HØRINGSNOTAT Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer
Innledning Pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer frmgår v lov 6. desember 20 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven). Loven er gitt på bkgrunn v Prop. 9 L (20-202) og Innst. 97 L (20-202). I loven ble det innført nye reglene for opptjening v lderspensjon. Opptjeningen er bsert på de smme prinsippene som ny lderspensjon i folketrygden. Pensjonen tjenes opp ved t det settes v en fststt prosentndel v godtgjørelsen som stortingsrepresentnt eller regjeringsmedlem til en pensjonsbeholdning. Årlig pensjon frmkommer ved å dele de opprbeidede pensjonsrettighetene på et delingstll. På smme måte som i folketrygden skl delingstllet reflektere to forhold; leveldersjustering og nøytrlt pensjonsuttk. Leveldersjustering innebærer t dersom levelderen i befolkningen øker mellom årskull, så vil den årlige pensjonen ved en gitt lder reduseres. Det skyldes t forventet periode som pensjonist blir lengre. Nøytrlt pensjonsuttk innebærer t lderspensjonen kn ts ut fleksibelt fr 62 til 75 år. Jo tidligere mn tr ut pensjon, jo flere år kn mn regne med å være pensjonist. Den smlede pensjonen mn kn regne med å få utbetlt skl være uvhengig v uttkslder. I stortings- og regjeringspensjonsloven 2-5 frmgår reglene for leveldersjustering og nøytrlt uttk v lderspensjonen. For årskull fr og med 963-kullet benyttes delingstll som i folketrygden. For årskullene 943 til og med 962 skl det benyttes særskilte delingstll som sikrer t leveldersjusteringen mellom årskull er den smme som i folketrygden. Sttens pensjonsksse skl fstsette de særskilte delingstllene. Etter bestemmelsen kn deprtementet gi forskrift om fstsetting v særskilte delingstll. Vedlgt følger et utkst til forskrift om de særskilte delingstllene. Teksten er bsert på prinsippene som frmgår v Prop. 9 L (20 202). 2 Alderspensjon opptjent etter nye regler De nye opptjeningsreglene i stortings- og regjeringspensjonsloven gjelder fr. jnur 202 for de fleste, men i enkelte tilfeller fr. oktober 2009. Pensjonen tjenes opp ved t det settes v en prosentndel v godtgjørelsen til den enkelte stortingsrepresentnt eller regjeringsmedlem til en pensjonsbeholdning. Beholdningen bygges opp ved t 6,03 prosent v godtgjørelsen opp til 7, G og 24,3 prosent v godtgjørelsen mellom 7, og 2 G tilføres beholdningen. Årlig pensjon frmkommer ved å dele de opprbeidede pensjonsrettighetene på et delingstll som reflekterer forventet periode som pensjonist, på smme måte som i folketrygden. Alderspensjonen kn ts ut fleksibelt fr 62 til 75 år etter smme prinsipper som i folketrygden. I motsetning til i folketrygden er det ikke mulig å t ut delvis pensjon. Det er mulig å kombinere rbeid og pensjon uten vkortning v pensjonen. Det stilles ikke krv om t folketrygdens lderspensjon må være ttt ut for å kunne få pensjon fr stortings- og regjeringspensjonsloven. 2
Opptjente rettigheter før utbetling reguleres i smsvr med lminnelig lønnsvekst. Alderspensjon under utbetling reguleres i smsvr med lønnsveksten og frtrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjonsopptjening etter t det er ttt ut pensjon legges til pensjonen året etter t opptjeningen fnt sted. Den nye pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon ved hjelp v delingstllet på omregningstidspunktet, dvs. med virkning fr jnur året etter t opptjeningen fnt sted. 3 Særskilte delingstll I folketrygden følger leveldersjusteringen v lderspensjonen innfsingen v de nye opptjeningsreglene. For årskullene som tjener opp pensjon som en ytelse etter opptjeningsreglene i folketrygdloven kpittel 3 og omfttes v leveldersjusteringen, jf. lovens kpittel 9, gjennomføres leveldersjusteringen ved hjelp v forholdstll. Dette gjelder årskullene 943-953. Årskullene fr og med 963 tjener opp hele lderspensjonen i folketrygden til en beholdning etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kpittel 20. Leveldersjusteringen v lderspensjonen for disse årskullene gjennomføres ved hjelp v delingstll. Leveldersjusteringen for årskullene 954-962, som tjener opp lderspensjon i folketrygden dels som en ytelse og dels som en beholdning, gjennomføres ved en kombinsjon v forholdstll og delingstll. Forholdstllene er fststt på et noe nnet grunnlg enn delingstllene. I prksis innebærer dette en mildere leveldersjustering v lderspensjonen i folketrygden som er opptjent som en ytelse enn lderspensjon som er opptjent som en beholdning. Det vises til Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) kpittel 5. I den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer tjenes pensjonen opp til en pensjonsbeholdning tilsvrende utformingen v ny lderspensjon i folketrygden. Leveldersjusteringen gjennomføres d ved hjelp v delingstll og etter smme prinsipp som for lderspensjonen i folketrygden. For årskullene fr og med 963 benyttes delingstllene som er fststt for leveldersjustering v lderspensjonen i folketrygden, uten tilpsninger. For årskullene 943-962 skl det utrbeides særskilte delingstll som sikrer t effekten v leveldersjusteringen blir den smme som i folketrygden. De særskilte delingstllene tr hensyn til t årskullene som får hele eller deler v sin pensjon i folketrygden leveldersjustert med forholdstll, får en mildere leveldersjustering i folketrygden smmenlignet med de som får pensjonen leveldersjustert med delingstll. Arbeids- og velferdsdirektortet fstsetter endelige forholdstll og delingstll for uttksldre mellom 62 og 75 år innen. juli i det året et årskull fyller 6 år, og tllene endres ikke etter t de er fststt. Nedenfor følger de regnetekniske reglene for fstsettelse v særskilte delingstll som skl benyttes i pensjonsordningen for stortings- og regjeringsmedlemmer. De er hentet fr boks 6. i Prop. 9 L (20-202). Det er Sttens pensjonsksse, som dministrer ordningen, som fstsetter de særskilte delingstllene for årskull født før 963. 3
Nedenfor følger en over hvordn særskilte delingstll ved uttkslder 67 år beregnes. Beregning v særskilte delingstll ved uttkslder 67 år Leveldersjusteringen v en gitt lderspensjon for et gitt årskull gjennomføres ved t deler v lderspensjonen leveldersjusteres med henholdsvis forholdstll og delingstll, vektet med ndeler og (-) som tilsvrer ndelene pensjon det ktuelle årskullet tjener opp som henholdsvis en ytelse og som en beholdning i folketrygden: {0,;...;}. Alderspensjonen etter leveldersjustering kn dermed uttrykkes som: () AP.. = AP ø.. ft å _67 + ( ) AP ø.. 3,42 dt å _67 Ved å multiplisere høyresiden v uttrykket i () med 3,42/3,42, hvor 3,42 er delingstllet for 943-kullet ved uttk v lderspensjon fr folketrygden ved 67 år, får vi et uttrykk (2) hvor pensjonen etter leveldersjustering er lik beholdningen før leveldersjustering multiplisert med en prentes som uttrykker leveldersjusteringen: ( ) (2) AP.. = AP ø.. 3,42 ( + ) 3,42 ft å _67 dt å _67 Beholdningen før leveldersjustering skl deles på et særskilt delingstll, sdt som sikrer den smme levelderjusteringen som i folketrygden. Uttrykket i prentesen i (2) er lik delt på det særskilte delingstllet: ( ) (3) ( ) = ( + ) sdt å _67 3,42 ft å _67 dt å _67 Det særskilte delingstllet frmkommer ved t (3) løses for sdt: (4) sdt å _67 = ( ) ( + ) 3,42 ft å _67 dt å _67 Eksempelvis tjener 957-kullet opp 6/0 v lderspensjonen i folketrygden som en ytelse og 4/0 som en beholdning. Prognoser for forholdstll og delingstll for 957-kullet i folketrygden er henholdsvis,080 og 5,38. En prognose for det særskilte delingstllet som skl benyttes ved leveldersjusteringen v pensjon i den nye pensjonsordningen for 957-kullet ved 67 år, sdt957_67, blir dermed 4,84. 4
4 Omtle v forslgene i forskriften 4. Til Virkeområde og formål Bestemmelsen fstslår t forskriften gjelder fstsettelse v særskilte delingstll etter 2-5 i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer. Den fstslår også t de særskilte delingstllene gjelder for årskullene 943 til og med 962. Formålet med å fstsette særskilte delingstll er å sikre t leveldersjusteringen mellom årskull er den smme som i folketrygden. 4.2 Til 2 Særskilte delingstll Bestemmelsen viser den regnetekniske måten å fstsette de særskilte delingstllene. De smme forholdstll og delingstll som benyttes ved beregning v lderspensjon fr folketrygden skl benyttes ved fstsettelsen v de særskilte delingstllene. Bruken v forholdstll og delingstll ved beregningen v de særskilte delingstllene følger innfsingen til ny folketrygdopptjening, jf. folketrygdloven 9-5. Det særskilte delingstllet (sdt) kn uttrykkes på følgende måte, hvor er ndelen som det ktuelle årskullet får lderspensjon i folketrygden som en ytelse etter folketrygdloven kpittel 9, ft er forholdstllet, dt er delingstllet og x er uttkstidspunktet: sdt å _ = ( 3,42 ft + ( ) dt ) 5 Ikrfttredelse. Økonomiske og dministrtive konsekvenser Arbeids- og sosildeprtementet foreslår t forskriften trer i krft så rskt som mulig etter t høringsrunden er vsluttet og høringsinnspillene er vurdert. Forslget er en oppfølging v Stortingets vedtk om leveldersjustering v lderspensjon opptjent etter nye regler i stortings- og regjeringspensjonsloven. Forslget vil ikke h økonomiske eller dministrtive konsekvenser. 5
Vedlegg - Utkst til forskrift Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer Fststt v Arbeids- og sosildeprtementet.... 204 med hjemmel i lov 6. desember 20 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) 2-5 tredje ledd. Virkeområde og formål Forskriften gjelder fstsettelse v særskilte delingstll etter 2-5 i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer. De særskilte delingstllene gjelder for årskullene 943 til og med 962 og skl sikre t leveldersjusteringen mellom årskull er den smme som i folketrygden. 2 Særskilte delingstll I fstsettelsen v de særskilte delingstllene benyttes smme forholdstll og delingstll som benyttes ved beregning v lderspensjon fr folketrygden. Det særskilte delingstllet er forholdet mellom tllet og summen v og b: ) Andelen v lderspensjonen i folketrygden som det ktuelle årskullet får beregnet som en ytelse (folketrygdloven kpittel 3 og 9) delt på produktet v forholdstllet ved uttkstidspunktet og tllet 3,42. b) Andelen v lderspensjonen i folketrygden som det ktuelle årskullet får beregnet som en pensjonsbeholdning (folketrygdloven kpittel 20) delt på delingstllet ved uttkstidspunktet. Det særskilte delingstllet vrundes til to desimler. 3 Ikrftsetting Forskriften trer i krft.... 204. 6