Høring om kirkebygg. Presteforeningens høringssvar. Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014

Transkript

1 Høring om kirkebygg Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Innledning Kirkebyggets grunnleggende funksjon er å være stedet for menighetens samling om ord og sakrament. Kirkebygget og kirkerommet er med dette ramme om grunnleggende sider ved menighetens liv, og grunnleggende sider ved prestetjenesten. Det er med disse funksjonene som utgangspunkt kirkebyggets symbolske og kulturelle betydning har utviklet seg. Kirkebygget er det primære samlingsstedet for menigheten. Det er derfor ikke vilkårlig at soknet i dag de fleste steder er kirkens eier. Dette begrunner også at det er det enkelte sokns basisorgan, menighetsrådet, som har rådighet over bruken av kirken sammen med menighetens prest(er), innenfor gjeldende regler og biskopens forordning av gudstjenester. Presteforeningen takker for muligheten til å uttale seg i høringen om kirkebygg. I det følgende berøres de av høringsspørsmålene Presteforeningen har kommentarer til. 1B. Er dere enige i de to svarene som gis på spørsmålet om hvorfor kirken trenger kirker? De to svarene sammenfatter sentrale momenter. Vi ønsker en annen vektlegging, slik at hensynet til kirkens offentlige tjeneste med ord og sakrament blir det grunnleggende for at kirken trenger egne kirkebygninger. At kirkens tjeneste med ord og sakrament er en offentlig i betydningen allment tilgjengelig tjeneste, kunne vært ytterligere betont ved at punkt 2 kommer før punkt 1. I siste setning i nåværende punkt 2 legges vekten på å bli kjent med kristen tro og tilbedelse. Vi ønsker der et tillegg: og delta i, slik at setningen blir: Kirkebygget gir god mulighet for mange til å bli kjent med og delta i kristen tro og tilbedelse. 2B. Hva mener dere om de seks bestemmelsene om hva som kan være et økumenisk-luthersk kirkerom? Punkt 1 og 2 er de grunnleggende bestemmelsene for et økumenisk-luthersk kirkerom. Punkt 3 omhandler de akustiske forutsetningene for pkt. 1 og 2, mens pkt. 4 framhever de visuelle forutsetningene for pkt. 1 og 2. Punkt 5 gir ingen konkrete holdepunkter for utforming av kirkerom utover de som ligger i punktene 1-4, og er derfor overflødig. Det samme gjelder for punkt 6, med mulig unntak for kirkens beliggenhet. 1

2 4C. Bør det utformes nærmere retningslinjer og en kort liturgi eller bønn når et nytt lokale velsignes til kirkelig bruk? Det kan være tjenlig med en kort liturgi til dette formålet. 5B. Bør det gis mulighet til å leie ut kirkerommet til andre seremonier enn kristne? Vi viser til drøftingen under spørsmål 8A til 4. 5C. Bør det gis mulighet til å ha et livssynsnøytralt/livssynsåpent rom som en del av kirkerommet i en vigslet kirke? Presteforeningen mener man i spørsmålet om livssynsnøytrale/livssynsåpne rom må se på ønskene og behovene hos de som ønsker tilgang til slike rom for livsriter og andre seremonier. Det er ikke gitt at det for disse brukergruppene er tilfredsstillende at det livssynsnøytrale/-åpne rommet ligger i et kirkebygg evt. et kirkekompleks. Fra kirkelig ståsted må en gjennomtenke hvor eksklusiv bruken av kirkerommet skal være, og om tilstøtende lokaler til kirkerommet forstått som stedet for alter, prekestol og døpefont, skal kunne brukes friere enn selve kirkerommet. Det lar seg gjøre å tenke kirkerommet i både en videre og en snevrere forstand. I snever forstand som rommet der alter, prekestol og døpefont befinner seg, i videre forstand om dette rommet og tilstøtende lokaler som kan innlemmes i kirkerommet ved foldedører e.l. Presteforeningen ser ingen avgjørende teologiske innvendinger mot en friere bruk av tilstøtende lokaler til kirkerommet i en vigslet kirke. 6A. Bør det fortsatt være krav om at kirker skal være selvstendige bygg? Det primære kravet må være at menigheten har egnede lokaler til disposisjon til gudstjenester og kirkelige handlinger. Slike lokaler kan være egne kirkebygg eller inngå som del i andre bygg. Tradisjonelt har kirkene også ved sin beliggenhet i landskapet og sin orientering mot øst vært ladet med symbolsk teologisk betydning. Men også en kirke midt i verden som del av annet bygg, kan være ladet med symbolsk betydning. En kirke kan både være en høytidskirke og en nærmiljøkirke, et rom og bygg som er avsondret fra det daglige livet, og et rom og bygg som ligger midt i det pulserende livet. Det er derfor ikke nødvendig at kirker alltid skal være selvstendige bygg. 6B. Bør kirkelovens krav om at soknet eier bygget fortsatt gjelde? De kirker som eies av soknet i dag bør forbli i soknets eie. Også ved nybygg bør det normale være at soknet eier bygget. Det kan tenkes at det bør mykes noe opp i dette for raskere å kunne etablere nye menigheter/sokn i utbyggingsområder. Det bør også kunne legges til rette for sambruk av kirker med andre menigheter, f.eks. internasjonale menigheter eller såkalte migrantmenigheter. Der sokn i Den norske kirke eier kirken, må soknets bruksbehov gå foran når det gjelder gudstjenester og kirkelige handlinger. Der Den norske kirke leier lokaler av andre kirkesamfunn (hvis det skulle bli aktuelt), må det omvendte gjelde. 6C. Bør kirke være sambygg bare når det allerede finnes et selvstendig kirkebygg i soknet? Dette bør også kunne gå an ved nyetablering i utbyggingsområder. 2

3 7A. Bør kirkebyggutvikling i større grad skje ved bygging av flere mindre kirker eller kirkerom i sambrukshus/flerbrukshus som ikke trenger oppfylle kirkelovens krav om eierskap og størrelse? Den norske kirke må tenke langsiktig i sin kirkebyggstrategi. Kirken har en etablert infrastruktur av kirkebygg over hele landet. Noen steder vil kirkebygg og menigheter kunne bli overtallige ut fra endringer i befolkningsstruktur, andre steder vil det være behov for nybygg og nyetablering. Erfaringsmessig tar det lang tid å få oppført nye kirker. Kommuner vil i stigende grad presse på for ulike typer flerbruksløsninger, ikke minst når det gjelder livssynsåpne/-nøytrale seremonirom. For raskere å få etablert kirker i utbyggingsområder, kan det vurderes å ha et mer fleksibelt regelverk som tillater flere og mindre enheter, og en viss åpenhet for andre eierskapsløsninger og sambruk. Dette bør ikke være normalordningen. Samtidig er det viktig at kirkene kan romme menigheten på konfirmasjonsgudstjenester, julaftensgudstjenester og ved store begravelsesfølger. Kirken må avveie egne behov og egen tradisjon for eierskap til kirkebygg opp mot framtidige økonomiske rammer og handlingsrom i møte med demografiske endringer og endringer i oppslutning om Den norske kirke. 8A. I hvilke typetilfeller og i hvilken grad bør lov og regelverk gi mulighet til utleie av kirken altså også til andre formål og på lengre basis enn det som det er adgang til etter dagens Regler for bruk av kirkene? Det bør være mulig å leie ut kirker til andre kristne menigheter, også som langtidsutleie der det er forenlig med menighetens eget behov til gudstjenester og kirkelige handlinger. Det bør reguleres i leieavtale hvordan leietaker forholder seg til liturgisk inventar og utstyr. Dersom kirker tenkes utleid utelukkende til andre formål, bør kirken nedlegges/tas ut av bruk før utleie, og vil derfor ikke lenger være kirke på utleietidspunktet. 8C. Hvilket organ bør være godkjenningsinstans for vedtak om nedleggelse eller avhending av kirker? Presteforeningen mener at biskopen bør være godkjenningsinstans, med mulighet for klage til Kirkerådet. 3

4 Høringsspørsmål vedrørende de tre forslagene til regelverk Generell kommentar til Regler for bruk av kirken Den innledende formålsbestemmelsen samsvarer med Presteforeningens syn på kirkehusets grunnleggende funksjon. Presteforeningen vil understreke betydningen av at det fortsatt skal være menighetsrådet som tillegges myndigheten til å beslutte om bruk av kirken, balansert mot menighetsprestens og biskopens rett til bruk av kirken. Det nye regelverket viderefører i alt vesentlig dagens regelverk når det gjelder dette. 9A. Er dere enige i at Kirkemøtets regler gjelder kirkerommet og at regler for de øvrige rom fastsettes av menighetsrådet, jf. 3 annet ledd? Ja. Det er ikke helt samsvar mellom 2 siste ledd og definisjonene i 3 b. og c. Ut fra siste ledd i 2 burde det i definisjonen av kirkerommet i 3b. hete samt eventuelt sideskip, galleri og tilstøtende rom som kan slås sammen med kirkerommet. På den annen side er det et spørsmål om ikke tilstøtende rom, når de ikke er slått sammen med kirkerommet, bør kunne forvaltes noe friere enn selve kirkerommet. Ad 4 I femte punktum foreslås det en ny bestemmelse om at kirkerommet ikke kan brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion. I motivene (s.31, bokstav e.) går det fram at denne bestemmelsen sikter til å avgrense kirkerommet fra bruk bl.a. ved gravferder som ønskes gjennomført som en mer privat seremoni i kirken. Presteforeningen mener den foreslåtte ordlyden ikke uten videre fanger inn de mer private seremoniene uten kirkelig medvirkning. Det er ikke i alle tilfeller andre tros- og livssynssamfunn som står for disse gravferdsseremoniene. Det kan like gjerne være kommersielle aktører eller avdødes familie uten bistand fra andre. Når det er kommersielle aktører i bildet trer regelen i fjerde punktum inn, men når det er avdødes familie som ønsker en privat seremoni uten medvirkning fra noen tros- og livssynssamfunn, vil ikke regelen i utgangspunktet dekke dette tilfellet. Et annet spørsmål er hvor absolutt og kategorisk forbudet mot bruk av kirken av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn bør formuleres, eller om det bør være en dispensasjonsmulighet i spesielle tilfeller. Presteforeningen ber om at det vurderes om biskopen i særlige tilfeller skal kunne gi dispensasjoner og tillatelser til slik bruk av kirken. Generell kommentar til Regler om liturgisk inventar og utstyr Endringene som er foreslått, er i mange henseender praktisk oppfølging av gudstjenestereformen og balanserer hensynene til tradisjon og fornyelse, liturgisk funksjon og kulturhistorisk verdi på en god måte. Den innledende formålsbestemmelse bidrar til en tydeligere forståelse av kirkerommets grunnleggende funksjon. Ad 2 Virkeområde og kap. 2 ( 5-11) samt 26. Ut fra skillet mellom kirke og lokale til kirkelig bruk i dokumentet, burde denne terminologien brukes i 2 Virkeområde. 4

5 Det er også noe forvirrende at virkeområdet for retningslinjene utstrekkes til både kirker og lokaler til kirkelig bruk, mens de konkrete retningslinjene i 5 ff etter ordlyden bare ser ut til å gjelde kirker. Den eneste uttrykkelige bestemmelsen om lokaler til kirkelig bruk er i 26 at prosten godkjenner omfanget av inventar og utstyr til slike lokaler. Det virker uhensiktsmessig å gi inntrykk av at retningslinjene etter 2 nr. 2 også gjelder lokaler til kirkelig bruk, mens det i realiteten gjelder i begrenset grad. I og med at godkjenningen etter 26 forutsetter betydelig bruk av skjønn, bør det vurderes om også denne godkjenningsmyndigheten bør ligge til biskopen. 10B. Bør det åpnes for at lesepult og talerstol kan kombineres i ett inventar? Ja. Begges funksjon er knyttet til Ordet. For Presteforeningen Gunnar Mindestrømmen leder 5