RADIOLOGI VED ORTOPEDISKE TILSTANDER Annja T. Viset Bildediagnostisk Avdeling St. Olavs Hospital Annja.Viset@Stolav.no
RADIOLOGI VED ORTOPEDISKE TILSTANDER Annja T. Viset Bildediagnostisk Avdeling St. Olavs Hospital Annja.Viset@Stolav.no
Innhold Modaliteter ved mistenkt patologi i skjelett og bløtvev Radiologi ved ortopedisk traumatologi Radiologi ved generell ortopedisk utredning ( kald ortopedi)
Hvorfor lære noe om radiologi.. Økende krav til diagnostisk avklaring og utredning før operative inngrep fører til økt bruk av bildediagnostikk. Vite hvilke tilstander bildediagnostikk kan bidra til avklaring av sykdom og hvilken metode som fører frem. Kunne tolke vanlig skjelettrøntgen til en viss grad selv. Hvordan lære noe om radiologi.. Hovedprinsipp: Du finner bare det du leter etter Mønstergjenkjenning
Avbildningsmetoder Røntgen Konvensjonell CT Ultralyd MR
Røntgen STRÅLEKILDE MOTTAKSMEDIUM Ioniserende stråling
Konvensjonell røntgen Fremstilling av : Ben Bløtvev Ektopisk kalk Akser Røntgentette fremmedlegemer
Når bruke røntgen : Basisfremstilling ved mistenkt patologi i skjelett eller tilstander i bløtvev som innvirker på skjelett. Husk at også en normal røntgen er informasjon!
Computertomografi Gir detaljert fremstilling av prosesser primært i ben, men kan også gi tilleggsinformasjon om bløtvev. Ved bruk av kontrast kan en få informasjon om blodkar, perfusjon av vev og eventuell blødning. Moderne CT har høy romoppløselighet som tillater detaljert fremstilling med høy geometrisk oppløselighet.
Spiral CT Volumscanning Bordet glir gjennom gantriet mens røntgenrøret roterer kontinuerlig Snitttykkelse og bordhastighet bestemmes på forhånd, avstand mellom snittene etter undersøkelsen Snittene rekonstrueres etter undersøkelsen vha. beregningsalgoritmer
Biopsier BLØTVEVSBIOPSI BENBIOPSI FOLLIKULÆRT LYMFOM
Ultralyd PIEZOELEKTRISK KRYSTALL LYDBØLGER I MEGAHERZOMRÅDET
Ultralyd Informasjon om bløtvev og kan gi god fremstilling av sener og muskulatur samt vaskularisering. Eneste modalitet som gir mulighet for dynamisk fremstilling av sener, muskler og ledd Undersøkelsen vanskelig å dokumentere objektivt.
Ultralyd finger-klatrer med kjent A2 skade
Magnetisk resonans RF-BØLGER INN RF-BØLGER UT
MAGNETISK RESONANS TOMOGRAFI Snittundersøkelse som baserer seg på magnetisk kjernespinn og elektromagnetisk stråling i resonansområdet for kjernen. De fleste klinisk brukte fremstillinger bruker resonans fra hydrogenkjernen og vil derved reflektere væskeholdigheten i det avbildede vevet. Høyere bløtvevskontrast enn alle andre kjente bildeundersøkelser og med avbildning i alle snittretninger, best egnet for fremstilling av alle komponenter av muskel/skjelettsystemet med unntak av selve det forkalkede benet.
Utbredelse av tumor i ben og bløtvev T1
Radiologi ved ortopedisk traumatologi
Klassifikasjon av akutte skader 1:Skjelettskader og luksasjoner 2: Bløtdelsskader a. Brusk b. Muskel c. Sener og ligamenter d. Nerver og kar e. Hudskader
Utredning av skjelettskader og luksasjoner Deteksjon- påvise fraktur/luksasjon. Kartlegging stilling, bruddfragmenter Utgangspunkt for kontroller
Hvordan finne frakturer Røntgen viser de fleste frakturer av klinisk betydning ved undersøkelse i minst to plan.
Okkult fraktur Hva hvis røntgen er negativ og det fortsatt er mistanke om fraktur?? Er påvisning av fraktur nødvendig? Tilfeller hvor inkonklusiv røntgen/ct erfaringmessig tilsier videre utredning; - Ryggfrakturer hos eldre spes. ved osteoporose - Klinisk mistanke om hoftebrudd - Stressfrakturer - Skafoidfraktur
Hva da, og hvorfor MR- svært høy sensitivitet for deteksjon av frakturer og høy spesifisitet. Den høye sensitiviteten skyldes i stor grad at ødem i bløtvev og benmarg er godt synlig på MR. Den høye spesifistiteten skyldes mulighet for god anatomisk fremstilling av området med patologi.
Klinikk på scafoidfraktur - fraktur??
Scafoidfraktur
Hvorfor ikke CT??
KARTLEGGING Nærmere kartlegging av brudd for planlegging av operasjon og vurdere operasjonsindikasjon : CT Ved behov for vurdering av bløtvevsskade taes en sjelden gang MR i tillegg.
28 år gammel mann med smerter i rygg og hånd etter fall ved hopp med snowboard
CT
Distraksjonfraktur L1 MR
Kontroller og oppfølging For kontroller av brudd er i hovedsak klinikk og røntgen tilstrekkelig for å bedømme stilling og tilheling. Ved tvil om tilheling av frakturer skal CT brukes for å se om bruddet er åpent. Ved mistanke om andre komplikasjoner må bildediagnostikk brukes ut fra problemstilling : infeksjon, DVT
FRAKTURTYPER 1: Traumatiske frakturer 2: Stress- og insuffisiensfrakturer 3: Patologiske frakturer
Stress- og insuffisiensfrakturer Stressfraktur : -normal tetthet og struktur av benvevet -gjentatte mindre påkjenninger Insuffisiensfraktur : -patologisk benvev,generelt -normal eller lett økt belastning -osteoporose
30 07 04 Stressfrakturer 05 08 04
Jente 8 år med mange brudd i høyre ankel. Nå smerter i høyre hæl. Fraktur?
Insuffisiens 4 år gammel gutt med sterke smerter i rygg etter akeuhell. Utvikler kompresjon i flere ryggvirvler i løpet av dager.
MR Frakturer i mange nivå. Patologisk utseende benmarg i alt undersøkt ben. ALL
Patologiske frakturer Fokalt tilfelle av insuffisiensfraktur. I ben svekket av tilgrunnliggende tilstand. Bencyster, osteolystiske metastaser, plasmacytom, tumorer. Etter deteksjon med røntgen som regel nødvendig med videre utredning.
Spesielle forhold hos barn Skade av vekstskiven = traumatisk epifysiolyse
E P I F Y S O L Y S E
Spesielle forhold hos barn Spesielle frakturer i skaftet på lange rørknokler. I tillegg til gjennomgående frakturer, frakturtyper som skyldes kraftog og myk corticalis Greenstick-frakturer(seljekvist) Torus Blyrør Bøyefraktur
T O R U S F R A K T U R G R E E N S T I C K
MUSKELSKADE -typer Kontusjoner : blødning i eller mellom muskler Muskelrupturer : partielle/ Avrivninger totale
MUSKELSKADE -utredning Klinikk Ultralyd MR
Skader i sener og ligamenter Partielle Totale Utredning Ultralyd MR
Achillesseneruptur
44 år gammel kvinne med klinisk sikker hamstringsruptur
Fremmedlegeme Glass, metall- røntgen primært, evt. supplert av ultralyd. Organisk- ultralyd I sjeldne tilfeller med komplisert lokalisjon og komplikasjoner som abcedering indisert med CT
Ultralyd av flis- 7 mm lang
Spesielle områder
Kneleddsluksasjon
SKULDERLEDDSLUKSAJONER - en av de hyppigste luksasjoner - skyldes stor grad av bevegelighet og lite stabilitet Fremre luksasjoner 95 % - direkte traume mot distale del av arm Bakre luksasjoner - direkte traume mot caput humerii forfra Nedre luksasjoner - aksialt traume mot maksimalt strak arm
SKULDER Ledsagende skader og følgetilstander ved skulderleddsluksasjon - avsprengt tuberculum majus - skade av nervus axillaris sees hos 10 % - Hill Sachs fraktur i caput humerii - Bankart skade ( skade på glenoid eller labrum) - generell løshet i ligamenter og kapsel som predisponerer for habituell disloikasjon
Bankart lesjon med Hill-Sachs
Takk for oppmerksomheten