Forsikringsklagenemnda Eierskifte Uttalelse FKN-2011-055 2.2.2011 Protector Forsikring ASA Eierskifteforsikring lov om avhending av fast eigedom (avh.l.) Mus i boligen avh.l. 3-7, 3-9 annet pkt. Enebolig fra 1960 solgt som den er for kr 2.450.000 ved kjøpekontrakt av 13.11.06. Ett år etter overtakelsen oppdaget kjøper mus i huset og reklamerte til eierskifteforsikringen. Selskapet avslo kravet med henvisning til at selger ikke hadde kjennskap til mus og at husets alder tilsa at kjøper måtte påregne vedlikeholdskostnader. Forholdet representerte derfor ingen mangel etter avh.l. 3-7 eller 3-9. Kjøper gjorde nærmere undersøkelser og fikk innhentet erklæringer fra en nabo og selgers tidligere leieboer som begge kunne bekrefte at det tidligere hadde vært mus i huset. Da selger ble konfrontert med dette viste hun til at det ble oppdaget museekskrementer ved utskifting av kjøkkeninnredning på 90-tallet og at hun senere hadde fått vite at hennes sønn ved én anledning hadde fjernet mus fra leieboerens leilighet. Utover dette hadde selger ingen kjennskap til mus. Kjøper innhentet prisoverslag for utbedringskostnader på til sammen kr 137.063. I tillegg krevde han kostnader for utskifting av isolasjon til kr 32.931. Det ble også krevd utlegg for skadedyrkontroll i 11 kvartal, regnet fra overtakelsesdato til sammen kr 18.909. Selskapet opprettholdt sitt avslag og viste til at leieboerens ekssamboer muntlig hadde opplyst til selskapet at det kun var mus i huset ved en anledning. Kjøpers advokat viste til at leieboeren opprettholdt at selger var kjent med et museproblem i boligen. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr 205.021 med tillegg av renter fra 19.9.09. Forsikringsklagenemnda Eierskifte bemerker: Flertallet, Bergsåker, Lefdal og Smedsrud, er i stor tvil om forekomst av mus og muselort i hus er en opplysning av en slik art at den omfattes av avh.l. 3-7 om selgerens opplysningsplikt. Flertallet er likeledes i stor tvil om hvorvidt forekomst av mus kan betegnes som angrep av skadedyr, med den virkning at selgerens benektende svar i egenerklæringen er en uriktig opplysning i forhold til avh.l. 3-8. Selgerens opplysningsplikt om mus vil etter nemndas syn avhenge av omfanget av forekomsten og av eventuelle skader som er forvoldt. I denne saken er det ikke bevismessig grunnlag for mer enn at selgeren eventuelt har kjent til sporadiske forekomster av mus, uten at det er grunnlag for å mene at selgeren har kjent til behov for skifting av isolasjon eller andre utbedringer eller tiltak. Flertallet finner i lys av dette ikke grunnlag for anvendelse av 3-7 eller 3-8. Også når det gjelder forholdet til 3-9 annet punktum om vesentlig avvik fra kjøperens forventning, er flertallet i stor tvil. Det er oppgitt kostnader til tiltak mot mus og til enkelte utbedringer på til sammen i størrelsesorden kr 200.000. Dette beløpet utgjør ca 8 % av kjøpesummen, noe som kvantitativt er tilstrekkelig til å kunne utgjøre mangel. Selskapets takstmann oppgir på sin side et beløp i størrelsesorden kr 60.000, noe som ikke er tilstrekkelig til å kunne utgjøre mangel. Det beløpet kjøperen oppgir, inkluderer kr 18.909 til fremtidig skadedyrkontroll. Flertallet finner det vanskelig å ta med dette beløpet ved vurderingen av vesentlighetsvilkåret i 3-9 annet punktum. Også ellers er flertallet i tvil om hvorvidt de kostnadene som er oppgitt av kjøperen, er nødvendige og rimelige kostnader til avhjelp av det påberopte museproblemet. Mus i hus og spor etter mus i form av muselort er etter flertallets syn ikke uvanlig og derfor heller ikke upåregnelig, selv om det ikke er ønskelig. Flertallet kan alt i alt ikke se at de problemene som er beskrevet i denne saken er av en slik art og et slikt omfang at de kan gi grunnlag for å konkludere med mangel etter 3-9 annet punktum. Side 1 av 7
Mindretallet, Vinje og Kiil, deler ikke flertallets vurdering om at forekomst av mus og muselort i bolig ikke er underlagt selgerens opplysningsplikt etter avh.l. 3-7. Mindretallet er likevel av den oppfatning at forekomsten må være av et visst omfang før den utløser opplysningsplikt for selger - på dette stadiet antas forekomsten å være en opplysning som kjøper har grunn til å regne med å få og som kan virke inn på avtalen. I nærværende klagesak har selgeren erkjent at det ved ett tilfelle ble oppdaget mus i utleiedelen. I tillegg er det funnet musegift under kjøkkenbenken. Etter mindretallets vurdering er disse forholdene ikke tilstrekkelig for å konkludere med at selger måtte kjenne til problemet med mus i boligen. Mindretallet er videre uenig i flertallets vurdering om at det ikke er gitt uriktige opplysninger i forhold til avh.l. 3-8. Etter mindretallets vurdering tar takstmannens uttalelse til ordet for at mus i nærværende sak har forårsaket skade når isolasjon på loft er full av ekskrementer og ubehagelig lukt, slik at det er "stor sannsynlighet for at all isolasjon må byttes ut. Mindretallet er på denne bakgrunn kommet til at det foreligger en mangel etter avh.l. 3-8. Når det gjelder kjøperens krav om prisavslag, oppgir partene ulike kostnader til utbedring og tiltak mot mus. Etter mindretallets vurdering knytter det seg usikkerhet med hensyn til hva som er å anse som nødvendige og rimelige kostnader, og slutter seg til flertallets vurdering på dette punkt, se ovenfor. Nemnda har heller ikke praksis for å tilkjenne erstatning for utgifter til juridisk bistand. Prisavslaget kan etter mindretallets syn settes passende til kr 60.000. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Nora Lund Lefdal, Ole Smedsrud, Jarle Vinje og Ingebjørg Kiil. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak 20104203 - CE av 01.02.2011 Saken gjelder prisavslag etter kjøp av fast eiendom. Det er reklamert over museaktivitet i boligen. Enebolig fra 1960 ble lagt ut for salg sommeren 2006 med en prisantydning på kr 2.490.000. Huset ble annonsert som en flott enebolig med utleiemulighet i salgsprospektet. Det ble gitt følgende opplysninger om standard: Boligen holder en gjennomgående god standard og fremstår som meget velholdt. En koselig bolig som er verdt et besøk. Selger fylte ut et egenerklæringsskjema 21.6.06 og opplyste at hun hadde bebodd eiendommen i 16 år. På spørsmålet om selger kjente til angrep fra skadedyr, svarte hun nei. Selger utfylte også et opplysningsskjema fra megler, men det ble ikke gitt noen opplysninger av interesse for saken. Det ble utarbeidet en verdi- og lånetakst datert 26.6.06. Markedsverdien ble vurdert til kr 3,1 mill. Det ble opplyst at boligen var oppgradert kraftig siden selgers overtakelse og at den lå helt inntil marka. Selger aksepterte kjøpers bud på kr 2.450.000 og partene signerte kjøpekontrakt 13.11.06. Eneboligen ble solgt som den er, jf. kjøpekontraktens 7. Avtalt overtakelsen var 15.1.07. Kjøper reklamerte til eierskifteforsikringsselskapet 2.1.08. Han opplyste at han hadde oppdaget mus i huset. Han mente at selger måtte ha kjent til dette, ettersom han hadde funnet musegift. Han hadde fanget en mus, men mente det kunne være flere. Kjøper ønsket at forsikringsselskapet skulle dekke utgiftene til et skadesaneringsfirma som kunne hjelpe med problemet. Selger tilskrev selskapet 17.1.07 og kommenterte kjøpers reklamasjon. Hun forklarte at hun i 1992 hadde oppdaget litt museekskrementer i forbindelse med utskifting av kjøkkeninnredning. Det ble Side 2 av 7
lagt ut musegift og de monterte ny kjøkkeninnredning. Hun opplyste at hun aldri hadde sett mus inne i huset i den tiden hun hadde bodd der. Kjøper innhentet en rapport fra et skadesaneringsfirma, datert 27.2.08. Rapporten viste til at kjøper hadde opplyst å ha tatt 6-7 mus på kort tid i musefeller. Skadesaneringsfirmaet kunne ikke konstatere hvor musene kom inn i huset, men opplyste at det ikke ville være en enkel prosess å undersøke hvor musene kom inn, ettersom man blant annet måtte demontere kjøkkeninnredningen. Man viste til at kjøper hadde funnet musegift under kjøkkenbenken. Kjøpers nabo utferdiget en erklæring 13.3.10 og opplyste om tidligere leieboeres kjennskap til mus: Angående sak om mus (skadedyr) i hans hus. Jeg vet at de som bodde i første etasje når (selger) eide huset, flyttet p.g.a. at det var mus inne i et skap, på deres soverom. Jeg har ikke sett noe mus, men de fortalte om det. Selskapet rekvirerte en takstmann til å befare eiendommen. Det ble utarbeidet en takstrapport etter befaringen 8.4.08. Rapporten konkluderte med at tiltak for å tette boligen mot mus ville koste kr 27.000 eks. mva. Dersom man skulle foreta inngrep i konstruksjonen i forbindelse med eventuelle skader i konstruksjonen, ville dette beløpe seg til kr 23.000. Man nevnte ingenting om pågående museangrep i boligen. Selskapet tilskrev kjøper 26.5.08. Selskapet viste til at selger hadde oppdaget museekskrementer en gang, men at de ikke tenkte mer over saken etter denne episoden. Selskapet bestred at det forelå mangelsansvar etter avh.l. 3-7 eller 3-8. Man viste videre til at det var en bolig fra 1960 og at det ville være påregnelig med vedlikehold og utbedringer. Man viste til at verdi- og lånetaksten opplyste at boligen lå helt inntil marka og at det derfor ikke kunne være upåregnelig at det fra tid til annen kom mus inn i boligen. Selskapet viste videre til utbedringskostnadenes størrelse og konkluderte med at det ikke forelå et vesentlig avvik ved eiendommen. Kjøper skrev en e-post til selskapet 30.5.08. Han viste til erklæringen fra nabo og mente at selger ikke snakket sant. Kjøper opprettholdt sitt krav og ønsket en ny vurdering av saken. Selger tilskrev selskapet 31.5.08 pr e-post der hun vedla en redegjørelse angående tidligere leietaker. Fra redegjørelsen hitsettes: Undertegnende henviser til telefonsamtale med (selskapets saksbehandler), hvor ny informasjon har fremkommet fra tidligere leietaker. Hun sier at min eldste sønn ved en anledning kastet ut en levende mus fra leiligheten som hun og RP leide av meg. Da jeg skrev tilstandsrapport på (eiendommen), har jeg ikke tenkt på at det var unormalt at det til tider kunne forekomme mus i gamle hus. Den episoden (leietaker) referer til husket jeg faktisk ikke og jeg var heller ikke hjemme da dette skjedde, ellers ville denne episoden sikkert ha vært husket. (Leietaker) sier at det var p.g.a. at datteren var redd for mus at de flyttet. Dette stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Datteren var da dette skjedde bare noen få måneder, og kunne umulig vite hva en mus var. Hele sommeren sto døren til leiligheten oppe.... Så musa kunne ha kommet inn døra for alt jeg vet. Selger redegjorde også for at det hadde vært et anstrengt forhold mellom henne og tidligere leietaker i forbindelse med uenigheter vedr. oppsigelsestid. Det ble også vist til at den skriftlige oppsigelsen ikke inneholdt noe informasjon om mus. Selger skrev videre: Så du forstår sikkert at (leietaker) står frem for å gjøre det litt vanskelig for meg. Hvor de to har truffet hverandre er kanskje på nærbutikken, da jeg vet at hun har flyttet et par kilometer unna. Selskapet tilskrev kjøper 4.6.08 og opprettholdt sitt standpunkt i saken. De viste til at selgers sønn en gang hadde kastet ut en mus fra leietakers leilighet, men at selger ikke vedkjente at leietakerne flyttet på grunn av angivelige museproblemer. Det ble videre vist til selskapets takstrapport som opplyste at mus i hus var svært vanlig om høsten. Selgers tidligere leietaker utferdiget en erklæring 7.8.08 angående museproblematikken: Side 3 av 7
Jeg bekrefter med dette at det var mus i leiligheten jeg leide og bodde i. Jeg bodde der i en periode 2004 2005. Jeg hadde også kunnskap om at mus var et problem på kjøkkenet i den øvrige boligdelen av huset. Jeg anser meg som ferdig med denne saken med denne uttalelse. Jeg ønsker ikke å ytterligere uttale meg hverken skriftlig eller i en eventuell rettsak. Kjøper rekvirerte en takstrapport høsten 2008. Befaring bel gjennomført 18.8.08 og rapportdato var 26.9.08. Man gjorde observasjoner av steder ved boligen der mus kunne komme seg inn. Følgende forhold ble observert: Panel mangler musebånd Det er et hull ca 15x30 cm i grunnmur ved gangpassasje kortvegg i høyde med terreng. Ventil til leilighet i kjeller er ikke tett nok Direkte tilgang til huset uten dør mellom garasje og tilbygg. Rommet blir brukt til lagringsplass for små ting i dag. Isolasjon på loft er enkelte steder full av museekskrementer og ubehagelig lukt. Isolasjon i vegg. Rundt flere vannrør som kommer ut i kjeller er det laget for store hull. Elektrisk anlegg kan være skadet som følge av mus. Hull/sprekker bak kjøkken, som man flere ganger har sett mus komme fra. Takstmannen viste til at kjøper hadde fanget mange mus inne i huset i begge boenheter og mye muselort er observert. Takstmannen skrev at situasjonen oppleves som uholdbar for beboerne. Man foreslo tiltak for å utbedre nevnte forhold. Rapporten inneholdt bilder av utettheter og museekskrementer. Kjøpers advokat skrev til selskapet 7.10.08 der de orienterte om at det ble utarbeidet en takstrapport og at man arbeidet med kravets størrelse basert på de nødvendige utbedringskostnadene. Kjøpers advokat skrev til selskapet 21.1.09 og fremsatte et krav på kr 200.000. Det ble vist til utbedringskostnader på kr 190.000 med tillegg av erstatning og forsinkelsesrenter. Man viste til at selger hadde holdt tilbake informasjon i forbindelse med salget. Man la ved et tilbud på tetting av hull, varmetapskontroll og varmefotografering av el-anlegg på til sammen kr 137.062 inkl. mva. og administrasjonsgebyr på 7,5 %. Selger sendte kommentar til selskapet 12.2.09 og viste igjen til at det hadde blitt funnet en mus i huset mens hun bodde der. Selger opplyste at hun ikke hadde brukt loftet så mye i sin eiertid og at hun ikke hadde sett muselort der. Hun bestred at hun hadde holdt tilbake informasjon i forbindelse med salget. Selskapet sendte e-post til kjøper 12.2.09 og opplyste at de ville komme tilbake når de hadde innhentet kommentar fra selger. Kjøpers advokat etterlyste svar fra selskapet, senest pr e-post av 18.5.10. Selskapet skrev til kjøpers advokat 19.6.09. Man opprettholdt at selger ikke hadde holdt tilbake opplysninger ved salget og at det ikke forelå ansvar etter avh.l. 3-7 eller 3-8. Man viste til selgers redegjørelse angående hennes forhold til tidligere leietaker. Man viste videre til at det var en eldre bolig og at det måtte være påregnelig for kjøper at det ville påløpe kostnader i forbindelse med vedlikehold og oppgradering. Man påpekte at de skisserte utbedringer medførte oppgraderinger som det måtte gjøres fradrag for og at det ikke forelå grunnlag for mangelsansvar etter avh.l. 3-9 annet pkt. Selskapet la ved kopi av leietakers skriftlige oppsigelse: I dag den 27.01.06 sier vi opp leiligheta her i (eiendommens adresse). Side 4 av 7
Kjøpers advokat sendte klage til FinKN (tidligere FKK) 18.9.09. Man redegjorde for sakens faktum og anførte at eiendommen var i vesentlig dårligere stand: Protector anfører at museaktivitet er forventbart for kjøper spesielt siden eiendommen er fra 1960 og at den ligger nærme marka. Denne side er sterkt uenig i selskapets anførsel. Mus er et skadedyr som ikke skal forekomme i en bolig. Særlig når boligen opplyses å være i god stand og meget godt vedlikeholdt. Det ble heller ikke opplyst om andre avvik ved boligens konstruksjoner som skulle tilsi at museaktivitet kunne bli aktuelt. Når (kjøper) i etterkant må utbedre boligen for kr 170.000 som følge av skadedyr, så ligger dette langt utenfor hva han kunne forvente på kjøpstidspunktet. Det vises til Forsikringsskadenemndas avgjørelse nummer 7023. Det foreligger således mangler ved eiendommen, jf. Avhendingsloven 3-9. Klager anfører videre at selger kjente eller måtte kjenne til omstendigheter ved boligen som kjøper hadde grunn til å regne med å få, jf avhendingsloven 3-7. Selger har ikke opplyst om noe kjennskap til mus ved salget. Snarere tvert i mot, så har selger faktisk erklært at det ikke er observert skadedyr i boligen. Etter kjøpers reklamasjon så innrømmer imidlertid selger at de oppdaget noe muselort ved ominnredning av kjøkken på starten av nittitallet. De så derimot ikke noen mus, være seg levende eller døde.. Ved konfronterende bevis fra kjøpers side, så endrer imidlertid selger forklaring enda en gang og hun erkjenner at hennes sønn én gang har kastet ut en mus fra utleiedelen av boligen. Klager legger da frem bevis for at leietaker bekrefter at det var mus i leiligheten og museproblem på selgers kjøkken. Opplysning om museaktivitet er informasjon som kjøper skulle ha fått før avtale ble inngått. Kjøper ville da ha tatt forbehold ved kjøpet slik at selger ble avtalerettslig forpliktet til å utrede og utbedre skadedyrene. Opplysningene ville utvilsomt ha virket inn på avtalen. Det ble krevd prisavslag, erstatning og renter på til sammen kr 205.021 med tillegg av forsinkelsesrenter fra 19.9.09. FinKN tilskrev selskapet 7.1.10. Det ble stilt spørsmål angående selgers kjennskap til museforekomstene i huset: Det første spørsmålet er om selger har kjent til omstendigheten med mus i huset. Dersom man legger til grunn at leieboeren sa opp leieforholdet blant annet på grunn av mus, betyr dette at det var mus i huset så sent som 2005, ettersom leieboeren bodde der i 2004 2005. Naboen kunne også bekrefte dette. Når mus først har fått tilgang til et hus, ved at det finnes åpninger i huset, vil dette være et pågående forhold inntil man eventuelt tetter igjen adkomstmulighetene. Dette kan tale for at mus i huset ikke var et engangstilfelle. Når selger svarer negativt på om hun kjenner til skadedyrangrep, jfr. egenerklæringsskjemaet, taler dette imot opplysningene fra leieboer og nabo om mus i dette huset. Selger har også bekreftet at det forekom museekskrementer og at de en gang fjernet en mus fra huset. Ut fra en helhetsvurdering tilsier dette at selger må anses å ha kjent til omstendighetene med mus i huset. Det kan imidlertid stilles spørsmål om mus er å betegne som angrep fra skadedyr. Selskapet har anført at husmus er svært vanlig i hus om høsten (brev av 4.6.08) og henvist til rapporten fra (selskapets takstmann). I nevnte rapport, datert 14.5.08 fremkommer det likevel opplysninger som tilsier at mus kan gjøre stor skade på et hus: Mus generelt står for ødeleggelser av elektriske ledninger, treverk, isolasjonsmaterialer, tekstil, papir og emballasje i de bygninger de holder til. Ordentlig ille kan det gå når de små gnagerne spiser av isolasjonen på f.eks. strømkabler og forårsaker kortslutning og brann. Huseiere har også fått avdekket skader der musene har ødelagt diffusjonssperrer i husveggene. Dette tilsier at mus må falle inn under betegnelsen angrep fra skadedyr. Det faktum at selger også har lagt ut gift taler for at hun selv har ønsket å fjerne musene fra huset. Ovennevnte kan tas til inntekt for at opplysningene om mus i huset må anses som en opplysning som kjøper hadde grunn til å regne med å få. Det vises også til en uttalelse i Borgarting lagmannsretts dom av 5.5.08 (LB- 2007-167772) Det forhold at kjøpere av et gammelt hus som dette må vente at det kan være noe maur og mus, fritar ikke selgere fra å opplyse om dette, og særlig gjelder det når omfanget har vært så vidt stort som her. Spørsmålet er dermed om opplysningen kan anses å ha virket inn på avtalen. Selskapet har ikke anført noen argumenter for at opplysningene ikke har virket inn på avtalen. På generelt grunnlag, mener jeg at utbedringskostnadenes størrelse og uttalelsene fra selskapets takstmann om skadepotensiale, taler for at opplysningene må anses å virke inn på avtalen. Side 5 av 7
Ovennevnte taler for at det kan foreligge grunnlag for mangel etter avhendingsloven 3-7. Jeg går foreløpig ikke inn på vurderingen av mangelsspørsmålet etter avhendingsloven 3-9 eller spørsmålet om utmåling. Det bes imidlertid om selskapets tilbakemelding på om de er enig i størrelsen på utbedringskostnadene som fremgår av klagen til vårt kontor. Selskapet svarte FinKN i brev av 18.2.10. Selskapet påpekte at de ikke hadde hatt anledning til å kontakte de personene som hadde utferdiget erklæringer i saken pga. manglende kontaktinformasjon. De viste også til at de hadde etterspurt slik kontaktinformasjon fra kjøpers advokat. Man viste til at når man hadde fått kontaktet de involverte ville man besvare FinKNs brev av 7.1.10. Kjøpers advokat skrev til FinKN 19.2.10 og orienterte om at han var betenkt til at selskapet ukontrollert skal kontakte noen som allerede har forklart seg i saken for nesten to år tilbake.. Man mente at selskapet burde ha kontaktet disse tidligere i saken. Det ble også vist til at leietakeren hadde presisert i sin erklæring at hun ikke ønsket å ha noe mer befatning med saken. Man ville imidlertid ikke hindre selskapet å kontakte nabo og tidligere leietaker, men man ønsket at det ble opprettet en telefonkonferanse mellom FinKN, partene og hvert av vitnene, eventuelt at FinKN skriftlig tok kontakt med vitnene og stilte spørsmål. Selskapet tilskrev FinKN i brev av 1.3.10 og mente at FinKN burde avvise og behandle saken: Vedrørende opplysningsplikten til selger er det i saken motstridende opplysninger fra selger og selgers tidligere leietager. I utgangspunktet er selskapet av den oppfatning at vurderingen av partenes best foretas gjennom umiddelbar bevisføring gjennom vitneforklaring i retten. Dette er lite forenelig med det mandatet til FKK, som i utgangspunktet er å vurdere selskapets behandling av saken på bakgrunn av de skriftlige bevis som foreligger. På bakgrunn av det ovennevnte er selskapet av den oppfatning at FKK bør avvise saken vedrørende opplysningsplikten, da FKK er lite egnet til å vurdere dette. FinKN skrev likelydende brev til selskapet og kjøpers advokat 3.5.10. Det ble opplyst at kontoret ikke hadde mulighet til å delta i en telefonkonferanse, og man mente det ville være mest formålstjenlig om selskapet tok skriftlig kontakt med vitnene. Det ble også bemerket at selskapet hadde sittet på leietakerens erklæring i to år uten å ha funnet grunn til å kontakte vedkommende for å verifisere opplysningene. Kjøpers advokat skrev til FinKN 10.5.10 og foreslo at selskapet ble gitt adgang til å ta skriftlig kontakt med leieboeren for å få bekreftet uttalelsene, og at selskapet burde gis en frist for å gjennomføre slik kontakt. FinKN skrev til selskapet 2.6.10 og ba om at selskapet tok kontakt med vitnet slik at man kunne komme videre i saken. Selskapet skrev til FinKN 23.6.10. På grunn av feil oppgitt saksnummer, kom ikke dette til saksbehandler før 20.8.10. Selskapet opplyste at de ikke hadde lykkes å komme i kontakt med selgers tidligere leieboer. Man hadde imidlertid vært i kontakt med leieboerens tidligere samboer som også bodde i leiligheten: Han har bekreftet per telefon i dag at det var mus i leiligheten som han leide sammen med (leieboeren) ved kun en anledning i leieperioden og at det dreide seg om 2-3 mus. Paret flyttet fra leiligheten da de trengte mer plass. FinKN skrev til kjøpers advokat 11.10.10 og viste til at selskapet hadde vært i kontakt med den tidligere leieboerens samboer. Det ble anført at bevisene i saken var motstridende med hensyn til hvilket faktum man kunne legge til grunn, og at det også ville være vanskelig for FinKN eller Forsikringsklagenemnda å konkludere med hvilket faktum som var korrekt. Man fant derfor at det ikke kunne rettes innvendinger mot selskapets standpunkt: Når uttalelsen fra leieboeren trekkes i tvil fra hennes ekssamboer, er det vanskelig å konkludere med at selger var kjent med et pågående museproblem. Det man eventuelt må falle ned på, var at de ved ett tilfelle fjernet Side 6 av 7
mus fra huset. Det kan stilles spørsmål ved om et slikt tilfelle medfører at spørsmålet om kjennskap til skadedyrangrep skal besvares bekreftende, dersom hun ikke kjente til pågående angrep. Ettersom (leieboeren) ikke vil uttale seg noe mer i saken, synes det vanskelig å belyse saken ytterligere med hensyn til dokumentasjon vedrørende selgers kunnskap. Med mindre det kan føres ytterligere bevis er det vanskelig både for undertegnede, og eventuelt Nemnda, å konkludere med at det foreligger en mangel etter 3-7. Kjøpers advokat skrev til FinKN 27.10.10 og ba om at saken ble lagt frem for Forsikringsklagenemnda. Man viste til at selskapets telefonsamtale med leieboerens ekssamboer ikke kunne tillegges vekt, men at naboens og leieboerens skriftlige erklæringer måtte tillegges vekt. Kjøpers advokat sendte en e-post til FinKN 23.11.10. Det fremkom at de hadde vært i kontakt med leieboeren og at hun hadde fått seg forelagt uttalelsene fra ekssamboeren.: (Leieboeren) kan bekrefte at det var museaktivitet ved flere anledninger i hennes leilighet, og da spesielt i vegg inn mot kjøkken. Det var tydelig krafselyd fra musene inne i veggen. Dette ble også påpekt overfor huseier. Den episoden som omtales med 2-3 mus, gjaldt en episode hvor mus også ble oppdaget i skap på soverom. Disse ble håndtert av huseiers sønn, som satte ut musefeller og tettet en åpning med netting. Det var i forbindelse med denne episoden at (selger) hadde fortalt at hun selv også hadde et problem med mus på sitt eget kjøkken. Forsikringsklagenemnda bes ta stilling til om forholdet utgjør en mangel etter avh.l. 3-7. Subsidiært bes nemnda ta stilling til om forholdet representerer en mangel etter avh.l. 3-9 annet pkt. Tidligere uttalelser: Rettspraksis: 7023 2009-047 2010-154 LB-2007-167772 Side 7 av 7