MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING?



Like dokumenter
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

Den gode forelesningen

Høgskolepedagogikk. Nei Høgskolepedagogikk. 2PEDA 15 Deltid. 1 semester Videreutdanning. Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap

Studieplan 2013/2014

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Evalueringsseminar 16. april 2012

Kafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

Pedagogisk merittering og Scholarship

Last ned E-læring - Mona Engvig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk E-læring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forord Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning Om innholdet i boken Litteratur... 20

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Årsrapport Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Politikk, individ og samfunn

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultets- direktør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg?

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Studieplan 2016/2017

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Fra kateter til kaos?

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2014/2015

Praksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Spørsmålsbank for emneevaluering

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Studiedag om mobbing

Tyngdekraft og luftmotstand

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

Månedsbrev mai Valhaug.

Pedagogisk dokumentasjon

IKT i fremtidens skole

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Pedagogikk 1. studieår

Kunst, kultur og kreativitet

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

EXFA-275 Examen facultatum

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Mal for vurderingsbidrag

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet

Lesing, læring og vurdering

Vår referanse Deres referanse Dato /

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Stort ansvar (god) nok læring?

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013

Studieplan. Coaching del 3

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED.

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Studieplan 2017/2018

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

Naturfag med miljølære

Forskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Kan vi klikke oss til

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Innovativ utdanning i matematikk

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Modul nr Oljeeventyret

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2013/2014

Lesing, læring og vurdering

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning

Transkript:

MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING? «Heftig og begeistret» NOKUT-konferanse om høyere utdanning, Oslo Kongressenter 25.-26. april 2012 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo

Forelesningen - en ærerik tradisjon! Prøveforelesninger jus docendi Tiltredelsesforelesninger Avskjedsforelesninger Gjesteforelesninger Minneforelesninger

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873) konstituert lektor i filosofi 1840, ansatt 1843 professor fra 1846 Forelesninger i Philosophie omfattet emner som logikk, etikk, psykologi Forelesninger i Metaphysik (høsten 1843) lektor Welhavens manuskript student Dybwads referat

Noen tradisjonelle kjennetegn ved forelesningen Jfr. utrykket «å studere under noens kateter» Vorlesung en lærd person leser opp noe som vedkommende selv har skrevet Forelesningen skriftspråklig definert Forelesningen synonym med pensumgjennomgang Forelesningen definert som overføring av universitetslærerens notater til studentens notater Forelesningen som en forhåndsstrukturert, udifferensiert og enveis formidling

Forelesningen i nyere kontekster Kompendier Lærebøker Søkeverktøy Oppslagsverk Nettsteder Varierte undervisningsmetoder Forelesningen må vurderes som en del av undervisningsopplegget

Ulike undervisningsstragier Teacher-centered/ Content-oriented Student-centered/ Learning-oriented Imparting Transmitting Interaction Fascilitating Conceptual information structured apprenticeship understanding change knowledge (Kember, 1997)

Forelesninger kan ha ulike formål Unngå dekningsdemonen! Orientere om et fagfelt Skape oversikt Presentere tilgjengelig informasjon på et fagfelt Gjennomgå spesielt vanskelige tekster Være problematiserende Skape engasjement (Skodvin, 2006)

Hva kjennetegner gode lærere? A) Egenskapskriterier: - lærer seg stadig noe nytt - har entusiasme for eget fag - er oppmerksomme på kontekstens betydning - viser evne til å transformere kunnskap - viser respekt for sine studenter

B) Effektkriterier: - gjennomstrømning - eksamensresultater C) Prosesskriterier: - samspill lærer-student - holdninger til faget D) Kompetansekriterier (Ramsden et al., 1995) - tilfredsstillende undervisning - god undervisning - fremragende undervisning

Hva er viktig for universitetslæreres engasjement? Engasjement som personlig egenskap Engasjement for faget Engasjement i formidlingen Engasjement overfor andre (Synnevåg, 2007)

Hva opplever studentene som engasjerende? Egenskaper ved den som underviser Underviserens holdning til faget Underviserens holdning til formidlingen Aktivisering Engasjerte medstudenter (Strand, 2007)

En myte at engasjement bare er knyttet til personlighet Engasjement gjelder også forholdte til fag, formidling, møte med andre personer Samsvar mellom læreres beskrivelser av engasjert undervisning og studentenes beskrivelser av engasjerende undervisning

Eksempler på noen nyere syn på forelesningen Forelesning som relasjonsbygging (Fritze og Nordkvelle, 2003) Forelesning som lytting (Sigrell, 2011) Forelesning som gir rom for undring (Kjeldsen, 2011) Forelesning som viser tenkning som prosess (Vetlesen, 2005) Forelesning med utgangspunkt i en problemsituasjon (Bruun Wüller, 2004) Forelesning med utgangspunkt i kaos (Ålvik, 1996) Forelesning som etterlesning (Handal, 2003)

Sammenfatning Det er ikke én måte å være en god foreleser på Forelesninger kan veksle mellom ulike formål Ikke la presentasjon av fakta/funn dominere over refleksjon over måten disse er blitt til på Gi studentene utfordringer Løft frem egen begeistring for faget Del din undring med studentene!

Noen henvisninger Fritze, Y. & Nordkvelle, Y. T. (2003) Comparing lectures: Effects of the Technology Context of the Studios. Educatgionand Information Technologies, 8, 4, 327 343. Kember, D. (1997) A Reconceptualisation of the Research into University Academics Conception of Teaching. Learning and Instruction, 7, 3, 255-275 Ramsden, P., Margetson, D., Martin, E. & Clark, S. (1995) Recognizing and rewarding good teaching in Australian higher education, a project commisioned by the Committe for the Advancement of University Teaching. Canberra: Government Printer. Skodvin, A. (2000) Stemmene i auditoriet. Forelesning i bakhtinsk perspektiv. UNIPED, 22, 2, 16 26. Skodvin, A. (2006) Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (red) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, 124-139. Skodvin, A., Flyum, K. H., Knudsen, G. & Simonsen, E, (red) (2011) Forelesningens kunst. Oslo: UNIPUB. Strand, L. J. (2007) Engasjerende undervisning. En kvalitativ undersøkelse av studenters syn på engasjerende undervisning. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Synnevåg, A.-K. (2007) Engasjement i undervisningen. En eksplorerende undersøkelse av vitenskapelig ansattes oppfattelse av fenomenet engasjement i undervisningen. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt.