REFERAT. Komitémøte REK sør-øst A. 11. juni 2015 0900-1600 Gullhaugveien 1-3. Navn Stilling Medlem/Vara. Eli Feiring Etikk Komitémedlem

REFERAT Komitémøte REK sør-øst A 11. juni 2015 0900-1600 Gullhaugveien 1-3 Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Eli Feiring Etikk Komitémedlem Helge Worren Helsemyndighet Komitémedlem Knut Engedal Leder medisin Komitémedlem Berit Grøholt Nestleder medisin Komitémedlem Louise Kårikstad Pasientorganisasjon Komitémedlem Roald Arild Bjørklund Psykologi Komitémedlem Kari Glavin Sykepleie Komitémedlem Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Hanne Sofie Logstein Jus personvern Komitémedlem Erik Ringnes Lekrepresentasjon Komitémedlem Fra sekreteriatet: Vivi Opdal, Anette Solli Karlsen, Anne S. Kavli Nye søknader 2015/925 En fase II randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, multisenterstudie av ciclosporin A ved tørre øyne Dokumentnummer: 2015/925-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Sten Ræder Tørreøyneklinikken 2015-000937-54 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne fase II studien er å undersøke toleranse, effekt og sikkerhet av PAD ciklosporin sammenlignet med bæremiddelet alene (placebo) eller kunstig tårevæske, hos pasienter med moderat til alvorlig grad av tørre øyne. Tørre øyne er en vanlig øyelidelse, med en forekomst på inntil 30 % hos personer over 65 år. Standardbehandling for tørre øyne er drypping med kunstig tårevæske. Tørre øyne har en høyere forekomst hos kvinner og korrelerer med alder. Andre risikofaktorer er bruk av kontaktlinser, miljøfaktorer og autoimmune sykdommer. Det er et udekket behov for behandling og samtidig eksisterende toleranseproblemer med tilsvarende preparater som inneholder ciklosporin. I dette prosjektet skal PADciclo utprøves. Legemiddelet er uten konserveringsmiddel og inneholder svært lite overflateaktivt stoff. Dette samt dosering kun en gang daglig kan potensielt bidra til en god toleranseprofil. En relativ vanlig bivirkning er følelse av stikking og brenning i øyet. For andre produkter som inneholder ciklosporin er følgende bivirkninger rapportert: brennende følelse i øyet, økt blodtilførsel til hornhinnen, hornhinneavløsning, økt tåreflom, smerte i

øyet, følelse av rusk på øyet, kløe, røde øyelokk, røde øyne samt synsforstyrrelser. Dette er en internasjonal multisenterstudie der totalt 264 voksne pasienter med moderat til alvorlig grad av tørre øyne er planlagt inkludert, inntil 25 av disse fra Norge fra egen pasientkohort ved Tørreøyneklinikken AS. Antatt egnede pasienter som bestiller time eller henvises, vil få tilsendt informasjon om studien eller bli informert ved oppmøte. Deltakere skal randomiseres til fire grupper: Gruppe 1: PADciclo 0,06% Ciklosporin A, gruppe 2: PADciclo 0,03% Ciklosporin A, gruppe 3: bærevæske alene (placebo, PADciclo ) og gruppe 4: kunstig tårevæske (Hydromoor TM 0,3% hypromellose). Deltakere skal fordeles likt til de fire gruppene. Deltakerne skal benytte de eksperimentelle øyendråpene, placebo eller kunstig tårevæske en gang per dag i seks måneder. Kunstig tårevæske skal i tillegg benyttes i vanlige dosering av alle deltakere, som etablert i screeningperioden og gjennom hele behandlingsperioden. Primært endepunkt er toleranse og effekt av PADciclo. Bivirkninger skal registreres hver måned. Etter en, tre og seks måneder skal det gjennomføres funksjonelle målinger i øyet, samt registreres puls og blodtrykk. Deltakerne skal ved disse tidspunktene fylle ut skjema om livskvalitet. Før og etter behandlingsperioden skal det tas blodprøver for måling av ciklosporinnivå. Det skal ved samme tidspunkt tas celler fra øyets overflate til bestemmelse av betennelsesmarkører. Ytterligere opplysninger som skal inngå er tidligere relevant medisinsk historie samt medikamentbruk. Det planlegges å opprette en spesifikk biobank, «MC2-03-C1» med ansvarshavende Sten Ræder ved Tørreøyneklinikken AS. Opplysninger er planlagt utført til Danmark og Frankrike, biologisk materiale til USA og Belgia. Etter komiteens syn er dette en nyttig studie, der deltakerne har en mulighet for å motta behandling for en plagsom lidelse. De potensielle ulempene for den enkelte utgjøres av mulige bivirkninger av preparatet i de aktive behandlingsgruppene. De potensielle fordelene inkluderer mulig effekter av behandling. Komiteen har i sin vurdering avdekket noen punkter som ønskes belyst før det tas stilling til endelig godkjenning av prosjektet. Det er uklart for komiteen hva potensielle bivirkninger av preparatet innebærer. Det henvises i protokollen (s. 64) til at inntil 10 % kan oppleve potensielt alvorlige bivirkninger; «It is anticipated that the frequency of patients with severe safety issues will be limited, (i.e. 0 to 10 %)». Det oppgis i søknadsskjemaet at det for medikamenter med lignende innholdsstoffer er rapportert bivirkninger som brennende følelse i øyet, økt blodtilførsel til hornhinnen, hornhinneavløsning, økt tåreflom, smerte i øyet, følelse av rusk på øyet, kløe, stikking, synsforstyrrelser, betennelse i øyets talgkjertler samt røde øyelokk og røde øyne. Det antas at enkelte av disse bivirkningene er mindre alvorlige og reversible, mens andre er av mer alvorlig og irreversibel karakter. Forekomst av alvorlige og mindre alvorlige bivirkninger er imidlertid ikke kvantifisert hverken i søknad og protokoll, og det er dermed vanskelig for komiteen å ta stilling til hvilke risiko som utgjøres av forventet bivirkningsprofil og hvorvidt det er behov for interimanalyser i studien. Det fremkommer av protokollen at dersom det ikke oppnås kontakt med pasienten i løpet av intervensjonseller oppfølgingsperioden, skal slektninger eller fastlege kontaktes. Komiteen har ikke innvendinger til at man kontakter slekt eller fastlege for pasienter det ikke oppnås kontakt med, men dette kan kun skje etter deltakerens samtykke. Disse rutinene må derfor beskrives i informasjonsskrivet. Det henvises i søknadsskjemaet at koblingsnøkkelen skal slettes 15 år etter prosjektslutt, i 2022. Komiteen antar at det her menes 2032. Vedrørende informasjonsskrivet kan enkelte ord og uttrykk være vanskelige å forstå, og bør omformuleres eller forklares. Dette gjelder for eksempel uttrykk som «baseline» og «run-in». Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før det fattes et endelig vedtak: 1. Det bes om en redegjørelse for forventet forekomst av mindre alvorlige og alvorlige bivirkninger ved bruk av ciklosporin. Om mulig, må forekomst av bivirkninger kvantifiseres. 2. Det bes videre om prosjektleders vurdering av hvorvidt det bør gjennomføres interimanalyser i studien. 3. Informasjonsskrivet må revideres slik at det tydelig fremkommer at dersom det ikke oppnås kontakt med deltakeren i oppfølgingsperioden vil slektninger eller fastlege kontaktes. Det må videre fremkomme når koblingsnøkkelen skal slettes. Vanskelige ord og uttrykk må omformuleres eller forklares, som beskrevet ovenfor. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/926 Integrering av trastuzumab, med eller uten pertuzumab, i perioperativ cellegiftkur mot HER2-

Dokumentnummer: 2015/926-1 positiv magekreft: INNOVATION-studien Prosjektsøknad Prosjektleder: Geir Olav Hjortland Oslo universitetssykehus HF 2014-000722-38 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne fase II studien er å undersøke effekten av standard perioperativ kjemoterapi med tillegg av trastuzumab eller tillegg av kombinasjon av trastuzumab og pertuzumab sammenlignet med effekten av standard perioperativ kjemoterapi alene hos pasienter med HER2 positiv kreft i mage og spiserør. Pasienter med HER2 positiv kreft er en undergruppe og utgjør omlag 10-15 % av pasientene med kreft i magesekk og spiserør. 5 års overlevelse etter øsofagus- og magekreft er 30-45 % og det er dermed ønskelig å se på mulige tilleggsbehandlinger for denne gruppen. De medikamenter som her skal prøves ut har vist seg effektive for denne pasientgruppen ved kreft med spredning. I dette prosjektet skal potensiell effekt hos pasienter med HER2 positiv kreft uten spredning undersøkes. Trastuzumab (også kjent som herceptin) og pertuzumab (også kjent som perjeta) inngår i dag ved behandling av brystkreft og ventrikkelkreft. Legemidlene er begge monoklonale antistoffer som hemmer HER2, et protein som stimulerer celledeling og motarbeider apoptose. Ved kreft er ofte HER2 overuttrykt, noe som medfører ukontrollert celledeling. Vanlige bivirkninger av trastuzumab er feber og skjelvinger, mens mindre vanlige bivirkninger er smerte, svekkelse og kvalme. Bivirkninger opptrer hyppigst etter først dosering, deretter avtagende. Vanlige bivirkninger av pertuzumab er diaré, kvalme og tretthet. Mindre vanlige bivirkninger er et lavt antall hvite blodceller, nedsettelse av hjertefunksjon, feber, hodepine og lavt blodtrykk. Dette er en internasjonal multisenterstudie. Totalt 225 pasienter med HER2 positiv kreft i mage og spiserør som er aktuelle for kirurgisk behandling og perioperativ kjemoterapi er planlagt inkludert. I Norge skal et ikke oppgitt antall pasienter rekrutteres fra egen pasientkohort ved Oslo universitetssykehus (OUS). Studien er åpen og deltakerne skal randomiseres 1:2:2 til standardbehandling (1), standardbehandling med tillegg av trastuzumab (2) eller standardbehandling med tillegg av kombinasjonen trastuzumab og pertuzumab (2). Det er planlagt tre kurer før operasjon og tre etter, som beskrevet nedenfor, med tre ukers mellomrom. Som standardbehandling inngår Cisplatin 80mg/m2 med tillegg av Capecitabine 1000mg/m2 to ganger daglig i to av tre uker eller 5-Fluorouracil 800mg/m2/dag i fem dager hver tredje uke. Trastuzumab skal administreres intravenøst i doseringer av 8 mg/kg for første dose, deretter 6 mg/kg. Pertuzumab skal administreres intravenøst ved dosering av 840 mg. Deretter skal trastuzumab og pertuzumab gis hver tredje uke i inntil ett år for de deltakere som er randomisert til eksperimentell behandling. Det skal samles inn biopsier i tillegg til at det tas vevsprøver av svulst ved operasjon. Det skal gjennomføres HER2 genotyping på innsamlet materiale. Det skal innhentes separat samtykke til HER2 genotyping i biopsi før inklusjon i studien. Primært endepunkt er effekt og sikkerhet av trastuzumab og pertuzumab i behandling av kreft i spiserør og mage. Det skal gjennomføres kliniske undersøkelser ved inklusjon og hvert studiebesøk, inkludert en nevrologisk undersøkelse. Videre skal høyde, vekt og vitale tegn registreres. Det skal ved hvert besøk tas blodprøver for klinisk-kjemiske analyser samt sikkerhetsanalyser. Svar fra blodprøver og histologiske undersøkelser skal inngå i prosjektet, i tillegg til resultater av hjerteundersøkelse med MUGA scan. Det skal gjennomføres CT hver 12. uke i intervensjonsperioden, deretter hver sjette måned etter operasjon de første to årene, deretter årlig de neste tre årene. Deltakere må møte til oppfølgingsbesøk hver tredje måned de første to år, deretter hver sjette måned de etterfølgende tre år. Opplysninger er planlagt utført til Tyskland, Belgia, Nederland og Sveits. Biologisk materiale skal lagres i ny, prosjektspesifikk forskningsbiobank «INNOVATION studien» med ansvarshavende Geir Olav Hjortland ved OUS, og er planlagt utført til Tyskland og Nederland. Dette er en nyttig studie da det utprøves en behandling som potensielt kan virke livsforlengende hos en pasientgruppe med relativt dystre prognoser. Immunterapi er relativt nytt og basert på et behandlingsprinsipp som hos andre grupper av kreftpasienter har vist gunstige effekter. Ulempene ved deltakelse vil være knyttet til de forventede bivirkningene av immunterapien, som det opplyses godt om i informasjonsskrivet. Fordelene for den enkelte ved deltakelse i prosjektet i form av en mulig effekt av behandling synes å være større enn de forventede ulemper. Av denne grunn finner komiteen at studien er forsvarlig å gjennomføre. Imidlertid er det enkelte uklarheter som komiteen ønsker belyst før det tas stilling til en eventuell godkjenning av prosjektet. Dette er en multisenterstudie der det skal inkluderes totalt 225 pasienter. Imidlertid fremkommer det ikke av søknad, informasjonsskriv eller protokoll hvor mange av disse som planlegges inkludert i Norge. I informasjonskrivet sies det om de biologiske prøvene som samles inn: «Prøvene som tas til studien og opplysningene som disse prøvene gir vil bli oppbevart i en såkalt biobank. Denne biobanken for denne studien

vil bli opprettet ved medisinsk senter ved universitetet i Maastricht i Nederland.» Denne formuleringen er mangelfull på flere punkter, og ikke overensstemmende med de opplysninger som er gitt i søknadsskjemaet om biobank ved OUS. Det må tydelig fremkomme av informasjonsskrivet ved hvilke institusjon materialet skal oppbevares, og hvor lenge. Videre må det ved utførsel av biologisk materiale være en navngitt ansvarshavende for innsamling og utførsel av materialet i Norge. Av søknadsskjemaet fremkommer det videre at materialet skal utføres til Tyskland i tillegg til Nederland, dette må deltakerne opplyses om i informasjonsskrivet. Av søknad og informasjonsskriv fremkommer det at koblingsnøkkelen er planlagt oppbevart i 20 år. I henhold til forskrift om klinisk utprøvning av legemidler til mennesker, jf 8-2, skal dokumenter av vesentlig betydning oppbevares i 15 år etter sluttdato. Det er ikke gitt noen begrunnelse i søknad for hvorfor man i prosjektet ønsker å oppbevare koblingsnøkkelen utover dette. REK ber derfor om at opplysninger eller koblingsnøkkel slettes 15 år etter prosjektslutt, og at dette fremkommer av informasjonsskrivet. I informasjonsskrivet benyttes uttrykket pseudoanonymisert om opplysninger og biologisk materiale som skal samles inn i studien. REK vil gjøre oppmerksom på at opplysninger og biologisk materiale er å anse som avidentifiserte og ikke pseudoanonymisert dersom en koblingsnøkkel foreligger. Opplysninger er kun å betrakte som anonyme dersom koblingsnøkkelen er slettet, mens biologisk materiale aldri kan betraktes som anonymisert selv om det ikke foreligger en koblingsnøkkel. Uttrykket pseudoanonymisert må etter REKs syn her erstattes med avidentifisert. Det informasjonsskriv som er utarbeidet for samtykke til fremtidig forskning åpner for at materiale kan benyttes til forskning uten avgrensing innenfor tematisk område. Etter komiteens syn må bruken av materialet angrenset til tematisk område, for eksempel til bruk av materiale innen kreftforskning. Det fremkommer av protokoll at det fra det materialet som benyttes etter separat samtykke til screening, skal lagres isolert RNA/DNA til fremtidig forskning. Slik dette informasjonsskrivet er utformet nå, er fremtidig bruk av genetisk materiale ikke beskrevet. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse for hvor mange pasienter som planlegges rekruttert fra Norge. 2. Det bes videre om en redegjørelse for hvor prosjektets biobank skal ligge, i Norge eller Nederland. Informasjonen må samstemmes med informasjonsskrivet. 3. Det bes om at informasjonsskrivet revideres på følgende områder som spesifiserte ovenfor: oppbevaringstid for opplysninger/koblingsnøkkel, omformulering av pseudoanonymisert samt informasjon om biobank. 4. Det bes om at det i informasjonsskrivet for avgivelse av biologisk materiale til fremtidig forskning defineres et tematisk område der materialet planlegges benyttet. 5. Dersom det er aktuelt at genetisk materiale fra screeningprøver skal benyttes til fremtidig forskning, må dette fremkomme av informasjonsskrivet, og avgrenses til tematisk område. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/927 En 24-ukers dobbeltblindet, randomisert, multisenter, placebokontrollert parallellgruppestudie for å vurdere effekt, sikkerhet og tolerabilitet av Evolocumab hos personer i alderen 10 til 17 år med heterozygot familiær hyperkolesterolemi. Dokumentnummer: 2015/927-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Gisle Langslet Oslo universitetssykehus HF EudraCT number 2014-002277-11 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med prosjektet er å undersøke effekten og sikkerheten av Evolocumab i behandling av personer mellom 10 og 17 år som har heterozygot familiær hyperkolesterolemi. Personer som har familiær hyperkolesterolemi vil allerede i barnealder få så høye verdier av LDL-kolesterol at det kan være aktuelt med behandling. Ifølge gjeldende retningslinjer for behandling av familiær hyperkolesterolemi skal man vurdere å

starte behandling med statiner fra barna er i 10 års-alderen. Behandlingen vil bli livslang fordi denne gruppen personer har høy risiko for hjerte- og karsykdom. Standardbehandlingen med statiner er imidlertid ikke alltid tilfredsstillende, og det søkes derfor etter nye legemidler som enten kan erstatte statiner eller ha effekt i kombinasjon med statiner. Evolocumab er et slikt legemiddel, og dette har vært utprøvd blant mer enn 12 000 voksne personer. Det er et monoklonalt antistoff som binder seg til og derved hemmer proteinet PCSK9, et protein som er virksomt i nedbrytning av LDL-kolesterol. Behandling med Evolocumab kan dermed potensielt medføre en forlenget levetid av LDL-reseptoren, noe som medfører økt opptak av LDL-kolesterol fra blod til lever. Mindre alvorlige bivirkninger har vært rapportert hos mellom 1 % og 10 %. Dette er en randomisert, dobbelblind og placebokontrollert studie, hvor man vil inkludere 150 barn. Av disse skal 3-5 være fra Norge, rekruttert fra egen pasientkohort ved Lipidklinikken. Barna må være statinbehandlet og ha LDL-kolesterol over 3,4 mmol/l. De randomiseres i forholdet 2 (aktiv behandling): 1 (placebo). Randomiseringen er stratifisert i relasjon til alder og LDL-kolesterol. Behandlingen består av 3-140 mg evolocumab eller placebo subkutant hver måned i 20 uker. Det brukes en automatisk injektor. Det er valgfritt om injeksjonen settes på studiestedet eller hjemme samt av hvem (selv eller av foreldre). Pasientene følges opp med kliniske undersøkelser, EKG, ultralyd av halskar, blod- og urinprøver, inklusiv graviditetstest for jenter gjennom hele studien. Deltakerne vil også bli bedt om å delta i en tilleggsstudie ved å avgi blod til forskningsbiobank, hvor blod vil bli analysert for mulige biomarkører relatert til hyperkolesterolemi samt farmakogenetiske tester. Etter komiteens vurdering fremstår prosjektet som forsvarlig å gjennomføre. Prosjektet har jf. Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker 2-8 bokstav i, vært forelagt spesialist i pediatri som har vurdert prosjektet som forsvarlig å gjennomføre, og at det kan ha potensiell og direkte nytte for deltakerne. Komiteen finner derfor å kunne godkjenne prosjektet på følgende vilkår: 1. Det må fremkomme tydelig av informasjonsskrivene at biologisk materiale vil inngå i en allerede etablert generell biobank («Amgen Forskningsbiobank»), og at det biologiske materialet derfor kan bli oppbevart opp til 20 år etter utløpet av prosjektperioden. 2. Setningen «Tilstanden til barnet blir bedre, men den kan også forbli uforandret eller til og med forverres.» under overskriften «Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger» i informasjonsskrivet til de foresatte, må enten omformuleres eller slettes. 3. Under overskriften «Finansiering» i informasjonsskrivet til de foresatte bør det fremkomme at sykehuset vil motta økonomisk kompensasjon for utført arbeid i prosjektet, og at dette utgjør inntil 33 000 for hver pasient som fullfører studien. Komiteen godkjenner prosjektet i henhold til helseforskningsloven 9 og 33 under forutsetning av at ovennevnte tre vilkår oppfylles. Det bes om at reviderte informasjonsskriv sendes inn til vårt arkiv. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er godkjenningen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 15.07.2017. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 15 år etter prosjektslutt. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11.

2015/928 Fysisk kapasitet og hjertefunksjon etter innsetting av ny aortaklaff med kateter (TAVI) Dokumentnummer: 2015/928-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Brage Høyem Amundsen St.Olavs Hospital Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvilke pasienter som har best nytte av kateterbasert hjerteklaffimplantasjon, i form av bedret fysisk kapasitet ved oppfølgingstidpunktet. Kateterbasert hjerteklaffimplantasjon, Transcatheter Aortic Heart Valve (TAVI), benyttes hos pasienter som har for stor operasjonsrisiko til å gjennomgå vanlig hjerteklaffkirurgi. Noen av pasientene har redusert hjertemuskelfunksjon før inngrepet, noe som er relatert til bindevevsdannelse i hjertet. Bindevevsdannelsen er sannsynligvis lite reversibel. Det planlegges å inkludere inntil 50 pasienter som har gjennomgått TAVI de siste 6-36 måneder. Pasientene vil deles i to grupper avhengig av grad av «redusert langaksefunksjon» (over og under median), antatt korrelert med grad av fibrose i hjertemuskulatur. Dette undersøkes rutinemessig hos alle før operasjon, og spørsmålet er om denne funksjonen predikerer grad av gangfunksjon seks måneder eller mer etter operasjon. Data vil bli hentet fra pasientjournal, og i tillegg vil deltakerne gjennomføre en seks minutters gangtest med blant annet måling av oksygenmetning og BORG-score (et mål for anstrengelse og intensitet i gangen). Det skal også gjøres ultralyd av hjertet. Samlet skal følgende opplysninger samles inn: journalopplysninger, ultralydbilder, gangdistanse, hjertefrekvens, oksygenmetning, BORG-score, puls, blodtrykk, medikamenter og opplysninger om livskvalitet. Det åpnes også for at nye pasienter kan inkluderes fra høsten 2015. Gangtest vil da gjennomføres før operasjon i tillegg til etter operasjon. Komiteen har merket seg at beredskap for problemer som kan oppstå under gangtest eller tilfeldige funn er beskrevet med henvisning etter behov. Videre har søker lagt ved et skjema for vurdering fra veileder. I utgangspunktet finner komiteen at prosjektet fremstår som forsvarlig å gjennomføre. Komiteen har imidlertid følgende merknader til søknaden som må besvares før det kan fattes endelig vedtak i saken: 1. Det er oppgitt i søknaden at opplysninger etter prosjektslutt skal oppbevares avidentifisert som sammenlikningsdata for eventuelle senere studier. Komiteen vil bemerke at dersom dette skal godkjennes, må opplysningene enten være anonyme, eller eventuelt avidentifiserte i en tidsbegrenset periode dersom deltakerne spesifikt har samtykket til dette. 2. Komiteen har følgende merknader til informasjonsskrivet: Ifølge søknaden vil ikke alle ha gjennomført belastningstest før operasjonen. Dette bør framgå på side 1 i informasjonsskrivet. I avsnittet «Kriterier for deltakelse» i Kapittel A er språket unødig stivt. REK foreslår følgende endring som en mulig omformulering: «For å delta i studien må man enten ha gjennomgått eller vil snart gjennomgå en kateterbasert innsetting av ny hjerteklaff som behandling for forsnevring av klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren.» I Kapittel A er også de to siste avsnittene gjentakelser fra første del og kan med fordel strykes. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/929 DISCOVER Nordic - behandling av pasienter med type 2 diabetes i allmennpraksis Dokumentnummer: 2015/929-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Kåre I Birkeland Universitetet i Oslo

Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å beskrive type 2 diabetes-populasjonen som behandles i primærhelsetjenesten, med fokus på behandling, komorbiditet, dødelighet samt bruk av helsetjenester. Sekundært analyseres assosiasjoner mellom ulike legemidler som anvendes for å senke blodsukkeret og komplikasjoner relatert til diabetes. Det er antatt at rundt 400 millioner i verden og 375 000 mennesker i Norge har diabetes. Mennesker som har diabetes trenger behandling og behandlingen må kontrollers jevnlig for å unngå komplikasjoner som kan være alvorlige og potensielt dødelige. Det er ikke beskrevet hvilke pasienter som får hvilken behandling eller hvordan det går med dem på sikt. Ettersom de fleste pasienter med diabetes behandles i allmennpraksis, det vil si hos fastleger i Norge, er det behov for data fra både fra sykehus og fastlegepraksis for å kunne besvare målsettingen i studien. Det skal inkluderes totalt 30 000 pasienter fra Norden, herav 5000 til 6000 pasienter i Norge, med diabetes type 2. Det søkes om dispensasjon fra taushetsplikten til å innhente opplysninger fra journaler hos pasientenes fastleger. Det er kun opplysninger relatert til diabetes type 2 og komplikasjoner til sykdommen, i tillegg til demografiske variabler, røykevaner og andre relevante sykdommer med laboratoriedata som vil bli innhentet. Det vil ikke bli innhentet særskilt sensitive opplysninger om eventuell årsak til konsultasjon hos fastlege eller annen sykdom. Uttrekk av opplysninger fra journal vil bli gjort elektronisk. Journalene vil med andre ord ikke bli lest. Ved det automatiske uttrekket vil opplysningene bli kryptert, og to ulike datafiler vil bli opprettet. Den ene vil inneholde avidentifiserte pasientopplysninger (helseopplysninger) og den andre vil være koblingsnøkkelen, som oppbevares ved det aktuelle legekontoret hvor opplysningene kommer fra. Det vil i tillegg bli innhentet opplysninger fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Reseptregisteret. Koblingen mellom pasientopplysninger og registerdata vil bli styrt av UiO. Etter komiteens syn er dette et prosjekt med stor samfunnsnytte. Diabetes type 2 og tilhørende komplikasjoner er en av de største helseutfordringene den norske befolkningen står ovenfor i dag. Det søkes i prosjektet om dispensasjon fra taushetsplikten til å innhente opplysninger fra journaler hos pasientenes fastleger. REK kan bestemme at helseopplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten kan utleveres til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt, jf. helseforskningsloven 35. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Etter komiteens syn er dette et svært samfunnsnyttig samt forsvarlig og sikkerhetsmessig godt prosjekt og komiteen finner av den grunn å kunne gi dispensasjon fra taushetsplikten. Komiteen har vektlagt at uttrekket fra pasientjournaler kun omfatter opplysninger relatert til aktuell sykdom, og at prosedyren for uttrekk ivaretar deltakernes personvern og integritet på en tilfredsstillende måte. REK vil oppfordre prosjektgruppen til å henge opp informasjon om det aktuelle prosjektet på de aktuelle fastlegekontorene (med informasjon om muligheter for reservasjonsrett), men stiller ikke dette som et vilkår for godkjenning av prosjektet. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at koblinger med Reseptregisteret også må ha tillatelse fra Datatilsynet, og må følge Reseptregisterets prosedyre for kobling. Prosjektet godkjennes med hjemmel i helseforskningsloven 9 og 33. Med hjemmel i helseforskningsloven 35 innvilges det dispensasjon fra taushetsplikten til utlevering av helseopplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten til bruk i forskning. Dispensasjonen gis til prosjektleder Kåre I. Birkeland og prosjektmedarbeiderne Hanne L. Gulseth, Kristian Furuseth, Anna Kaehler, Hilde Kjeldstad Berg og Johan Bodegård. Godkjenningen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 31.01.2025. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren».

Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11. 2015/930 Karakteristika ved alvorlig temporomandibulær lidelse- en prospektiv kontrollerad studie Dokumentnummer: 2015/930-1, 2015/930-4 Prosjektsøknad, Annet/Generell henvendelse Prosjektleder: Annika Rosen Universitetet i Bergen Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å undersøke og kartlegge karakteristika for pasienter med alvorlig temporomandibulær lidelse (ATMD). Temporomandibulær lidelse (TMD) er en samlebetegnelse på akutt eller kronisk inflammasjon i det temporomandibulære ledd, leddet som forbinder underkjeven til hodeskallen. Tilstanden kan medføre kraftig smerte og bevegelseshemning i form av begrenset gapeevne. Symptomer på TMD kan variere og kan være svært komplekse. Ofte vil et klinisk bilde med kombinasjon av flere symptomer fra muskler, nerver, ligamenter, bein, bindevev og tenner observeres. Øresmerter assosiert med hevelse i omliggende vev er også et tegn på TMD. I prosjektet planlegges det å inkludere inntil 60 pasienter, henvist fra fastlege for utredning av TMD. Det planlegges inklusjon av en kontrollgruppe, frisk og uten symptomer fra aktuelt område, tilsvarende med pasientgruppen med hensyn til alder og kjønn. Kontrollgruppen skal rekrutteres blant de ansatte ved aktuell institusjon. Det skal gjennomføres en klinisk undersøkelse av alle deltakerne. I tillegg skal deltakerne besvare spørreskjema om sykehistorie, familie- og arbeidsforhold samt karakteristika, intensitet og varighet av smerte. Det skal gjennomføres MR av aktuelt område og innsamles spyttprøver for måling av kortisol. Etter komiteens syn kan det være av betydning å sammenligne forekomst av og belastning fra symptomer for denne gruppen av pasienter. I så måte fremstår studien som nyttig. Imidlertid er det en rekke uklarheter i søknad og protokoll som komiteen ønsker oppklart før det tas stilling til endelig godkjenning. Det er uklart for komiteen hva som for TMD-pasientene er prosjektspesifikke undersøkelser og hva som er standard undersøkelser. Informasjonsskrivet til TMD pasientene, slik det nå er utformet, foreligger som en integrert del av innkalling til utredning. Etter komiteens syn må innkalling og informasjonsskriv utformes separat. Det må tydelig fremkomme av informasjonsskrivet hva som er prosjektspesifikke undersøkelser og hva som inngår som en del av standard utredningen. Det er videre uklart hvorvidt det skal gjennomføres en longitudinell undersøkelse der TMD pasienter følges over tid, eller om det kun skal gjennomføres en tverrsnittsundersøkelse. Dersom det planlegges å følge deltakerne over tid må dette tydelig fremkomme av informasjonsskrivet. Det er uklart hvorvidt TMD pasienter rutinemessig undersøkes ved smerteklinikken. I innkallingen/informasjonsskrivet sies det: «Du er henvist til utredningsgruppen for invalidisende TMD fra fastlegen din. Utredningen vil bestå av to deler: en del på kjevekirurgisk avdeling, og en del på Seksjon for smertelindring og palliasjon (smerteklinikken). Når du ønsker utredningen, må du være innstilt på å delta i begge disse delene». Etter komiteens syn er det uheldig dersom undersøkelsene ved Smerteklinikken er rene prosjektspesifikke undersøkelser og denne delen fremstilles som en betingelse for at utredning gjennomføres. Etter komiteens syn er formuleringen gjengitt ovenfor uheldig, og må omformuleres. For kontrollgruppen er det ikke samsvar mellom de studieprosedyrer som er beskrevet i protokollen og de som er beskrevet i informasjonsskrivet. Dersom det skal måles smerteterskel og kortisolnivå hos

kontrollgruppen må dette fremgå av informasjonsskrivet. Før komiteen tar stilling til godkjenning må protokoll eller informasjonsskriv til kontroller revideres på en slik måte at slik at det er tydelig samsvar mellom disse. Det må fremkomme av informasjonsskrivet til kontroller og til TMD pasienter når innsamlede opplysninger eller koblingsnøkkel er planlagt slettet. Det planlegges å benytte skjemaet «hospital anxiety and depression scale» (HADs) i prosjektet. Det gjøres oppmerksom på at dette er et skjema der det potensielt kan fremkomme opplysninger om deltakerens nivå av angst og/eller depresjon som utløser et hjelpebehov. Det bes derfor om at man for de deltakere som skårer høyt på dette skjemaet, vurderes hvorvidt henvising til videre utredning er hensiktsmessig. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det bes om at det utarbeides et informasjonsskriv til TMD pasienter, separat fra innkalling til utredning. 2. Det bes om redegjørelse for om det planlegges å følge TMD pasientene over tid eller om dette er en ren tverrsnittsundersøkelse. 3. Det bes om at følgende omformuleres eller fjernes i sin helhet fra informasjonsskrivet: «Du er henvist til utredningsgruppen for invalidisende TMD fra fastlegen din. Utredningen vil bestå av to deler: en del på kjevekirurgisk avdeling, og en del på Seksjon for smertelindring og palliasjon (smerteklinikken). Når du ønsker utredningen, må du være innstilt på å delta i begge disse delene». 4. Studiens protokoll eller informasjonsskriv til kontroller må revideres slik at det er samsvar mellom hvilke prosedyrer som inngår for denne gruppen. 5. Det må tydelig fremkomme av begge informasjonsskrivene når opplysninger eller koblingsnøkkel slettes. 6. Det forutsettes at eventuelle funn som måtte fremkomme fra HADs utløser en vurdering av eventuell henvisning til rette instans. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt svar. 2015/932 Antivirale legemidler for influnsalignende sykdom? En randomisert kontrollert studie om klinisk- og kostnadseffektivitet i allmennpraksis Dokumentnummer: 2015/932-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Morten Lindbæk Universitetet i Oslo 2014-004471-23 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne fase IV studien er å undersøke om antivirale medisiner (oseltamivir, tamiflu) i tillegg til anbefalt allmennmedisinsk behandling er effektiv i forhold til å redusere tiden man er syk. I dag mottar pasienter i definerte risikogrupper influensavaksine, og antivirale midler som oseltamivir (tamiflu) blir markedsført. Ofte blir det dog ikke gitt medikamentell behandling og pasientene blir rådet til å hvile. Vanligvis er influensa en mild og selvbegrensende infeksjon, og det finnes ingen dokumentasjon for at oseltamivir reduserer forekomsten av alvorlige influensakomplikasjoner, verken blant friske eller i risikogrupper. I studien vil det sammenlignes anbefalt allmennmedisinsk behandling med og uten oseltamivir. Dette er en internasjonal multisenterstudie der totalt 4500 pasienter er planlagt inkludert over tre influensasesonger, 225 av disse fra Norge. Barn fra fylte ett år og voksne som oppsøker legevakt/fastlege med symptomer på influensalignende sykdom ved konsultasjon i perioder med bekreftet høy influensaforekomst kan rekrutteres til studien etter samtykke. Deltakerne skal randomiseres 1:1, alle deltakere får råd om allmennmedisinsk behandling (febernedsettende, smertestillende og hvile), halvparten av deltakerne vil få et tillegg av oseltamivir etter anbefalt dosering basert på alder og vekt. Det skal ved inklusjon gjennomføres en klinisk undersøkelse der temperaturmåling, puls samt mål på høyde og vekt inngår. Av ytterligere opplysninger skal epikrise for aktuelt besøk samt relaterte opplysninger hentes fra journal hos fastlege, sykehus eller legevakt. Videre skal det innhentes opplysninger om eventuell komorbiditet (hjertesykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, hjerneslag/tia), i tillegg til opplysninger om innleggelse på sykehus siste året. Spørsmål om livskvalitet, etnisitet, boforhold, jobbstatus, graviditetsstatus, faste medikamenter, bruk av helsetjenester inntil to dager før og i løpet av studieperioden grunnet influensalignende symptomer (aktuell sykdom), daglige aktiviteter og utgifter i forbindelse med aktuell sykdom samt medikamentbruk under studieperioden på grunn

av aktuell sykdom skal inngå. Deltakere eller foresatte skal etter inklusjon føre pasientdagbok over 14 dager hjemme, for å registrere symptomer og sykdomsaktivitet. Av biologisk materiale skal det tas penselprøve fra nese, hals eller nasofarynks. I disse prøvene skal det undersøkes for influensavirus for å fastslå hvorvidt pasienten har influensalignende sykdom eller ekte influensa. Biologisk materiale skal inngå i ny, spesifikk forskningsbiobank, «ALICE» med ansvarshavende Morten Lindbæk ved Institutt for Helse og Samfunn ved Universitetet i Oslo. Det skal gjennomføres en tilleggsundersøkelse med inntil 50 deltakere, som en kvalitativ gjennomgang av studieprosessen. Deltakelse i tilleggsstudien innebærer å delta i fokusgrupper for å diskutere hvilke hindringer som kan oppstå ved forskning på infeksjonssykdommer. Etter komiteens syn er dette en nyttig studie, da det her skal kartlegges om oseltamivir har en klinisk signifikant effekt i tillegg til vanlig symptomatisk behandling ved influensalignende sykdom. Studien vil bidra til å kartlegge helseøkonomiske forhold ved et standard allmennlege behandlet sykdomsforløp og et medikamentelt behandlet sykdomsforløp. Dette er av betydning da influensalignende sykdom kan bidra til betydelig morbiditet og kostnad for samfunnet, spesielt for utsatte og sårbare grupper. Det fremkommer av søknad at det planlegges å inkludere barn fra ett års alder i prosjektet. Legemiddelutprøvinger på personer under 18 år skal etter legemiddelforskriften 2-8 vurderes særskilt av ekspertise i pediatri. Prosjektet har av den grunn vært fremlagt for spesialist i pediatri. Spesialisten konkluderer med at prosjektet er medisinsk forsvarlig å gjennomføre med hensyn til barnets helse og personlige integritet og at risiko og ulempene ved deltakelse antas å være mindre enn potensiell nytte. Videre uttales det at behandlingen som tilbys er innenfor hva som tidligere er godt utprøvd og dermed ansees som medisinsk forsvarlig for denne pasientgruppen. Av disse grunner finner komiteen prosjektet som forsvarlig å gjennomføre slik det er beskrevet i søknad og protokoll. Det er imidlertid en rekke forhold komiteen ønsker nærmere redegjort for før det tas stilling til endelig godkjenning. Det fremkommer av protokoll at det adaptive designet åpner for at det kan legges til andre anti-virale legemidler enn oseltamivir. Det gjøres oppmerksom på at REK ikke kan godkjenne en slik generell tilnærming. Dersom det ved en senere anledning skal utprøves andre legemidler enn oseltamivir i studien må dette fremlegges REK for vurdering som endringsmelding. En slik endring utløser også krav til fornyet vurdering av spesialist i pediatri, jf. legemiddelforskriften 2-8, og trolig også fornyet vurdering av Statens legemiddelverk (SLV). Prosjektleder har innsendt informasjonsskriv til aldersgruppene 1-12 år, 13-18 år og voksne/foresatte. Imidlertid er disse mangelfulle eller misvisende på enkelte områder. Innholdet kan være vanskelig å forstå slik skrivene nå er utformet, selv for store barn. Etter komiteens syn er det videre lite hensiktsmessig å utforme et separat informasjonsskiv til barn under 12 år. Under denne alderen bør det legges opp til at foresatte informerer barnet i den grad disse anser det som hensiktsmessig. For barn i alderen 7-12 år kan det være hensiktsmessig at det utarbeides et informasjonsskriv som kan være til hjelp for foresatte når de beskriver studien for barnet. For barn i alderen alderen 13-15 år bør et tilpasset informasjonsskriv med et lettfattelig språk utformes. For deltakere i alderen 16-18 år kan den samme informasjonen benyttes som gis til foresatte. For alle aldersgrupper skal foresatte samtykke på vegne av barnet, og kun ungdommer i alderen 16-18 år skal samtykke sammen med disse. I informasjonsskrivets samtykkedel forekommer enkelte uheldige formuleringer, som bes omfomulert. Eksempelvis må punkt 4 som nå inkluderer setningen: «Jeg anser denne prøven som en gave til Universitetet i Oxford, og jeg forstår at jeg personlig ikke vil få noen direkte nytte av dette.» omformuleres. I tråd med norsk lovgivning kan materiale avgis til en forskningsbiobank, ikke doneres som en gave til en institusjon. Videre må punkt syv, som inkluderer «at journalnotatene mine, inkludert informasjon om hvilket som helst sykehusbesøk kan bli vurdert og at denne informasjonen kan bli innhentet av forskerteamet. Jeg samtykker i at disse personene får tilgang til mine journalnotater.» omformuleres. Slik det nå er formulert gis det adgang til å hente ut ubegrensede opplysninger fra journal, noe som vil være særlig sensitivt dersom dette gjelder journal hos fastlege. Journalnotatene mine må derfor omformuleres til journalnotater fra aktuelt besøk ved legevakt eller fastlege eller tilsvarende, mens informasjon om hvilket som helst sykehusbesøk kan bli vurdert og at denne informasjonen kan bli innhentet er overflødig og må strykes. I informasjonsskrivets samtykkedel, punkt 13, åpnes det for at biologisk materiale kan benyttes til fremtidig forskning: «..penselprøven min blir lagret etter at dette forskningsprosjektet er over for fremtidig forskning som omhandler infeksjonssykdommer». REK har ingen innvendinger til dette, men deltakeren må opplyses om hvor prøven skal lagres (ved hvilke institusjon), norsk ansvarshavende for håndtering av prøver (innsamling og eventuell utførsel til aktuell institusjon), varighet for aktuell biobank og hvem som er lokalt ansvarshavende for denne. Det fremkommer videre at det er ønskelig at barn fyller ut deler av spørreskjemaene selv. Etter komiteens syn bør foresatte til barn under 12 år fylle ut skjemaene på barnets vegne. Dersom det legges opp til at deltakere i

aldersgruppen 13-15 år skal fylle ut skjemene selv må spørsmålene utformes på en slik måte at de er tilpasset aldersgruppen. Ungdom i alderen 16-18 år kan fylle ut deler av skjemaene på lik linje med foresatte slik det nå er lagt opp til. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det forutsettes at eventuelle endringer i legemidler som gis i den norske delen av studien må forelegges REK for vurdering. 2. Informasjonsskrivene må revideres betydelig med tanke på innholdet. For aldersgruppen 13-15 år bør et tilpasset informasjonsskriv med et lettfattelig språk utformes. Deltakere i alderen 16-18 år kan undertegne samme skriv som sine foresatte, men dette skrivet kan med fordel revideres på en slik måte at en ungdom kan forstå dette innholdsmessig. Reviderte informasjonsskriv må innsendes REK for vurdering. 3. Det bes om at informasjonsskrivets samtykkedel, punkt 4, 7 og 13, revideres i tråd med komiteens merknader gitt ovenfor. 4. Det bes om at rutiner og instruks for skjemautfylling gjennomgås, med henblikk på at foresatte utfyller skjema for barn under 12 år. For gruppen 13-15 år bør alderstilpassede spørsmål vurderes. Det bes om at reviderte rutiner for skjemautfylling/reviderte spørreskjema innsendes med tilbakemeldingen. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. Dokumentnummer: 2015/933-1 2015/933 Bedre ivaretakelse av kronisk diabetes hos barn Prosjektsøknad Prosjektleder: Per Egil Pedersen Sykehuset i Vestfold Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke om motivasjon og oppfølging kan ha en effekt på ivaretakelse av egen diagnose hos unge med diabetes, og hvorvidt Lean Startup fungerer som et egnet verktøy for dette formålet. Tidligere gjennomførte studier har indikert at manglende motivasjon kan være en viktig årsak til inadekvat diabetesregulering hos barn og unge. Diabetessykepleiernes viktigste rolle er å motivere gjennom kommunikasjon, og i dag skjer dette vanligvis ved fire konsultasjoner i året. Det antas at pasientene har en tendens til å regulere sin diabetessykdom bedre rett før og etter konsultasjonene, men når det går flere måneder i mellom hver konsultasjon blir selvreguleringen dårligere. Det planlegges å rekruttere 8-10 barn/ungdom mellom 14 og 16 år, fra egen pasientkohort ved Sykehuset Vestfold. Ansvarlig lege skal identifisere egnede pasienter ved journalgjennomgang og disse skal forespørres om deltakelse før regulær oppfølging. Deltakere skal i løpet av en seks ukers periode motta SMS-påminnelser om bruk av insulin til egen mobiltelefon. Det skal før og etter perioden måles blodsukkernivå ved HbA1c i fullblod. I etterkant skal de samme deltakere i tillegg til diabetessykepleiere delta i fokusgrupper der det skal kartlegges hvilke opplevelser og erfaringer deltakerne har med å motta SMS-påminnelser, og hvilke betydning dette har hatt for den enkelte i forhold til å ivareta egen diabetes. Etter komiteens syn faller prosjektet slik det er beskrevet utenfor virkeområdet til helseforskningsloven. Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på norsk territorium eller når forskningen skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge. Medisinsk og helsefaglig forskning er forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger, som har som formål å frambringe ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningsloven 2 og 4a. Formålet er avgjørende, ikke om forskningen utføres av helsepersonell eller på pasienter eller benytter helseopplysninger. Prosjektet er etter REKs vurdering et prosjekt som ikke har som formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom.

Prosjekter som faller utenfor helseforskningslovens virkeområde kan gjennomføres uten godkjenning av REK. Det er institusjonens ansvar på å sørge for at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Slik prosjektet er planlagt gjennomført innebærer dette at ansvarlig lege skal gjennomgå pasientjournaler for å identifisere egnede pasienter til studien. Dette utløser krav om dispensasjon fra taushetsplikten for annen forskning. Komiteen gjør oppmerksom på at REKs myndighet er begrenset til å vurdere om vilkårene for å gi dispensasjon fra taushetsplikt er oppfylt, da prosjektet som sådan ikke er å anse som medisinsk og helsefaglig forskning. Det er institusjonens ansvar på å sørge for at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Hvis det ikke allerede er gjort, rådes søker til å ta kontakt med eget personvernombud og/eller Datatilsynet, som gir behandlingsgrunnlag/konsesjon for behandling av opplysninger som inngår i forskningsprosjekter. I henhold til Forskrift 2009-07-02-989: Delegering av myndighet til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk etter helsepersonelloven 29 første ledd og forvaltningsloven 13d første ledd, er REK gitt kompetanse til å vurdere om det skal gis dispensasjon fra taushetsplikt for opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helseregisterloven 15, jf. forvaltningsloven 13 til bruk i forskning. Formelt sett skal REK ikke vurdere prosjektet som sådan, siden dette ikke er et medisinsk og helsefaglig prosjekt, men kun vurdere om samfunnsnytten knyttet til innsyn i person-/helseopplysninger er stor nok balansert opp mot om hensynet til de aktuelle personenes velferd og integritet er tilstrekkelig ivaretatt. Komiteen finner etter en samlet vurdering at det ikke kan gis dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven 29 første ledd og forvaltningsloven 13 d. Komiteen har lagt avgjørende vekt på at prosjektet grunnet sitt begrensede omfang har relativ liten samfunnsinteresse. Videre anses det som en forholdsvis enkel prosess å finne egnede pasienter for studien uten journalgjennomgang. Egnede pasienter møter jevnlig hos diabetessykepleieren i forbindelse med regulær oppfølging og kan dermed etter komiteens syn rekrutteres til prosjektet ved direkte kontakt med institusjonen. Det bør etter komiteens syn være overkommelig for diabetessykepleieren å rekruttere de 8-10 ungdommene som er planlagt inkludert i studien. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. 2, og kan derfor gjennomføres uten godkjenning av REK. Det er institusjonens ansvar på å sørge for at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Dispensasjon fra taushetsplikten for journalgjennomgang for å identifisere egnede pasienter innvilges ikke. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK Sørøst A. Dokumentnummer: 2015/934-1 2015/934 Disco study Prosjektsøknad Prosjektleder: Hans Henrik Odland Oslo Universitetssykehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke assosierte misdannelser og hjertelednings- og rytmeforstyrrelser som risikofaktorer og årsak til sykdom og død hos pasienter med kongenitt korrigert transposisjon av de store arteriene. Kongenitt korrigert transposisjon av de store arteriene er en relativt sjelden tilstand som opptrer samtidig med andre medfødte hjertefeil. Langtidsutfall er ikke tidligere beskrevet, og gruppen er begrenset karakterisert. Det er dermed behov for studier der risikofaktorer for sykelighet og død undersøkes. Dette er en internasjonal multisenterstudie, der opplysninger fra til sammen 50 sentre skal sammenstilles. Det planlegges inkludert 40 pasienter fra Norge, karakterisert i perioden 1990 til 2014. Følgene opplysninger planlegges innhentet fra journal: klinisk presentasjon, anatomiske opplysninger om hjertet, hjerteultralydundersøkelse ved diagnosetidspunkt, siste hjerteultralydundersøkelse, hereditet, EKG beskrivelse ved første undersøkelse, pacemakerbehandling, resynkroniseringsterapi, opplysninger om arytmier og arytmisyndromer, operasjonshistorie, kirurgisk utfall, komplikasjoner ved behandling samt EKG ved milepæler som diagnosetidspunkt, operasjon, intervensjon og siste undersøkelse. Opplysninger er

planlagt utført til Frankrike for sammenstilling. Det søkes om fritak fra å innhente samtykke for retrospektiv journalgjennomgang for å innhente de beskrevne opplysninger. Etter komiteens vurdering er dette en nyttig studie der prognostiske faktorer skal kartlegges. Sammenstilling av data fra ulike sentre muliggjør sannsynligheten for sikre funn, spesielt på små pasientgrupper. Det skal i studien benyttes allerede innsamlede data som skal hentes fra journal for 40 norske pasienter. REK kan bestemme at helseopplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten kan utleveres til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt, jf. helseforskningsloven 35. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Studien har utvilsomt stor samfunnsnytte. Imidlertid er det uklart for komiteen hvorfor man i den norske delen av studien legger opp til at deltakerne ikke skal informeres om og samtykke til deltakelse i prosjektet. Komiteen forstår det slik at aktivt samtykke er et inklusjonskriterie ved andre sentre som skal delta i studien. Det argumenteres i søknad med at ved å informere vil man kunne påføre pasientene unødig bekymring fordi man vil måtte informere i detalj om en misdannelse som pasienten ikke helt er klar over. Etter komiteens syn er dette et svakt argument, da den enkelte pasient etter all sannsynlighet er kjent med at de har vært født med en tilstand som har påkrevd operativt inngrep ved ung alder. På dette grunnlag kan ikke komiteen gi fritak for å innhente samtykke fra de pasienter som lever, og det vil derfor bli stilt krav til aktivt samtykke fra pasienten eller dennes lovlige representant. Det må til denne gruppen utarbeides et informasjonsskriv som innsendes REK for vurdering. For de pasienter som er døde, vil det imidlertid bli innvilget fritak fra å innhente samtykke for bruk av journalopplysninger til prosjektet. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Det må utarbeides et informasjonsskriv til de pasienter som lever med det formål å innhente aktivt samtykke til bruk av journalopplysninger. Skrivet må innsendes REK for vurdering. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/935 Preklampsi og hypertensjon under graviditet som risiko faktor for hjerneinfarkt senere i livet Dokumentnummer: 2015/935-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: guro gjerde Helse Bergen HF - Haukeland universitetssjukehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke om det er en sammenheng mellom preklampsi og/eller svangerskapsrelatert hypertensjon og risiko for hjerneinfarkt senere i livet. Hjerneslag kan ikke betegnes som en enkeltsykdom, men har trolig multifaktorelle årsaker. Preklampsi og/eller svangerskapsrelatert hypertensjon er trolig faktorer som kan bidra i patogenese. Hvorvidt det foreligger en sammenheng mellom preklampsi/svangerskapsrelatert hypertensjon og hjerneslag er lite beskrevet. I prosjektet planlegges det å koble opplysninger fra pasientjournaler til kvinner utskrevet med diagnosen hjerneinfarkt fra Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus med opplysninger fra Medisinsk Fødselsregister, etter samtykke. Kvinner som er utskrevet fra Nevrologisk avdeling Haukeland Universitet Sykehus med diagnosen hjerneinfarkt vil bli forspurt om deltakelse. De kvinner som ikke er registrert i Medisinsk Fødselsregister med diagnose preklampsi/ svangerskapsrelatert hypertensjon vil fungere som en kontrollgruppe. Det antas at inntil 910 kvinner er aktuelle for deltakelse i prosjektet. Følgene opplysninger skal hentes fra journal: Type hjerneinfarkt (klassifisert etter TOAST kriteriene), alder, risikofaktorer for hjerneinfarkt, behandling gitt som sekundær profylakse, eventuell primær profylakse, utredning som er utført i forbindelse med hjerneinfarktet, eventuelle stimulerende midler, nevrologiske utfall ved innkomst (ved NIHSS) samt opplysninger om funksjon før innleggelse i sykehus. Fra Medisinsk Fødselsregister skal det for de deltakende kvinner innhentes opplysninger om alder, antall graviditeter og levende fødte barn, debut symptom preklampsi/ svangerskapsrelatert hypertensjon (før eller etter uke 34 i svangerskapet), alvorlighetsgrad, om tilstandene preeklampsi/ eklampsi/svangerskapsrelatert hypertensjon har oppstått i flere svangerskap, opplysninger om tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer før svangerskapet (diabetes, hypertensjon, hyperlipidemi, arv, medikament bruk før og under svangerskapet, tidligere kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt/angina

pectoris, røykevaner, atrieflimmer, hjertesvikt) samt opplysninger om cerebrovaskulær hendelse under svangerskap eller postpartum (blødning, hjerneinfarkt, sinusvenetrombose). Etter komiteens syn er det viktig å undersøke mulige assosiasjoner mellom svangerskapsrelaterte risikofaktorer og hjerneslag med tanke på primærforebyggende tiltak for denne pasientgruppen. Studien er lite inngripende for den enkelte, og komiteen anser dermed studien som forsvarlig å gjennomføre slik den er planlagt. Det framgår imidlertid av søknaden at prosjektleder ikke har doktorgrad. Komiteen viser i den anledning til 5 i Forskriften til helseforskningsloven, som sier at «prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring». Det bes derfor om at det innsettes en prosjektleder med doktorgrad eller tilsvarende forskerkompetanse i prosjektet. Vedrørende informasjonsskrivet bes det om at dette revideres slik at det fremkommer når koblingsnøkkel eller opplysninger skal slettes. Komiteen godkjenner prosjektet i henhold til helseforskningsloven 9 og 33 under forutsetning av at ovennevnte vilkår om bytte av prosjektleder og revisjon av informasjonsskriv oppfylles. Det bes om at revidert informasjonsskriv innsendes til vårt arkiv. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er godkjenningen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 30.05.2016. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11. 2015/952 Risikovurdering for hepatitt A, basert på hepatitt A-antistofftesting. Dokumentnummer: 2015/952-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Arne Gunnar Hasle Reiseklinikken Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å kartlegge naturlig immunitet for hepatitt A, basert på antistoffundersøkelse i blod hos friske innvandrere fra land utenfor Europa. Risikovurdering og epidemiologi er viktige i reisemedisin,

men det foreligger lite kvantitative data som beskriver risiko for hepatitt A smitte med hensyn til hvor og når man reiser. Forekomst av hepatitt A er høyere i land utenfor Europa sammenlignet med i Europa og mange som har vært smittet har utviklet naturlig immunitet, noe som kan påvises ved hjelp av å analysere antistoff i blod. På reisesklinikken i Oslo har man gjennom en årrekke testet innvandrere for hepatitt A før man eventuelt har tilbudt vaksine. Det er planlagt å benytte allerede innsamlede data fra journal ved reiseklinikken for totalt 670 personer som har vært testet for antistoffer mot hepatitt A. Dette gjelder: forekomst av antistoff mot hepatitt A i blod, fødselsår, kjønn og opphold (bosetningsland og -tid). Det søkes om fritak for å innhente samtykke for bruk av aktuelle opplysninger fra journal. Det søkes i prosjektet om fritak for å innhente samtykke for bruk av journalopplysninger til forskning. REK kan bestemme at helseopplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten kan utleveres til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt, jf. helseforskningsloven 35. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Etter komiteens syn ser det ut til at prosjektet har begrenset samfunnsnytte i dag. I søknaden oppgir prosjektleder selv at man ikke lenger tester for hepatitt A, men gir vaksine som i dag er langt billigere enn tidligere. Protokollen er svært tynn og det foreligger ingen styrkeberegning. Det er vanskelig for komiteen å vurdere hva som er prosjektets primære formål, som et eventuelt fritak fra samtykkekravet skal vurderes ut fra. Ut fra at det per i dag gis rimelig hepatitt A vaksine uten en forutgående vurdering av naturlig immunitet kan komiteen ikke forstå den medisinske betydningen av prosjektet. Dersom prosjektet skal gjennomføres slik det nå er skissert må det utarbeides en fullstendig forskningsprotokoll der primært formål tydelig fremkommer samt et informasjonsskriv for innhenting av aktivt samtykke til bruk av aktuelle opplysninger. Revidert protokoll og informasjonsskriv må innsendes REK for vurdering. På grunnlag av de ovenfor anførte merknadene kan ikke komiteen godkjenne prosjektet, jf. helseforskningsloven 5 og 10. Med hjemmel i helseforskningsloven 10 kan ikke komiteen godkjenne prosjektet slik det er framlagt. Det må eventuelt utformes en ny søknad. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK Sørøst A. 2015/954 Blodgjennomstrømningen i den intra-abdominal delen av umbilicalarteriene Dokumentnummer: 2015/954-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Mats Fägerquist Sykehuset Innlandet HF Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å foreta en sammenligning av blodgjennomstrømningen mellom høyre og venstre navlesnorsarterie hos kvinner med ukomplisert graviditet. Fosterets tilvekst kan følges gjennom direkte måling av fosterkroppen med ultralyd. Med Dopplerultralyd kan blodgjennomstrømningen i navlesnoren måles direkte. Tilveksthemming er en komplikasjon, som forårsakes av sviktende morkakefunksjon og medfører redusert næringstilførsel til fosteret. Om oksygentilførsel også begrenses, reduseres strømningshastigheten i navlesnoren. Man har forutsatt at blodgjennomstrømningen er den samme i begge navlesnorsarteriene men likevel er det dokumentert forskjell mellom de to navlesnorsarteriene. En slik forskjell kan bli et problem, da fostrets tilstand ved tilveksthemming kan mistolkes. I prosjektet skal det derfor undersøkes om det fins en systematisk sideforskjell mellom høyre og venstre navlesnorsarterie. Det planlegges å rekruttere 35 friske, gravide kvinner med ukomplisert graviditet, rekruttert ved svangerskapsoppfølging ved Fødeavdelingen, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger. Fosteret skal

undersøkes med ultralyd i graviditetsuke 32-34. Med Doppler-ultralyd skal blodets strømningshastighet måles i navlesnorens to arterier. Etter komiteens syn er dette en nyttig studie der det skal undersøkes hvorvidt det er forskjell mellom blodgjennomstrømningen i høyre og venstre arterie i navlesnoren, et mål som kan være av betydning i forhold til oppfølging av fosterets tilstand. Studien er lite inngripende og ulempene for de som deltar begrenser seg til den tid som medgår til en ekstra ultralydundersøkelse. Komiteen antar at mange kvinner nok vil oppleve det som en fordel å få muligheten for en slik ekstra undersøkelse. Av disse grunner finner komiteen at studien er forsvarlig å gjennomføre slik den er beskrevet i søknad og protokoll. Vedrørende det informasjonsskriv som er utformet ber komiteen om at dette revideres slik at det tydelig fremkommer at de kvinner som spørres om deltakelse bes om dette fordi svangerskapet er vurdert som ukomplisert. Dette for å unngå unødig engstelse dersom noen tror de er innkalt til en ekstra undersøkelse. Videre må det fremkomme av informasjonsskrivet når opplysninger eller koblingsnøkkel skal slettes. Komiteen godkjenner prosjektet i henhold til helseforskningsloven 9 og 33 under forutsetning av at ovennevnte vilkår om revisjon av informasjonsskriv oppfylles. Det bes om at revidert informasjonsskriv innsendes til vårt arkiv. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er godkjenningen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 01.09.2018. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11. Dokumentnummer: 2015/955-1 2015/955 mikrorna og risiko for kreft-relatert venøs trombose Prosjektsøknad Prosjektleder: John-Bjarne Hansen Universitet i Tromsø Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Tromsøundersøkelsen Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke betydningen av mirna på forekomsten av venøs trombose ved kreftsykdom og undersøke hvorvidt mirna er potensielle biomarkør for tilstanden hos kreftpasienter. Venøs

trombose (VTE) er en vanlig sykdom med alvorlige komplikasjoner. Kreft medfører økt risiko for VTE, og 25% av VTE hendelsene er kreft-relatert. Tromboseprofylakse er et nødvendig tiltak hos kreftpasienter, men den er utfordrende grunnet forhøyet blødningrisiko. Patogenesen av VTE hos kreftpasienter er lite undersøkt, og medvirkende faktorer for tromboserisiko er ikke kjent. I prosjektet skal det derfor undersøke betydningen av mirna, en gruppe korte RNA-molekyler som regulerer genekspresjon, på forekomsten av VTE ved kreftsykdom. I prosjektet skal deltakere fra Tromsøundersøkelsene 4 (gjennomført i 1994-95), 5 (gjennomført i 2001-02) og 6 (gjennomført i 2007-08) selekteres. Av opplysninger skal alder, kjønn, høyde, vekt, utdanningsnivå, hematologiske variabler, opplysninger om kreftsykdom (lokalisasjon, grad og stadium), forekomst av kreft og VTE inngå. Opplysninger om kreftsykdom fra Kreftregisteret foreligger i Tromsøundersøkelsene. I prosjektet planlegges det å inkludere en gruppe pasienter med både kreft og VTE og sammenligne opplysningene med 3 kontrollgrupper; en med bare kreft, en med bare VTE, og en med friske personer (verken kreft eller VTE). mirna uttrykket skal sammenlignes på tvers av gruppene, med det formål å identifisere mirna som er spesielt assosiert med kreft-relatert VTE. Biologisk materiale innsamlet i Tromsøundersøkelsene skal utføres til Spania for analyse. Eventuelt resterende materiale etter analyse vil bli destruert. Komiteen vurderer prosjektet som nyttig med tanke på å identifisere risikofaktorer for kreftrelatert VTE som potensielt kan ha betydning for risikovurdering, forebyggende tiltak og eventuell behandling. Opplysninger og materiale som skal benyttes i dette prosjektet er samlet inn i Tromsøundersøkelsene 4, 5 og 6 (gjennomført i hhv 1994-95, 2001-02 og 2007-08). Deltakere i disse helseundersøkelsene har avgitt et bredt samtykke til anvendelse av opplysninger og biologisk materiale til fremtidig forskning. De undersøkelser man planlegger å gjøre i prosjektet faller etter komiteens syn innenfor Tromsø-undersøkelsens og tilhørende biobanks formål. Det er uklart for komiteen hvorvidt det skal inkluderes 20 eller 26 deltakere i hver av de fire gruppene. Av søknaden fremkommer det at det skal inkluderes 26 deltakere, totalt 104 deltakere, mens det i protokollen er angitt 20 deltakere i hver gruppe, totalt 80 deltakere. Antallet deltakere er relativt lavt, og komiteen har derfor ingen innvendinger mot at inntil 26 deltakere inkluderes i hver gruppe. Ved utlevering av data fra Tromsø-undersøkelsene blir personidentifiserbare opplysninger erstattet med et løpenummer ved sentral datautleveringsenhet. Forskergruppen vil dermed kun ha adgang til avidentifiserte opplysninger. Det relativt høye antallet deltakere som er planlagt inkludert i prosjektet, totalt 800 personer, reduserer den teoretiske muligheten for bakveisidentifisering av enkeltpersoner. Av disse grunner finner komiteen at prosjektet er forsvarlig, og har ingen innvendinger til at prosjektet gjennomføres som planlagt i henhold til søknad og protokoll. Prosjektet godkjennes med hjemmel i helseforskningsloven 9 og 33. Godkjenningen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 31.08.2018. Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11.

Dokumentnummer: 2015/956-1 2015/956 Influensa og RS-virusinfeksjoner hos barn i Norge Prosjektsøknad Prosjektleder: Elmira Flem Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å kartlegge sykdom og samfunnsøkonomisk betydning av influensa og RSvirusinfeksjoner hos barn under 18 år, samt å kartlegge vaksinasjonsstatus hos disse barna. I prosjektet planlegges det å etablere aktiv overvåking for innleggelse og poliklinisk konsultasjon forbundet med influensa/rs-virusinfeksjoner ved utvalgte barneavdelinger ved flere norske sykehus. Vaksinasjonsstatus hos barna vil bli brukt for å måle effekt av vaksinasjonen mot sesonginfluensa. Prosjektet skal etter planen omfatte 3706 deltakere per sesong, og man skal rekruttere deltakere over tre sesonger. To kontrollgrupper vil bli benyttet; deltakere som har testet negativt for influensavirus og et tilfeldig utvalg av matchede kontroller fra vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Det vil bli innhentet opplysninger via spørreskjema og intervjuer samt fra pasientjournaler, SYSVAK, NPR, HELFO/KUHR, MFR, Statisk sentralbyrå, Reseptregistret og Folkeregistret. Prosjektet er et samarbeid med Epiconcept i Frankrike, og data generert i prosjektet vil senere kunne bli brukt i en europeisk multisenterstudie. Det skal samles inn biologisk materiale i form av luftveissekret, og det biologiske materiale skal lagres i en ny, spesifikk forskningsbiobank, «NorEPISbiobank», med ansvarshavende Elmira Flem ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. I utgangspunktet finner komiteen at prosjektet fremstår som forsvarlig å gjennomføre. Det er imidlertid en rekke forhold som ønskes belyst før det tas stilling til godkjenning av prosjektet. I søknaden fremkommer det at det planlegges å innhente opplysninger fra SYSVAK, NPR, HELFO/KUHR, SSB, Reseptregisteret, Folkeregisteret og «andre relevante registre». REK kan ikke godkjenne sistnevnte samlekategori. En eventuell godkjenning av prosjektet vil kun omfatte bruk av opplysninger fra konkrete registre som er oppgitt og begrunnet i søknaden, jf. helseforskningsloven 32 første ledd annet punktum. Videre oppgis det i søknaden at biologisk materiale (prøver fra nesen) vil bli anonymisert etter prosjektslutt. Til dette vil REK bemerke at det biologiske materialet er av en slik karakter at det ikke kan anonymiseres, da det er mulig å isolere DNA fra materialet. Videre vil REK bemerke at spesifikke forskningsbiobanker gis samme varighet som forskningsprosjektet det tilhører, og at eventuelle rester av det biologiske materialet skal destrueres ved prosjektperiodens utløp. Komiteen synes det er fint at man har laget et informasjonsskriv til barn over 12 år, men gjør oppmerksom på at barn over 16 år har selvstendig samtykkekompetanse jf. helseforskningsloven 17. Det må derfor utarbeides et separat informasjonsskriv til deltakere mellom 16 og 18 år. Informasjonsskrivet til de foresatt er mangelfullt eller misvisende på en rekke punkter. Følgende formulering under «Frivillig deltakelse» i informasjonsskrivet kan oppfattes som misvisende: «Prosjektdeltakere kan trekke seg uten begrunnelse og få alle innsamlede opplysninger slettet før de blir anonymisert». Etter helseforskningsloven 16 kan den som har trukket sitt samtykke tilbake, også kreve at det biologiske materialet destrueres, og at helseopplysningene slettes eller utleveres innen 30 dager. REK antar at formuleringen i informasjonsskrivet er et uttrykk for at adgangen til å kreve destruksjon, sletting eller utlevering ikke gjelder dersom opplysningene er anonymisert, dersom materialet etter bearbeidelse inngår i et annet biologisk produkt, eller dersom opplysningene allerede er inngått i utførte analyser, men dette må i så fall uttrykkes på en bedre måte. I informasjonsskrivet til de foresatte oppgis det videre at anonyme opplysninger vil bli brukt i en studie «i Europa». Etter REKs vurdering er dette en vag formulering som må spesifiseres. Det må tydelig fremkomme at prosjektet er et samarbeid med med Epiconcept i Frankrike, og opplysninger i prosjektet senere vil kunne bli brukt i en europeisk multisenterstudie. I informasjonsskrivet til de foresatte må det videre tydelig fremkomme at samtykket på vegne av barn under 16 år må undertegnes av begge foreldrene (eller andre med foreldreansvar), dersom foreldrene har felles

foreldreansvar. Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før det kan fattes endelig vedtak i saken: 1. Det må utarbeides en uttømmende liste over de helseregistre (og eventuelle andre registre) som det er aktuelt å innhente opplysninger fra. Listen over aktuelle registre må forelegges REK og gjengis i sin helhet i informasjonsskrivet. 2. Det forutsettes at det biologiske materialet destrueres ved prosjektperiodens utløp. 3. Det må utarbeides et separat informasjonsskriv til deltakere mellom 16 og 18 år. Vedrørende informasjonsskrivet har komiteen følgende merknader: 1. Liste over aktuelle registre for innhenting av opplysninger må gjengis i sin helhet. 2. Følgende formulering under «Frivillig deltakelse» i informasjonsskrivet må omformuleres: «Prosjektdeltakere kan trekke seg uten begrunnelse og få alle innsamlede opplysninger slettet før de blir anonymisert». 3. Det må fremgå av informasjonsskrivet at dersom man trekker seg kan man be om at biologisk materiale destrueres. 4. Det må tydelig fremkomme at prosjektet er et samarbeid med Epiconcept i Frankrike, og opplysninger i prosjektet senere vil kunne bli brukt i en europeisk multisenterstudie. 5. Formuleringen «prosjektet er vurdert og tilrådd av REK» må endres til «prosjektet er godkjent av REK». Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt svar. 2015/959 Tiltak for primærforebyggelse av helseplager og sykefravær i gjenvinningsindustrien Dokumentnummer: 2015/959-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Live Bakke Finne Statens arbeidsmiljøinstitutt Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å undersøke virkningen av igangsatte tiltak for å forebygge helseplager og sykefravær i gjenvinningsindustrien. Sykefraværet i gjenvinningsbransjen er noe høyere enn gjennomsnittet i Norsk Industri. Det er gjort lite forskning på sykefravær i denne bransjen og det er behov for å øke kunnskapen på området. Det er videre lite forskning om virkninger av arbeidsmiljøtiltak på sykefravær. Fra generelle studier antas det at arbeidsfaktorer har betydning for arbeidstakeres helse og sykefravær. Det er derfor et behov for tiltak rettet mot faktorer i arbeidet samt forskningsbasert evaluering av slike tiltak. Det er planlagt inkludert totalt 800 deltakere, 400 i tiltaksgruppen og 400 i kontrollgruppen, fra definerte bedrifter i avfalls- og gjenvinningsbransjen i Østlandsområdet. Deltakende enheter eller avdelinger må ha minst 15 ansatte. Det skal ved studiens start gjennomføres en systematisk arbeidsmiljøkartlegging i virksomhetene, og ved en feedback-prosess identifisere forbedringstiltak. Deretter skal det foretas en randomisering på avdelings-/enhetsnivå. For tiltaksgruppen vil det gjennomføres definerte (presist beskrevet) arbeidsmiljøtiltak. I begge grupper vil det gjennomføres individrettet tiltak i form av generelle helseråd (forelesning/kurs om livsstil, kosthold og fysisk aktivitet). Av opplysninger skal sykefravær på personnivå (antall dager, dato, egenmeldt/legemeldt) fra de deltakende virksomheters sykefraværsregistre inngå. Videre skal selvrapporterte helseplager registreres ved bruk av spørreskjema (smerter, kvalme, hodepine, forkjølelse, psykiske plager, etc). Arbeidsmiljøundersøkelsen skal gjennomføres tre ganger. Prosessevaluering og registrering av tidsbruk skal utføres underveis. Det planlegges innhenting av opplysninger fra følgende registre: Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret): opplysninger om kransearteriesykdom SSB: Forløpsdatabasen Trygd Rikstrygdeverket: NAV (Pensjonsregisteret, Stønadsregisteret, Sykefraværsregisteret) REK skal vurdere prosjekter som faller inn under virkeområdet til helseforskningsloven, som gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på norsk territorium eller når forskningen skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge.

Medisinsk og helsefaglig forskning er forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger, som har som formål å frambringe ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningsloven 2 og 4a. Formålet er avgjørende, ikke om forskningen utføres av helsepersonell eller på pasienter eller benytter helseopplysninger. Etter vurdering av søknad og protokoll er det uklart for komiteen om prosjektet er å anse som medisinsk og helsefaglig forskning eller annen forskning. Prosjektets formål er å undersøke virkningen av igangsatte arbeidsmiljøtiltak på (forebygging av) helseplager og sykefravær. Dersom undersøkelsen begrenset seg til effekt av intervensjonen på sykefravær, indirekte grunnet helseplager, vil prosjektet trolig være å anse som annen forskning. Imidlertid fremkommer det at det ved bruk av spørreskjema skal gjennomføres en omfattende kartlegging av selvrapporterte helseopplysninger i tillegg til at disse skal kobles med opplysninger fra en rekke sentrale registre, noe som tilsier at det i prosjektet i stor grad også kartlegges effekt av arbeidsmiljøtiltak på helseplager, noe som medfører at prosjektet dermed kan vurderes som medisinsk og helsefaglig forskning. Dersom prosjektets primære formål er å kartlegge effekten av arbeidsmiljøtiltakene på sykefraværet kan ikke komiteen forstå hvorfor man ønsker å koble bedriftenes sykefraværsregister og innsamlede opplysninger fra spørreskjema med sentrale registre, inkludert hjerte-/karregisteret. Komiteen viser i den anledning til helseforskningslovens 32 som sier at «Behandling av helseopplysninger i medisinsk og helsefaglig forskning skal ha uttrykkelig angitte formål. Helseopplysningene skal være relevante og nødvendige for å nå forskningsprosjektets formål.» REK vil gjøre oppmerksom på at koblingen til hjerte-/karregisteret krever godkjenning av REK, uavhengig om prosjektet er å anse som medisinsk og helsefaglig forskning eller annen forskning. Dersom denne koblingen ønskes i prosjektet skal REK vurdere hvorvidt utlevering av opplysninger fra hjerte-/karregisteret er nødvendig for å nå prosjektets formål. Det er videre ikke angitt hvilke opplysninger (variable) som ønskes utlevert fra de nevnte registre. Komiteen anser det som problematisk et den enkelte bedriftshelsetjeneste ved deltakelse i prosjektet skal kartlegge enkeltpersoner blant egne ansatte. De opplysninger som innsamles er til dels å anse som sensitive og den enkelte arbeidstaker kan oppfatte det som uheldig at bedriftshelsetjenesten er kjent med innholdet i de opplysninger som er gitt. Etter komiteen syn kan prosjektets formål om å undersøke effekten av arbeidsmiljøtiltak på sykefravær gjennomføres på gruppenivå uten innsamling av personidentifiserbare opplysninger overhodet. Igjen vil komiteen vise til helseforskningslovens 32 som sier at «Graden av personidentifikasjon for helseopplysninger skal ikke være større enn nødvendig for å nå formålene.» Etter komiteens syn er informasjonsskrivet mangelfullt i forhold til hvilke intervensjon som skal gjennomføres i studien. Det må tydelig fremkomme at arbeidsplass, enhet eller avdeling skal randomiseres til to intervensjoner, og det må beskrives hvilke intervensjon som er planlagt gjennomført i begge armene. Det framgår ikke av søknaden om prosjektleder eller medarbeidere har forskerkompetanse. Komiteen viser i den anledning til 5 i Forskriften til helseforskningsloven, som sier at «prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring». Dersom prosjektleder ikke innehar forskerkompetanse, bes det om at det innsettes en prosjektleder med doktorgrad eller tilsvarende forskerkompetanse innen aktuelt fagfelt. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før det fattes et endelig vedtak: 1. Det bes om en klargjøring av prosjektets formål i forhold til om prosjektet skal vurderes som medisinsk og helsefaglig forskning eller annen forskning. Er prosjektets primære formål å vurdere effekten av arbeidsmiljøtiltak på sykefraværet, indirekte grunnet helseplager, eller også å undersøke effekten på selvrapporterte helseplager? 2. Det bes om en redegjørelse for hvorfor og hvordan man i prosjektet skal knytte nevnte registeropplysninger fra FD Trygd, NAV og hjerte-/karregisteret opp mot prosjektets endepunkt og forskningsspørsmål. 3. Dersom opplysninger fra nevnte registre skal anvendes, må en variabelliste innsendes for vurdering. 4. Det bes om prosjektleders vurdering av hvorvidt prosjektet kan gjennomføres på gruppenivå uten anvendelse av personidentifiserbare opplysninger. 5. Informasjonsskrivet må revideres slik at det tydelig fremkommer hva intervensjonen innebærer for begge grupper. 6. Det bes om redegjørelse for om prosjektleder eller prosjektgruppen oppfyller kravene til forskerkompetanse. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes.