte rapporteringssystemet REV (Rapportering på bruk av midler til etter- og videreutdanning). For 2010 ble det rapportert inn bruk av totalt 742,3 millioner kroner på etter- og videreutdanning i kommunale grunnskoler, fylkeskommunale videregående skoler, og private skoler. Av disse ble 386,8 millioner kroner brukt på ulike etterutdanningstilbud, mens 355,5 millioner kroner ble brukt på ulike videreutdanningstilbud. I det følgende fremheves noen sentrale tall og funn fra årets rapporteringsmateriale. Først presenteres sentrale tall og funn på nasjonalt nivå. Deretter presenteres sentrale tall og funn fra rapporteringsdataene blant de kommunale grunnskolene, den fylkeskommunale videregående opplæringen, og til sist de private skoleeierne. 1.1 Nasjonalt nivå Den totale innrapporterte bruken av midler er lavere i 2010 enn i Mens det i 2009 ble rapportert om en total bruk av 782,6 millioner kroner, ble det som nevnt over rapportert om bruk av 742,3 millioner kroner i Skoleeiernes bruk av egne midler utgjør totalt 65 prosent av midlene brukt på etter- og videreutdanning. Dette er en økning i bruk av egne midler fra rapporteringen for 2009, da tilsvarende andel var 57 prosent. 43,3 prosent av deltakerne som har tatt etterutdanningstilbud i 2010, har deltatt på etterutdanning med en varighet på 1 dag. Videre har 39,7 prosent tatt etterutdanning med en varighet på 2-4 dager. De resterende 17 prosent har tatt videreutdanning med varighet over 4 dager. 47 prosent av deltakerne har deltatt på etterutdanningstilbud som er gjennomført internt ved skolen eller i regi av skoleeier. 15,7 og 10,1 prosent har deltatt på etterutdanning i regi av henholdsvis høgskoler og universiteter. Det er totalt deltakere som rapporteres å ha deltatt i etterutdanningstilbud. 26,5 prosent av disse har deltatt på etterutdanning innen fagområdet elevvurdering. Etter elevvurdering er det fagspesifikke kurs, bruk av IKT i fagene og leseopplæring som har hatt flest deltakere. Kategorien annet utgjør 20,8 prosent. Hver lærer som tar videreutdanning knyttet til strategien Kompetanse for kvalitet tar i gjennomsnitt 27,8 studiepoeng. Totalt har det vært 1576 deltakere i videreutdanning med statlig støtte. For videreutdanning initiert av skoleeier selv rapporteres det at 3440 har deltatt. 1.2 Offentlige grunnskoler Til sammen har 394 kommuner rapportert å ha brukt midler på etter- og/eller videreutdanning i Totalt rapporterer kommunene å ha brukt 499,9 millioner kroner på etter- og videreutdanning. 64 prosent av dette er kommunenes egne midler. Kommunene bruker i snitt 7170 kroner per lærer på etter- og videreutdanning. Den rapporterte bruken av midler er lavere enn i 2009, da tilsvarende sum var 507,5 millioner kroner.

7 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Kommuner som har få innbyggere ser ut til å bruke mer midler per lærer enn kommuner med flere innbyggere. Kommuner som ligger høyt på sentralitetsindeksen bruker i gjennomsnitt mindre per lærer enn kommuner som ligger mindre sentralt. Det er en tendens til at kommuner med høy økonomisk handlefrihet bruker mer midler per lærer enn kommuner med lav økonomisk handlefrihet. 1.3 Offentlig videregående opplæring Samtlige fylkeskommuner har rapportert om bruk av midler på etter- og/eller videreutdanning. 14 fylkeskommuner oppgir i tillegg å ha brukt midler på videreutdanningstilbud i egen regi uten statlig støtte. Fylkeskommunene rapporterer å ha brukt totalt 217,1 million kroner på etter- og videreutdanning, hvorav 69 prosent er fylkeskommunenes egne midler. Den totale bruken av midler tilsvarer 8686 kroner per lærer i den videregående skolen. Den rapporterte bruken av midler er lavere enn i 2009, da tilsvarende sum var 247,1 millioner kroner. For etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen er det først og fremst instruktører og faglige ledere i bedrifter som har deltatt. Deretter kommer medlemmer i prøvenemnder og yrkesfaglærere. For etterutdanning for lærere og rådgivere er det særlig fagområdene elevvurdering og fagspesifikke kurs som har hatt mange deltakere. 1.4 Private skoler Totalt rapporterer 88 private skoler om å ha brukt midler på etter- og videreutdanning. De private skolene har rapportert om bruk av totalt 25,3 millioner kroner på etter- og videreutdanning. 67 prosent av disse midlene er skolenes egne midler. Den rapporterte bruken av midler er lavere enn i 2009, da tilsvarende sum var 27,9 millioner kroner. Totalt rapporterer de private skolene om 2564 deltakere på ulike etterutdanningstilbud av disse har deltatt på etterutdanning for lærere og rådgivere, mens 229 har deltatt på etterutdanningstilbud innen fag- og yrkesopplæringen. Blant de private skolene har 78 lærere deltatt på videreutdanning. Disse ble forventet å ta i gjennomsnitt 31 studiepoeng hver. Dette er noe over gjennomsnittlig studiepoeng per lærer på nasjonalt nivå, som var 27,8.

8 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING INNLEDNING Gjennom Kompetanse for kvalitet, strategi for videreutdanning av lærere, har det blitt tilført omfattende midler til videreutdanning av lærere. Kommunale, fylkeskommunale og private skoleeiere som får tilført statlige midler til etter og/eller videreutdanning av ansatte i skolen plikter å rapportere om bruken av disse midlene gjennom det nettbaserte rapporteringssystemet REV (Rapportering på bruk av midler til etter- og videreutdanning). Dette tallmaterialet legger grunnlaget for å kunne redegjøre for variasjoner i bruk av midler mellom skoleeiere. I 2010 gjennomførte Rambøll på oppdrag av Utdanningsdirektoratet en analyse av skoleeieres bruk av statlige og egne midler til etterutdanning og videreutdanning av lærere, basert på eiernes rapportering i REV for henholdsvis 2009 og skoleåret 2009/2010. Til sammen ble det rapportert om en bruk på 782,6 millioner kroner. Denne rapporten er på mange måter en oppfølging av fjorårets analyse, da oppdraget har hatt mange likheter med fjorårets oppdrag. Samtidig har rammene for årets oppdrag vært mindre, og det har blitt etterspurt en deskriptiv sammenfatning fremfor en mer dyptgående analyse av sammenhenger og samvariasjon. Hensikten med årets oppdrag har med andre ord vært å gi en overordnet beskrivelse av hvordan midlene som ble tildelt til etter- og/eller videreutdanning i 2010 har blitt benyttet. Rapporten er slik sett en deskriptiv sammenfatning av resultater på nasjonalt nivå, og en beskrivelse av typiske trekk og variasjoner blant kommunale, fylkeskommunale og private skoleeiere. Sammenfatningen bygger på skoleeiernes innrapportering gjennom REV-systemet. Informasjonen har også blitt koblet sammen med flere strukturvariabler på kommune- og fylkesnivå for å gi ytterligere informasjon om variasjon i bruk av midler. Disse strukturvariablene er nærmere beskrevet der de er blitt benyttet.

9 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING NASJONALE FUNN I dette kapittelet presenteres de overordnede funnene fra skoleeiernes rapportering 1. Det første avsnittet gir en oversikt over den totale bruken av midler på etter- og videreutdanning. Deretter presenteres deltakelse ved ulike fagområder for både etter- og videreutdanning. 3.1 Total bruk av midler Skoleeierne som har mottatt statlig støtte til etter- og/eller videreutdanning har vært pliktig til å rapportere inn hvor mye midler de hadde brukt på dette i Til sammen ble det rapportert inn bruk av egne og statlige midler til videre- og etterutdanning på 742,3 millioner kroner 2. Tabell 3-1 viser fordelingen av disse midlene på kommuner, fylkeskommuner og private skoler. Det fremgår av tabellen at majoriteten (65 prosent) av midlene som ble rapport brukt på etter- og videreutdanning er skoleeiers egne midler. Tabell 3-1. Oversikt over totalbruk av midler på etter- og videreutdanning Kommuner Fylkeskommuner Private skoler Totalt Andel Statlige midler % Egne midler % Totalsum % Tabell 3-2 viser antall skoleeiere som har rapportert inn bruk av midler på etter- og/eller videreutdanning. Det fremgår at det er langt flere kommuner og private skoler som har brukt midler på etterutdanning enn på videreutdanning. Blant fylkeskommunene er derimot antallet som har brukt midler på etterutdanning i stor grad tilsvarende antallet som har brukt midler på videreutdanning. Tabell 3-2. Oversikt over antall skoleeiere Kommuner Fylkeskommuner Private skoler Etterutdanning lærere og rådgivere Etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen Videreutdanning med statlig støtte Videreutdanning initiert av skoleeier selv Tabell 3-3 viser fordelingen av midlene brukt på etter- og videreutdanning fordelt på skoleeier. Her er den totale summen benyttet på etter- og videreutdanning fordelt mellom de ulike skoleeierne. Tabellen viser i tillegg fordelingen av egne og statlige midler på etter- og videreutdanning. Kategorien egne midler til videreutdanning omtaler videreutdanning som inngår i Kompetanse for kvalitet, mens egne midler til andre videreutdanningstiltak i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning som går utover tiltakene innenfor Kompetanse for kvalitet. 1 Sammenfatningen inkluderer rapportering fra kommunale grunnskoler, fylkeskommunale videregående skoler, og private skoler. I tillegg til disse har fire skoler med statlig eierskap rapportert om totalt bruk av 2,9 millioner kroner til etter- og videreutdanning. Disse er ikke inkludert i sammenfatningen. 2 I tildelte statlige midler inngår ikke overførte statlige midler fra Disse midlene utgjør 62 millioner kroner og er ikke inkludert i fremstillingene under.

10 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 3-3. Fordeling av midler på skoleeiere og videre- eller etterutdanning Statlige etterutdanningsmidler til lærere og rådgivere Egne midler til etterutdanning av lærere og rådgivere Statlige etterutdanningsmidler for aktører i fag- og yrkesopplæringen Videregående Private Grunnskoler opplæring skoler Nasjonalt Egne midler til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen Statlige midler til videreutdanning Egne midler til videreutdanning Egne midler til andre videreutdanningstiltak i regi av skoleeier Totalsum Det fremgår av tabell 3.1 og 3.3 at kommunene har benyttet 180,8 millioner statlige kroner på etter- og videreutdanning, hvorav 72,3 millioner gikk til etterutdanning av lærere og rådgivere og 108,5 millioner kroner gikk til videreutdanning. Kommunene har brukt totalt 319 millioner av egne midler på etter- og videreutdanning, hvorav 165,3 millioner er benyttet til etterutdanning av lærere og rådgivere, 122,7 millioner er benyttet til videreutdanning med statlig støtte og 31 millioner er benyttet til andre videreutdanningstiltak i regi av skoleeier. Fylkeskommunene har benyttet totalt 67,6 millioner statlige kroner på etter- og videreutdanning, hvorav 21,4 millioner ble rapportert brukt på etterutdanning til lærere og rådgivere, 16,6 millioner ble rapportert brukt på etterutdanning for aktører i fag- og yrkesopplæringen, og 29,6 millioner ble rapportert brukt på videreutdanning. Fylkeskommunene rapporterer å ha brukt totalt 149,5 millioner av egne midler på etter- og videreutdanning. Av disse har 67,3 millioner blitt benyttet til etterutdanning av lærere og rådgivere, 36,3 millioner har blitt benyttet til etterutdanning av aktører i fag- og yrkesopplæringen. Videre har 31 millioner kroner av egne midler blitt benyttet til videreutdanning med statligs støtte, og 14,9 millioner til videreutdanning i regi av skoleeier. De private skolene rapporterer å ha benyttet 8,4 millioner statlige kroner på etter og videreutdanning, hvorav 1,9 millioner har blitt benyttet til etterutdanning av lærere og rådgivere, kroner har blitt benyttet til etterutdanning av aktører innen fag- og yrkesopplæringen og 6,4 millioner har blitt benyttet tilvidereutdanning. De private skolene rapporterer å ha benyttet totalt 16,9 millioner av egne midler til etter- og videreutdanning. Av disse har 4,9 millioner blitt benyttet til videreutdanning av lærer og rådgivere, kroner har blitt benyttet til etterutdanning av aktører i fag- og yrkesopplæringen, 8,9 millioner blitt brukt på videreutdanning med statlig støtte og 2,4 millioner til videreutdanning i egen regi. Bruken av egne midler blant de kommunale skoleeierne utgjør 64 prosent av de totale midlene brukt på etter- og videreutdanning i den kommunale grunnskolen. De tilsvarende tallene for fylkeskommunene og de private skoleeierne er henholdsvis 69 prosent og 67 prosent. Fylkeskommunene er med andre ord den skoleeieren som rapporterer om den høyeste andelen bruk av egne midler.

11 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Etterutdanning Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, og kan blant annet være kurs, seminarer, deltakelse i prosjekter, kollegabasert veiledning, studieturer, etc. I rapporteringen blir det skilt mellom etterutdanning for lærere og rådgivere og etterutdanning for aktører innen fag- og yrkesopplæringen. Tabell 3-4 viser antall deltakere i etterutdanning for lærere og rådgivere, fordelt på de ulike fagområdene. Det er viktig å presisere at antallet deltakere ikke er det samme som antall personer, ved at en lærer eksempelvis kan ha deltatt på etterutdanning innen flere fagområder. Det kan også tenkes at en enkelt lærer kan ha deltatt på flere etterutdanningstilbud innen samme fagområde. Tabell 3-4. Fordeling av deltakere og fagområder Fagområde Antall deltakere Andel av total Leseopplæring % Regneopplæring ,4 % Rådgiving ,4 % Elevvurdering ,5 % Bruk av IKT i fagene ,1 % Veiledning av nyutdannede lærere % Fagspesifikke kurs ,9 % Annet ,8 % Sum % Oversikten viser at det totalt har blitt rapportert om deltakere på etterutdanning for lærere og rådgivere. Majoriteten av deltakerne har deltatt innen fagområdet elevvurdering, og utgjør 26,5 prosent av all deltakelse. Videre er andelen som har deltatt på fagspesifikke kurs og etterutdanning i fagområder som inngår i kategorien annet relativt høy. Tabell 3-5 under viser antallet deltakere på etterutdanning for andre aktører innen fag- og yrkesopplæring fordelt på fagområder. Tabell 3-5. Fordeling av aktører innen fag- og yrkesopplæring Fagområde Yrkesfaglærere Instruktører og faglige ledere i lærebedrift Medlemmer i prøvenemnder for fag- og svenneprøver Medlemmer i klagenemnder Andel Sum Læreplanforståelse ,2 % Vurdering ,5 % Veiledning ,9 % Grunnleggende % ferdigheter Fagspesifikke kurs ,4 % Annet ,9 % Totalt %

12 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Det rapporteres om totalt deltakere på etterutdanningen for aktører innen fag- og yrkesopplæring. Her blir det også skilt mellom ulike aktører som har deltatt, og det fremgår at det er flest instruktører og faglige ledere i lærebedrifter som har deltatt på etterutdanning. Det er færrest medlemmer i klagenemnder som har deltatt i etterutdanning. Den største andelen deltakere har deltatt i etterutdanning innen vurdering og læreplanforståelse Varighet etterutdanning Skoleeierne har rapportert om varigheten på etterutdanningstilbudene, for både etterutdanning av lærere og rådgivere og innen fag- og yrkesopplæringen. Rapporteringen ble gjort ved å fylle inn antallet som hadde deltatt på etterutdanningstilbud med varighet på enten en dag, to til fire dager, eller over fire dager. Som tabellen viser er det en overvekt av antall deltakere på etterutdanningstilbud som har hatt en varighet på 1 og 2-4 dager. Til sammen har 83 prosent av deltakerne deltatt på etterutdanningstilbud med en varighet på 4 dager eller mindre. Tabell 3-6. Varighet av etterutdanningstilbud Varighet Antall deltakere Andel Varighet 1 dag ,3 % Varighet 2-4 dager ,7 % Varighet mer enn 4 dager % Sum % Bruk av kompetansemiljø Skoleeierne er blitt bedt om å angi hvilken type kompetansemiljø som er blitt benyttet i etterutdanningen. Tabell 3-7 viser antallet deltakere fordelt på kategoriene universitet, høgskole, andre eksterne kompetansemiljø og intern kompetanse ved skole/skoleeier. Flertallet av deltakerne, hele 47 prosent, har deltatt på etterutdanningstilbud som er gjennomført internt ved skolen eller av skoleeier. Videre har 27,2 prosent benyttet etterutdanningstilbud som gjennomføres av andre eksterne kompetansemiljøer, 15,7 prosent har benyttet tilbud med tilknytning til høgskoler og 10,1 prosent har benyttet tilbud tilknyttet universiteter. Tabell 3-7. Oversikt over bruk av kompetansemiljøer Kompetansemiljø Antall deltakere Andel Universitet ,1 % Høgskole ,7 % Andre ekstern kompetanse ,2 % Intern kompetanse ved skolene/skoleeier % Total % De ulike fagområdene er nokså jevnt fordelt mellom kompetansemiljøene. Enkelte fag er likevel sterkere representert i enkelte kompetansemiljøer, relativt sett. Mens 10,1 prosent av videreutdanningen foregår tilknyttet universitet, foregår 14 prosent av veiledning av nyutdannede lærere og fagspesifikke kurs her. På samme måte er rådgivning, elevvurdering og veiledning av nyutdannede lærere sterkt representerte fag ved høgskoler. Veiledning av nyutdannede lærere er også utbredt gjennom intern kompetanse; mens 47 prosent av den rapporterte videreutdanningen gjennomføres internt ved skoler/av skoleeier, finner 70 prosent av videreutdanningen veiledning av nyutdannede lærere sted her. Kategorien annet utgjør en markant andel for alle fire kompetansemiljøer.

13 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Videreutdanning Videreutdanning er kompetanseutvikling som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Skoleeierne har vært pliktige til å rapportere på bruk av midler til videreutdanning, dersom de har mottatt statlig støtte. Skoleeierne har også blitt bedt om å rapportere på videreutdanningstiltak som skoleeierne gjennomfører i egen regi. Denne siste rapporteringen var frivillig, og inkluderte kun antall lærere som hadde deltatt, samt hvor mye penger skoleeier hadde brukt eller planla å bruke for skoleåret Denne rapporteringen angir at andre videreutdanningstiltak i skoleeiers egen regi (altså utover tiltakene innenfor Kompetanse for kvalitet) har hatt 3440 deltakere, hvorav 1981 på grunnskolenivå, 1284 på videregående nivå, og 175 på private skoler. Tabell 3-8 viser antall deltakere og antall studiepoeng som er rapportert innen hvert fagområde. Tabellen viser også andel deltakere per fag av det totale antallet, samt gjennomsnittlig studiepoeng per lærer. Tabellen er kun basert på den pliktige innrapporteringen. Tabell 3-8. Oversikt videreutdanning 2010 Fagområde Antall deltakere Antall studiepoeng Andel deltakere av total Gjennomsnittlig studiepoeng per deltaker Norsk ,8 % 29,4 Samisk ,2 % 10,0 Engelsk ,0 % 28,2 Matematikk ,4 % 28,4 Leseopplæring ,1 % 30,1 Kunst og håndverk ,4 % 28,6 Musikk ,7 % 32,7 Mat og helse ,3 % 29,3 Kroppsøving ,0 % 30,0 Fysikk ,1 % 24,7 Kjemi ,7 % 29,2 Mat, ernæring og helse for ,4 % 30,0 ulike befolkningsgrupper Grunnleggende ferdigheter ,0 % 30,0 i matematikk Bygg- og anleggsteknikk ,3 % 37,5 Prosjekt til fordyping ,9 % 30,0 Restaurant- og matfag ,3 % 37,5 Teknikk og industriell produksjon ,4 % 30,0 Vurdering av kompetanse i yrkesfag ,6 % 25,2 Rådgiving ,4 % 27,2 Andre fag ,0 % 23,8 Totalt ,0 % 27,8

14 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Det fremgår av tabell 3-8 at det totalt har vært 1576 deltakere i videreutdanning med statlig støtte. Tabellen viser også at disse har deltakerne har planlagt å ta eller har tatt videreutdanning tilsvarende studiepoeng, hvilket tilsvarer 27,8 studiepoeng per deltaker. Tabellen viser videre at det særlig er fagene leseopplæring og matematikk som har en høy andel deltakere. 18,1 prosent har tatt videreutdanning i leseopplæring og 17,4 prosent har tatt videreutdanning i matematikk. Videre tok 11,8 prosent videreutdanning i norsk, 10 prosent i engelsk, og 9,4 prosent i rådgivning. Andelen som har tatt videreutdanning i kategorien andre fag utgjør 17 prosent. Det er svært få lærere som har tatt videreutdanning innen samisk, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag, mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper.

15 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING OFFENTLIG GRUNNSKOLE I dette kapittelet presenteres kommunenes bruk av midler på etter- og videreutdanning. Først presenteres den totale bruken av midler som kommunene har rapportert å ha brukt på etter- og videreutdanning. Deretter presenteres etterutdanning og videreutdanning hver for seg, med et nærmere blikk på antallet deltakere fordelt på fagområder, kompetansemiljøer og varighet. 4.1 Datasett Tallmaterialet som presenteres i dette kapittelet baseres seg på rapporteringen skoleeiere har gjort til fylkesmennene gjennom det elektroniske REV-systemet (rapporteringssystem på midler til etter- og videreutdanning). Rapporteringen er pliktig for samtlige skoleeiere som har mottatt midler, men også de som ikke får tildelt midler har blitt oppfordret til å rapportere. Det har ikke vært mulig å kontrollere hvor korrekte rapporteringstallene er, men der det er funnet uklarheter er dette kommentert. Det er i alt 394 kommuner som har rapportert på bruk av midler. Dette en nedgang fra fjoråret, da 403 av 430 kommuner rapporterte. Dette var igjen en nedgang fra rapporteringen til strategien Kompetanse for utvikling i 2008, da det kun var åtte kommuner som ikke rapporterte. Tabellen under viser en oversikt over antallet kommuner som ikke har rapportert om bruk av midler på etter- og videreutdanning, fordelt på fylker. Tabell 4-1. Antall kommuner som ikke rapporterte på bruk av midler, fordelt på fylke Fylke Antall kommuner Akershus - Aust-Agder - Buskerud - Finnmark 1 Hedmark 8 Hordaland - Møre og Romsdal - Nordland 9 Nord-Trøndelag 4 Oppland 6 Oslo - Rogaland - Sogn og Fjordane 2 Sør-Trøndelag 1 Telemark - Troms 2 Vest-Agder - Vestfold 1 Østfold 2 Sum 36 Det fremgår av tabellen at det særlig er i Nordland, Hedmark og Oppland at flere kommuner ikke har rapportert om bruk av midler på etter- og videreutdanning. Nedgangen i antallet som rapporterer om bruk av midler kan ha flere forklaringer. Det kan for eksempel tenkes at færre skoleeiere enn tidligere mottar midler til etter- og videreutdanning. Det kan også hende at flere kommuner samarbeider om etter- og videreutviklingstiltak og at en kommune derfor rapporterer for alle kommunene som inngår i samarbeidet. Videre kan det tenkes at det er en nedgang i antallet som frivillig rapporterer på bruk av midler på etter- og videreutdanning.

16 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING I tillegg til informasjonen skoleeierne har rapportert om gjennom REV er det hentet inn enkelte strukturvariabler for hver enkelt kommune. Dette for å se rapporteringen i lys av noen sentrale trekk ved kommunen. De eksterne strukturvariablene som har blitt benyttet er følgende: Strukturvariabler Antall lærere i kommunen Antall avtalte årsverk grunnskolesektor Korrigert indeks for kommunens frie inntekter, inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Befolkningsstørrelse pr. 2010, folketall i alt Antall kommunale grunnskoler Kilde: SSB KOSTRA SSB KOSTRA KRD SSB SSB KOSTRA Strukturvariablene er nærmere beskrevet der de blir benyttet. 4.2 Total bruk av midler I tabell 4-2 på neste side vises den totale bruken av midler som kommunene har rapportert å ha brukt på etter- og videreutdanning i 2010, fordelt på fylke. Tabellen skiller også mellom statlige midler og egne midler, samt midler til etterutdanning og midler til videreutdanning. For 2010 ble det rapportert inn en bruk av totalt 499,9 millioner kroner på etter- og videreutdanning i kommunene. Av disse har kommunene rapportert å ha brukt 237,7 millioner kroner på etterutdanning, 231,2 millioner kroner på videreutdanning som ga statlig støtte, og 31 millioner på videreutdanning i egen regi. 63,8 prosent av midlene rapporteres å være kommunenes egne midler, mens statlige midler utgjør 36,2 prosent. Videre viser tabellen at kommunene har brukt omtrent like mye midler på etterutdanning som på videreutdanning. 47,6 prosent av midlene er benyttet til etterutdanning, mens 46,2 prosent er benyttet på videreutdanning. Ved å inkludere kommunenes bruk av midler på videreutdanning i egen regi, stiger andelen midler brukt på videreutdanning til 52,4 prosent. Det har med andre ord blitt brukt mest midler på videreutdanning blant kommunene, når videreutdanning i skolens/skoleeiers egen regi inkluderes. Dette skiller seg fra rapporteringen i 2009 da det ble rapportert om størst brukt av midler på etterutdanning i grunnskolen.

17 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 4-2. Oversikt over kommunenes bruk av egne og statlige midler fordelt på fylke Fylke Totalt statlige midler Totalt egne midler Statlige midler til EU Egne midler til EU Statlige midler til VU Egne midler til VU VU initiert av skoleeier Totalt for fylket Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum Andel 36,2 % 63,8 % 14,5 % 33,1 % 21,7 % 24,5 % 6,2 % 100 %

18 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Variasjon i bruk av midler I tabellen under er den gjennomsnittlige bruken av totale midler, både statlig og egne midler, for grunnskolene presentert i forhold til antall lærere og antall avtalte årsverk i grunnskolesektoren. Tabell 4-3. Gjennomsnittlig bruk av midler 2010 Gjennomsnitt Laveste Høyeste Per lærer i kommunen Per avtalte årsverk i grunnskolesektor Gjennomsnittsbruk per lærer er 7170 kroner. Gjennomsnittlig bruk per avtalte årsverk i grunnskolen ligger på 8285 kroner, og er noe høyere da antallet årsverk er mindre enn antallet lærere. Det er også relativt stor spredning mellom kommunene med høyest og lavest bruk Variasjon i bruk etter kommunestørrelse I tabell 4-4 vises den gjennomsnittlige bruken av totale midler per lærer fordelt på kommunenes befolkningsstørrelse. En høy gjennomsnittsbruk kan tyde på en sterk satsning på etter- og/eller videreutdanning. Tabell 4-4. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommunestørrelse Gjennomsnittlig bruk Laveste snittbrubruk Høyeste snitt- Antall innbyggere per lærer i kommunen Under (n=87) (n=124) (n=77) (n=57) (n=36) Over (n=13) Snitt per lærer totalt 7170 Det fremgår av tabellen at de små kommunene i gjennomsnitt bruker mer midler per lærer enn de store kommunene. De minst befolkede kommunene brukte i snitt kroner per lærer, noe som er 1,7 ganger mer enn de mest folkerike kommunene. Det er også betydelig større spredning blant de minst befolkede kommunene enn blant de folkerike kommunene, hvilket indikerer at utslagene blir større i kommuner hvor antallet lærere er lavt. En sammenligning mellom kommunene som har under innbyggere og de som har over innbyggere viser at kommunene med færre enn innbyggere bruker 1,47 ganger mer midler på etter- og videreutdanning. Dette forholdstallet er nøyaktig det samme som i Variasjon i bruk av midler etter kommuneøkonomi Indeks for korrigerte frie inntekter er inntekter kommunen har igjen etter at bundne kostnader er dekket, og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Indeksen er korrigert for å ta hensyn til ulikt kostnadsnivå i kommunene, og en høy indeksverdi betyr at kommunen har stor grad av økonomisk handlefrihet, mens det motsatte gjelder for en lav indeksverdi. Indeksen gir et statisk bilde på situasjonen i kommunens økonomi. I tabell 4-5 presenteres den gjennomsnittlige bruken av midler på etter- og videreutdanning sett i forhold til kommunenes økonomi. Tabell 4-5. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommuneøkonomi Korrigert indeks for Laveste snittbrubruk Høyeste snitt- frie inntekter Gjennomsnitt per lærer Under 96 (n=103) (n=90) (n=76) Over 109 (n=125) Snitt per lærer totalt 7 170

19 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Som det fremgår av tabell 4-5 er det en tendens til at kommunene med høy indeks, og dermed stor grad av økonomisk handlefrihet, rapporterer om høyere bruk av midler per lærer enn kommunene med lav indeks. De kommunene som har en indeks over 109 bruker i gjennomsnitt 1,56 ganger mer på etter- og videreutdanning enn de kommunene som har en indeks under 96. Dette er i samsvar med fjorårets tall og med tilsvarende funn fra aktivitetsrapporteringen i 2006, da denne indeksen sist ble benyttet Bruk av midler etter kommunens sentralitet I fjorårets analyse ble det funnet en gjennomsnittsforskjell mellom kommunene sentralitet og hvor mye midler som ble brukt per lærer. Sentralitetsindeksen er utarbeidet av SSB og består av fire nivåer for sentralitet: Sentralitetsindeksens fire nivåer: 0 - tilsvarer kommuner som ikke fyller kravene til reisetid fra tettstedene (minst sentrale kommuner). 1 - tilsvarer kommuner som omfatter et tettsted på nivå 1 eller som ligger innenfor 45 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (mindre sentrale kommuner) 2 tilsvarer kommuner som omfatter et tettsted på nivå 2 eller som ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (noe sentrale kommuner) 3 tilsvarer kommuner som omfatter et tettsted på nivå 3 (landsdelssenter) eller som ligger innenfor 75 minutters (for Oslo, 90 minutters) reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (sentrale kommuner) Tabellen under viser kommunenes gjennomsnittlig bruk av midler per lærer, fordelt på ulike nivåer for sentralitet. Tabellen viser at kommunene med lavest sentralitetsnivå i gjennomsnitt bruker mer penger på etter- og videreutdanning enn kommunene med høyt sentralitetsnivå. Den største forskjellen ligger mellom kommunene på de to høyeste og de to laveste nivåene. Kommunene på nivå 0 og 1 bruker 1,3 ganger mer midler per lærer enn kommunene på nivå 2 og 3. Dette tilsvarer forskjellen i Samtidig har gjennomsnittlig bruk per lærer sunket på alle nivåer fra 2009 til Tabell 4-6. Bruk av midler og kommunens sentralitet Laveste snittbruk Høyeste Sentralitet Gjennomsnitt per lærer snittbruk 0 (n=135) (n=46) (n=75) (n=138) Snitt per lærer totalt Etterutdanning Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, og kan blant annet være kurs, seminarer, deltakelse i prosjekter, kollegabasert veiledning, studieturer, etc. For 2010 var det 380 kommuner som rapporterte om bruk av midler på etterutdanning. Til sammen rapporterer kommunene å ha brukt 237,7 millioner på etterutdanningstiltak, hvorav 70 prosent utgjør kommunens egne midler. Dette er en betydelig endring fra 2009, hvor 58 prosent av midlene var kommunens egne midler. Økningen i andelen egne midler må sees i lys av en be-

20 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING tydelig nedgang i den rapporterte bruken av statlige midler til etterutdanning, som har sunket fra 123,9 millioner i 2009 til 72,3 millioner i Rapporteringsdata I rapporteringsskjemaet for 2010 var det som i 2009 syv ulike fagområder skoleeierne kunne rapportere inn antall deltakende lærere og rådgivere og antall deltakende skoler. I tillegg skulle skoleeierne rapportere hvilke kompetansemiljøer som blitt benyttet og varigheten på etterutdanningstilbudene. Tabell 4-7 viser summen av antall deltakere som tok etterutdanning, fordelt på fylke. Kommunene rapporterer om totalt deltakere på etterutdanningstilbud i grunnskolen i Tabell 4-7. Totalt antall deltakere, fordelt på fylke (n=380) Fylke Antall deltakere Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum Det er viktig å bemerke at antallet deltakere ikke nødvendigvis tilsvarer antallet personer som har deltatt på etterutdanning, da en lærer eller rådgiver som har deltatt på etterutdanning innen flere fagområder vil bli registrert flere ganger. Det er derfor en usikkerhet knyttet til disse tallene. Totalt rapporterer kommunene at skoler har benyttet et eller flere etterutdanningstilbud. Dette antallet er flere ganger høyere enn det faktiske antallet grunnskoler i landet og angir følgelig ikke det reelle antallet skoler som har deltatt i etterutdanning. Grunnen til dette er at kommunene har rapportert på antallet skoler som har benyttet etterutdanningstilbud innen hvert fagområde, og en skole kan dermed ha blitt registrert flere ganger. Det er en betydelig svakhet ved dataene at skoleeier ikke blir bedt om å oppgi totalt antall skoler og lærere og rådgivere som har deltatt i etterutdanning. Ettersom kommunene kun har rapportert inn antall skoler og antall deltakere for de enkelte fagområdene, kan tallene kun avdekke andelen skoler som har deltatt per fagområde, og ikke fortelle hvor stor andel av skolene som har deltatt i etterutdanningstilbud.

21 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Det finnes også enkelte feil i rapporteringen på antallet skoler innen hvert fagområde. Enkelte skoler har rapportert inn flere skoler enn det er registrert i kommunen. Det kan være flere årsaker til dette. For det første kan det hende at enkelte skoler har samarbeidet og fått felles midler, hvorpå begge skolene har rapportert på bruken av midlene. For det andre kan det tenkes at skoler med både barne- og ungdomstrinn har blitt rapportert to ganger, først som barneskole og deretter som ungdomsskole. Rambøll har ikke anledning til nærmere å undersøke hva overrapporteringen skyldes Andel skoler etterutdanning Tabell 4-8 på neste side viser det totale antallet kommunale grunnskoler skoler per fylke, og antallet og andelen av disse som rapporterer at de har deltatt i de ulike fagområdene for etterutdanning. To kommuner har rapportert inn et høyere antall skoler enn det er registrert i fylket. Disse har til sammen rapportert inn 40 skoler for mye. For enkelhets skyld antas det i den videre fremstillingen at samtlige skoler i disse fylkene har deltatt i etterutdanning. Dette gjelder for etterutdanning i leseopplæring i Hedmark og annet i Østfold. Tabell 4-8 viser hvor stor andel av de offentlige grunnskolene i kommunene som har deltatt på videreutdanningstiltak innen hvert fylke, fordelt på de ulike fagområdene. Tabellen viser at over 69 prosent av grunnskolene har hatt deltakere på etterutdanningstilbud innen leseopplæring, elevvurdering og etterutdanningstilbud i kategorien annet. Veiledning av nyutdannede og rådgivning har i følge rapporteringstallene færrest deltakende grunnskoler. Det fremkommer også at det er en jevnt høy andel som har benyttet midler på etterutdanning innen leseopplæring og elevvurdering. Mens det innen fagområdene regneopplæring, veiledning av nyutdannede lærere, bruk av IKT i fagene og fagspesifikke kurs er relativt stor spredning i andelen skoler som har benyttet etterutdanningstilbud. Fylkesvis er det særlig Oslo som utpeker seg som et fylke som har en høy andel skoler som har benyttet etterutdanningstilbud. Samtlige skoler i Oslo har deltatt på etterutdanningstilbud innen fagområdene leseopplæring, regneopplæring, elevvurdering, bruk av IKT i fagene og fagspesifikke kurs. Det vil si totalt fem av åtte fagområder.

22 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 4-8. Antall og andel kommunale grunnskoler(i de 380 kommunene) i fylket som er rapportert å ha deltatt i etterutdanning innen de ulike fagområdene (n=380) Fylke Antall skoler Leseopplæring Regneopplæring Rådgiving Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Akershus % % % % % % % % Aust-Agder % % % % % 6 9 % % % Buskerud % % % % % % % % Finnmark % % % % % 9 12 % % % Hedmark 87 93* 100 % % % % % % % % Hordaland % % % % % % % % Møre og Romsdal % % % % % 7 3 % % % Nordland % % % % % % % % Nord-Trøndelag % % % % % 1 2 % 7 12 % % Oppland % % 2 2 % % % % % % Oslo % % % % % % % - - Rogaland % % % % % % % % Sogn og Fjordane % % % % % % % % Sør-Trøndelag % % % % % % % % Telemark % % 8 7 % % % % % % Troms % % % % % 6 5 % % % Vest-Agder % % % % % % % % Vestfold % % % % % % % % Østfold % % % % % % % 153* 100 % Totalt % % % % % % % %

23 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Antall lærere og rådgivere i etterutdanning Tabell 4-9 på neste side viser fordelingen av antallet lærere og rådgivere som har deltatt på etterutdanningstilbud innen hvert fagområde, fordelt på fylke. Totalt er det rapportert inn deltakere i de ulike fagområdene. Akershus og Hordaland er de fylkene med flest deltakende lærere og rådgivere. Fagområdene leseopplæring, elevvurdering og annet har den høyeste andelen deltakere. Rådgivning er det fagområdet som har den laveste andelen deltakere, med kun 0,9 prosent av det totale antallet deltakere. Igjen er det viktig å huske på at antallet deltakere ikke tilsvarer det nøyaktige antallet lærere og rådgivere som har deltatt i etterutdanning, ettersom enkelte lærere og rådgivere kan ha deltatt på etterutdanning innen flere fagområder og derfor har blitt registrert flere ganger.

24 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 4-9. Fordeling av deltakere på fylke og fagområde (n=380) Fylke Leseopplæring Regneopplæring Rådgiving Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Andel fylke Akershus ,8 % Aust-Agder ,1 % Buskerud ,9 % Finnmark % Hedmark ,9 % Hordaland ,5 % Møre og Romsdal ,7 % Nordland ,6 % Nord-Trøndelag ,4 % Oppland ,4 % Oslo ,8 % Rogaland ,4 % Sogn og Fjordane ,5 % Sør-Trøndelag ,5 % Telemark ,2 % Troms ,1 % Vest-Agder ,9 % Vestfold ,3 % Østfold % Totalt Andel fagområde 18,9 % 10 % 0,9 % 25,3 % 11,5 % 1,2 % 10,1 % 22,2 % 100 %

25 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Kompetansemiljøer Det er som tidligere nevnt noe usikkerhet rundt det totale antallet deltakere i etterutdanning. I tilegg til denne usikkerheten har mange skoleeiere rapportert ulikt når de rapporterer antall deltakere fordelt på fagområde, kompetansemiljø og varighet. I rapporteringen vedrørende antall deltakere per fagområde er det totale antallet deltakere blant kommunene , mens det rapporterte antallet deltakere per kompetansemiljø er I utgangspunktet burde disse tallene vært like store. Dette gjelder alle typer skoleeiere, kommunale så vel som private og fylkeskommunale, og dette er dermed en differanse som vil fremgå i hele rapporten. Rambøll har ikke anledning til å etterse hva som ligger bak denne skjevheten i datamaterialet. Tabell 4-10 viser det fylkesvise antallet deltakere fordelt på hvilket kompetansemiljø som har blitt benyttet. Universitetene representerer det kompetansemiljøet som har færrest antall deltakere, mens høgskolene har nest færrest deltakere. Med henholdsvis og deltakere er universitets- og høgskolesektoren det lavest representerte kompetansemiljøet også dersom disse to miljøene legges sammen. Videre fremgår det at deltakere har gjennomført etterutdanning ved et eksternt kompetansemiljø, mens benyttet et etterutdanningstilbud internt ved skolen eller i regi av skoleeier. Antallet som har tatt etterutdanning internt ved skolen eller skoleeier utgjør 44,7 prosent av alle som har tatt etterutdanning, og er således den klart største andelen. Til sammenligning utgjør antallet som har tatt etterutdanning ved et universitet eller høgskole en andel på 24,3 prosent. Tabell Antall deltakere fordelt på ulike kompetansemiljøer og fylke (n=380) Antall deltakere eksterne kompetansemiljøer Antall deltakere intern kompetanse Antall deltakere Antall deltakere Fylke universitet høgskole Sum Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt Andel 8,2 % 16,1 % 31 % 44,7 % 100 % Kompetansemiljøer og fag Tabell 4-11 viser antall deltakere innen hvert fagområde, fordelt på kompetansemiljø. Tabellen viser at det innen alle fagområder er flest deltakere som har deltatt i etterutdanning ved skolen eller skoleeier. Blant etterutdanningstilbudene i regi av universitetene er det flest deltakere innen kategorien annet. Det samme gjelder blant etterutdanningstilbudene arrangert av eksterne

26 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING kompetansemiljøer. Ved høgskolene er det flest deltakere innen fagområdet elevvurdering. Etterutdanningstilbudene som gjennomføres ved skolene selv eller skoleeier har særlig høy deltakelse innen fagområdet leseopplæring. For å illustrere den relative fordelingen av fagområder i de ulike kompetansemiljøene fremgår også fordelingen av deltakere per fagområde og per kompetansemiljø i prosentandeler. Eksempelvis har 9,6 prosent av deltakerne innen fagområdet leseopplæring gjennomført denne etterutdanningen ved et universitet. Tabell Fordeling av deltakere på fagområde og kompetansemiljø % ,6 % ,4 % ,1 % ,4 % Rådgiving 54 4,5 % ,4 % ,7 % ,4 % ,9 % Fagområde Universitet Høgskole Eksterne kompetansemiljøer Intern kompetanse Sum Andel av total Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Leseopplæring ,6 % ,2 % % ,2 % ,6 % Regneopplæring Elevvurdering ,3 % ,3 % ,2 % ,2 % ,2 % Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs % 692 4,5 % ,1 % ,4 % ,1 % ,3 % ,1 % ,2 % ,4 % ,8 % 735 5,6 % ,9 % ,3 % ,3 % ,4 % Annet % ,6 % ,7 % ,6 % ,7 % Totalt ,2 % ,1 % % ,7 % % Varighet på etterutdanningstiltakene Tabellen under viser antallet deltakere fordelt på fagområder og etterutdanningstilbudets varighet. Tabellen angir også den relative fordelingen av fagenes varighet, ved å vise prosentandeler for etterutdanningenes varighet per fagområde.

27 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell Etterutdanningenes varighet Fagområde Varighet 1 dag Varighet 2-4 dager Varighet over 4 dager Sum Andel av total Antall Andel Antall Andel Antall Andel Leseopplæring ,6 % ,9 % ,6 % ,1 % Regneopplæring ,9 % ,2 % ,8 % ,7 % Rådgiving ,1 % ,1 % ,7 % 917 0,8 % Elevvurdering ,4 % ,4 % ,2 % ,3 % Bruk av IKT i ,4 % ,6 % ,1 % ,7 % fagene Veiledning av nyutdannede ,4 % ,9 % ,7 % ,3 % lærere Fagspesifikke kurs ,9 % % 482 4,1 % ,9 % Annet ,4 % % ,6 % ,3 % Totalt ,6 % ,7 % ,7 % % Tabellen viser at det er klart flest som har deltatt på kurs som varer i 2-4 dager innen fagområdet elevvurdering. Også blant etterutdanningstilbudene som har vart i over fire dager, er det fagområdet elevvurdering som har hatt flest deltakere. Antallet som har deltatt på etterutdanningstilbud som har vart i 1 dag er størst innen kategorien annet. Antallet etterutdanningstilbud som varer i 1 dag er med andre ord ofte tilbud som ikke faller inn under de definerte fagområdene. På den andre siden er antallet som har tatt etterutdanningstilbud med lengre varighet enn 1 dag, også høyt innen kategorien annet. 4.4 Videreutdanning I det følgende presenteres kommunenes rapportering på bruk av midler på videreutdanning. Videreutdanning er kompetanseutvikling som gir formell kompetanse i form av studiepoeng Rapporteringsdata Av de 394 kommunene som har rapportert på bruk av midler er det 242 som har rapportert at de har deltakere på videreutdanningstiltak. En kommune rapporterer at de har brukt midler på videreutdanning, men oppgir ikke å ha hatt noen deltakere. 177 skoleeiere rapporterer at de har iverksatt videreutdanningstiltak for lærere i egen regi. Disse blir nærmere beskrevet i avsnitt Antall deltakere og studiepoeng. Skoleeierne ble bedt om å rapportere antallet lærere på trinn og trinn som har deltatt på videreutdanning fordelt på 15 ulike fag/emner. I tillegg skulle skoleeierne rapportere om antall studiepoeng som det var forventet at deltakerne ville fullføre i skoleåret 2010/2011. Totalt har skolene brukt 231,2 millioner kroner på videreutdanning 3. Av disse var 108,5 millioner statlige midler og 122,7 millioner kommunenes egne midler. Statlige midler utgjør med andre ord 46,9 prosent av midlene brukt på videreutdanning. Tabell 4-13 viser fordelingen av lærere på 1.-7.trinn og trinn, samt antall studiepoeng, fordelt på de ulike fagene. Det var til sammen 1208 lærere som deltar eller er planlagt å delta i videreutdanning i 2010/2011, og disse forventes å produsere totalt studiepoeng. Det gir et gjennomsnitt på 27,5 studiepoeng per lærer og tilsvarer omtrentlig et semester for en heltids- 3 Dette tallet inkluderer ikke midler brukt på videreutdanning i regi av skolen eller skoleeier selv. Dette presenteres i avsnitt

28 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING student med normal studieprogresjon. Sett i forhold til i 2009 er dette en økning på 170 deltakere og 5113 studiepoeng. Tabell Fordeling av lærere og studiepoeng videreutdanning 2010 (n=242) Antall lærere trinn Antall lærere trinn Andel Studiepoeng Fag/emne Andel trinn Norsk % % Samisk 3 1 % Engelsk % % Matematikk % % Leseopplæring % 18 3 % Kunst og håndverk 7 1 % 11 2 % Musikk 4 1 % 7 1 % Mat og helse 3 1 % 17 3 % Kroppsøving 2 0 % 8 1 % Fysikk 7 1 % 6 1 % Kjemi % - 90 Studiepoeng trinn Grunnleggende ferdigheter i matematikk 3 1 % 1 0 % Prosjekt til fordyping % - 30 Rådgiving 5 1 % % Andre fag % % Totalt % % Videre er det blant lærerne på trinn særlig mange som har deltatt på videreutdanning innen leseopplæring. Med en andel på 46 prosent er dette en betydelig større andel enn de påfølgende fagområdene engelsk, norsk og matematikk, som har henholdsvis 12, 11 og 10 prosent av deltakerne. 15 prosent har tatt videreutdanning innen fag som kategoriseres som andre fag. Blant lærere på trinn har 30 prosent av deltakerne tatt videreopplæring i matematikk. Dette er også en betydelig større andel enn de påfølgende fagene, norsk (17 prosent), rådgivning (14 prosent) og engelsk (13 prosent) Videreutdanningstiltak initiert av skoleeier selv Skoleeierne har også blitt bedt om å rapportere på andre videreutdanningstiltak hvor staten ikke bidrar med delfinansiering. Denne delen av rapporteringen er frivillig, og det kan følgelig antas at alle skolene som har initiert slike tiltak ikke nødvendigvis har rapportert om dette. I alt har 177 skoleeiere rapportert at de har iverksatt andre videreutdanningstiltak for lærere i egen regi. Totalt har kommunene planlagt å bruke eller har allerede brukt 31 millioner kroner på disse egeninitierte videreutdanningstiltakene. Sett i sammenheng med midlene som kommunene var pliktige å rapportere om, er dette en betydelig satsning. Totalt er det rapportert om 1981 deltakere på slike videreutdanningstilbud, noe som utgjør 773 flere deltakere enn videreutdanningstilbudene med statlig støtte. Tabell 4-14 viser planlagt brukte eller allerede brukte midler på egeninitierte videreutdanningstilbud, antall lærere, og bruk av midler per lærer, fordelt på fylke.

29 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell Videreutdanning i egen regi Fylke Antall skoleeiere Planlagt bruk av midler Antall deltakere Bruk av midler per lærer Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt Sammenlignet med rapporteringen for 2009 viser tabell 4-14 at både antallet skoleeiere som rapporterer om videreutdanning i egen regi, den rapporterte bruken av midler, samt antallet deltakere, er mindre i 2010 enn det foregående året. I 2009 ble det rapportert om planlagt bruk av drøye 45 millioner kroner fordelt på 2137 deltakere. Dette utgjorde en bruk av kroner per deltaker, mot kroner per deltaker i rapporteringen for 2010.

30 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING OFFENTLIG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 5.1 Datasett Fylkeskommunene har rapportert på etter- og videreutdanningstiltak blant offentlige videregående skoler. Samtlige fylkeskommuner har rapportert i 2010, og alle har benyttet midler til både etter- og videreutdanningstilbud. 14 fylkeskommuner har initiert videreutdanningstilbud i egen regi. I tillegg til den informasjonen skoleeierne har gitt gjennom rapporteringssystemet REV er det innhentet noen strukturvariabler fra hver fylkeskommune. Dette for å kunne se rapporteringen i lys av noen sentrale trekk ved fylkeskommunen. De eksterne strukturvariablene som benyttes presenteres under, og vil bli nærmere beskrevet der de benyttes: Strukturvariabler: Kilde, tall fra: Antall offentlige videregående skoler SSB KOSTRA, 2010 Antall elever SSB KOSTRA, 2010 Antall lærere SSB KOSTRA, 2010 Antall årsverk SSB KOSTRA, 2010 Korrigert indeks for fylkeskommunens frie inntekter KRD, Oversikt over total bruk I dette avsnittet vises den totale bruken av midler for kompetanseheving innen etter- og videreutdanning i offentlig videregående opplæring i Den påfølgende tabellen, tabell 5-1, viser fordelingen av bruk av egne og statlige midler i absolutte tall i fylkeskommunene i Videre viser tabellen det totale beløpet av egne og statlige midler rapportert inn på etter- og videreutdanning, samt midler til etterutdanning av aktører i fag- og yrkesopplæringen. For 2010 ble det innrapportert en bruk på i overkant av 217 millioner kroner, fordelt på 31 prosent statlige og 69 prosent egne midler. Dette er 30 millioner kroner mindre enn i 2009, da det ble rapportert om bruk av 247 millioner kroner til etter- og videreutdanning i den videregående skolen. Sammenlignet med tilsvarende rapportering fra 2009 er det en endring i den totale bruken og i bruken av andelene statlige og egne midler. I 2009 ble det innrapportert en bruk på i overkant av 247 millioner kroner, fordelt på 50,2 prosent statlige og 49,8 prosent egne midler. Dette viser en redusert bruk av både statlige og egne midler i 2010, samt en større prosentvis bruk av egne midler i forhold til statlige. Det var frivillig å innrapportere om videreutdanning som var initiert av skoleeier selv. Holdes disse midlene utenfor stiger andelen statlige midler til 38 %. Fordelt på etter- og videreutdanning har fylkeskommunene brukt henholdsvis 141,5 millioner og 73,1 millioner kroner. Av midlene brukt på etterutdanning er 88,7 millioner midler brukt på etterutdanning for lærere og rådgivere, mens 52,8 millioner er midler brukt på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen.

31 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 5-1. Oversikt over bruk av egne og statlige midler til etter- og videreutdanning (n=19) Statlige midler EU innen fag- og yrkesopplæringen Egne midler EU innen fag- og yrkesopplæringen Egne midler VU initiert av skoleeier Bruk per rapporterte skole Totalt for fylket Andel % Fylke Statlige midler EU Egne midler EU Statlige midler til VU Egne midler til VU Akershus % Aust-Agder % Buskerud % Finnmark % Hedmark % Hordaland % Møre og Romsdal Nordland % Nord-Trøndelag % Oppland % Oslo % Rogaland % Sogn og Fjordane % Sør-Trøndelag % Telemark % Troms % Vest-Agder % Vestfold % Østfold % Totalsum % Andel 10 % 31 % 8 % 17 % 13 % 14 % 7 % 100 %

32 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Det ble brukt klart mest midler på etterutdanning i videregående opplæring. Dersom midlene brukt til etterutdanning av aktører i fag- og yrkesopplæring inkluderes, ble det brukt over 141 millioner kroner på etterutdanning. Dette tilsvarer 66 prosent av den totale bruken. Kommunene brukte til sammenligning 47,6 prosent av midlene på etterutdanning. Holdes etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen utenfor faller den prosentvise andelen brukt på etterutdanning blant fylkeskommunene til 41 prosent. Som beskrevet i kapittelet om offentlige grunnskoler (avsnitt 4.3.2) er det også for fylkeskommunene en overrapportering av antall videregående skoler. Der hvor antallet videregående skoler rapportert er høyere enn antall skoler registrert i fylkeskommunen, antas det at samtlige videregående skoler fra fylkeskommunen har deltatt Variasjon i bruk av midler I den påfølgende tabellen er den gjennomsnittlige bruken av totale midler, herunder statlige og egne midler, for offentlige videregående skoler vist for tre indikatorer. Indikatorene beskriver til en viss grad satsingen på kompetanseutvikling hos fylkeskommunen. Tabellen viser videre at det er relativ stor spredning i bruk for de to ansattindikatorene, mens gjennomsnittlig bruk av midler målt per elev har langt mindre spredning. Gjennomsnittbruken per elev er på 1297 kroner, mens 8686 kroner og 9806 kroner er gjennomsnittbruken for henholdsvis lærer og lærerårsverk. Tabell 5-2. Gjennomsnittlig bruk av milder 2010 (n=19) Verdier Gjennomsnitt Laveste Høyeste Per elev i vgo Per lærer i vgo Per lærerårsverk i vgo Innrapporteringen fra 2010 viser at bruken av midler målt ved antall lærere er ulik i grunnskolen og i den videregående skolen, med 7170 kroner og 8686 kroner per lærer for henholdsvis grunnskolen og videregående. Tabellen under viser gjennomsnittbruken for de tre indikatorene fordelt per fylke i Her observeres en tydeligere variasjon i bruken av midler. Tabell 5-3. Gjennomsnittlig bruk per fylke 2010 (n=19) Fylke Bruk per elev Bruk per lærer Bruk per årsverk Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Total Tabellen viser at Finnmark har den høyeste gjennomsnittsbruken per elev og lærer. Gjennomsnittbruken per årsverk er høyest i Oppland. Finnmark, Oppland og Sør-Trøndelag er fylkene som

33 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING bruker gjennomsnittlig mest midler målt for samtlige indikatorer. Møre og Romsdal er fylket som benytter minst midler. Sammenlignet med innrapporteringen fra 2009, er fylkene som benytter gjennomsnittlig mest midler tilsvarende fylkene fra 2010, med unntak av Oslo. Videre var Østfold det fylket som benyttet minst midler i 2009, til forskjell fra Møre og Romsdal i Variasjon i bruk etter fylkesøkonomi Det kan være interessant å se hvorvidt det er gjennomsnittsforskjeller i bruk av midler og fylkeskommunens økonomi. Indeks for korrigerte frie inntekter er inntekter fylkeskommunen har igjen etter at bundne kostnader er dekket. Dette gir en indikasjon på fylkeskommunens handlefrihet. Indeksen er korrigert for å ta hensyn til ulikt kostnadsnivå, og en høy indeksverdi betyr at fylkeskommunen har stor økonomisk handlefrihet. Det motsatte gjelder for en lav indeksverdi. En indeksverdi på 100 er landsgjennomsnittet av indekskorrigerte frie inntekter. Indeksen gir et statistisk bilde på den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen i Tabellen viser ikke en klar sammenheng mellom fylkeskommunens økonomi og bruk av midler. Resultatene viser at fylkeskommunene med høyest indeksverdi og dermed stor grad av økonomisk handlingsfrihet, bruker gjennomsnittlig minst midler per lærer. Allikevel viser resultatene små forskjeller mellom de ulike indeksverdiene og den gjennomsnittlige bruken per lærer. I tillegg er det svært lav populasjon per indeksverdi (n=2, n=13, n=4). Tabell 5-4. Gjennomsnittlig bruk per lærer etter økonomi i 2010 Indeks Gjennomsnitt per lærer Laveste bruk Høyeste bruk Under 96 (n=2) (n=13) (n=0) Over 109 (n=4) Snitt per lærer Etterutdanning Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Dette kan inkludere blant annet kurs, seminarer, deltakelse i prosjekter, kollegabasert veiledning og studieturer. For den offentlige videregående opplæring rapporterte skoleeiere på to ulike etterutdanningstiltak; tiltak for aktører i fag- og yrkesopplæringen samt for lærere og rådgivere. Etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring beskrives nærmere i avsnitt 5.3.6, mens etterutdanning for lærere og rådgivere beskrives i avsnitt I følgende avsnitt gis en oversikt over den totale bruken av midler og antall deltakere Rapporteringsdata I 2010 var det 18 fylkeskommuner som rapporterte at de hadde brukt statlige og egne midler på etterutdanning for lærere og rådgivere. Nord-Trøndelag inkluderes ikke grunnet tilsynelatende feil i innrapporteringen fylkeskommuner har rapportert om bruk av statlige midler på etterutdanning for yrkesfag, mens én fylkeskommune rapporterte å ikke ha benyttet egne midler til etterutdanning i yrkesfag. Totalt ble det innrapportert bruk av 141 millioner kroner til etterutdanningstiltak i offentlig videregående skole, hvorav 48 prosent er egne midler. Som beskrevet i avsnitt 5.2 ble det benyttet noe mindre midler til etterutdanning av aktører i fag- og yrkesopplæringen enn til etterutdanning av lærer og rådgivere. I den påfølgende tabellen vises summen av antall deltakere og skoler fordelt på fylker som har deltatt på ett eller flere etterutdanningstiltak. Tabellen viser at det deltok totalt deltakere på ulike etterutdanningstiltak i Videre er det registrert 1457 offentlige videregående skoler som har deltatt på ett eller flere etterutdanningstiltak. Merk at antall deltakere og skoler ikke representerer faktisk antall lærere eller antall skoler som deltar. Innen hvert fagområde har skoleeiere registrert antall skoler som har sendt deltakere, samt antall deltakere. En skole kan sende lærere på flere kompetansehevings- og etterutdanningstiltak, både i ulike fagområder og innen samme område. Det samme gjelder antallet skoler; enkelte skoler kan ha deltatt på flere tilbud innen samme fagområde. Det er derfor knyttet en usikkerhet til det faktiske antallet lærere 4 Nord-Trøndelag har rapportert at de har mottatt 1 krone i statlige midler, og rapporterer ikke om bruk av egne midler.

34 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING og skoler som har deltatt. Til sammenligning med rapporteringen fra 2009, ble det registrert 212 færre skoler, 4571 færre deltakende lærere og rådgivere og 6334 færre deltakere i fag- og yrkesopplæring i Tabell 5-5. Antall skoler og antall deltakere Antall videregående skoler Antall lærere og rådgivere Antall deltakere fag- og yrkesopplæring Fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Total Andel videregående skoler som deltar på ulike etterutdanningstilbud Tabell 5-6 på påfølgende side viser den prosentvise fordelingen av antall videregående skoler i fylket som har deltatt på hvert fagområde. Det er svært mange som har rapportert at samtlige skoler har deltatt på etterutdanningstiltak innen rådgivning, elevvurdering, bruk av IKT i fagene, fagspesifikke kurs, samt i kategorien annet. Det er imidlertid få fylkeskommuner som har deltatt i lese- og regneopplæring. Fra Akershus, Buskerud, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold har det blitt rapportert inn flere skoler enn det faktiske antallet skoler i fylkene. Akershus har innrapportert flere skoler under fagområdene rådgivning, elevvurdering, bruk av IKT i fagene, veiledning av nyutdannede lærere, fagspesifikke kurs og annet. Buskerud har innrapportert flere skoler under fagområdet rådgiving, mens Rogaland har innrapportert flere skoler enn det reelle antallet under fagområdet fagspesifikke kurs. Videre har Vest-Agder og Vestfold rapportert inn flere skoler enn det korrekte antallet i fylkene under fagområdene elevvurdering, bruk av IKT i fagene, fagspesifikke kurs og annet. I tillegg har Vest- Agder rapportert inn flere antall skoler under fagområdet rådgiving. Andelen skoler som har deltatt i etterutdanningstilbud i disse fylkene antas derfor å være lik antallet skoler i fylkene, og er følgelig ført opp med 100 prosent i fremstillingen i tabell 5-6. Det er ingen fagområder som har deltakere fra samtlige fylker. Tilsvarende rapportering for 2009 viste at samtlige fylker deltok i etterutdanningstilbudet bruk av IKT i fagene. Til sammenligning mangler det deltakelse fra én eller flere fylker i alle fagområdene i Elevvurdering og bruk av IKT i fagene er fagområdene som har deltakere fra flest fylker, mens lese- og regneopplæring har deltakere fra minst antall fylker. Nordland og Telemark skiller seg ut ved å ha sendt ansatte til etterutdanning innen lese- og regneopplæring med henholdsvis 70 prosent (Nordland og leseopplæring) og 93 prosent (Telemark og regneopplæring) av de videregående skolene.

35 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 5-6. Antall fylkeskommunale vgs fordelt på fylke, og andelen skoler i fylket som er rapportert å ha deltatt i de ulike fagområdene (n=19) Fylke Antall fylkeskommunale vgs Leseopplæring Regneopplæring Rådgiving Elevvurdering Akershus 34 0 % 0 % 100 % 100 % 100 % Aust-Agder 9 0 % 0 % 100 % 100 % 100 % Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs 100 % 100 % 100 % 22 % 100 % 0 % Buskerud 18 0 % 0 % 100 % 72 % 72 % 0 % 0 % 0 % Finnmark 8 13 % 0 % 88 % 63 % 63 % 38 % 75 % 0 % Hedmark 14 0 % 14 % 100 % 36 % 100 % 0 % 100 % 50 % Annet Hordaland 46 0 % 4 % 100 % 100 % 22 % 0 % 100 % 100 % Møre og 25 0 % 0 % 8 % 88 % 88 % 4 % 88 % 0 % Romsdal Nordland % 0 % 85 % 85 % 85 % 0 % 85 % 85 % Nord % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Trøndelag Oppland 16 0 % 0 % 81 % 81 % 81 % 0 % 81 % 81 % Oslo % 50 % 79 % 79 % 79 % 18 % 54 % 0 % Rogaland 28 0 % 0 % 0 % 4 % 100 % Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag 14 % 100 % 43 % 15 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 25 0 % 0 % 88 % 88 % 88 % 0 % 88 % 88 % Telemark 14 0 % 93 % 93 % 93 % 93 % 0 % 93 % 0 % Troms 16 0 % 0 % 100 % 100 % 100 % Vest-Agder % 0 % 100 % 100 % 100 % Vestfold 10 0 % 0 % 70 % 100 % 100 % 0 % 100 % 100 % 30 % 100 % 100 % 50 % 100 % 100 % Østfold 12 0 % 0 % 0 % 92 % 92 % 0 % 92 % 92 % Totalt (i gjennomsnittlig prosent) % 9 % 82 % 74 % 78 % 14 % 78 % 51 % Etterutdanning av lærere og rådgivere I rapporteringsskjemaet for 2010 var det syv ulike fagområder hvor skoleeiere kunne rapportere inn antall deltakere (lærere og rådgivere) som deltok, samt antall skoler. I tillegg til å oppgi antall deltakere og skoler skulle det oppgis hvilke kompetansemiljøer som ble benyttet til etterutdanningen, samt varigheten på etterutdanningstilbudene. Som vist i tabell 5-5 var det til sammen deltakere innen ulike etterutdanningstilbud. Akershus og Sør-Trøndelag sendte flest ansatte på de ulike etterutdanningstilbudene, mens Nord- Trøndelag, Sogn og Fjordane, Buskerud og Finnmark alle hadde under 500 deltakere. Til sammenligning med innrapporteringen for 2009, var Akershus blant fylkene som hadde færrest deltakere på etterutdanning i 2009 og flest deltakere i 2010.

36 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Den neste tabellen viser deltakere fordelt på de ulike fagområdene, samt den prosentvise fordelingen av deltakere på fylke og på hvert fagområde. Tabell 5-7. Fordeling av deltakere på fagområder, fordelt på fylke Fylke Leseopplæring Regneoppl æring Rådgiving Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Totalt Andel fylke Akershus % Aust- Agder % Buskerud % Finnmark % Hedmark % Hordaland % Møre og Romsdal % Nordland % Nord- Trøndelag % Oppland % Oslo % Rogaland % Sogn og Fjordane % Sør- Trøndelag % Telemark % Troms % Vest- Agder % Vestfold % Østfold % Totalt % Andel 0,4 % 0,3 % 2,6 % 30,2 % 17,4 % 0,3 % 31,8 % 16,9 % 100 % Av tabellen fremgår det en klar overvekt av deltakere innen fagspesifikke kurs og elevvurdering med andeler på henholdsvis 31,8 og 30,2 prosent. Disse to fagområdene utgjør til sammen 62 prosent av all deltakelse. Det er relativt sett svært få som tar etterutdanning innen leseopplæring, regneopplæring og veiledning av nyutdannede lærere, hvor det er henholdsvis 13 og 14 fylkeskommuner som ikke har rapportert å ha sendt noen ansatte på etterutdanning. Det er tilsvarende lavt antall fylker som har sendt ansatte på etterutdanning innen veiledning av nyutdannede lærere, med 10 fylker som ikke har sendt deltakere Kompetansemiljøer som ble brukt Det er noe usikkerhet knyttet til det totale antallet deltakere innen etterutdanning. Tabell 5-5 viste antallet til deltakere, mens det er rapportert deltakere i rapporteringsdelen hvor skoleeiere skulle fordele deltakere på de fire ulike kompetansemiljøene. Det samme fremkom i rapporteringen fra kommunene, hvilket kan tyde på at det er misforståelser i hvordan man

37 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING skal fordele deltakere på fagområder, kompetansemiljøer og varigheten på etterutdanningstiltakene. Årsaken til forskjellene kan være dobbeltelling eller andre uklarheter ved rapporteringen. Tabellen under viser fordelingen av antall deltakere i de fire kompetansemiljøene for de ulike fagområdene. Det er en relativt jevn fordeling av bruk av kompetansemiljøer mellom universitet og høgskole. Bruken av intern kompetanse (skolen eller skoleeier) skiller seg ut med over deltakere. Til sammenligning med innrapporteringen for 2009, viser resultatene en relativt lik fordeling av deltakere, med flest deltakere på intern og ekstern kompetanse og færrest deltakere på universitet og høgskole. Tabell 5-8 viser også at bruken av eksterne kompetansemiljøer relativt er betraktelig lavere enn på kommunenivå (31 prosent, som vist i tabell 4.11). Resultatene viser at det er klart flest som benytter etterutdanningstilbud i regi av skolen eller skoleeier, med hele deltakere noe som er over halvparten av alle deltakere. Det er særlig innen fagområdet elevvurdering at man har benyttet interne etterutdanningstilbud, med over deltakere. For alle kompetansemiljøer er det særlig fagspesifikke kurs og elevvurdering som skiller seg ut med høyest antall deltakere. Videre følger fagområdene bruk av IKT i fagene og kategorien annet. Tabell 5-8. Antall deltakere fordelt på fagområde og kompetansemiljø Fagområde Universitet Høgskole Ekstern kompetanse Intern kompetanse Totalt Andel Leseopplæring ,4 % Regneopplæring ,3 % Rådgiving % Elevvurdering % Bruk av IKT i fagene % Veiledning av nyutdannede lærere % Fagspesifikke kurs % Annet % Totalsum % Andel 15 % 15 % 18 % 53 % 100 % Varighet Fylkeskommunenes rapportering på etterutdanningstilbudenes varighet viser at det totale antallet deltakere er Dette er noe nærmere antallet deltakere rapportert på under fagområdet, men skiller seg svært mye fra tallet rapportert på kompetansemiljøer. Tabell 5-9 viser etterutdanningstilbudenes varighet fordelt på fagområde. 54 prosent av etterutdanningstilbudene rapporteres å ha en varighet på 1 dag. 39 prosent av etterutdanningstilbudene som er benyttet har hatt en varighet på 2 4 dager, og kun 7 prosent har hatt en varighet på over 4 dager. Fagområdene elevvurdering og fagspesifikke kurs utpeker seg som de som har hatt flest deltakere. Innen begge fagområdene, men særlig fagområdet fagspesifikke kurs, har flertallet benyttet etterutdanningstilbud som har hatt en varighet på 1 dag. Tabell 5-9. Varighet etterutdanning Fagområde Varighet 1 dag Varighet 2-4 dager Varighet over 4 dager Totalt Leseopplæring Regneopplæring Rådgiving Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Totalsum Andel 54 % 39 % 7 % 100 %

38 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring Skoleeierne har rapportert om bruk av midler til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Her har skoleeierne blitt bedt om å rapportere om hvilken type stilling deltakeren har, hvilket fagområde etterutdanningstilbudet kategoriseres under, hvilket kompetansemiljø som er benyttet, og varigheten på etterutdanningstilbudet. Fylkeskommunene rapporterer å ha brukt totalt 52,8 millioner kroner på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen. Av disse var 36,3 millioner fylkeskommunenes egne midler, mens 16,5 millioner var statlige midler. Egne midler brukt på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen utgjør med andre ord 68,7 prosent av de totale midlene. Til sammen har fylkeskommunene rapportert om deltakere på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Tabell 5-10 viser antallet deltakere fordelt på type aktør og fagområde. Som det fremkommer av tabellen er det klart flest deltakere som er instruktører og faglige ledere i bedrifter. Denne gruppen utgjør 57 prosent av alle som har deltatt på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen. Videre utgjør medlemmer i prøvenemnder og yrkesfaglærere til sammen 42 prosent av alle deltakerne. Tabell Oversikt over deltakelse fordelt på ulike typer deltakere Yrkesfaglærere Instruktører og faglige ledere i bedrifter Medlemmer i prøvenemnder for fagog svenneprøver Medlemmer i klagenemnd Sum Andel Læreplanforståelse % Vurdering % Veiledning % Grunnleggende % ferdigheter Fagspesifikke % kurs Annet % Total % Andel 20 % 57 % 22 % 1 % 100 % Flertallet av deltakerne har deltatt på etterutdanningstilbud innen fagområdet vurdering og læreplanforståelse, som utgjør henholdsvis 28 og 24 prosent av alle deltakerne. Blant instruktører og faglige ledere i bedrifter er det en overvekt av antall deltakere innen fagene læreplanforståelse, vurdering og veiledning. Mens yrkesfaglærerne i større grad har deltatt på etterutdanningstilbud innen fagspesifikke kurs. Medlemmer i prøve- og klagenemnder har i stor grad deltatt på etterutdanningstilbud innen vurdering Kompetansemiljøer som er brukt Også i rapporteringen innen fag- og yrkesopplæring er det noe variasjon i rapporteringen av antallet deltakere. Mens oversikten over antall deltakere fordelt på fagområder viste at antallet deltakere på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring var viser rapporteringen på antall deltakere fordelt på kompetansemiljøer at det totale antallet deltakere er Dette tyder igjen på at det gjøres en del feilrapporteringer når det gjelder fordelingen av deltakere på kompetansemiljøene. Tabell 5-11 viser at det er særlig mange som har deltatt på etterutdanning som benytter intern kompetanse. Hele 73,6 prosent av deltakerne rapporteres å ha deltatt i denne typen etterutdanning. Videre har 16,6 prosent deltatt på etterutdanning som benytter ekstern kompetanse. Fordelingen blant universitetene og høgskolene er relativt lik, med henholdsvis 4,3 og 5,5 prosent av deltakerne.

39 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell Antall deltakere fordelt på kompetansemiljøer Veiledning 669 5,6 % 169 1,4 % ,5 % ,5 % ,8 % Fagområde Universitet Høgskole Eksterne kompetansemiljøer Intern kompetanse Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Læreplanforståelse 550 3,7 % 927 6,2 % ,2 % ,8 % ,3 % Vurdering 789 4,4 % ,9 % ,6 % ,1 % ,1 % Grunnleggende 57 0,9 % 2 0,1 % 293 4,8 % ,2 % ,5 % fer- digheter Fagspesifikke % 635 7,8 % ,4 % ,8 % ,8 % kurs Annet 0 0 % 21 0,4 % 0 0 % ,6 % ,6 % Totalt ,3 % ,5 % ,6 % ,6 % % Rapporteringen viser at det i absolutt antall særlig er innen fagområdene vurdering og læreplanforståelse at deltakerne har benyttet etterutdanningstilbud bygget på intern kompetanse. Blant høgskolene og universitetene fremgår det at deltakerne fordeles relativt jevnt innen de fire fagområdene læreplanforståelse, vurdering, veiledning og fagspesifikke kurs, og at betydelig færre har tatt etterutdanningstilbud innen grunnleggende ferdigheter Varighet Når det gjelder etterutdanningstilbudenes varighet viser tabell 5-12 at flertallet av etterutdanningstilbudene har hatt en varighet på under 4 dager; kun 0,7 prosent av tilbudene som har blitt benyttet har hatt en varighet på over 4 dager. Videre fremgår det at 48,9 prosent av deltakerne har deltatt på etterutdanningstilbud med en varighet på 1 dag, mens de resterende 50,4 prosentene har deltatt på etterutdanningstilbud med en varighet på 2 4 dager. Denne fordelingen er svært lik den i 2009, hvor 1,8 prosent hadde deltatt på etterutdanningstilbud over 4 dager, mens henholdsvis 46 og 52 prosent hadde deltatt på tilbud med varighet på 1 dag, og 2 4 dager. Tabell Etterutdanningenes varighet Fagområde Varighet 1 dag Varighet 2-4 dager Varighet over 4 dager Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Læreplanforståelse ,6 % ,8 % 80 0,6 % ,9 % Vurdering ,6 % ,7 % 122 0,7 % ,1 % Veiledning ,5 % ,7 % 82 0,8 % ,3 % Grunnleggende ferdigheter ,7 % ,3 % 0 0 % ,1 % Fagspesifikke kurs ,4 % ,2 % 31 0,4 % ,8 % Annet ,4 % ,8 % 57 1,8 % ,8 % Totalt ,9 % ,4 % 372 0,7 % %

40 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Videreutdanning Fylkeskommunene har også blitt bedt om å rapportere om bruk av midler på videreutdanning. Samtlige fylkeskommuner rapporterer å ha brukt midler på videreutdanning i Til sammen har fylkeskommunene rapportert å ha brukt 58, 3 millioner kroner på videreutdanning, av disse er 27,2 millioner statlige midler og 31,1 millioner egne midler prosent av midlene brukt på videreutdanning er fylkeskommunenes egne midler. Fylkeskommunene har blitt bedt om å rapportere antallet deltakere og antall studiepoeng disse er forventet å produsere eller har produsert innen ulike fag/emner. Tabell 5-13 viser antallet deltakere, antallet studiepoeng, antall studiepoeng per lærer og andelen lærere, fordelt på de ulike fagene/emnene. Totalt rapporteres det at 290 lærere har eller skal delta i videreutdanningstilbud i løpet av skoleåret 2010/2011. Disse var forventet å produsere totalt 8191 studiepoeng, noe som gir et gjennomsnitt på 28,2 studiepoeng per lærer. Tabell Oversikt over antall lærere og studiepoeng Fag Antall lærere Antall studiepoeng Studiepoeng per lærer Andel lærere Norsk ,5 1 % Samisk 0 0 0,0 0 % Engelsk ,0 2 % Matematikk ,8 7 % Leseopplæring 0 0 0,0 0 % kunst og håndtverk ,0 1 % Musikk 0 0 0,0 0 % Mat og helse ,0 0 % Kroppsøving ,0 2 % Fysikk ,1 17 % Kjemi ,0 12 % Mat,ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper ,0 2 % Grunnleggende ferdigheter i matematikk ,0 4 % Bygg- og anleggsteknikk ,5 1 % Prosjekt til fordypning ,0 4 % Restaurant og matfag ,5 1 % Teknikk og industriell produksjon ,0 2 % Vurdering av kompetanse i yrkesfag ,2 9 % Rådgiving ,4 17 % Andre fag ,1 16 % Totalt ,2 100 % 17 prosent av lærerne har deltatt på videreutdanning i fysikk og i rådgivning. Videre har 16 prosent tatt videreutdanning i fag i kategorien andre fag, mens 12 prosent har tatt videreutdanning i kjemi. Det rapporteres ikke om noen lærere i offentlig videregående skole som har tatt videreutdanning i samisk eller musikk. 5.5 Videreutdanning initiert av skoleeier selv Skoleeierne har blitt bedt om å rapportere på andre videreutdanningstiltak hvor staten ikke bidrar med delfinansiering. Denne delen av rapporteringen er frivillig, og alle skolene som har initiert slike tiltak har dermed ikke nødvendigvis rapportert om dette. 5 Dette inkluderer ikke midler brukt på videreutdanning i egen regi, disse midlene beskrives nærmere i avsnitt 5-7

41 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING I alt har 14 fylkeskommuner rapportert at de har iverksatt andre videreutdanningstiltak for lærere i egen regi. Totalt har disse fylkeskommunene planlagt å bruke eller har allerede brukt 14,9 millioner kroner på videreutdanningstilbud i egen regi. Sett i sammenheng med midlene som fylkeskommunene var pliktige å rapportere om utgjør dette en relativt stor sum. Når midler brukt på videreutdanning i egen regi inkluderes i regnestykket blir den totale summen brukt på videreutdanning blant fylkeskommunene 73,2 millioner. Inkluderingen av disse midlene gjør også at andelen egne midler benyttet øker til 62,8 prosent. I alt har 1284 lærere deltatt på videreutdanningstilbud i regi av fylkeskommunene, noe som er 994 flere enn antallet lærere som har tatt videreutdanning med statlig støtte. Tabell 5-14 viser planlagt brukte eller allerede brukte midler på egeninitierte videreutdanningstilbud, antall lærere, og bruk av midler per lærer, fordelt på fylke. Tabell Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke Fylke Beløp Antall deltakere Bruk per deltaker Akershus Buskerud Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oslo Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Vest-Agder Totalsum Tabellen viser at rapportert bruk per lærer for alle fylkeskommunene er kroner. Enkelte kommuner bruker betydelig mer per lærer enn andre. Oslo rapporterer for eksempel å bruke kroner per lærer på videreutdanningstilbud i egen regi, mens Hedmark rapporterer å bruke 4143 kroner per lærer. For 2009 ble det rapportert om bruk av i overkant av 12 millioner kroner til videreutdanning i egen regi fordelt på 632 deltakere, hvilket utgjorde en bruk per lærer på kroner.

42 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING PRIVATE SKOLER 6.1 Datasett Tallmaterialet i dette kapittelet baserer seg på rapporteringen de private skolene har gjort gjennom det elektroniske REV-systemet. Rapporteringen var pliktig for samtlige skoler som hadde mottatt statlige midler, men også skoleeiere som ikke mottok midler ble oppfordret til å rapportere. Til sammen er det 88 private skoler som har rapportert inn bruk av midler på etter- og videreutdanning. Fordelingen av skoler mellom fylkene er presentert i tabell 6-1. Hordaland, Buskerud og Rogaland er de fylkene hvor flest private skoler har rapportert inn bruk av midler på etter- og videreutdanning. Tabell 6-1. Antall skoler fordelt på fylke Fylke/utland Antall skoler Akershus 5 Aust-Agder 1 Buskerud 12 Finnmark - Hedmark 5 Hordaland 14 Møre og Romsdal 6 Nordland 5 Nord-Trøndelag 5 Oppland 2 Oslo 2 Rogaland 9 Sør-Trøndelag 7 Telemark 3 Troms 2 Vest-Agder 4 Vestfold 2 Østfold 3 Utland 1 Totalt Oversikt over total bruk av midler De private skolene som har mottatt statlig støtte har på samme måte som de offentlige skolene blitt bedt om å rapportere inn det statlige tilskuddet, samt eventuelle egne midler de har brukt på etter- og videreutdanning. Til sammen har de private skolene rapportert å ha brukt 25,3 millioner kroner, hvorav 8,4 millioner er statlige midler og 16,9 millioner er skolenes egne midler. Statlige midler utgjør med andre ord 33,3 prosent av midlene brukt på etter- og videreutdanning. Dette er tilnærmet lik de offentlige skolene, hvor 31 prosent av midlene i videregående og 36,2 prosent av midlene i grunnskolen utgjør statlige midler. Figur 6-1 viser andelen egne og statlige midler blant de private skolene på fylkesnivå. Skolene rapporterer om en bruk av egne midler på over 50 prosent i alle fylker bortsett fra i Vestfold. Skolene i Oppland, Telemark og Vest-Agder har rapportert at over 80 prosent av midlene brukt på etter- og videreutdanning er skolenes egne midler.

43 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Figur 6-1. Oversikt over andel statlige og andel egne midler brukt i fylkene Akershus Aust-Agder Buskerud Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Telemark Troms Utland Vest-Agder Vestfold Østfold 57% 58% 76% 50% 69% 55% 60% 63% 89% 69% 64% 64% 82% 71% 71% 82% 44% 52% Statlige midler Egne midler 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Oversikten over bruk av midler presenteres i tabell 6-2 på neste side. Tabellen viser midler til etterutdanning (EU) for lærere og rådgivere og til fag- og yrkesopplæring, samt videreutdanning (VU), fordelt på fylke. Tabellen differensierer mellom statlige og egne midler, og viser også den totale summen statlige og egne midler. Den siste kolonnen viser bruken av midler til videreutdanning som de private skolene har initiert selv. Tabellen viser at skolene rapporterer å ha brukt 6,8 millioner kroner på etterutdanning for lærere og rådgivere, hvorav 1,9 millioner er statlige midler og 4,9 millioner er egne midler. De private skolene har benyttet kroner på etterutdanning til fag- og yrkesopplæring, hvorav er statlige midler og er egne midler. De private skolene har brukt mest penger på videreutdanning. Av den totale rapporterte bruken på 15,3 millioner kroner til videreutdanning, utgjør 6,4 millioner statlige midler og 8,9 millioner skolenes egne midler. I tillegg har de private skolene brukt 2,4 millioner kroner på videreutdanning initiert av skoleeier selv.

44 SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING Tabell 6-2. Oversikt over bruk fordelt på fylke og egne eller statlige midler Fylke/Utland Totalsum statlige midler Totalsum egne midler Statlig EU (lærere og rådgivere) Egne midler til EU (lærere og rådgivere) Statlige EU til fag- og yrkesopplæring Egne midler til fag- og yrkesopplæring Statlige midler til VU Bruk av egne midler til VU VU initiert av skoleeier selv Totalsum statlige og egne midler Akershus ,7 % Aust-Agder ,1 % Buskerud ,3 % Finnmark ,0 % Hedmark ,9 % Hordaland ,7 % Møre og Romsdal ,2 % Nordland ,9 % Nord- Trøndelag ,0 % Oppland ,7 % Oslo ,6 % Rogaland ,8 % Sør-Trøndelag ,1 % Telemark ,5 % Troms ,5 % Vest-Agder ,7 % Vestfold ,9 % Østfold ,0 % Utland ,4 % Totalsum Andel 33,3 % 66,7 % 7,4 % 19,6 % 0,5 % 2,6 % 25,4 % 34,9 % 9,5 % 100 % Andel fylke

45 Etterutdanning De private skolene har på samme måte som de offentlige skolene blitt bedt om å rapportere på bruk av midler på etterutdanning, det vil si opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Skolene har rapportert på etterutdanning for lærere og rådgivere, og etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen. Etterutdanning for lærere og rådgivere beskrives nærmere i avsnitt 6.3.2, mens etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen beskrives i avsnitt Rapporteringsdata I 2010 var det totalt 63 skoler som har rapportert bruk av midler, både statlige og egne, på etterutdanning for lærere og rådgivere. 5 skoler rapporterer å har brukt egne midler på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring og 4 skoler rapporterer å ha brukt statlige midler på dette. Tabellen under viser antall deltakere fordelt på fylker som har deltatt på et eller flere etterutdanningstilbud. Det fremgår av tabellen at det er til sammen 2335 deltakere på etterutdanningstilbud for lærere og rådgivere blant de private skolene. Det tilsvarende tallet for 2009 var 3201, og det har dermed vært en nedgang fra 2009 til Antallet deltakere i etterutdanning innen fagog yrkesopplæringen er 229, noe som også er en nedgang fra 2009 da det tilsvarende tallet var 347. Videre er Hordaland det fylket med flest deltakere både i etterutdanning for lærere og rådgivere og etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen. Det er kun i Hordaland og i Nord-Trøndelag at de private skolene har deltakere på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Tabell 6-3: Antall deltakere Fylke/utland Antall deltakere (lærere og rådgivere) Antall deltakere (fag- og yrkesopplæring) Akershus 0 0 Aust-Agder 12 0 Buskerud Finnmark 0 0 Hedmark 40 0 Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland 68 0 Oslo Rogaland Sør-Trøndelag 74 0 Telemark 55 0 Troms 81 0 Vest-Agder Vestfold Østfold 49 0 Utland 8 0 Totalt Etterutdanning av lærere og rådgivere De private skolene har blitt bedt om å rapportere inn antallet deltakere innen syv ulike fagområder. I tillegg skulle de oppgi hvilke kompetansemiljøer som ble benyttet til etterutdanningen og varigheten på etterutdanningstilbudet som ble benyttet. Tabell 6-4 viser fordelingen av deltakere på de ulike fagområdene. Fagområdet elevvurdering og fagspesifikke kurs har i størst grad blitt benyttet av de private skolene. 26 prosent av deltakerne har tatt etterutdanning innen elevvurdering, mens 22 prosent har tatt etterutdanning i fagspesifikke kurs. Veiledning av nyutdannede lærere er det fagområdet som har færrest deltakere.

46 41 Tabell 6-4. Fagområder og antall deltakere Fagområde Antall deltakere Andel av total Leseopplæring % Regneopplæring % Rådgivning 63 3 % Elevvurdering % Bruk av IKT % Veiledning av nyutdannede lærere 54 2 % Fagspesifikke kurs % Annet % Total % Tabell 6-5 viser antallet deltakere fordelt på fagområde og fylke. Tabell 6-5. Fordeling av deltakere på fagområder og fylker Fylke/ utland Leseopplæring Regneopplæring Rådgivning Elevvurdering Bruk av IKT Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Total Akershus Finnmark Hedmark Nordland Aust Agder Buskerud Hordaland Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest Agder Vestfold Østfold Utland Totalsum Kompetansemiljøer som ble brukt Som nevnt er det knyttet noe usikkerhet rundt det totale antallet deltakere. Tabellen over viste det totale antall deltakere til 2335, mens i rapporteringsdelen hvor skoleeiere skulle fordele deltakere på de fire kompetansemiljøene har det totale antallet deltakere steget til I utgangspunktet burde antallet være likt, men det kan ha oppstått dobbelttellinger eller andre uklarheter ved rapporteringen som gjør at tallene er forskjellige. Dette fremgikk også i forrige rapportering. Divergensen er imidlertid mindre i år enn i fjor. Tabellen under viser fordelingen av antall deltakere i de fire kompetansemiljøene på de ulike fagområdene. Det er færrest deltakere i universitets- og høgskolesektoren, med henholdsvis 269 og 281 deltakere. De fleste etterutdanningstiltakene som de private skolene har rapportert deltakelse på foregikk i regi av et eksternt kompetansemiljø, eller internt hos skolen/skoleeier. Hele 46 prosent av deltakerne rapporteres å ha deltatt på etterutdanning i regi av egen skole/skoleeier.

47 42 Tabell 6-6. Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Universitet Høgskole Ekstern kompetanse Intern kompetanse Totalt Leseopplæring Regneopplæring Rådgivning Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere fagspesifikke kurs Annet Sum Andel 10 % 10 % 34 % 46 % 100 % Varighet Skoleeierne skulle også rapportere på varigheten til etterutdanningstilbudene ved å rapportere antallet deltakere på kurs med varighet i 1 dag, 2 4 dager og over 4 dager. Tabell 6-7 viser fordelingen av deltakerne fordelt på fagområde og etterutdanningstilbudenes varighet. Totalt ble det rapportert om 2174 deltakere, noe som avviker fra antallet rapportert innen kompetansemiljøene og fagområdene. Fordelingen i tabellen viser at majoriteten av etterutdanningstilbudene som de private skolene har deltatt på varer i 2 4 dager. Det er kun 16 prosent som har deltatt på etterutdanningstiltak med en varighet over 4 dager. Tabell 6-7. Varighet etterutdanning Varighet 1 dag Varighet 2-4 dager Varighet over 4 dager Sum Leseopplæring Regneopplæring Rådgivning Elevvurdering Bruk av IKT i fagene Veiledning av nyutdannede lærere Fagspesifikke kurs Annet Sum Andel 35 % 49 % 16 % 100 % Det er særlig innen fagområdene elevvurdering og fagspesifikke at det gis etterutdanningstilbud med varighet på 2 4 dager. For etterutdanningstilbudene med varighet på 1 dag, er det særlig mange deltakere innen fagområdene elevvurdering, bruk av IKT i fagene og fagspesifikke kurs Etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring De private skolene har også rapportert på bruk av midler til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Skoleeierne ble bedt om å rapportere om antall deltakere fordelt på seks ulike fagområder og antall deltakere fordelt på deltakernes rolle (yrkesfaglærere, instruktører og faglige ledere i bedrifter, medlemmer i prøve- eller klagenemnder). Videre skulle det oppgis om etterutdanningen ble tatt ved et universitet, en høgskole, andre eksterne kompetansemiljøer eller ble gjennomført internt på skolen, samt varigheten på etterutdanningstilbudet. Som vist i tabell 6-2 rapporterer de private skolene å ha benyttet totalt kroner på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Av disse var kroner statlige midler, mens kroner var skolenes egne midler. Totalt var det 229 deltakere som tok etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. Igjen er det ikke samsvar mellom det totale antallet deltakere i rapporteringen om kompetansemiljø, fagområder og varighet på etterutdanningstilbudene Fordeling av aktører Tabellen under viser fordelingen av deltakere på fagområder og de ulike aktørene. Det er kun yrkesfaglærere som har deltatt på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen blant de private skolene. Blant yrkesfaglærerne er det flest som har deltatt på etterutdanning innen fagspesifikke kurs og vurdering.

48 43 Tabell 6-8. Oversikt over hvilke fag de ulike aktørene tok Læreplanforståelse Vurdering Veiledning Grunnleggende ferdigheter Fag spesifikke kurs Annet Total Yrkesfaglærere Instruktører og faglige ledere i lærebedrifter Medlemmer i prøvenemnder for fag- og svenneprøver Medlemmer i klagenemder Sum Kompetansemiljøer som ble brukt Tabell 6-9 viser antallet deltakere fordelt på kompetansemiljøer og fagområder. Det fremgår av tabellen at flest deltakere (49 prosent) har tatt et etterutdanningstilbud i regi av et eksternt kompetansemiljø. 44 prosent rapporteres å ha tatt etterutdanning i regi av skolen/skoleeier selv. Kun 8 prosent har tatt etterutdanning i regi av en høgskole. Det er særlig innen læreplanforståelse at deltakerne benytter den interne kompetansen hos skolen eller skoleeier. Tabell 6-9. Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Universitet Høgskole Ekstern kompetanse Intern kompetanse Totalt Læreplanforståelse Vurdering Veiledning Grunnleggende ferdigheter Fagspesifikke kurs Annet Sum Andel 0 % 8 % 49 % 44 % 100 % Varighet Tabell 6-10 viser antallet deltakere fordelt på etterutdanningstilbudets varighet. Når det gjelder etterutdanningstilbudenes har 64 prosent av de totalt 290 deltakerne som har deltatt på etterutdanningstilbud gjennomført utdanning med varighet på 2-4 dager. Videre har 35 prosent deltatt på etterutdanning med en varighet på 1 dag. Ingen rapporterer om deltakere på etterutdanningstilbud med varighet over fire dager. Det er i størst grad etterutdanning i fagspesifikke kurs som har en varighet på 1 dag, mens det først og fremst er tilbud innen læreplanforståelse og vurdering som har en varighet på 2 4 dager. Tabell Varighet Fagområde 1 dag 2-4 dager Over fire dager Totalt Læreplanforståelse Vurdering Veiledning Grunnleggende ferdigheter Fagspesifikke kurs Annet Sum Andel 35 % 64 % 0 % 100 % 6.4 Videreutdanning Videreutdanning er utdanning som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Av de 88 skolene som har rapportert at de har brukt midler på etter- og videreutdanning, er det 42 som har rapportert å ha brukt statlige midler på videreutdanning. En skole har rapportert å ha brukt stat-

49 44 lige midler, men ikke egne midler på videreutdanning. I tillegg har 40 skoler rapportert å ha brukt midler til videreutdanning initiert av skolene selv. Til sammen rapporterte de private skolene å ha brukt 15,3 millioner på videreutdanning. Av disse var 6,4 millioner statlige midler og 8,9 millioner skolenes egne midler. I tillegg kommer midlene benyttet på videreutdanning initiert av skolen/skoleeier selv, hvor de private skolene oppgir å ha brukt 2,4 millioner kroner. Totalt har de private skolene hatt 251 lærere i videreutdanning, hvorav 78 har deltatt på videreutdanning med statlig støtte og 173 har tatt videreutdanning initiert av skolen/skoleeier selv Rapporteringsdata I rapporteringen har de private skolene blitt bedt om å rapportere antallet deltakere og antall studiepoeng disse er forventet å produsere eller har produsert innen ulike fag/emner. Tabell 6-11 viser antallet lærere, antall studiepoeng, antall studiepoeng per lærer og andelen lærere, fordelt på de ulike fagene/emnene. Tabell Oversikt over antall lærere og studiepoeng Antall lærere Forventet antall studiepoeng Andel Gjennomsnitt studiepoeng Norsk % 28 Samisk % 0 Engelsk % 36 Matematikk % 25 Leseopplæring % 40 Kunst og håndverk % 30 Musikk % 0 Mat og helse % 0 Kroppsøving % 30 Fysikk % 30 Kjemi % 30 Mat, ernærning og helse for ulike befolkningsgrupper % 0 Grunnleggende ferdigheter % 0 Bygg- og anleggsteknikk % 0 Prosjekt til fordypning % 30 Restaurant og matfag % 0 Teknikk og industriell produksjon % 0 Vurdering av kompetanse i yrkesfag % 0 Rådgivning % 28 Andre fag % 32 Totalt % 31 Tabellen viser at 78 lærere har deltatt i videreutdanning med statlig støtte. Av disse har 37 tatt videreutdanning som kategoriseres under andre fag. Dette utgjør en andel på hele 47,4 prosent. De resterende 52,6 prosentene er i stor grad spredt på de forskjellige fagene/emnene, med et lite flertall innen matematikk og rådgivning. Det rapporteres at lærerne forventes å produsere totalt 2393 studiepoeng, noe som gir et gjennomsnitt på 31 studiepoeng per lærer Videreutdanning initiert av skoleeiere selv De private skolene har også rapportert om bruk av midler på videreutdanning i egen regi, det vil si videreutdanning som ikke gir statlig støtte. Totalt har 40 skoler oppgitt å ha brukt midler på slik videreutdanning. Til sammen rapporterer de private skolene å bruke 2,4 millioner kroner og ha 173 lærere i videreutdanning som ikke gir statlig støtte. Tabellen under viser midler brukt på egeninitierte videreutdanningstilbud, antall lærere, og bruk av midler per lærer, fordelt på fylke.

50 45 Tabell Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke Midler Antall Antall Bruk per Fylke videreutdanning lærere skoler lærer Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt Det fremgår av tabellen at det er de private skolene i Hordaland som bruker mest midler på videreutdanning initiert av skole/skoleeier selv. I tillegg er det skolene i dette fylket som har flest lærere som har tatt eller tar slik videreutdanning. Bruken av midler per lærer varierer mellom 6184 kroner og kroner, og er størst i Vest-Agder. Gjennomsnittlig bruk per lærer er kroner.