REFERAT. Komitémøte REK sør-øst A. 13. februar Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara Eli Feiring Etikk Komitémedlem

Transkript

1 REFERAT Komitémøte REK sør-øst A 13. februar Nydalen Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Eli Feiring Etikk Komitémedlem Helge Worren Helsemyndighet Komitémedlem Hanne Sofie Logstein Jus personvern Komitémedlem Knut Engedal Leder medisin Komitémedlem Erik Ringnes Lekrepresentasjon Komitémedlem Berit Grøholt Nestleder medisin Komitémedlem Louise Kårikstad Pasientorganisasjon Komitémedlem Roald Arild Bjørklund Psykologi Komitémedlem Kari Kvigne Sykepleie Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Nye søknader 2013/2347 Ikke-sedasjon versus sedasjon og daglig vekking av respiratortrengende intensivpasienter Dokumentnummer: 2013/ Prosjektleder: Karl-André Wian Sykehuset i Vestfold Formålet med studien er å se på fordeler og ulemper ved non-sedasjon vs. sedasjon med daglig vekking av intensivpasienter. Dette er en RCT hvor 1/2 av respiratorpasientene sederes med sedativa og smertestillende, mens den andre halvparten i utgangspunktet kun får smertestillende. Dette er en internasjonal RCT, der 700 pasienter skal inkluderes fra minst seks intensivenheter i Norge, Sverige og Danmark. 100 av disse skal inkluderes i Norge. Deltakere, intensivpasienter som forventes å behandles i respirator i mer enn 24 timer, skal randomiseres 1:1, der en del av pasientene sederes med sedativa og smertestillende, mens den andre halvparten kun får smertestillende. Begge måter å behandle intensivpasienter er i bruk i Norge og verden for øvrig. Det skal innhentes helseopplysninger fra journal og intensivkurve, samt tas blodprøver. Det skal innhentes samtykke fra pasienter og såkalt surrogat-samtykke fra pårørende der pasienten på grunn av sykdom, skade eller behandling ikke vil være i stand til å gi samtykke. Opplysningene som innsamles i prosjektet skal overføres til Danmark. Komiteen anser det valgte designet, en RCT som problematisk i forhold til at den kliniske vurderingen som normalt vil ligge til grunn for valg av sedasjon eller ikke-sedasjon, nå blir umuliggjort. Komiteen stiller spørsmål ved om en klinisk vurdering vil være av betydning for bestemmelse ved valg av sedasjon vs ikke-sedasjon.

2 Det er problematisk at intensivpasienter og deres pårørende skal bli bedt om å ta stilling til deltakelse i et forskningsprosjekt i deres situasjon. Sett ut fra de potensielle deltakernes og deres pårørendes situasjon, vil det være direkte inngripende å skulle ta stilling til en slik forespørsel. Komiteen vil be om en konsulentuttalelse for å belyse følgende sider av prosjektet før endelig vedtak fattes: 1. Hva er nytteverdien av prosjektet? Hvordan vil konsulenten vurdere sedasjon vs ikke-sedasjon i forhold til intensivbehandlingens mulig effekter og bivirkninger? 2. Er en RCT riktig tilnærming for å vurdere problemstillingen (sedasjon vs ikke-sedasjon)? 3. Inklusjonskriteriene er vidt definert. Er det problematisk at en randomisering avgjør sedasjon vs ikkesedasjon i en intensivsituasjon i stedet for en klinisk vurdering? 4. Er det riktig å be pårørende til intensivpasienter om deltakelse i et forskningsprosjekt i deres situasjon? Vedtak i saken utsettes. Komiteen vil ta stilling til godkjenning av prosjektet etter uttalelse fra fagkyndig i anestesi. 2014/167 Klinisk studie for seleksjon av terapi i pasienter med brystkreft (I-BCT-1) Dokumentnummer: 2014/167-1 Prosjektleder: Olav Engebråten Oslo Universitetssykehus Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Brystkreftbiobank for studier av faktorer relatert til biologi og terapi Prosjektbeskrivelse Formålet med denne åpne, to-armede fase II studien er å undersøke om kombinasjonsbehandling med standardbehandlingen parklitaxel og FEC (5-fluorouracil, cyklofosfamid, epirubicin) og det nye legemiddelet carboplatin har bedre effekt enn standardbehandling hos pasienter med brystkreft med spredning. Carboplatin er et nytt legemiddel som utprøves ved ulike kreftformer. Legemidlet kan ha innvirkning på DNA og skadede cellers evne til å bli reparert, og kan potensielt drepe celler som har skader i DNA, slik som kreftceller. Legemidlet er tidligere utprøvd i om lag 1000 pasienter. Det er tidligere vist for pasienter med lav eller manglende hormonreseptorekspresjon i tumorvevet at behandling med carboplatin gir et økt antall pasienter med fullstendig tilbakegang av tumor i brystet, såkalt patologisk komplett remisjon. Forandringer på arvestoffet som signaliserer hyppige endringer i svulstens DNA kan også forekomme i hormonreseptorpositive svulster, og i denne studien vil derfor pasienter i begge grupper inkluderes. Det nye legemidlet som skal utprøves kan ha bivirkninger, men man kjenner ikke så godt til eventuelle bivirkninger av den kombinasjonsbehandling som skal utprøves i den omsøkte studien. Studien er en RCT som vil inkludere 210 pasienter med brystkreft med spredning fra egen pasientkohort ved Oslo universitetssykehus HF. Disse vil randomiseres 1:1. Behandling skal gis som 1) standardbehandling: uke dosert kjemoterapi med parklitaxel i 12 uker, etterfulgt av FEC kurer i 12 uker, eller 2) utprøvende behandling: uke dosert kjemoterapi med parklitaxel i kombinasjon med carboplatin hver tredje uke i 12 uker, etterfulgt av FEC kurer i 12 uker. Behandlingen starter 24 uker før planlagt operasjon. Det skal ved screening og deretter ved studiebesøk etter 3 og 12 ukers behandling og ved behandlingsslutt ved 24 uker gjennomføres en klinisk undersøkelse, inkludert blodtrykk, puls, vekt etc. Det skal innsamles blod- og urinprøver ved alle studiebesøk. Før og etter behandling skal det gjøres vevsundersøkelser av tumor. Det skal utføres hjerteundersøkelser som EKG og MUGA, bildeundersøkelser som mammografi, ultralyd og eventuelt MR. Deltakerne skal besvare et spørreskjema om tretthet før prosjektstart, etter 12 uker, rett før og 1,5 år etter operasjon. Etter operasjon vil alle pasientene bli tilbudt standardbehandling og fulgt opp i 10 år etter vanlige retningslinjer. Det biologiske materialet som innsamles i prosjektet skal oppbevares i tidligere godkjent forskningsbiobank, «Brystkreftbiobank for studier av faktorer relatert til biologi og terapi», med ansvarshavende Olav Engebråten ved OUS. Bruk av materialet skal kun gjennomføres i tråd med prosjektets formål. Det biologiske materialet er planlagt utført til Frankrike og USA for analyse. Studiens endepunkt er eksplorative, og det skal primært undersøkes hvilke molekylære parametre som kan benyttes for å velge terapi til pasienter med brystkreft, med tanke på å benytte ekstra behandling med carboplatin i tillegg til standardbehandling. Det vil bli gjort analyser på proteiner, DNA, signalstoffer og spormetaller som kan ha betydning for kreftsykdommen. Resultater av genetiske analyser vil ikke bli tilbakeført til deltakerne.

3 I søknad henvises det til at også pasienter uten spredning kan inkluderes i prosjektet. Det fremkommer i midlertid ingen begrunnelse for en slik rekrutteringsstrategi. Man kjenner ikke så godt til eventuelle bivirkninger i den kombinasjonsbehandling som skal utprøves. Dette opplyses det i midlertid godt om i informasjonsskrivet. Det fremkommer dog ikke med tydelighet hvorvidt de forventede bivirkninger vil være alvorligere sammenlignet med hva som kan forventes av standard kjemoterapi. Alle pasientene som deltar i studien vil følges opp etter vanlige retningslinjer, som har som formål å sikre optimal behandling av sykdommen. Dette medfører nøye overvåkning av progresjon og bivirkninger, og behandlingen kan avsluttes tidligere dersom pasienten får uventet utvikling av sin brystkreftsykdom som krever annen behandling, dersom det eventuelt oppstår uakseptable bivirkninger, pasienten trekker tilbake sitt samtykke eller legen mener det er til pasientens beste å avslutte behandlingen. Det vises i søknad til at det skal gjøres genetiske analyser av blod og tumorvev. Det fremgår i midlertid ikke hvorvidt det skal gjøres helgenomsekvensering eller analyser av enkeltgener på det innsamlede materialet. Det fremkommer ikke tydelig av søknad eller informasjonsskrivet hvilke molekylære analyser som skal gjennomføres på det biologiske materialet. Det er ikke samsvar mellom prosjektets sluttdato eller tidspunkt for destruksjon av materialet beskrevet i søknaden (hhv 2018 og 2034) og informasjonsskrivet (2027). Prosjektets sluttdato må angis som den dato da materialet er innsamlet og alle analyser er gjennomført, inkludert statistiske analyser. I tråd med forskrift for klinisk utprøving av legemidler på mennesker, jf. 8-2 skal opplysninger oppbevares for eventuell etterkontroll i minst 15 år, men det gis ikke anledning til å forske på disse i denne perioden. Det biologiske materialet må oppbevares i tråd med de tillatelser som er gitt for eksisterende forskningsbiobank. Etter denne tid må materialet og opplysninger anonymiseres eller slettes/destrueres. Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse for hvorfor det planlegges å inkludere pasienter uten spredning av sin brystkreft. Kan man forvente at denne pasientgruppen har slik nytte av utprøvende behandling at det vil veie tyngre enn ulempen ved deltakelse, inkludert forventede bivirkninger? 2. Det er uklart for komiteen hvorvidt det skal utføres helgenomsekvensering eller analyse av enkeltgener på det innsamlede biologiske materialet og det bes om en tilbakemelding på dette punktet. Dersom det skal utføres helgenomsekvensering må det redegjøres for hvordan beredskap i forhold til eventuelle utilsiktede funn som kan ha betydning for deltakernes helse skal håndteres. Komiteen ber videre om en redegjørelse for hva som inngår i begrepet «klinisk genotyping». 3. Det må fremkomme med tydelighet av informasjonsskrivet hvilke molekylære og genetiske analyser som skal gjennomføres på det biologiske materialet. 4. Det forutsettes at det er behandlende lege som informerer og rekrutterer pasienter til studien. 5. Den engelske tittelen på prosjektet må tas ut i sin helhet fra informasjonsskrivet. Det må angis en samstemt dato for prosjektslutt og tidsangivelse for destruksjon av opplysninger og materialet i informasjonsskrivet. I informasjonsskrivet står det videre "Ikke mulig å si når opplysninger vil bli slettet", etterfulgt av "Opplysninger vil bli lagret i minst 15 år". Dette må omformuleres i forhold til prosjektets sluttdato og oppbevaringstid for opplysninger og materiale. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. Vennligst benytt skjema for tilbakemelding som sendes inn via saksportalen til REK Tilbakemeldingen må være oss i hende innen seks måneder. 2014/169 En studie av gevokizumabs sikkerhet og effekt hos pasienter med kjempecellearteritt Dokumentnummer: 2014/169-1 Prosjektleder: Andreas Diamantopoulos Sørlandet Sykehus HF

4 Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): REVMABIOBANK Formålet med denne fase II studien er å vurdere effekt og sikkerhet av gevokizumab i behandling av kjempecellearteritt (Giant Cell Arthritis, GCA) med tilbakefall. Kjempecellearteritt (GCA) innebærer kronisk betennelse i store og mellomstore arterier, med preferanse for grener fra halspulsåren, især temporalarterien. Standardbehandling av GCA består av høye doser med kortikosteroider inntil bedring, noe som ofte medfører uønskede bivirkninger. Tilbakefall med symptomer er vanlig, der de mest vanlige symptomer er smerter i tinning og hodepine. Gevokizumab er et monoklonalt antistoff som binder IL-1β, et signalstoff som påvirker og øker betennelsesreaksjoner. Ved å binde IL-1β kan gevokizumab potensielt dempe inflammasjonsprosessen. Gevokizumab er tidligere utprøvd i 700 pasienter med ulike sykdommer assosiert med inflammasjon. I disse studiene er det vist en reduksjon i surrogatmarkører for inflammasjon. Av bivirkninger kan behandling med gevokizumab øke risikoen for infeksjoner. Andre bivirkninger som kan forekomme med gevokizumab er allergiske reaksjoner og feber, frysninger, stivhet, kvalme, brekninger, utslett, kløe, bronkospasme, angioødem, hypotensjon, hypertensjon og hjertebank. Studien er en internasjonal multisenterstudie og designet som en RCT med to armer. Deltakere skal randomiseres 1:1. Totalt skal 50 pasienter inkluderes i studien, inntil åtte av disse i Norge. Kvinner og menn over 50 år med tilbakefall av GCA skal inkluderes, og rekrutteres fra egen pasientkohort ved St Olavs hospital. Studien går over tre deler; screening (inntil to uker), behandlingsperiode 1 (24 uker) og behandlingsperiode 2 (28 uker). Behandlingen er blindet frem til uke 4 i behandlingsperiode 1. I screeningperioden skal alle deltakere følge standardbehandling med kortikosteroider mens inklusjons- og eksklusjonskriterier evalueres. I behandlingsperiode 1 skal deltakere behandles med enten 1) kortikosteroider og gevokizumab, eller 2) kortikosteroider og placebo. Kortikosteroider skal gis i foreskreven dose, normalt mellom 5 og 30 mg/døgn, og gevokizumab som injeksjon av standardisert dose på 60 mg i uke 0, 2, 4 og deretter hver 4. uke, med totalt 7 injeksjoner. Fra fire uker inn i behandlingsperiode 1 skal dosen av kortikosteroider reduseres gradvis til 0 ved uke 19 Dersom pasienten ved reduksjon av kortikosteroidbehandling opplever en forverring av symptomer, skal dosen justeres til siste effektive dose + 10 mg/dag i minst 4 uker og inntil stabile symptomer i 2 uker, før en ny reduksjon igangsettes.. I behandlingsperiode 2 skal alle få gevokizumab, med injeksjoner hver 4. uke. Studiens primære endepunkt er å vurdere effekt og sikkerhet av gevokizumab i behandling av GCA. Effekt skal evalueres ved antall pasienter som responderer på behandling i uke 4 (i behandlingsdel 1) uten økning av dose kortikosteroider, deretter ved biomarkører for inflammasjon målt i blod. Deltakerne må møte til kontroll hver 2. uke inntil uke 4, deretter hver 4. uke. Det skal ved hvert besøk gjennomføres en klinisk undersøkelse som inkluderer blodtrykk, puls, temperatur og vekt, i tillegg til at det tas blod- og urinprøver. Ved screening skal det tas tester for HIV, hepatitt, tuberkulose og lungerøntgen ved behov, samt graviditetstest for fertile kvinner. Det skal før og etter behandling tas EKG. Det skal i blodprøver gjøres farmakokinetiske og farmkogenetiske tester, det siste etter separat samtykke. Av spørreskjemaer skal ett pasient/lege skjema utfylles ved hvert besøk, mens spørreskjema om livskvalitet skal utfylles av deltakerne hver 4. uke. Deltakerne skal i tillegg føre dagbok over medikamentforbruk og opplevde symptomer. Blod- og urinprøver skal oppbevares i inntil 6 måneder i allerede godkjent biobank, «REVMABIOBANK», med ansvarshavende Dr. Andreas Diamantopoulos ved St. Olavs Hospital. Farmakogenetiske analyser og analyse av sykdomsrelaterte genvarianter skal kun gjøres i de prøver der deltakerne har samtykket separat til dette. Biologisk materiale skal utføres til Frankrike, Belgia, Tyskland og USA. Det fremkommer ikke av søknaden hvorvidt prosjektleder har doktorgrad. Komiteen anser i midlertid at prosjektleders kompetanse på det aktuelle området som tilstrekkelig til å oppfylle kravene til forskerkompetanse, jf. 5 i forskrift for organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, som sier at «prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring». I behandlingsperiode 1 skal deltakere tas av kortikosteroidbehandling, som er å anse som standardbehandling av GCA. Doseringen av kortikosteroider skal nedtrappes under nøye overvåkning av symptomer, og justeres (trappes opp) ved en opplevd forverring av symptomer. Standardbehandlingen med kortikosteroider er normalt beheftet med en rekke uønskede bivirkninger, og det er ønskelig med nye behandlingsregimer for denne pasientgruppen. På et slikt grunnlag anser komiteen prosjektet som forsvarlig å gjennomføre. Det fremkommer ikke tydelig av søknaden eller informasjonsskrivet hvor hyppig de beskrevne bivirkninger knyttet til behandling med gevokizumab forekommer. Det henvises i informasjonsskrivet til at deltakerne kan få innsyn i resultatet av de genetiske analyser. Det diskuteres imidlertid ikke hvorvidt det foreligger en beredskap knyttet til eventuelle utilsiktede funn som måtte fremkomme dersom kjente sykdomsgener skal undersøkes. Av søknaden kan man forstå det slik at institusjonen honoreres per fullførte deltaker. Det forutsettes at det honoreres per fullførte studiebesøk, og ikke per fullførte pasientløp i studien.

5 Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse fra prosjektleder på hvorvidt man på forsvarlig vis kan angi forventet frekvens av bivirkninger, basert på tidligere gjennomførte studier. Dersom det er mulig, må en angivelse av dette formidles til deltakerne i informasjonsskrivet. 2. Vedrørende planlagte genetiske analyser bes det om en redegjørelse for omfanget av disse. Skal det gjennomføres analyser av genetiske varianter i enkeltgener eller helgenomsekvensering? Dersom kjente sykdomsgener skal undersøkes eller det skal gjøres helgenomsekvensering, bes det om en redegjørelse for hvilken beredskap man har knyttet til eventuelle utilsiktede funn som måtte fremkomme. Vedrørende informasjonsskrivet bes det om at følgende endringer gjøres: 1. Det må fremkomme tydelig av informasjonsskrivets side 1 at halvparten av deltakerne vil få placebobehandling. Dette kan med fordel løftes til overskrift eller første del av introduksjon. 2. På side 1 er det beskrevet utfyllende hva studien innebærer. Dette er parallelt med tabellen som er gitt på s. 3. Teksten på s. 1 kan med fordel gjøres kortere, med henvisning til tabellen. 3. Teksten om standardbehandling med kortikosteroider på s. 3 må flyttes til informasjonsskrivets første side. 4. I avsnittet «Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg?» henvises det til at prøver skal lagres i 15 år etter at studien er avsluttet, mens det i avsnittet «Forskningsbiobank» står at prøvene skal oppbevares i biobank med varighet til Oppbevaringstiden for prøver og innsamlede opplysninger må samstemmes og fremkomme tydelig. 5. ECG må rettes til EKG. 6. «Godkjent i REK Vest» må endres til «Godkjent av REK sør-øst A». Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2014/171 Nivolumab for behandling av follikulært lymfom med tilbakefall Dokumentnummer: 2014/171-1 Prosjektleder: Bjørn Østenstad Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Eksisterende diagnostiske biobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Peter Hunæus Bristol-Myers Squibb International Corporation Hensikten med denne åpne fase II studien er å undersøke om legemiddelet Nivolumab har effekt på follikulært lymfom hos pasienter som ikke har respondert på to ulike tidligere behandlinger, og/eller har fått tilbakefall. I prosjektet, som er en internasjonal multisenterstudie, skal det inkluderes inntil 90 pasienter over 18 år, herav åtte i Norge. Nivolumab skal gis til alle som deltar i en dose på 3 mg/kg administrert intravenøst annenhver uke. Interimsanalyser skal utføres ved 37 pasienter inkludert. Om åtte eller færre responderer vil studien avsluttes. Om ni eller flere responderer fortsetter man rekruttering inntil 90 er inkludert. Etter en innledende screeningsfase på 28 dager vil pasientene motta behandling annenhver uke, inntil progresjon, eller i maksimalt to år. Alle pasientene vil bli fulgt inntil 35 dager etter siste legemiddeldose. Det antas at studiens varighet vil være to år. I informasjonsskrivet antydes det at det også kan være aktuelt med en oppfølging senere, uten at tidspunkt er angitt. Deltakerne vil bli grundig undersøkt i screeningfasen med klinisk undersøkelse, blodprøveanalyser, graviditetstest, undersøkelse med CT eller MR og i noen tilfelle PET, samt vevsprøveanalyse, enten av vevsprøve fra biobank eller ny prøve av tumorvev. Benmarg vil også bli analysert. Deltakeren skal i behandlingsperioden møte hver annen uke for kontroll og behandling. I den første behandlingsyklusen på 14 dager, skal de møte ukentlig. Det vil bli tatt nye blodprøver ved hver kontroll, bildeundersøkelse av tumor og oksygenmengde i blod blir målt. Oppfølgning med måling av tumorstørrelse skjer etter ni uker og deretter hver niende uke i 8 måneder eller inntil progresjon av sykdom. Etter avsluttet behandling vil deltakerne bli bedt om å komme til kontroll etter en og tre måneder. Etter dette kan deltakerne bli oppringt for å bli spurt om helsetilstand. Man kan imidlertid bli bedt om å komme til ny CT/MR. For hver

6 enkelt pasient vil antall besøk være avhengig av respons på behandling. Det planlegges å kontakte deltakerne etter prosjektets avslutning for å innhente opplysninger om deres tilstand. Om man ikke får svar vil pårørende, fastlege eller lokalsykehus bli bedt om å gi opplysninger, eller man vil innhente informasjon fra offentlige registre. Effekt måles som reduksjon av tumorstørrelse (primært) og varighet av reduksjon i tumor (sekundært). Blod og annet materiale som blir analysert lokalt vil bli destruert etter analyse, mens restmateriell skal lagres i biobank, Bristol-Myers Squibb International Corporation med ansvarshavende Peter Hunæus, inntil 2032, for senere analyser relatert til prosjektets målsetning. Det kan være aktuelt å utføre materiale til utlandet, også til land utenfor EU. I dette prosjektet vil man prøve ut en medisin som muligens kan forlenge livet til en gruppe pasienter som har prøvd den standardbehandling som fins mot deres kreftsykdom. Tatt den dystre prognosen i betraktning må man kunne si at prosjektet er forsvarlig, selv om svært alvorlige bivirkninger kan inntre. Dette blir deltakerne godt opplyst om. Komiteen har ingen innvendinger mot hvordan prosjektet er planlagt gjennomført. Informasjonsskrivet er godt utformet med hensyn til opplysninger om hvilken behandling som skal gis og hvilke mulige bivirkninger som kan inntre. Komiteen har følgende merknader som det ønskes tilbakemelding på vedrørende informasjonsskrivet: 1. På den ene siden står det at deltakelsen i studien kan vare i inntil to år, men det på den annen side opplyses om at man kan bli bedt om å gi opplysninger om sin helsetilstand utover to år, uten at det er angitt hvor lang tid en slik oppfølging vil vare. Under overskriften «Videre oppfølging» må det angis i hvor lang tid etter studieslutt senere oppfølging vil kunne skje. 2. Under den samme overskriften skrives det at dersom man ikke får svar av pasienten etter en henvendelse vil man ta kontakt med pårørende, fastlege, lokalsykehus for å samle inn informasjon, eller søke informasjon i offentlige registre. Dette er diffust, og må presiseres nærmere. Om man ønsker informasjon etter pasientens død må man skrive det, og det må også defineres hvilke registre man ønsker å innhente informasjon fra. 3. Under overskriften «Behandlingsperiode» angis tidspunkt for måling av tumorstørrelse og i den forbindelse henvises det til «9 uker etter randomisering». Randomisering kan med fordel omformuleres til behandlingsperiodens start eller lignende. 4. Under punkt B «Forskningsbiobank» må det informeres om hvilke fremtidige analyser det kan være aktuelt å utføre på restmateriale lagret i biobanken. 5. I informasjonsskrivet sies det at deltakerne kan samtykke til en tilleggsundersøkelse. Komiteen ber om en redegjørelse for hva en slik tilleggsundersøkelse innebærer, og ber om at det utformes et eget informasjonsskriv for denne. 6. Varighet av studien er angitt til , mens biobanken er angitt til å ha en varighet til Det er videre angitt at det kan være aktuelt med oppfølging etter endt studie (to år). Studiens varighet og tidsrom for oppbevaring av biologisk materiale må fremkomme tydelig av informasjonsskrivet. Det må videre tydelig opplyses om eventuell oppfølging som planlegges. 7. Det beskrives ulike former for bivirkninger, men det er ønskelig at disse kvantifiseres. 8. Det må oppgis en norsk ansvarshavende for utførsel av biologisk materiale. Videre bør det opplyses om hva biobanken heter, og hvor den er lokalisert. Komiteen bemerker for øvrig at biobanken må ha en stedlig godkjenning i det landet den er etablert. Komiteen ber videre om at økonomisk avtale ettersendes. Det forutsettes at denne er i tråd med det som fremgår av søknadsskjemaet samt at institusjonen honoreres per studiebesøk og ikke per fullførte pasientforløp. For utdypende forklaring se NEMs retningslinjer for honorering: Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2014/172 Langtids oppfølging av lymfompasienter behandlet med immunterapi i tidligere kliniske studier Dokumentnummer: 2014/172-1 Prosjektleder: Bjørn Østenstad Oslo universitetssykehus

7 Eksisterende diagnostiske biobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Inger Nina Farstad?? Alle diagnostiske biopsier konstituerer en biobank? Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): ML16865 Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Bjørn Østenstad Langtidsstudier Rituximab Formålet med dette prosjektet er å undersøke langtidseffekten av immunterapi ved maligne lymfomer, hvilke biologiske markører som predikerer langtidseffekt og om pasienter har opplevd senvirkninger av behandling. I denne studien planlegges det å forespørre pasienter som har deltatt i to tidligere kliniske legemiddelstudier med immunterapi (rituximab og interferon-α) for behandling av malignt lymfom i tidsrommet Det planlegges å innhente nye kliniske opplysninger fra deltakernes behandlende leger og deres journaler for tidsrommet etter at de deltok i utprøvningen, inklusive svar fra blodprøver. Pasienter som ikke lenger har regelmessig kontakt med sin behandlende lege vil bli invitert til en ny klinisk undersøkelse hvor man vil ta en blodprøve og be deltakeren fylle ut spørreskjema for å måle senvirkninger og livskvalitet. For de deltakere der det innhentes journalopplysninger vil man kun be om utfylling av spørreskjema. Videre vil man be om samtykke til å hente inn opplysninger fra Kreftregisteret og koble opplysningene herfra med kliniske opplysninger. Man vil utføre analyser av blod, benmarg og vev, som tidligere er innhentet. Det vil blant annet gjøres genetiske analyser og analyser av ulike proteiner som eventuelt kan være markører for god eller dårlig prognose, i det blod og tumorvev som finnes. Informasjon fra Dødsårsaksregisteret vil bli innhentet, og journalopplysninger samt opplysninger fra analyse av biologisk materiale vil bli anvendt i studien, uten at pårørende til avdøde vil bli informert. Det planlegges å skrive brev til deltakere i de to legemiddelutprøvingene, totalt 300 internasjonalt, 100 av disse i Norge. Her skal det gis informasjon og innhentes samtykke. Dersom en person ikke svarer etter en purring, vil man inkludere denne personen i studien og innhente journalopplysninger og anvende biologisk materiale som fins i tidligere opprettet biobank. Man vil anvende en kontrollgruppe for å sammenligne overlevelse. Dette er personer som inngår i et kvalitetsregister for lymfekreft ved OUS Radiumhospitalet. Data fra et ukjent antall personer som finnes i dette registret og som har mottatt kjemoterapi for sin lymfekreft vil utgjøre kontrollgruppen. Det planlegges å inkludere pasienter i studien som ikke svarer etter en purring. En slik tilnærming er problematisk og i strid med det generelle forskningsetiske prinsippet om at deltakerne skal gi informert samtykke til anvendelse av journalopplysninger og biologisk materiale til fremtidig forskning. For de som er døde, er det problematisk at man ikke ber om samtykke fra pårørende. En bedre tilnærming ville vært å gi pårørende informasjon om studien og muligheten til å reservere seg mot at data fra avdøde brukes i prosjektet. Det foreligger ingen redegjørelse for hva deltakerne i de to opprinnelige forskningsprosjektene tidligere har samtykket til vedrørende bruk av biologisk materiale som er innsamlet, eller hvilke godkjenninger som er gitt til videre anvendelse av dette. Det planlegges årlig oppfølging av deltakerne uten at det foreligger forskningsspørsmål som kan gi grunnlag for en slik oppfølging. Det oppgis at man skal bruke en kontrollgruppe hentet fra et kvalitetsregister ved Radiumhospitalet. Det gis imidlertid ingen nærmere beskrivelse i søknaden eller protokollen om hva dette registeret er, det vil si til hvilke formål deltakere i dette registeret har samtykket til bruk av deres opplysninger, eller hva som er registerets hjemmelsgrunnlag. Komiteen anser den omsøkte prosjektperioden, til 2030, som uforholdsmessig lang i forhold til at studien fremstår som et rent oppfølgningsprosjekt. Komiteen har følgende anmerkninger som det bes om tilbakemelding på før endelig vedtak fattes:

8 1. Det bes om en begrunnelse for å inkludere deltakere som ikke responderer i prosjektet uten at det foreligger et samtykke for dette. 2. Komiteen ber om en redegjørelse for hva deltakerne har samtykket til vedrørende bruk av tidligere innsamlet biologisk materiale, og hvilke godkjenninger som foreligger for den biobank man planlegger å hente prøver fra. 3. Det bes om at det utarbeides informasjon til pårørende for avdøde slik at disse informeres om studien på en hensiktsmessig måte og dermed gis reservasjonsrett mot at data fra avdøde anvendes. 4. Det bes om en redegjørelse for hvilke analysere som skal gjøres på hhv tidligere innsamlet materiale og materiale som det nå planlegges å innhente fra deltakere. 5. Det bes om en redegjørelse for hva som planlegges vedrørende de kontroller man henviser til i søknaden. Hvor mange personer skal det innhentes opplysninger fra, hva har disse samtykket til vedrørende bruk av disse opplysningene, og hva er hjemmelsgrunnlaget for kvalitetsregisteret ved Radiumhospitalet som det henvises til? 6. Deltakerne informeres om innhenting av data fra Kreftregisteret og nye analyser av tidligere innhentet biologisk materiale under pkt. A og B i informasjonsskrivet. En kortversjon av dette kan med fordel løftes til avsnittet «Hva innebærer studien». 7. Prosjektet skal ha varighet til Komiteen ber om en begrunnelse for den lange prosjektperioden. 8. Det bes om en begrunnelse for de årlige planlagte kontrollene. 9. Informasjonsskrivet må inneholde opplysninger om utførsel av biologisk materiale til Stockholm. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt svar. 2014/173 THEMIS - En studie for å undersøke effekten av ticagrelor på forekomsten av hjerte-/kar-død, hjerteinfarkt eller hjerneslag hos pasienter med type 2 diabetes Dokumentnummer: 2014/173-1 Prosjektleder: Frederic Kontny AstraZeneca AS, Svelvik legesenter, Medi3 Ålesund, Trondheim hjertesenter, Kalbakken klinikken, Fana hjertesenter AS, Telemark hjertesenter Formålet med denne fase III studien er å undersøke effekten av legemiddelet ticagrelor på forekomsten av hjerte-/kardødelighet, hjerteinfarkt eller hjerneslag hos pasienter med type 2 diabetes. Platehemmende behandling, med det formål å redusere aktivering og aggregasjon av blodplater, er anbefalt behandling av koronar hjertesykdom. Standardbehandling er acetylsalisylsyre, men dets forebyggende effekt hos pasienter med type 2 diabetes er omdiskutert. Ticagrelor reduserer ADP-indusert plateaktivering og aggregasjon, og vil dermed ha platehemmende effekter. De vanligste bivirkninger er økt blødningsrisiko (neseblødning, blødende tannkjøtt, blåmerker, tarmblødning og blødning grunnet traumer/skader) og kortpustethet. Mindre vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, diaré, magesmerter, sure oppstøt (dyspepsi), forstoppelse, hodepine, svimmelhet, utslett og kløe. Mer enn friske og pasienter har deltatt i utprøving av ticagrelor i tidligere studier, og den generelle konklusjonen fra disse studiene er at ticagrelor er godt tolerert. I denne internasjonale multisenterstudien skal deltakere randomiseres til behandling med ticagrelor 90 mg 2 ganger daglig, eller placebo. Deltakere skal randomiseres 1:1. Totalt pasienter over 50 år med diabetes type 2, som har mottatt medikamentell behandling i minst 6 måneder og har høy risiko for hjerte/kar hendelser etter fastsatte kriterier skal inkluderes i studien, 190 av disse i Norge. Deltakere skal rekrutteres fra egen pasientkohort ved deltakende sentre i Norge, og via annonser. Deltakere skal behandles med ticagrelor eller placebo i inntil 35 måneder, avhengig av når de rekrutteres til studien. Intervensjonsperioden avsluttes når det er registrert 750 endepunkthendelser. Studiens primære endepunkt er effekt av ticagrelor i forebygging av hjerte/karhendelser. Sekundære endepunkt er tid til inntrufne hendelser. Deltakere skal møte til studiebesøk 5-11 ganger, avhengig av behandlingslengde. Etter start av intervensjonsperioden skal deltakere møte til studiebesøk hver 3. måned inntil et halvt år, deretter hver 6. måned samt ved studiens avslutning. Mellom disse besøkene skal deltakerne få oppfølging per telefon. Det skal ved screening samt ved studiens start og slutt gjennomføres en klinisk undersøkelse, inkludert blodtrykk, puls, temperatur og vekt. Ved oppstart skal det dessuten registreres opplysninger om sykehistorie og medikamentbruk, det skal tas blodprøver for hematologiske analyser og lipider, samt EKG. I tillegg må fertile kvinner ta graviditetstest. Deltakere vil få kost- og livsstilsveiledning ved alle studiebesøk. Blod- og urinprøver skal destrueres etter analyse. Opplysninger som innsamles i prosjektet skal utføres til land utenfor EØS.

9 Det er ønskelig med effektive og forebyggende behandlingsregimer for denne pasientgruppen. Studien er placebokontrollert, men ingen deltakere fratas etablert behandling. Mer enn personer har deltatt i utprøving av legemiddelet, som har vist seg å være godt tolerert. På et slikt grunnlag anser komiteen prosjektet som forsvarlig å gjennomføre. Det fremkommer ikke tydelig av informasjonsskrivet at det skal gis placebobehandling i studien. Det må videre angis en frekvens av de nevnte bivirkninger. Av søknaden kan man forstå det slik at institusjonen honoreres per fullførte deltaker. Det forutsettes at det honoreres per fullførte studiebesøk, og ikke per fullførte pasientløp i studien. Det planlegges at fastlege eller pårørende kan kontaktes for å innhente ny kontaktinformasjon dersom man ikke oppnår kontakt med deltakeren underveis i studien. Det bør være mulig for deltakeren å reservere seg mot at fastlege kontaktes. Videre bør informasjon om pårørende eller annen som kan kontaktes oppgis av studiedeltakeren selv, i informasjonsskrivets samtykkedel. Det oppgis at man ønsker å bruke Folkeregisteret for å innhente vital status om den enkelte deltaker. Det bør opplyses spesielt om dette i informasjonsskrivet. Av studiens protokoll (s. 45) fremkommer det i tillegg at død skal klassifiseres. Komiteen ber prosjektleder vurdere hvorvidt man i tillegg til Folkeregisteret også bør benytte Dødsårsaksregisteret for å innhente slike opplysninger. Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før endelig vedtak fattes: 1. Det må tydeliggjøres i informasjonsskrivet at det skal gis placebobehandling til halvparten av deltakerne i studien. Dette må løftes til overskriften eller til første avsnitt. 2. Det må angis en frekvens av de bivirkninger som er beskrevet i informasjonsskrivet. 3. Videre må «offentlige register» i informasjonsskrivet erstattes med Folkeregisteret og eventuelt Dødsårsaksregisteret. 4. Det fremkommer at pasientjournaler skal gjennomgås med den hensikt å identifisere egnede pasienter til studien. For dette må det innhentes dispensasjon for taushetsplikt for navngitte personer. Det bes om at navn på de som skal ha dispensasjon for taushetsplikt innsendes med tilbakemeldingen. Navnene kan også innsendes med senere endringsmelding i prosjektet. 5. Det henvises i søknad til at det ved behov skal annonseres etter deltakere til studien. Det bes om at annonseteksten oversendes for vurdering. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2014/176 Ultrasonografisk evaluering av arteria temporalis og store supraaortiske arterier i GiACTA studie Dokumentnummer: 2014/176-1 Prosjektleder: Andreas Diamantopoulos Sørlandet Sykehus HF Formålet med denne studien er å undersøke om fargedoppler ultralyd er en egnet diagnostisk metode for å vurdere sykdomsforløp ved systemisk kjempecellearteritt. Det planlegges å inkludere deltakere fra studien GiACTA, og som behandles med utprøvende behandling tocilizumab eller placebo, i kombinasjon med standardbehandling med Prednisolon (REK sør-øst saksnummer 2013/453). Kjempecellearteritt er en tilstand som kan gi betennelse, forsnevring eller blokkering hovedsakelig av store blodårer i brysthulen. Pasientene følges som en del av etablert behandlingsregime tett opp, men per i dag kan ingen undersøkelse bekrefte eller monitorere sykdomsforløp med 100 % nøyaktighet. Det finnes foreløpig ingen direkte sammenlignede undersøkelser mellom fargedoppler ultrasonografi og CT/MR angiografi ved oppfølging av storkarsaffeksjon eller vurdering av behandling. I denne studien skal metoden sammenlignes med etablerte metoder som MR, CTV og PET-CT og PET-CTA. Fordelen med fargedoppler ultralyd er at det er en mindre tidkrevende og mindre kostbar metode. Man planlegger å inkludere 10 pasienter som allerede er inkludert i GiACTA i Norge (ved hhv Sørlandet, Trondheim, Ålesund).

10 Prosjektet fremstår som forsvarlig slik det er beskrevet i søknaden. Komiteen vil likevel bemerke at søknaden kan forståes slik at funn hos den enkelte pasient ved bruk av fargedoppler ultralyd skal sammenliknes med funn ved bruk av MR, CT eller PET. Det bør fremgå tydeligere av informasjonsskrivet at det er metodene som skal sammenlignes. Formålet med studien, beskrevet ved «å undersøke nytten av bruk av fargedoppler sammenlignet med» bør derfor fremgå klarere i informasjonsskrivet, helst allerede i innledningen. Det er også uklart hvilke metoder som brukes rutinemessig ved de tre stedene i dag, dette kan med fordel fremgå av informasjonsskrivet. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at de merknadene som er anført ovenfor blir tatt til følge. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /177 Identifikasjon av genavvik hos pasienter med medfødte misdannelser i nyrene og urinveiene Dokumentnummer: 2014/177-1 Prosjektleder: Anna Bjerre Department of Paediatric Kidney, Department of Genetics Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Prof Ruthild Weber CAKUT Formålet med prosjektet er å identifisere mulige genetiske årsaker til medfødte misdannelser i nyrer og urinveier (uropatier). Medfødte uropatier samles under betegnelsen CAKUT (congenital anomalies of the kidneys and urinary tract) og har en forekomst på 0,5 %. De fleste tilfeller er sporadiske, men kan også forekomme familiært eller som en del av et syndrom. Mange slike misdannelser blir funnet i forløpet av svangerskapet, andre blir oppdaget ved utredning for urinveisinfeksjon eller høyt blodtrykk. CAKUT er den vanligste årsak til terminal nyresvikt og involvert i 30 % av nyretransplantasjonene. 70 % med CAKUT får senere høyt blodtrykk og har dermed en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Å identifisere en mulig molekylær eller genetisk årsak til CAKUT er av betydning for å kunne forutsi videre forløp og prognose. Studien er en internasjonal multisenterstudie der det er planlagt å samle inn prøver fra 200 barn med arvelige, medfødte misdannelser og fra 1000 barn med sporadiske misdannelser. Av disse skal 100 rekrutteres i Norge, fra egen pasientkohort ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Opplysninger som skal samles inn i prosjektet er sykehistorie, inkludert mulige familiære sykdomsforhold, funn fra prenatal ultralyd og radiologisk utredning. Det skal gjennomføres en klinisk undersøkelse med fokus på utvikling, hjerte- /karproblematikk samt tegn på medfødte misdannelser. Det planlegges innsamling av blodprøver fra

11 pasienter, foreldre og søsken som skal oppbevares i ny, spesifikk biobank, CAKUT, med ansvarshavende Professor Ruthild Weber ved Department of Genetics, Hannover Medical School, Hannover, Tyskland. Studiens primære endepunkt er å identifisere genetiske årsaker til CAKUT. Det planlegges å gjøre genetiske analyser i materialet fra pasienter samt fra foreldre og søsken. Avidentifisert biologisk materiale og opplysninger skal utføres til Tyskland. Det er verdifullt å få mer kunnskap om årsaksforhold vedrørende CAKUT. Det er i midlertid noe uklart hvilke analyser som skal gjennomføres i studien, molekylære og genetiske. Av informasjonsskrivet fremkommer det at det skal tas vevsprøver av transplantert materiale i forbindelse med eventuell transplantasjon. Formålet med innsamling av dette materialet, og hvilke analyser som skal utføres på det materialet som innsamles er ikke beskrevet. Det er uklart for komiteen hvorvidt det skal gjøres helgenomsekvensering eller analyse av enkeltgener i studien. Det foreligger et informasjonsskriv for barn f.o.m. 5 år, for barn f.o.m. 11 år samt for foreldre. I informasjonsskrivene ber man om samtykke til at det innhentes blod- og vevsprøver fra pasienter (barna). Det foreligger imidlertid ikke et separat samtykke for foreldre til innsamling og bruk av deres materiale, eller informasjonsskriv til søsken der de ber om samtykke til innsamling og bruk av materiale. Det søkes om at materialet skal oppbevares i ny spesifikk biobank i Hannover. Komiteen vil gjøre oppmerksom på at REK ikke kan godkjennes opprettelse av biobank i utlandet. Materiale kan utføres til eksisterende biobank i utlandet etter godkjenning fra REK, men det forutsettes da at biobanken har en stedlig godkjenning. Det er angitt en tysk institusjon er forskningsansvarlig. I tråd med Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, jf. 6, skal den norske delen av studien ha en norsk forskningsansvarlig institusjon. Det oppgis at data skal oppbevares 10 år etter prosjektslutt. REK kan godkjenne at data oppbevares i inntil 5 år etter prosjektslutt for eventuell etterkontroll, jf. helseforskningslovens 38, men det gis ikke anledning til å forske på data i denne perioden. Etter denne dato må data anonymiseres eller slettes. Dersom prosjektets sluttdato ønskes endret kan dette gjøres i skjema for tilbakemelding, eller ved senere søknad om prosjektendring. Komiteen ber om tilbakemelding på følgende merknader før det fattes et endelig vedtak: 1. Det bes om en redegjørelse for hvilke molekylære og genetiske analyser som planlegges. Dersom det skal gjøres helgenomsekvensering bes det om en avklaring på hvilke beredskap som planlegges i forhold til eventuelle utilsiktede funn som måtte fremkomme. 2. Likeledes bes et om en redegjørelse for hvorvidt det skal innsamles vevsprøver i studien, og hvilke analyser man planlegger å utføre på disse. 3. Hvilke analyser som skal utføres, molekylære og genetiske, må tydelig fremkomme av informasjonsskrivene. 4. Informasjonsskrivene til barn kan med fordel forenkles. 5. Det må utarbeides et separat samtykke til innsamling og analyse av materiale fra foreldre. Til søsken må det utarbeides et eget informasjonsskriv, som inkluderer samtykke til innsamling og analyse av blodprøver. 6. Det må fremkomme tydelig av informasjonsskrivene at det biologiske materialet og de innsamlede opplysninger skal utføres til Tyskland. Det må utpekes en norsk ansvarshavende for håndtering av materialet i Norge, samt for utførsel av dette til biobank i Tyskland. Denne informasjonen må fremkomme tydelig av informasjonsskrivene. 7. For den norske delen av studien må det være en norsk forskningsansvarlig institusjon. 8. Uttrykket «genetiske avvik» i informasjonsskrivet er uheldig og kan virke stigmatiserende for gruppen, dette kan med fordel omformuleres til «genetiske faktorer» eller annet. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding på de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. Dokumentnummer: 2014/ /178 Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

12 Prosjektleder: Hanne Quarsten Sørlandets sykehus HF Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Hanne Quarsten Generell forskningsbiobank for prøver (blod) fra pasienter etter flåttbitt Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge er Lyme borreliose som er forårsaket av Borrelia spiroketen. Det blir hvert år også påvist tilfeller med skogsflåttencefalitt. I tillegg er det påvist noen få tilfeller av anaplasmose og ett tilfelle av babesioses. I dette studiet vil det med molekylærbiologiske metoder undersøkes for flere flåttbårne bakterier som er kjent for å forårsake sykdom ellers i Europa. Foreløpige data fra skogflått i Agder viser at i tillegg til Borrelia kan de også inneholde Anaplasma phagocytophilum og Rickettsia. Rickettsia har forårsaket alvorlig sykdom hos pasienter i Sverige. Studiet skal rekruttere frivillige (ca 100) som erfarer å få erytema migrans og/eller influensaliknende sykdom etter flåttbitt. I blodprøver fra pasientene vil det undersøkes for flåttbårne bakterier som kan ha blitt overført via flåttbittet. Resultater fra studiet vil kunne få innflytelse på hvilke metoder som vil tilbys i norske mikrobiologiske laboratorier i fremtiden. Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge er Lyme borreliose som er forårsaket av Borrelia spiroketen. Det blir hvert år også påvist tilfeller med skogsflåttencefalitt. I tillegg er det påvist noen få tilfeller av anaplasmose og ett tilfelle av babesioses. I dette studiet vil det med molekylærbiologiske metoder undersøkes for flere flåttbårne bakterier som er kjent for å forårsake sykdom ellers i Europa. Foreløpige data fra skogflått i Agder viser at i tillegg til Borrelia kan de også inneholde Anaplasma phagocytophilum og Rickettsia. Rickettsia har forårsaket alvorlig sykdom hos pasienter i Sverige. Studiet skal rekruttere frivillige (ca 100) som erfarer å få erytema migrans og/eller influensaliknende sykdom etter flåttbitt. I blodprøver fra pasientene vil det undersøkes for flåttbårne bakterier som kan ha blitt overført via flåttbittet. Resultater fra studiet vil kunne få innflytelse på hvilke metoder som vil tilbys i norske mikrobiologiske laboratorier i fremtiden. Komiteen anser prosjektet som forsvarlig, og har ingen innvendinger til hvordan det er tenkt gjennomført. Komiteen anbefaler at prosjektet får samme sluttdato som forskningsbiobanken, og angir dermed prosjektets sluttdato til Dersom biobankens sluttdato endres, bes det om at endret sluttdato for prosjektet sendes inn på skjema for prosjektendring, og at dette revideres tilsvarende i informasjonsskrivet. Det gjøres oppmerksom på at innsamling av materiale i prosjektet ikke kan starte før det foreligger en godkjenning for den omsøkte biobanken. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomføres i samsvar med det som fremgår av søknaden. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /179 Diagnostikk av flåttbårne sykdommer forskjelling fra Lyme Borreliose

13 Dokumentnummer: 2014/179-1 Prosjektleder: Åslaug Rudjord Lorentzen Sørlandet sykehus HF Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Generell forskningsbiobank for borrelia og andre flåttbårne sykdommer på Sørlandet sykehus Formålet med studien er, ved hjelp av PCR-metodikk (polymerasekjedereaksjon), å påvise flåttbårne bakterier forskjellig fra Lyme borreliose direkte i spinalvæske og blod i tidligere innsamlet materiale. Prosjektet er en videreføring av et tidligere prosjekt («Utvikling av nye metoder for påvisning av mikrober -med fokus på borrelia bakterien», REK sør-øst saksnummer 2013/1330) der man undersøkte for Lyme borreliose. Bakgrunnen for at man ønsker å evaluere PCR-metodikk er at dagens gullstandard, serologiske metoder, baserer seg på antistoffer som utvikles over tid etter flåttbitt. Dette vanskeliggjør tidlig diagnostikk, som kan være avgjørende for valg av rett behandling. PCR er basert på mål av mikrobens DNA og kan dermed være en mer presis metode som kan anvendes raskt etter mulig smitte. Målet er å kunne tilby PCR som rutineanalyse for flåttbårne sykdommer og dermed gi pasientene en bedre diagnostikk ved mistanke om flåttbårne sykdommer. For det tidligere innsamlede materialet, foreligger det et bredt samtykke til å teste ut nye apparater og metoder for å påvise mikrober (virus eller bakterier) i blod og spinalvæske med hovedfokus på flåttbårne sykdommer. Det er innsamlet materiale etter samtykke fra 45 personer som er lagret i biobanken «Generell forskningsbiobank for borrelia og andre flåttbårne sykdommer på Sørlandet sykehus» (REK sør-øst saksnummer 2013/1698). Dette er et nyttig forskningsprosjekt som potensielt kan forbedre diagnostikken ved flåttbårne sykdommer. Prosjektet er en laboratoriestudie, men man kan innhente ny kunnskap av generaliserbar verdi. Komiteen har på dette grunnlag valgt å behandle prosjektet som innenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningslovens 4 bokstav a. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomføres i samsvar med det som fremgår av søknaden. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /183 Tuberkulose i Kashmir-Pakistan i

14 Dokumentnummer: 2014/183-1 Prosjektleder: Anne Margarita Dyrhol-Riise Oslo universitetssykehus HF Formålet med dette prosjektet er å kartlegge forekomst og karakteristika av tuberkulose ved to ulike klinikker i et område i Kashmir. Studien er deskriptiv. Det planlegges å gjennomgå journaler fra årene , og det antas at man skal kunne hente ut opplysninger fra omkring 200 deltakere. Alle data skal lagres anonymt uten kodeliste etter at data er hentet ut fra journal. Variabler som skal registreres er demografiske data, klinisk presentasjon av sykdommen, angivelse av hvilke diagnostiske verktøy som er benyttet, behandlingsregime, grad av resistens mot behandling, resultat av behandling og finansiering av behandling. Prosjektet omfattes av helseforskningsloven fordi forskningen skjer i regi av en forskningsansvarlig som er etablert i Norge, jf. helseforskningsloven 3 første ledd. Det søkes blant annet om ikke å innhente samtykke for å benytte opplysninger innsamlet fra pasientjournaler i Pakistan. Det bemerkes at REK kan gi godkjenning for prosjektet som sådan, men at nødvendige godkjenninger for journalgjennomgang og annet må innhentes stedlig og gjennomføringen av prosjektet må skje i forhold til landets egen lovgivning. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at nødvendige stedlige godkjenninger i Pakistan blir innhentet. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2014/ /184 Kausal analyse av klinisk brystkreftregister Prosjektleder: Odd O. Aalen Universitetet i Oslo Formålet med studien er å undersøke hvilke behandlingsregimer postmenopausale kvinner med

15 hormonreseptor-positiv brystkreft følger. Retningslinjene tilsier at kvinner med hormonreseptor positiv brystkreft skal ha adjuvant endokrin behandling i 5 år. Premenopausale kvinner skal behandles med Tamoxifen i 5 år, mens aromatasehemmere kan inngå i behandlingsregimer for postmenopausale kvinner. I studien vil man ved hjelp av data fra Norsk reseptregister undersøke utlevering av medikamentene som inngår i de anbefalte behandlingsregimene. Det skal hentes data for 8000 kvinner fra Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Reseptregisteret, Statistisk Sentralbyrå og Nasjonal utdanningsbase som kobles i Kreftregisteret der analysene gjøres på anonyme data. Dataene skal benyttes for å undersøke i hvor stor grad overholdelse av behandlingsregime har en sammenheng med faktorer som alder, utdanning og underliggende sykdom ved hjelp av en ny statistisk metode kalt kausal inefrens. Man vil undersøke om det er forskjell i effekten på levetid med hensyn på variasjon i behandlingsregime eller grad av overholdelse. Fra randomiserte forsøk ser det ut til at aromatasehemmere har bedre effekt en Tamoxifen. Disse medikamentene er imidlertid mer kostbare. Det skal undersøkes om denne effekten er målbar i norske populasjonsdata. Det antas at 20 % av pasientene er døde og det søkes om fritak fra kravet om samtykke siden overlevende pasienter etter søkers mening ikke bør belastes med henvendelse om samtykke. Det søkes om dispensasjon fra taushetsplikt for: Kjetil Røysland, Odd O. Aalen, Ingvild Odsbu, Eva Skovlund og Jan Nygård. Av registeropplysninger planlegges det å innhente følgende; Dødsårsaksregisteret: dødsdato, død pga brystkreft, død pga kreft Kreftregisteret: Strålebehandling, andre kreftdiagnoser, strålebehandling, hormonbehandling, brystkreftdiagnose (STATUS, STATUSDATO, KJOENN, DIAGNOSEDATO, DS, TOPOGRAFI, MORFOLOGI, LOK, STADIUM_B, SIDE, metastase), kirurgi, diagnosealder Reseptregisteret: Alle utleveringer angitt med atckode, tidspunkt, refusjonsgrunnlag og antall døgndoser Nasjonal utdanningsbase, SSB: utdanningsnivå Komiteen stiller spørsmål ved om man ved bruk av nye statistiske metoder kan trekke konklusjoner om effekten av kreftbehandling. Studien vil imidlertid også omfatte pasienter med andre sykdommer som normalt ville blitt ekskludert i en utprøvende studie, og prosjektet kan på slikt vis frembringe ny kunnskap om effekten av ulike behandlingsregimer. Komiteen vil bemerke at argumentasjonen som legges til grunn for søknad om dispensasjon fra taushetsplikt er svak i forhold til helseforskningsloven 35 som angir kriterier for slikt fritak. Prosjektleders begrunnelse er at om lag 20 % av deltakerne er døde, og at overlevende pasienter ikke bør belastes med henvendelse om samtykke. Komiteen har i sin vurdering lagt til grunn at brystkreft er en vanlig kreftsykdom med ulike behandlingsmuligheter og ulike kostnader, og en evaluering av behandlingsmuligheter være av vesentlig interesse for samfunnet. På det grunnlag innvilges fritak for taushetsplikt. Det søkes om at datafilen kan oppbevares avidentifisert for mulig fremtidig gjenbruk med en koblingsnøkkel oppbevart ved Kreftregisteret. Komiteen er av den oppfatning at en slik løsning ikke kan aksepteres fordi koblingen omfatter Reseptregisteret. Etter reseptregisterforskriften 5-3 er adgangen til å sammenstille opplysninger fra Reseptregisteret med andre opplysninger begrenset. I bestemmelsens første ledd angis uttømmende de helseregistre som det er gitt adgang til å koble mot Reseptregisteret. I bestemmelsens første ledd, siste punktum fastslås at sammenstillingen må utføres slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes ved hjelp av de sammenstilte opplysningene. Reseptregisterforskriftens 5-3 andre ledd åpner for at en sammenstilling av opplysninger som ikke oppfyller vilkårene i første ledd, som vil gjelde opplysningene fra SSB/Nasjonal utdanningsbase i dette tilfellet, kan tillates etter konsesjon fra Datatilsynet og godkjenning fra REK. Reseptregisteret er etablert som et pseudonymt helseregister, jf. helseregisterloven 8, annet ledd. I informasjonen som er gitt til befolkningen om Reseptregisteret, heter det at lagrede reseptopplysninger ikke skal kunne tilbakeføres til legemiddelbruker. Kjernen i dette er at ingen andre enn pasienten skal ha tilgang til både pseudonym, identitet og helseopplysning samtidig. Datatilsynet og REK har gjennom sin praksis tillatt koblinger av data fra Reseptregisteret som reelt sett oppfyller forskriftens krav til pseudonymitet. Alle sammenstillinger med reseptregisterdata skal utføres ved Reseptregisteret. Pseudonymiseringen skjer i en lukket prosess som driftes av SSB som er pålagt å være tiltrodd pseudonymforvalter (TPF) for Reseptregisteret. Det vil stride mot etablert praksis at den som får utlevert data fra Reseptregisteret får utlevert eller beholde koblingsnøkkel. Koblinger som ikke anses pseudonyme tillates kun dersom det foreligger samtykke fra de registrerte. Man har tillatt samtykkebaserte koblinger fordi den enkelte registrerte i disse tilfellene gis anledning til å vurdere deltakelse selv. I dette tilfellet foreligger det ikke samtykke. Komiteen vurderer det derfor slik at siden de data som vil foreligge etter at kobling er gjennomført (med NRP) vil være anonymisert, har prosjektleder mulighet for å oppbevare disse i et ubegrenset tidsrom. De datafiler som inneholder personidentifiserbar informasjon kan kun oppbevares for en periode for inntil fem år etter prosjektslutt for eventuell etterkontroll. Etter dette tidsrom skal data anonymiseres eller slettes, jf. helseforskningsloven 38.

16 Med hjemmel i helseforskningsloven 35 innvilges det dispensasjon fra taushetsplikt for: Kjetil Røysland, Odd O. Aalen, Ingvild Odsbu, Eva Skovlund og Jan Nygård. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /185 Sammenhengen mellom overvekt, vitamin D og leptin og føflekkreft: forekomst, overlevelse og risiko for ny kreftsykdom etter føflekkreft Dokumentnummer: 2014/185-1 Prosjektleder: Trude Eid Robsahm Kreftregisteret Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Janus serumbank Formålet med studien er å studere etiologi ved føflekkreft ved å belyse følgende spørsmål; 1) Hvorvidt risiko og overlevelse etter føflekkreft er relatert til overvekt, leptin og vitamin D, 2) Hvorvidt risiko for ny primær kreftsykdom etter føflekkreft er relatert til leptin og vitamin D og 3) Hvorvidt risiko for lymfom, lymfom etter føflekkreft og visa versa er relatert til vitamin D. Norge har en høy og økende forekomst av hudkrefttypen malignt melanom (MM) og pasientene med MM har dårligere overlevelse sammenlignet med pasienter med MM i andre land. Tidligere studier antyder at et lavt nivå av vitamin D og et høyt nivå av leptin kan bidra til utvikling og progresjon av MM. I studien skal data fra Janus kobles med kreftregisteret. Studien består av tre kohorter som beskrevet under. Kohort 1: 700 individer med MM, samt 700 kontroller. Kohort 2: 340 individer med MM og ny kreft, 340 individer med MM og 340 kontroller. Kohort 3: 700 individer med lymfomkreft og MM, 700 individer med lymfom alene og 700 kontroller. Data fra Dødsårsaksregisteret og SSB skal benyttes for å identifisere hhv kasus og kontroller. Data skal hentes fra helseundersøkelsene, og det skal i undergrupper måles vitamin D og leptin i serum hentet fra Janusbiobanken. Følgende registerdata er planlagt innhentet til prosjektet: Dødsårsaksregisteret: Dødsårsak, dødsdato (for alle i Janus) Kreftregisteret: diagnose, diagnosedato, stadium, histologi, anatomisk lokalisasjon, vital status, dødsdato/dødsårsak (for alle i Janus med kreft) Helseundersøkelse: 3 Fylker hjerte-kar, 40-års-undersøkelsen og Oslo 1. Det søkes om tilgang til tidligere innsamlede opplysninger fra spørreskjema i helseundersøkelsene: fysisk aktivitet, inntak av vitamin D og supplement, samt målt vekt og høyde Statistisk sentralbyrå: Utdanning, yrke, bosted, flyttinger Studien omfatter undersøkelse av miljømessige faktorer for vanlig og alvorlige kreftsykdommer, og vil dermed være hensiktsmessig og forsvarlig å gjennomføre. Komiteen anser videre at prosjektets formål er i tråd med Janus serumbanks formål. På bakgrunn av dette kan REK godkjenne at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet.

17 Det søkes om at datafilen kan oppbevares avidentifisert for mulig fremtidig gjenbruk med en koblingsnøkkel hos Kreftregisteret. Komiteen vurderer det slik at data kan oppbevares for en periode for inntil fem år etter prosjektslutt for etterkontroll, jf. helseforskningsloven 38. I særlige tilfeller kan lengre oppbevaring vurderes. Etter dette tidsrom skal data anonymiseres eller slettes. I denne studien godkjenner komiteen oppbevaring av data for inntil 10 år etter prosjektslutt for etterkontroll, til Komiteen ber om at data slettes eller anonymiseres etter dette tidsrom. Det kan ikke forskes på dataene i denne perioden uten at man har søkt om forlengelse av prosjektperioden. En eventuell gjenbruk av data i fremtidige prosjekter må fremlegges REK for godkjenning. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomføres i samsvar med det som fremgår av søknaden. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2014/ /187 Autolog proteinoppløsning (APS) ved bruskskader i kneet Prosjektleder: Lars Engebretsen Oslo universitetssykehus HF Formålet med denne studien er å undersøke om en enkeltstående, intraartikulær injeksjon av en autolog proteinoppløsning (APS) laget med pasientens eget blod kan forbedre egenrapporterte symptomene hos pasienter med slitasjegikt i kne. Knesmerter på grunn av slitasje i kneet er en vanlig tilstand. APS inneholder høye konsentrasjoner av vekstfaktorer og cytokiner, og kan potensielt redusere irritasjonen i kneet ved injeksjon og dermed også redusere smerte og videre øke det daglige funksjonsnivået til pasientene. Det primære målet er å undersøke effekt på smertereduksjon, deretter også vurdere effekt på leddets funksjon, struktur, stivhet, pasientenes livskvalitet og fysiske aktivitetsnivå, samt undersøke sikkerheten ved behandlingen. Prosjektet er en del av en internasjonal multisenterstudie. Det skal rekrutteres 45 personer totalt, 30 vil behandles med APS og 15 vil få placebo. Hos placebogruppen injiseres en saltvannsoppløsning i kneet. I Norge vil man rekruttere 15 pasienter fra egen pasientkohort ved ortopedisk poliklinikk ved OUS og Olympiatoppen. Deltakerene må være mellom 40 og 75 år og ha forsøkt minst en type annen behandling først. Pasientene informeres ved første konsultasjon, og de som samtykker leverer deretter signert samtykkeskjema ved neste konsultasjon. Totalt innebærer deltakelse i studien 7 besøk, et besøk for screening, et for behandling og 5 kontrollbesøk i løpet av en 12 månedersperiode. Det gjøres en fysisk undersøkelse av pasienten, inkludert undersøkelse av kne og allmenn helsetilstand (vekt, blodtrykk og puls), demografi og medisinsk historie. Det tas blodprøve for rutinetester og graviditetstest. Det gjøres også MR og røntgen av kne. Pasientene fyller ut spørreskjema (WOMAC LK 3, VAS-score, GAF-score, SF-36, egne notater). Helseopplysninger skal overføres til land innenfor EU/EØS. Risikoen ved denne behandlingen ansees som liten for deltakerne, og den potensielle gevinsten for den

18 enkelte deltaker er stor. Komiteen vurderer av denne grunn studien som relevant for pasientgruppen som skal delta og forsvarlig å gjennomføre slik den er beskrevet. Informasjonsskrivet kunne imidlertid vært bedre utformet og fulgt malen REK anbefaler. Spesielt kan avsnittet «Hva skjer med mine data» med fordel omskrives. Det må tydelig fremkomme at helseopplysninger som overføres til utlandet skal være avidentifisert og at kodenøkkelen må forbli i Norge. Flytskjemaet som er vedlagt informasjonsskrivet gir en god oversikt over hva det innebærer å delta i studien. Søknadsskjemaet er delvis utfylt på engelsk. Med mindre forskningsprosjektet utelukkende gjennomføres i utlandet skal søknadsskjemaet være utfylt på norsk. Komiteen har likevel valgt å behandle søknaden, men vil returnere fremtidige søknader dersom ikke søknadsskjemaet i sin helhet er utfylt på norsk. Vedtak i saken utsettes. Det bes om revidert informasjonsskriv i tråd med komiteens merknader før et endelig vedtak fattes. Etter mottatt svar vil komiteens leder vurdere søknaden på nytt. Dokumentnummer: 2014/ /188 Fysisk form ved barneleddgikt Prosjektleder: Helga Sanner OUS- Klinikk for Kreft Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn på Biobanken: Helga Sanner Biobank for prosjektet "Fysisk form ved barneleddgikt" Formålet med prosjektet er å undersøke om fysisk form og fysisk aktivitetsnivå hos barn med juvenil idiopatisk artritt (JIA - barneleddgikt) er nedsatt sammenlignet med friske kontroller. JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn. Forskning har vist at barn med JIA har nedsatt fysisk utholdenhet, muskelstyrke, bentetthet og fysisk aktivitetsnivå. Mange av studiene er gamle, og det foreligger lite kunnskap om disse forholdene hos norske barn med JIA. I prosjektet skal det undersøkes om det er sammenheng mellom ulike aspekter av fysisk form, fysisk aktivitet og sykdomsparametre hos en gruppe barn med JIA som har hatt muligheten til biologisk behandling. Videre vil det vurderes i hvilke grad regelmessig fysisk aktivitet og maksimal fysisk anstrengelse påvirker inflammasjon som er en viktig underliggende faktor i artritt. I prosjektet vil det videre undersøkes om en submaksimal tredemølletest er egnet for å måle fysisk utholdenhet. Målet er å utvikle en test som er klinisk anvendbar og som kan gi et grunnlag for bedre og mer spesifikke anbefalinger om treningsintensitet for barn med JIA. Pasienter i alderen år med diagnosen JIA som er registrert i "Register for barneleddgikt og autoimmune bindevevssykdommer hos barn" ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) og som har en planlagt kontrolloppfølging ved sykehuset i , vil bli invitert til å delta i studien. Det planlegges å innhente registerdata, nye helseopplysninger, humant biologisk materiale og spørreskjemainformasjon. En kontrollgruppe fra Helse Sør-Øst som er alders- og kjønnsmatchet med pasientene på gruppenivå, vil bli trukket fra Folkeregisteret. Kontrollgruppen vil være like stor som pasientgruppen. Eksklusjonskriterier vil være alvorlig lungesykdom, kardiovaskulær sykdom og immobilitet. Det søkes om å opprette en biobank for prosjektet "Fysisk form ved barneleddgikt", med ansvarshavende Helga Sanner, ved Seksjon for Revmatologi ved OUS. Pasientene må i tillegg til de vanlige vurderingene og prøvene som er en del av en vanlig kontroll, gjennomføre fysiske tester og fylle ut spørreskjemaer som en del av dette prosjektet. Barna, både pasienter og kontroller, kan bli forbigående slitne av de fysiske testene, men man anser ikke fysisk testing som risiko for økt sykdomsaktivitet. Det er en liten risiko for å falle av tredemøllen ved gange og løpstesten. Blodprøver av pasientene blir tatt i forbindelse med rutineprøver. Blodprøver for kontrollene medfører et stikk, men man vil i prosjektet tilby bedøvelseskrem for de som ønsker det. En ekstra blodprøve etter ergospirometritesten vil tas av 15 av de eldste pasientene og kontrollene. Begrunnelsen for dette oppgis å være at erfaringsmessig er eldre barn og ungdom mindre engstelig for stikk enn yngre barn.

19 Deltakelse i studien vil for deltakere og foreldre/foresatte medføre økt tidsbruk. For kontrollene vil det kunne være en økonomisk ulempe da foresatte må ta en dag fri fra jobb for å delta. Kontrollgruppen vil ikke ha noen personlig helsegevinst utover at den får en grundig vurdering av fysisk form. Forskningsprotokollen er utarbeidet med spesifikke forskningsspørsmål. Komiteen bemerker at spørreskjemaene er relativt omfattende, men ukompliserte. Informasjonsskriv til pasienter og kontroller fremstår som tilfredsstillende. Komiteen finner prosjektet forsvarlig å gjennomføre slik det er beskrevet. Det opplyses imidlertid at avidentifisert datamateriale med koblingslister skal oppbevares innelåst på prosjektleders kontor til prosjektslutt. Til dette vil komiteen bemerke at man forutsetter at prosjektet følger OUS sine retningslinjer for informasjonssikkerhet. Det opplyses også at det kan bli aktuelt å innkalle pasienter og kontroller på nytt for videre undersøkelser. Komiteen påpeker at dette forutsetter en ny REK-søknad. Komiteen vil også bemerke at informasjonsskrivet bør inneholde opplysninger om genetiske analyser/hlatesting. Det forutsettes at prosjektet har beredskap dersom man avdekker noe i den anledning som bør følges opp. Komiteen forutsetter også at prosjektet innhenter nytt samtykke for videre bruk av de data og prøver som er innhentet når barna blir 16 år og dermed kommer i samtykkekompetent alder. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at de vilkårene/merknadene som er anført ovenfor blir tatt til følge. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /189 Humane nevronale modeller for kronisk smerte, annet delprosjekt Dokumentnummer: 2014/189-1 Prosjektleder: Ellen Jørum Oslo Universitetssykehus Prosjektets formål er å etablere humant induserte pluripotente stamceller (hipsc) isolert fra blod hos fra

20 pasienter med erytromelalgi (EM) av genetisk årsak og differensiere cellene til nociseptorer (perifere sensoriske nerveceller). EM betegner tilstander med brennende smerter i føttene og noe sjeldnere i hender. Huden blir rød på grunn av økt blodsirkulasjon. Avkjøling og enkelte medikamenter kan hjelpe, men det finnes ingen kurativ behandling. Tilstanden kan skyldes mutasjoner som gir hyperaktive nociceptorer. EM er en mye brukt modelltilstand i smerteforskning. I prosjektet skal de isolerte cellene benyttes for å få en økt forståelse av mekanismer ved EM, og derigjennom kunnskap om vanlige smertetilstander. Kunnskapen kan også gi grunnlag for utvikling av nye smertemedisiner. Det skal studeres NaV-kanaler (spenningstyrte Natriumkanaler) og andre ionekanaler i nervefibre med basale forskningsmetoder. Dette vil kunne gi innsikt i human patofysiologi ved former for kronisk smerte. Undersøkelse av pasienter med mutasjoner for nevnte ionekanaler kan gi kunnskap om både normal smertefysiologi og patologisk smerte. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere godkjent prosjekt (REK sør-øst saksnummer 2012/2297). De samme pasientene som var med i det tidligere prosjektet skal inviteres til å delta. Opplysninger om sykehistorie, klinisk undersøkelse, elektromyografi/nevrografi, termotest, QSART og eventuelt mikronevrografi skal hentes fra det tidligere prosjektet. Det kan bli aktuelt med mer anamnese. Det skal tas 10 ml venøst blod som skal sendes til Storbritannia og bearbeides videre der. EM er en sjelden tilstand, og prosjektgruppen på 10 forskningsdeltakere er relativt liten. Etter komiteens vurdering innebærer prosjektet ingen risiko eller ulemper for deltakerne. Komiteen finner det forsvarlig å gjennomføre prosjektet, men har følgende merknader: 1. Prosjektet planlegger å gi kompensasjon til deltakerne på 500 kroner for uleilighet. Da REK behandlet prosjektets del 1, anbefalte komiteen at man ikke gir annen kompensasjon enn for dekning av utgifter som for eksempel reise og opphold. Prinsipielt skal man ikke honorere deltakere, men i dette tilfellet godkjennes kompensasjonen på 500 kroner dersom beløpet anses for dekkende i forhold til deltakernes faktiske utgifter. 2. I informasjonsskrivet opplyses det at det kan forskes videre på isolerte cellelinjer. Det må fremkomme tydeligere av informasjonsskrivet og samtykkeerklæringen at deltakerne samtykker i videre forskning på isolerte cellelinjer. Det må også rettes opp i informasjonsskrivet at man nå skal forske på blodceller og ikke hudceller. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at de vilkårene/merknadene som er anført ovenfor blir tatt til følge. Godkjenningen gjelder til Av dokumentasjonshensyn skal opplysningene oppbevares i 5 år etter prosjektslutt. Forskningsfilen skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en datafil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, se helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10 tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst A. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven /190 Bruk av skåringsverktøyet Kongsberg Postoperative Score (KPS) ved postoperativ smertebehandling Dokumentnummer: 2014/190-1 Prosjektleder: Vladimir Kuklin