GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 10.01.2011 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE TILLEGGSLISTE Saksnr. Tittel 5/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 37 BNR 13 I GRATANGEN
SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 37 BNR 13 I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 37/13 Arkivsaksnr.: 11/12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/11 Formannskap 10.01.2011 Innstilling: Gratangen kommune godkjenner søknad om konsesjon ved Ramona Bøckmann Rasmussen og Anders Nils Eira sitt erverv av landbrukseiendommen gnr 37 bnr 13 Øverland i Gratangen kommune. Jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives i minst 5 år sammenhengende. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for etablering av skogsveier i området. Vedtaket kan påklages. Jfr. vedlagte orientering. Saksopplysninger: Søker: Ramona Bøckmann Rasmussen og Anders Nils Eira, 9470 GRATANGEN Eier: Bjørnar Tollefsen, Moloveien 23, 9550 ØKSFJORD Søknaden er datert 07.01.11, mottatt 07.01.11 Vedlagt til søknaden følger kopi av Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 03.12.10 saksnr 10-170263 vedr. tvangssalg av eiendommen gnr 37 bnr 13, som er unndratt offentlighet. Det et utarbeidet verdi- og lånetakst for eiendommen datert 19.10.2009. Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseiendommen gnr 37 bnr 13 Øverland Eiendommen ligger i grenda Hesjeberg på nordsiden av Gratangsfjorden, ca 6 km fra Årsteinbrua etter FV 141. Den er bebygd med bolig, bygd i 1960. Den ble renovert i 2004-2005. Boligen har to etasjer, og har en grunnflate på 209 m2. Boligen er i god stand. Videre står det en driftsbygning som er bygd i 1955. Grunnflaten er på 79 m2. Den er i middels stand.. Eiendommen har ikke vært bebodd det siste året. Eiendommen omfatter en sammenhengende inn- og utmarksteig og 4 utmarksteiger. Det har ikke vært drift på eiendommen på mange tiår. Det meste av den fulldyrka jorda er tilgrodd med kratt.. Det har vært tatt ut ved til eget behov. Deler av skogen ligger bratt og kupert til, hvor kun deler av skogen kan tas ut maskinelt. Det går skogsvei gjennom de fleste skogteigene. Etter den landbruksfaglige arealvurderingen ligger eiendommen innenfor et område som er klassifisert som A C og D. Eiendommen gir ikke grunnlag for framtidig landbruksdrift som selvstendig bruk slik den er i dag, og den har et begrenset skogareal. Driftsbygningen er i middels stand. Boligen er tjenlig som helårsbolig og er i god stand. Side 2 av 5
Søkerne har følgende begrunnelse for sitt erverv Hovedmålet for ervervet er å bosette seg på eiendommen og ta oppdrifta med vekt på utnyttelse av skog og utmarksressursene innenfor reindrift. Søkerne har eget foretak tilknyttet Gielas reinbeitedistrikt. Arealfordeling i følge Skogoglanskap sine gårdskart: 12,9 daa fulldyrka jord/innmarksbeite 132,9 daa produktiv skog (vesentlig middels bonitet) 438,6 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark) 584,4 daa i alt Av det produktive skogarealet er det tilplantet ca. 39 daa med vesentlig gran, men og noe furu.. Hogstklassen er II og III og IV.. I grenda Hesjeberg er det et gårdsbruk i drift som drives som et hobbybruk., Søker av dette bruket søker ikke produksjonstillegg, og bruket er heller ikke registrert som et foretak. Det er ingen andre gårdbrukere som leier heller høster jordbruksareal i grenda. I området hvor omsøkte eiendom ligger, er det i dag en svært negativ utvikling vedr. bosetting og flere av eiendommene i området brukes i dag som fritidsboliger. Omsøkte sak/eiendom er en sak som skal behandles i medhold av konsesjonslovens 1 og 9. I konsesjonsloven 1, formålsparagrafen, heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen I konsesjonslovens kapittel 4 om forhold av betydning for om konsesjon skal gis, gjelder 9 særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av en eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Side 3 av 5
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. For første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon, fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Konsesjonsloven 9 har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Momentene som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet skal vektlegges forskjellig. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på (hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet). Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av en landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det framgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det framgår av 9 at det er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Næringskontoret tilrår at Ramona B. Rasmussen og Anders Nils Eira gis konsesjon ved erverv av eiendommen gnr. 37 bnr. 13 i grenda Hesjeberg i Gratangen kommune. En har ingen merknader til den avtalte kjøpesum på kr. 700.000,-. Ervervet fører til at eiendommen blir bosatt og drevet, noe som er svært positivt for samfunnsutviklingen i området og i kommunen. Eiendommen må bebos og drives forsvarlig i minst 5 år. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for eventuelt bygging av en felles skogsvei i området. Det følger jakt, beiterett og fikserett med eiendom. I tillegg fallrettigheten til vassdragene i området. Side 4 av 5
Som vedlegg til saken følger: Vedl. - kart Gratangen kommune, 07.01.2011 Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 5 av 5