DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

Like dokumenter
NY GIV REGNING HVORFOR STREVER NOEN OG HVA GJØR VI MED DET?

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

DAG 3 HAMAR NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikkvansker Hvorfor strever noen og hva gjør vi med det? Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Matematisk førstehjelp

GRUNNLEGGENDE REGNEFERDIGHET

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Du betyr en forskjell!

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

4. TRINN matematikk HØST 2014

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Læreplan i matematikk 2P

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Presentasjon av Multi

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Årsplan i matematikk 2017/18

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Tyngdekraft og luftmotstand

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Multi Faglærer: Janicke Rasmussen Oldervoll

Årsplan i matematikk 2015/16

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Matematisk kompetanse

Modellering i barnehagen

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Matematikk, barnetrinn 1-2

Revidert hausten 2018 Side 1

4. kurskveld: Brøk og geometri

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Årsplan matematikk for 5. trinn Multi

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Årsplan matematikk for 6. trinn Multi

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Årsplan i matematikk for 5. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017/18

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12

Årsplan matematikk, 7.trinn

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

DIVISJON FRA A TIL Å

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Transkript:

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller grunnleggende regneferdighet fra faget matematikk? Brynhild Farbrot Foosnæs

3 forskjellige metoder å undervise etter: 1. Elevsentrert 2. Direkte modellering 3. Utenatlæring

Andeproblem I en populasjon av ender, er 2/3 av hannene gift med 3/5 av hunnene. Hvor stor del av populasjonen er gift? NB: Ender er monogame. Prøv å løse oppgaven ved å bruke tellebrikker, papir og blyant. Hvis du blir tidlig ferdig, kan du forsøke å utvide oppgaven med utgangspunkt i den samme matematiske ideen.

Lekser A. Øvelser 1-5, øving om brøk. B. Lag ditt eget problem med samme idé og vis to forskjellige måter å løse det på.

God morgen.

Andeproblem I en populasjon av ender, er 2/3 av hannene gift med 3/5 av hunnene. Hvor stor del av populasjonen er gift? Gjør sammen med meg...

Andeproblem M 2/3 gift u g g u F 3/5 gift

Andeproblem M 2/3 gift u g g u F 3/5 gift

Andeproblem M 2/3 gift u g g u F 3/5 gift

Andeproblem M 2/3 gift u g g u F 3/5 gift

Andeproblem M 2/3 gift u g g u F 3/5 gift Gift: 12 Totalt: 19 Brøk gift: 12/19

Andeproblem Andre størrelser på grupper? Gift: 24 Total: 38 Brøk gift: 24/38 = 12/19

Andeproblem Andre størrelser på grupper? Gift: 36 Total: 57 Brøk gift: 36/57 = 12/19

Lekser Andeproblemer 1-10; jobb sammen to og to, bruk tellebrikker og modell akkurat som vi har gjort her i dag.

God morgen.

Andeproblemer I en populasjon av ender er 2/3 av hannene gift med 3/5 av hunnene. Hvor stor brøkdel er gift? 3-stegs metode for å løse andeproblemer: 1. Finn den minste felles teller i brøkene. MFT av 2 og 3 er 6. 2. Utvid brøkene for å få samme teller. 2/3 = 6/9 og 3/5 = 6/10 3. Summér tellere og nevnere. (6 + 6) / (9 + 10) = 12 / 19 NB:Glem ikke å sirkle inn svaret!

Lekser Åpne boken på side 316, gjør nummer 2-132. Ingen snakker!

Hva mener du? 1. Elevsentrert 2. Direkte modellering 3. Utenatlæring

Forskjellige metoder for læring 3. Utenatlæring lett å gjøre tar veldig kort tid elever kan gjøre samme ting med færre feil MEN: det er nesten ingen læring matematikk blir fort kjedelig og dumt

2. Direkte modellering god modell som var lett å følge tar ikke så lang tid lærer opplever at han/hun er en god lærer MEN: løsningsmetoden er lærer sin løsning elever tror at lærer har riktig metode og at de ikke kan komme opp med noen løsning selv hjelper ikke elever med nye og ukjente oppgaver

1. Elevsentrert læring tar mye tid elevene utvikler dyp forståelse elevene har mulighet til å være kreative med matematikk elevene kommer etter hvert til å se seg selv som problemløser elevene finner ut at de kan forstå flere problemer lærer forstår hva eleven vet og ikke vet MEN: lærer må være modig. lærer må være tålmodig. lærer må jobbe med å forstå hva elevene forstår.

Forskjellige metoder Det største problemet med matematikklæring er at elevene ikke får mulighet til å tenke selv. Elevene tror at matematikk er noe som må være memorisert.

Matematikklæring på skolen Det er bare i matematikktimene på skolen at det er mulig å sykle i 240 km/t og drikke 1500 liter brus hver dag! (Gunnar Nordberg) Elevene velger regningsart etter tallene i oppgaven.

Nasjonale Prøver 8. trinn 2008 Oppg. 20 og 21 Divisjon med desimaltall og enheter for volum Hva er riktig svar? Anne drikker et glass juice 12 : 0,5 = hver morgen. Omtrent hvor mye juice A 2,4 25% drikker hun hver morgen? B 6 25 % A 2 liter 4 % B 3 cl 21 % C 12 9 % D 24 38 % ubesvart 3% C 50 dl 17 % D 200 ml 57 % 2 % ubesvart

Hva vil du gjøre? 12 : 0,5 =

Bruk konkrete situasjoner... bruk heltall til å forstå situasjonen... og bruk konkretiseringsmidler. Jeg har 12 epler og noen poser. Jeg legger 3 epler i hver pose. Hvor mange poser trenger jeg? 12:3 = 4 Jeg har 12 epler og noen poser. Jeg legger 0,5 eple i hver pose. Hvor mange poser trenger jeg? 12:0,5 = 24

Historien om fire elever Brynhild Farbrot Foosnæs

Jeg hater matte Jeg kan ikke matte Ble til historien om 12 elever Brynhild Farbrot Foosnæs

Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Brynhild Farbrot Foosnæs

Mestring i matematikk nært knyttet til elevenes selvoppfatning og tro på egne evner Brynhild Farbrot Foosnæs

Hattie: Elevenes forventninger til egen læring er sterkt påvirket av tidligere erfaringer med det å lære Brynhild Farbrot Foosnæs

Erfaringer med faget Pugge gangetabellen Skjønte ingenting av det læreren forklarte Oppgaver i boka Ut av klassen Tekstoppgaver GLEM DET!!! Får det ikke til!!! Brynhild Farbrot Foosnæs

Fra Formål med faget Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. Brynhild Farbrot Foosnæs

Observasjon i klassen Ser på læreren Later som de prøver Venter til de andre svarer Sitter lent over bøkene Gjør lite eller ingenting Ber ikke om hjelp Ingen aktivitet

Elevene synes matte er vanskelig og kjedelig Hva gjør vi? Brynhild Farbrot Foosnæs

Opplæringen har stor betydning Rask intervensjon Presise tiltak Forebygging Kan redusere lærevanskene i skolen med opptil 70% (Lyon, et.al 2003) Brynhild Farbrot Foosnæs

Fakta Vi vet at ca. 7000 grunnskoleelever (10-15% av elevkullet) årlig står i fare for å gå ut av ungdomstrinnet uten å beherske de fire regningsartene Dette er barn med lærevansker i matematikk med behov for tilrettelagt opplæring Lunde Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikkvansker Dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning, ca 5-6% av elevene Matematikkvansker sliter med faget generelt, ca. 10-12% av elevene. Akalkuli Alvorlig grad av matematikkvansker. Klarer ikke å lære seg de fire grunnleggende regnearter på tross av god tilpasset opplæring. Marit Holm Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikkvansker Primær vanske Sekundær vanske Lunde Brynhild Farbrot Foosnæs

MATEMATIKKANGST My favorite no

Ca 5% Egne opplegg Ca 15 % Skreddersøm i perioder Ca 80% Konfeksjon Brynhild Farbrot Foosnæs Lunde

Melling-Olsen stiller spørsmål om i hvor stor grad elevene med matematikkvansker også møter samme situasjon den andre gangen Jo flere likhetstrekk det er mellom første møte og andre møte, desto mer hemmende virkning har det på læringsutbytte, mener han Derfor: Det andre møtet med matematikken bør være annerledes enn det første! Melling-Olsen, 1997 Brynhild Farbrot Foosnæs

Kartlegging Sliter med Desimaltall Brøk Forholdsregning Oppgaver med tekst Glemt algoritmene - Automatisering Addisjon og subtraksjon 0-20 Multiplikasjon Brynhild Farbrot Foosnæs

Aktivitet Først til 100 Brynhild Farbrot Foosnæs

Aktivitet Hvilke tre? Brynhild Farbrot Foosnæs

Aktivitet Nærmest 1500 = + + Brynhild Farbrot Foosnæs

Nærmest 100 hundrer tiere enere 1 2 3 4 5 6 sum Brynhild Farbrot Foosnæs

Desimaltall Visualisering Brynhild Farbrot Foosnæs

Nærmest 10 tiere enere tideler 1 2 3 4 5 6 sum Brynhild Farbrot Foosnæs

Nærmest 1 enere tideler hundredeler 1 2 3 4 5 6 sum Brynhild Farbrot Foosnæs

Muntlig aktivitet!!! Sette ord på tanken Få oppgaver, mye muntlig trening Felles i gruppen Arbeidspar Fokus på begreper og språk Brynhild Farbrot Foosnæs

Undervisning handler for en stor del om å lytte, mens læring handler om å tale Maher 1998

Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep.

utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar

Aktiviteter Begrepskryssord Begrepsbingo Brynhild Farbrot Foosnæs

Emne: Brøk Kompetansemål etter 7. trinn: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar

Viktigste mål: Få elevene til å forstå hva brøk er Brynhild Farbrot Foosnæs

Utgangspunkt Elevens erfaringer med brøk fra dagliglivet: Halv Kvart Viktig å knytte brøk til deling i like store deler Brynhild Farbrot Foosnæs

1/3 Vanlig feil Bruk tid på 1/3 Lær elevene å dele en sirkel i tre like store deler Brynhild Farbrot Foosnæs

Hvor stor del av lakrislissen vil du spise? Velg en av brøkene og skriv på lappen hvilken bit du vil spise. Brynhild Farbrot Foosnæs

Aktivitet Halvere brøk Klipp og lim Brynhild Farbrot Foosnæs

Brøk på snor

Sammenheng med brøk: Fang brikker Hvert par trenger én terning og 30 brikker/papirbiter. Antall øyne utgjør nevneren i en stambrøk, slik at hvis de slår 5, blir brøken 1/5, hvis de slår 3 blir brøken 1/3. Hvis de slår 1 mister de denne runden. Elevene tar så mange brikker fra brikkehaugen som brøken angir. Hvis første elev slår 5, skal han ta 1/5 av de 30 brikkene i haugen, altså 6 brikker. Da er det 25 brikker igjen i haugen. Hvis neste elev nå slår 3, skal han ta 1/3 av brikkene. Det går ikke nøyaktig, så eleven runder av nedover og tar 1/3 av 24 brikker, altså 8. Mot slutten, når haugen blir liten, vil ikke elevene alltid kunne ta brikker. Hvis det for eksempel er fire brikker igjen og en spiller slår 5, skal han ta 1/5 av brikkene. Det går ikke, og dermed mister eleven runden sin. Hvis neste elev heller ikke kan ta noen brikker, er spillet ferdig.

Brøk som del av en mengde I klasse 8B går det 24 elever. En dag er 1/8 syke. Hvor mange elever er syke?

Glemt algoritmene Tilby elevene modeller for tanken! (Ole Enge HIST) Brynhild Farbrot Foosnæs

Modelleringskompetanse å kunne matematisere en situasjon. Dvs å kunne oversette situasjonen til et matematisk språk med matematiske problemstillinger, nødvendige symboler og matematiske uttrykk, Å kunne behandle den matematiske modellen og løse de matematiske problemene

Rett abstraksjonsnivå

Aktivitet Ukens grublis: I en klasse med 30 elever var det 12 som drev orientering, mens 17 spilte på fotballag. 5 av elevene gjorde begge deler. Hvor mange av de 30 drev verken med fotball eller orientering? Hvordan tenkte du for å løse oppgaven? Brynhild Farbrot Foosnæs

Divisjonsalgoritmen Brynhild Farbrot Foosnæs

Samarbeidsoppgave 3 4 i gruppe Hver elev får 3-4 kort Gruppen vurderer hvilke kort det er lurt å starte med og jobber sammen for å finne løsningen

Formuler mål for samarbeidsoppgaven Koordinatsystemet Kommunikasjon Begrepslære Systematisk og logisk tenkning

Aktivitet: Pulsslag 2-4 arbeider sammen. Den ene passer tiden, de andre teller pulsslagene sine. Hver lærer lager en slik tabell ut fra sine målinger. Aktivitet Antall slag telt Slag per minutt Sitter i ro slag på 30 sek slag Like etter 10 hopp slag på 20 sek slag - Etter å ha ventet 1 minutt slag på 15 sek slag - Etter å ha ventet 2 minutter slag på 15 sek slag

Bruk av dobbel tallinje Effektiv modell Måler 45 slag på 20 sek. Hvor mange slag per minutt? 0 45? slag 0 20 60 sek Måler 23 slag på 15 sek. Hvor mange slag per minutt? 0 23? slag 0 15 60 sek

Tiril kjøpte en ryggsekk til 600 kr. Da hadde hun fått en rabatt på 25%. Hva kostet sekken uten rabatt?

Tiril kjøpte en ryggsekk til 600 kr. Da hadde hun fått en rabatt på 25%. Hva kostet sekken uten rabatt? 100% 200 200 200 25%

Historien om fire elever Brynhild Farbrot Foosnæs

NY GIV Varierte metoder Muntlighet Relasjoner Positive forventinger Organisering Innsats Ingen vits i å gjøre mer av det som ikke virker! Brynhild Farbrot Foosnæs

TAKK FOR MEG! Lykke til!