Den Norske kirke Kirkerådet Post.kirkeradet@kirken.no Høring om kirkebygg ser positivt på at det legges opp til en bred drøfting av hvilken rolle kirkebygget har og at dette settes inn i en teologisk og historisk sammenheng. Det er også viktig at spørsmål av prinsipiell karakter på dette området blir tatt opp til grundig vurdering. Vårt høringssvar er nummerert og henviser til kapittelinndelingen i høringsdokumentet. Vi har forsøkt å svare på alle spørsmål/kapitler. 1. Hvorfor trenger kirken kirker? A. Hva betyr deres kirkebygg for lokalbefolkningen? Kirkebyggene i Sør-Aurdal er samlingssted for menigheten. De er også landemerker og kulturminner. I kirkene våre er det rom for gudstjenester og hellige handlinger, konserter, samlinger i forbindelse med trosopplæring og sorgarbeid, møtelokale, museum mm. Kirkene er symbolstedet i samfunnet som har betydning for identitet og tilhørighet ut over det religiøse. Dette kommer til uttrykk ved f eks ulykker og store begivenheter. B. Er dere enige i de to svarene som gis på spørsmål om hvorfor kirken trenger kirker? Ja. C. Hvordan mener dere disse to hensynene er ivaretatt i deres lokale kirkebygg? Vi mener våre kirkebygg ivaretar behovet om hus og rom for hellige handlinger. Kirkene er viktige symbolbygg i samfunnet som ivaretar menighetens og andres behov for samlingssted i glede og sorg. Kirkene er kulturbærere med sin utsmykking og historie. 2. Hva er et økumenisk luthersk kirkerom? A: Hva i dette avsnittet opplever dere som særlig relevant i forhold til det/de kirkebygg dere kjenner og går til gudstjeneste i? Våre kirker har en relativt tradisjonell utforming som langkirke eller korskirke. De fleste har en synlig plassering i landskapet som understreker deres betydning som samlingssted. Det er et behov for åpne kirker i samfunnet, vi merker også dette.. Vi har sommeråpent med guiding i våre 2 stavkirker
sommerstid og på forespørsel ellers i året. De øvrige kirkebyggene våre åpnes for gjester dersom kirketjener er på plass. B. Hva mener dere om de seks bestemmelsene om hva som kan være et økumenisk-luthersk kirkerom? Vi slutter oss til disse bestemmelsene og mener de i stor grad blir ivaretatt i våre kirker. 3. Innledning til kirkerettslige perspektiver på kirkebyggene Vi er overrasket over at det ikke legges opp til spørsmål og svar til dette kapittelet slik det gjøres i resten av dokumentet. Vi synes det er særlig påfallende fordi kirkeloven blir tolket på en måte som vi tidligere ikke har vært kjent med. Vi stiller oss dessuten undrende til begrepene basisorgan og unikt organ brukt om menighetsrådet. Det kan gi inntrykk av at fellesrådet er et sekundært organ i forhold til menighetsrådet. Slik vi forstår det er menighetsråd og fellesråd likestilte organ med hvert sitt kompetanseområde. Det vil si at de opptrer på vegne av soknet på hvert sitt område med ulik avgrensning. Menighetsrådets myndighet til å opptre på vegne av soknet er negativt avgrenset. Fellesrådets myndighet er positivt avgrenset. Slik vi oppfatter kirkelovens 18 første ledd ligger forvaltningen av kirkene under fellesrådets myndighetsområde. 4. Vigsling av kirke og velsignelse av lokale til kirkelig bruk Det er viktig at forskjellen på kirke og lokale til kirkelig bruk blir klargjort, hvilken status de har og hvilke bestemmelser som gjelder. Det vil dessuten få følger for hvilke økonomiske forpliktelser kommunen har. Vi ser betydningen av å rydde opp i begrepsbruken for når et kirkerom skal tas i bruk, og slik sett kan forslaget ha sine fordeler. Samtidig kan det være et kunstig skille så lenge det er deler av den samme liturgien som brukes ved begge anledninger. Vi minner dessuten om at det fortsatt heter vigsling når en gravplass tas i bruk selv om den skal gjelde for alle uavhengig av tro og livssyn. 5. Kirkebygg og livssynsnøytralitet A. Har dere fått forespørsler om å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Nei B. Bør det gis mulighet til å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Kirkebygget er først og fremst et samlingssted til Guds ære og menighetens oppbyggelse og vi finner det derfor vanskelig at det leies ut til annen bruk. Får vi en forespørsel vil det selvsagt bli tatt opp og diskutert.
C. Bør det gis mulighet til å ha et livssynsnøytralt/livssynsåpent rom som en del av kirkerommet i en vigslet kirke? Det er viktig å ivareta kirkebyggets særpreg. Livssynsnøytrale/livssynsåpne seremonier bør fortrinnsvis holdes i egne lokaler. 6. Kirke som selvstendig bygg eller del av annet bygg A. Bør det fortsatt være krav om at kirker skal være selvstendige bygg? Ja! Vi mener at et kirkebygg ut fra sin egenart bør være et frittstående selvstendig bygg. B. Bør kirkelovens krav om at soknet eier bygget fortsatt gjelde? Ja. C. Bør kirke være sambygg bare når det allerede finnes et selvstendig bygg i soknet? Sambygg kan være en god løsning i enkelte tilfeller. 7. Andre modeller for kirkerom/menighetslokaler Kirken må kunne velge nye løsninger som tar hensyn til nye bosettingsmønstre og samværsformer for å møte nye generasjoner og brukergrupper. Når det er sagt mener vi likevel at dagens krav og forutsetninger om størrelse, eierskap osv ved bygging av kirke i sokn der det ikke er annen kirke må opprettholdes. 8. Problemstillinger ved nedleggelse, utleie og salg av kirkebygg Nedleggelse, utleie eller salg av kirke har til nå ikke vært noen særlig aktuell problemstilling her i landet. Dette ser ut til å endre seg. Som nevnt under kapittel 3 er vi noe kritiske til tolkningen av gjeldende kirkelov og hvilke organ som representerer soknet i ulike saker. Vi leser i kapittel 8: "Der kirker er i ene-eie av soknet vil vedtak om nedleggelse og avhending av kirkebygg høre til menighetsrådets kompetanse som organ for soknet som eier av bygget". Vi er uenig i denne tolkningen. I forbindelse med eventuell nedleggelse eller salg av kirke vil vi ikke betvile menighetsrådets rolle når det gjelder vurdering av behov og synspunkter på alternativ bruk av kirken. Vi mener imidlertid det er problematisk hvis menighetsrådet skal avgjøre et så viktig spørsmål alene, særlig fordi det er fellesrådet som har det økonomiske, driftsmessige og juridiske ansvaret for kirkebyggene i kommunen. Det er i stor grad kommunen som finansierer drift og eventuelle investeringer i kirkebyggene, og det er fellesrådet som ivaretar soknenes interesser i forhold til kommunen. Det vil være urimelig hvis menighetsrådet skal ta stilling til nedleggelse, utleie eller salg uten at dette vurderes i sammenheng i fellesrådets område.
9. Regler for bruk av kirken A: Er dere enige i at Kirkemøtets regler gjelder kirkerommet og at regler for de øvrige rom fastsettes av menighetsrådet jfr 3 annet ledd? JA. Har dere merknader til at midlertidige innstallasjoner i forbindelse med arrangementer tas inn i regelverket jf 4 siste ledd? Der dette er aktuelt bør fellesrådet sikres en rolle i regelverket og kunne godkjenne installasjoner før det tas i bruk. Har dere merknader til at biskopen bli klageinstans? Nei B: Er det andre bestemmelser i «Regler for bruk av kirken som bør endres? Er det bestemmelser som bør tas inn/ut. Hva er begrunnelsen for dette? Bruk og utlån av kirken vil berøre driftsmessige forhold. Enten det er presten eller menighetsrådet som bruker/låner ut kirken, vil tilsyn, betjening av alarmer, opplåsing, bruk av elektrisk og levende lys, bruk av annet utstyr i kirken, oppvarming, renhold og opprydding osv være aktuelle spørsmål. Vi mener bruk og utlån av kirken kan ha så store driftsmessige, sikkerhetsmessige og bemanningsmessige følger at det må foregå i forståelse med eller godkjennes av fellesrådet som har ansvaret for forvaltning og drift. Dette bør komme tydeligere til uttrykk i reglene for bruk av kirken. 10. Regler om liturgisk inventar og utstyr Det er godt at regler om liturgisk inventar og utstyr tar hensyn til nye liturgiske elementer og annet utstyr som er innført i kirkene i nyere tid. Det er bra at retningslinjene tilpasses gudstjenestereformen og nye aktiviteter som bl.a trosopplæringen. Vi ser behovet for en viss fleksibilitet og at noe utstyr kan flyttes når aktivitetene krever det. Vi har ingen innvendinger mot at prekestol og lesepult kan forenes i ett inventarstykke i forbindelse med nybygg av kirker. Men det bør klargjøres bedre hva man, i 4, mener med at «kirkerommet skal være fleksibelt». Det står også at en skal «vise tilbakeholdenhet med å bolte inventar fast i gulvet.» Slik det står nå kan det virke som dette skal være førende også for eldre kirker. Disse er ofte av en slik karakter at en fleksibilitet for hele kirkerommet vil være ødeleggende for kulturminneverdien. Dette bør klargjøres bedre. Under kapittel 7»Dokumentasjon» står det at «menighetsrådet har ansvar for at alt permanent og midlertidig inventar og utstyr skal registreres.» Det står ingenting om hvor?! KA`s kirkebyggdatabase er tatt i bruk av mange menighetsråd/fellesråd og er utviklet for å gi lokale kirkeforvaltere et profesjonelt og standardisert bygg- og forvaltningsverktøy. Dette burde vært nevnt i høringsforslaget!
11. Regler for bruk av kirkens klokker Vi slutter oss til kirkerådets vektlegging om bruk av klokker og ringetradisjoner som en viktig del av landets kulturarv. Det foreslås at ansvaret for regler og oppfølging legges til prost og menighetsråd, dette er i og for seg greit, men det bør absolutt være i forståelse med fellesrådet. Det er fellesrådets ansatte som har oppgaven med å betjene klokkene. Vi er enig i kirkerådets synspunkt om at en bør være restriktiv i bruk av kirkeklokkene til annet enn kirkelige formål. Vi har fått spørsmål fra kirketjener om nødvendigheten av ringing pinseaften da dette etter hvert er blitt en «glemt» høytid. På bygda kjøres såmaskiner, traktorer og plenklippere og lite lytter man til kirkeklokkene.. Har også fått spørsmål om ringing ved begravelser fra annen trosretning. Sør-Aurdal Kirkelige Fellesråd v/liv Barbro Veimodet kirkeverge