NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapport nr.: 39-90 Rapportens tittel: Langtidsvirkning av dykking på lungefunksjon Dato: Prosjekt nr.: 17.12.90 1106010 Godkjent av: 0.1. Molvær ///% 2Q, Klientloppdragsgiver: Statoil, Norsk Hydro, Saga, Oljedirektoratet Arbeidet utført av: EinarThorsen, Kåre Segadal, Brit Kambestad Klientikontaktperson referanse: Jens Smith-Sivertsen Arve Bang Gorm Sandvig, J.A. Ask RaPPopskrivers si 9atur: %?- Sammendrag: Det er en signifikant reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter ett metningsdykk som er delvis reversibel. Resteffektene av hvert dykk akkumuleres over tid til en langtidseffekt. Langtidseffekten er avhengig av størrelsen på dykkeeksposisjonen. Det gis en opp summering av resultatene basert på vitenskapelige publikasjoner utgått fra prosjektet med forslag til praktisk anvendelse av resultatene. Emneord på engelsk: Emneord på norsk: Dykking Lungefunksjon Langtidsvirkn ing ERKLÆRING VED FORDELING: Fortrolig Graderingen gjelder til: X Fri distribusjon ISBN: 82-7280.1 590-0 Antall sider: 10

LANGTIDSVIRKNING AV DYKKING PÅ LUNGEFUNKSJON Einar Thorsen, Kåre Segadal og Brit K.Kambestad. Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s. (NUTEC) Gravdalsveien 255, N 5034 Ytre Laksevåg.

3 FORORD Prosjektet langtidsvirkning av dykking på lungefunksjori T er en epidemiologisk undersøkelse av metningsdykkeres lungefunksjon. Prosjektet har strukket seg over en lang periode og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten entusiastisk medvirkning av dykkerne. Vi takker alle dykkerne som har deltatt i studien og dykkeselskapene Stolt Nielsen Seaway, Oceaneering, SubSea Dolphin og Norcem Comex, Aker Comex, Comex Norge. Vi takker Statoil, Norsk Hydro, Saga og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Fors kningsråd (NTNF) for finansiering av prosjektet og styrings komiteen for verdifull, kontinuerlig administrativ og faglig støtte gjennom hele prosjektet. Professor dr.med. Amund Gulsvik, Lungeavdelingen, Haukeland sykehus takkes for faglig rådgivning.

4 INNHOLD Forord 3 1. Innledning 5 2. Metoder 6 3. Resultater 7 4. Konklusjoner 8 5. Konsekvenser for dykking 8 6. Publikasjoner 10

60 kpa for å påskynde inertgasseliminasjonen. Oksygen har øket til 30 dekompresjonsfasen er partialtrykket av oksygen vanligvis 50 kpa ved arbeid i vann for å sikre adekvat oksygenering. I kpa i bunnfasen av metningsdykk og til 70 40 100 betydelig over lang tid. Partialtrykket av oksygen er som regel dykking, og spesielt ved metningsdykking kan eksposisjonen være Lungene eksporieres for flere potensielt skadelige faktorer ved 1. INNLEDNING C ing har langtidseffekter på lungefunksjon. velkjente toksiske effekter på lungefunksjon. Gjennom dekompre temperatur og fuktighetsvariasjoner av pustegassen ved arbeid disse filtreres i lungesirkulasjonen hvor de kan indusere trykket i seg selv, uavhengig av gasstettheten, har effekter på hvilken gassblanding som benyttes. Det kan ikke utelukkes at også neringen har vært relativt omfattende undersøkt, mens undersøkel av økt tetthet av pustegassen, som er en funksjon av trykk og for toksiske forurensningsgasser i kammeratmosfæren, spesielt når De endringene som inntrer i lungefunksjon under selve trykkekspo sveiseoperasjoner utføres, og man kan utsettes for betydelige infiammatoriske forandringer. I tillegg kan lungene eksponeres sjonsfasen er dannelse av venøse gassembolier meget vanlig, og Målsettingen med prosjektet har vært å undersøke om metnirigsdykk i vann. Mekanisk lungefunksjon blir ved dykking redusert på grunn lungefunksjon. ser på eventuelle ettervirkninger har vært svært sparsomme.

6 2. METODER Prosjektet har vært oppdelt i tre faser. Først er de umiddelbare effektene av ett metningsdykk kartiagt. Deretter er det gjort en sammenlignende studie mellom metningsdykkere og en kontrollgruppe (tverrsnittsstudie). Dersom dykking har en langtidseffekt ville man forvente at dykkere generelt har en redusert lungefuriksjon i forhold til en ellers lik kontrollgruppe som aldri har dykket, og at denne reduksjonen korrelerte til den totale dykkeeksposi sjonen. En longitudinell oppfølging av lungefunksjon hos et C utval av dykkerne som ble inkludert i tverrsnittsstudien er deretter gjennomført. Undersøkelsene har omfattet måling av statiske og dynamiske lungevolum, diffusjonskapasitet ( transfer faktor for karbon monoksyd ), mål for ventilasjonsfordeling, arbeidsbelastningstest med måling av gassutveksling og hyperkapnisk ventilatorisk respons (CO 2 sensitivitet). Undersøkelsene er gjort etter internasjonalt aksepterte standarder der dette finnes (European Community for Coal and Steel), forøvrig etter etablerte, publiserte metoder. Detaljer om benyttede metoder er beskrevet i publikasjonene utgått fra prosjektet. Registrering og kvantifisering av dykkeeksposisjon er gjort i både tverrsnittsstudien og i den longitudinelle oppfølgingeri. Alle detaljer om hver enkelt dykkers eksposisjon har ikke vært mulig å innhente, spesielt i tverrsnittsstudien hvor gamle logg bøker ikke var tilgjengelige. I den longitudinelle oppfølgingen derimot, har dykkeeksposisjonen i observasjonstiden vært lettere

tilgjengelig og usikkerheten i eksposisjonsdataene som er benyttet er liten. 7 3. RESULTATER Det er en signifikant reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter ett dypdykk. Mest markant er en reduksjon i diffusjonskapasitet og en økning av restvolum, lukningsvolum og total lungekapasitet. Fysisk arbeidskapasitet er redusert, med en reduksjon i maksimalt oksygenopptak, og det er en økning i fysiologisk dødromsventila sjon ved økende belastning. Det er dessuten en økning i hyperkap nisk ventilatorisk respons. Forandringene er tilnærmet normali sert 4 6 uker etter dypdykket. Reduksjonen i maksimalt oksygenopptak korrelerte med akkumulert boblemengde målt gjennom dekompresjonsfasen, og reduksjonen i maksimalt oksygenopptak korrelerte med reduksjonen i diffusjonskapasitet. Funnene viser en redusert gassutvekslingsfunksjon og en mulig begynnende luftvegsobstruksjon. Tverrsnittsstudien viser at dykkere generelt har lavere dynamiske lungevolum og diffusjonskapasitet, og høyere lukningsvolum enn en kontroligruppe. Mønsteret i lungefunksjonsforandringene er som ved såkalt small airways disease som er en obstruktiv lunge funksjonsnedsettelse. Det er ingen forskjeller i fysisk arbeids kapasitet mellom dykkere og kontroller, men ventilasjonen ved høye arbeidsbelastninger er mindre effektiv hos dykkerne. Det betyr at de må utnytte mer av sine ventilatoriske reserver for å oppnå et gitt oksygenopptak. Hyperkapnisk ventilatorisk respons

8 synes ikke forskjellig. Det var en signifikant korrelasjon mellom reduksjonen i lungefunksjonsvariablene og dykkeeksposisjon målt som år dykkeerfaring eller totalt antall døgn eksponert i metning. Den longitudinelle oppfølgingen bekrefter indisiene i tverr snittsstudien og viser at det er en signifikant korrelasjon mellom årlig reduksjon i lungefunksjon og dykkeeksposisjon målt som produktet av eksposisjonstrykk og eksposisjonstid. Dette er en eksposisjonsparameter som i toksikologisk sammenheng er analog til produktet av konsentrasjon og tid. 4. KONKLUSJONER Det er en signifikant reduksjon i lungefunksjon umiddelbart etter ett metningsdykk som er delvis reversibel. Resteffektene av hvert dykk akkumuleres over tid til en langtidseffekt. Langtidseffekten er avhengig av størrelsen på dykkeeksposisjonen. 5. KONSEKVENSER FOR DYKKING Resultatene fra langtidsvirkningsstudien danner grunnlag for en videre diskusjon om pensjonsalder for dykkere og opprettelse av et medisinsk register for overvåkning av metningsdykkere. Dataene tilsier at metningsdykkere minimum hvert tredje år bør gjennomgå en undersøkelse som er mer omfattende enn den årlige medisinske undersøkelsen, for på et tidlig stadium å kunne fange opp dykkere som viser tegn til ikke å tolerere stor dykkeeksposisjon.

9 Undersøkelsene må omfatte statiske og dynamiske lungevolum, diffusjonskapasitet, mål for ventilasjonsfordeling og arbeidsbe lastningstest med direkte måling av gassutveksling. De samme testene, pluss undersøkelse av hyperkapnisk ventilatorisk respons, må inngå i undersøkelser før og etter dypdykk. Gjeldene krav til lungefunksjon og arbeidskapasitet må opprettholdes og innskjerpes, og det bør stilles krav til at diffusjonskapasitet er større enn 80% av forventet verdi i forbindelse med undersø kelsene i medisinsk register og før dypdykk. Ved longitudinelle undersøkelser bør man ikke tolerere et fall i FEV 1 større enn 0.5 liter, en FEV 1/FVC ratio under 70% eller en reduksjon i diffu sjonskapasitet på 20% eller mer av tidligere målt verdi. Mens tverrsnittsstudien refiekterer metningsdykkingen fra den tidlige start i Nordsjøen på midten av syttiårene, refiekterer den longitudinelle studien metningsdykking fra 1984 1989. Selv om betydelige forbedringer i prosedyrene er skjedd fra starten av metningsdykkingen, er det altså også betydelige effekter av dagens metningsdykking. Dybde, dekompresjonsprosedyrer og bruk av oksygen står fortsatt som de faktorene som synes å ha størst betydning for langtidseffektene, men denne studien kan ikke nærmere kvantifisere betydningen av hver enkelt faktor. Videre kontrollerte studier er nødvendig for å bedre dagens dykkeprose dyrer og for å redusere langtidseffektene av dykking. Det er påvist en yrkesmessig sammenheng mellom dykking og redusert lungefunksjon. Dette har betydning for dykkere som faller utenfor kravene til lungefunksjon og som dermed mister

sitt dykkesertifikat. Ved yrkesskade har man spesielle trygdemes sige rettigheter. 10 6. PUBLIKASJONER Thorsen E, K Segadal, E Myrseth, A Påsche, A Gulsvik. Pulmonary mechanical function and diffusion capacity after deep saturation dives. Br J md Med, 47; 242 247: 1990. Thorsen E, J Hjelle, K Segadal, A Gulsvik. Exercise tolerance and pulmonary gas exchange atter deep saturation dives. J Appi Physiol 68; 1809 1814: 1990. Thorsen E, K Segadal, BK Kambestad, A Gulsvik. Divers lung function: Small airways disease? Br J Ind Med 47; 519 523: 1990. Thorsen E, K Segadal, BK Kambestad. Characteristics of the response to exercise testing in professional saturation divers. Submitted. Thorsen E, K Segadal, BK Kambestad, A Gulsvik. A longitudinal study of pulmonary function after deep saturation dives. Submitted. For fullstendige øvrige litteraturhenvisninger vises det til de publiserte arbeidene.