KU VEDLEGG 12 + 13, KU NATURMANGFOLD ASPLAN VIAK 13.04.2016

NY VIDEREGÅENDE SKOLE OG NY IDRETTSHALL I LYSTLUNDEN NORD GNR/BNR 125/335 OG DEL AV GNR/BNR 125/307 MED FLERE I HORTEN KOMMUNE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING KU VEDLEGG 12 + 13, KU NATURMANGFOLD ASPLAN VIAK 13.04.2016

1 KU Naturmangfold Utgave: 2 13.04.2016

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU Naturmangfold Utgave/dato: 1/ 13.04.2016 Filnavn: KU Naturmangfold.docx Arkiv ID Oppdrag: 533303-02 Lystlunden - ny idrettshall Oppdragsleder: Bjørn Ferrol Olsen Avdeling: Analyse og utredning Tønsberg Fag Stedsutvikling Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng www.asplanviak.no FORORD Asplan Viak er engasjert av Horten kommune for å bistå i arbeidet med detaljregulering av ny flerbrukshall, og videregående skole ved Lystlunden i Horten. Bjørn Ferrol Olsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Hallvard Holtung har vært ansvarlig for temaet naturmangfold, og har utarbeidet denne rapporten. Denne rapporten omhandler naturmangfold i planområdet ved Lystlunden stadion, med vekt på registrering av naturtyper og rødlistede arter. Rapporten er en sammenstilling av det som tidligere er utgitt som to frittstående dokumenter. For østre del av planområdet, inkludert Ørnkrysset, gjøres en full konsekvensutredning. Denne presenteres i første del av dokumentet. For planområdet vest for fotballstadion gjøres kun en verdivurdering av naturmangfold. Denne presenteres i andre del av denne rapporten. Utredningen baserer seg på eksisterende data fra kommunens naturtypekartlegging, og data fra kartlegging av arter, samt eget feltarbeid høsten 2015 og våren 2016 Tønsberg, 13.04.2016 Bjørn Ferrol Olsen Oppdragsleder Hallvard Holtung Fagansvarlig

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord..2 1. Metode...3 2. Datagrunnlag.3 3. Verdi 3 4. Omfang...5 5. Konsekvens.10 6. Hensyn.12 7. Verdi Lystlunden vest.14 8. Referanser...17 1. METODE Feltarbeid er gjennomført av biolog Hallvard Holtung 14. august 2015, 6. oktober 2015, og 8. april 2016. Kartlegging og verdivurdering av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning, 2007); se www.naturbase.no hvor informasjon om kjente lokaliteter er gjort tilgjengelig. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdsettes, etter kriterier, til A, B og C-verdi. Sentralt i dette oppdraget står også Naturmangfoldlovens 52-56 om utvalgte naturtyper, og forskrift om utvalgte naturtyper (FOR-2011-05-13-512), herunder naturtypen hule eiker. Beskrivelse av truede arter bygger på vurderinger i norsk rødliste (Kålås, et al., 2010) Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok V712, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2014) 2. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Miljødirektoratets Naturbase (www.naturbase.no) og Artsdatabankens Artskart og Artsobservasjoner (www.artskart.artsdatabanken.no). 3. VERDI Planområdet griper inn i et større område rundt Lystlunden og Karljohansvern som er registrert som en svært viktig naturtypelokalitet i forbindelse med naturtypekartlegging i Horten kommune (Laugsand, 2010). Lokaliteten Lystlunden Karljohansvern er avgrenset som et svært viktig (verdi A) parklandskap med store verdier knyttet til gamle trær, først og fremst hule og store eiker. Fordi lokaliteten er svært stor og har store variasjoner i verdi innenfor det avgrensede området, var det behov for en mer detaljert kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområdet for ny flerbrukshall ved Lystlunden.

4 I planområdet mellom Lystlunden stadion og Strandpromenaden (Rv310) står det til sammen 24 eiker som oppfyller kriteriene til utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven (jf. metode). I krysset mellom Oregata og Strandpromenaden, også kalt Ørnkrysset, står det ytterligere tre slike eiker (figur 5). Trærne nord for krysset (figur 6) vil også bli berørt av tiltaket, men anses å ha liten verdi for biologisk mangfold. Trærne R4, R5 og R6 (jf. figur 6) er hestekastanjer. Øvrige trær i området er små og unge trær av spisslønn. Samtlige lønnetrær er bevokst med misteltein. Misteltein er en fredet art, men er ikke truet eller sjelden, og anses å ikke ha særlig verdi for biologisk mangfold i dette området. Dette utdypes i kapittel 9. Verdivurdering av trærne er summert opp sammen med omfang og konsekvens i tabell 1 under konsekvens. Trærne har omkrets på mellom 208 og 342 cm, målt i brysthøyde, men de færreste av trærne er spesielt grove eller gamle. Det ble heller ikke gjort funn av truede arter på eikene. Derfor har de fleste eikene fått laveste verdi, C, etter Miljødirektoratets skala for naturtyper. De største eikene, med størst potensial for truede arter er gitt verdi B. Innslag av død ved, eller andre aldringstegn teller positivt for verdien, da slike trær har et større potensial for truede arter knyttet til død eikeved. Alle eikene er viktige for å sikre kontinuiteten av hule og gamle eiker i dette området som må sies å være et nasjonalt viktig eikelandskap. I området rundt Lystlunden og Karljohansvern er det funnet en rekke svært sjeldne og rødlistede insekt- og sopparter som er avhengige av kontinuitet av hule og gamle eiker for å kunne overleve i området. Området har liten verdi for naturmangfold utover de store eiketrærne. Parkens feltsjikt består av plen som klippes og skjøttes parkmessig. Det er ikke funnet annet enn trivielle arter av markboende sopp innenfor planområdet. I denne sammenheng er det også relevant at det på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold er utarbeidet en skjøtselsplan for Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde. Selv om ikke planområdet inngår direkte i området i skjøtselsplanen, ligger det inntil og påvirker. Det må derfor sees i sammenheng med området som er tema i skjøtselsplanen. Fordi planområdet har samme type naturverdier som på Karljohansvern er mange av skjøtselsrådene også aktuelle i Lystlunden. To overordnede mål i skjøtselsplanen er at forekomsten av gamle, grove og hule eiker skal opprettholdes og at mindre grove eiker skal skjøttes slik at rekruttering av gamle eiker sikres. (Røsok, 2010) Figur 1. Avgrensningen av naturtypelokaliteten «Lystlunden Karljohansvern» (parklandskap, verdi A) som utgjør et stort areal rundt Lystlunden. Planområdet ligger innenfor en liten del av dette arealet.

5 4. OMFANG Tiltaket består av et større byggeprosjekt der man skal oppføre en flerbrukshall med adkomstveier, parkeringsplasser og uteanlegg i et område der det i dag blant annet er park med store eiketrær. Hvilket omfang tiltaket vil få, avhenger av detaljer i prosjekteringen, som nøyaktige plasseringer av veier, parkeringsplasser og byggegrenser. Denne omfangsvurderingen baserer seg på siste foreliggende tegning fra prosjekterende landskapsarkitekt, som etter alt å dømme også blir endelig utomhusplan for prosjektet. Tegningen er vist i Figur 4. Planen for området viser at de seks eiketrærne som står på et mindre grøntareal mellom dagens p-plass og inngangen til stadion må fjernes for å få plass til ny flerbrukshall. Fem av disse trærne er utvalgt naturtype. Videre vil adkomstvei til hallen nordfra komme i konflikt med et stort eiketre (T 17) lengst sør i grøntarealet mellom stadion og Strandpromenaden. Denne veien vil også trolig legges innenfor rotsonen til et eiketre lenger nord i området (T15). Figur 3 viser innmålte eiketrær i området, og gir en oversikt over hvilke trær som etter planen må fjernes. I tillegg planlegges en ny rundkjøring der det i dag er et firearmet kryss mellom Oregata og Strandpromenaden (Ørnkrysset). Plantegning for ny rundkjøring (figur 7) legger opp til at flere trær ved dagens kryss må fjernes. Blant disse trærne er tre store eiker markert med R1 til R3 i figur 5. På andre siden av veikrysset står en samling mindre trær (figur 6) som også må felles jf. figur 7. Hogst og fjerning av store eiketrær vil føre til ødeleggelse av de biologiske verdiene som trærne utgjør. Derfor er omfanget av tiltaket vurdert som stort negativt for trærne som må fjernes. For eiketreet som står slik at gravearbeid i forbindelse med ny adkomstvei kan komme innenfor treets rotsone, er omfanget vurdert som lite til middels negativt. De øvrige trærne i planområdet vil trolig ikke påvirkes nevneverdig av tiltaket dersom man i anleggsfasen er bevisst på disse verdiene og følger råd om hensyn gitt i denne rapporten. Allikevel medfører alt anleggsarbeid en viss risiko for forringelse av trær i området. Omfanget for de øvrige trærne vurderes derfor som ubetydelig til lite negativt. Figur 2. Eiketrærne på grøntarealet mellom p-plass og inngangen til stadion (T24 - T29) må etter gjeldende plan fjernes for å få plass til ny flerbrukshall. Eika merket T27 er for liten til å omfattes av forskriften om utvalgte naturtyper. T20 blir ikke berørt av tiltaket.

6 Figur 3. Innmålte eiketrær i området, med oversikt over hvilke trær som etter planen må fjernes (rød ring) og hvilke trær som kan bli berørt (oransje ring). Jf. Figur 4.

7 Figur 4. Gjeldende utomhusplan for ny flerbrukshall ved Lystlunden. Planene medfører fjerning av 7 eiker, hvorav 6 er utvalgte naturtyper, og tiltak i eller nært inntil rotsonen av ytterligere en eik. Jf. Figur 3.

8 Figur 5. Tre eiketrær stående langs Oregata ved det såkalte Ørnkrysset. Figur 6. Treklyngen på nordsiden av Ørnkrysset består av tre store hestekastanjetrær (R4 R6) og ellers av spisslønn som er bevokst med misteltein. Flere av de små spisslønnene som blir berørt av ny rundkjøring står langs Strandpromenaden, og er så vidt synlig i bakgrunnen på dette bildet.

9 Figur 7. Plantegning for rundkjøring ved Ørnkrysset. Røde ringer med kryss markerer trær som må fjernes. Rød oval markerer plasseringen av de tre forskriftseikene R1 til R3 (jf. Figur 5).

10 5. KONSEKVENSER I tabell 1 er vurdering av verdi, omfang og konsekvens vist for hvert tre. Konsekvensvurderingen er etter metodikk for konsekvensanalyser, et produkt av treets verdi og tiltakets omfang. Selv om det står mange trær innenfor planområdet som blir påvirket på ulik måte, har analysen kun kommet frem til et fåtall forskjellige konsekvensgrader. I det følgende gis en nærmere forklaring på bakgrunnen for beregningene. Middels verdi kombinert med stort negativt omfang: Dette gjelder for samtlige trær som må fjernes, og resulterer i middels til stor negativ konsekvens ( -- / --- ) Middels verdi kombinert med lite til middels negativt omfang: Dette gjelder for eiketreet hvis rotsone kan påvirkes av gravearbeid. Dette resulterer i liten negativ konsekvens ( - ) Middels -, middels til stor -, og stor verdi kombinert med ubetydelig til lite negativt omfang: Dette gjelder for alle trær som ikke kommer i direkte konflikt med noen av tiltakene, og resulterer i ubetydelig konsekvens (0). Det samme gjelder der ingen verdi kombineres med stort negativt omfang. I sum har tiltaket stor negativ konsekvens (---) for naturmangfold fordi et betydelig antall store eiker blir fjernet. Gjennomføring av avbøtende tiltak (se eget kapittel) vil imidlertid gjøre omfanget av tiltaket noe mindre negativt, fordi livsmiljøet som eikene utgjør ikke går tapt, og fordi tilgang på død eikeved tvert imot vil være positivt for enkelte arter. Konsekvensen av tiltakene vurderes derfor som middels til stor negativ konsekvens (--/---) forutsatt at avbøtende tiltak gjennomføres som beskrevet i pkt. 6.2.

11 Tabell 1. Tabellen sammenstiller verdisetting (etter Miljødirektoratets og Statens vegvesens metodikk), omkrets i brysthøyde (BHO) oppgitt i cm, vurdering av omfang og konsekvens for samtlige av de 24 forskriftseikene. Eik nr. Verdi Verdi (SVV) BHO Omfang Konsekvens T01 C 232 negativt T02 B 320 negativt T03 C 250 negativt T04 C 240 negativt T06 C 208 negativt T07 C 264 negativt T08 C 235 negativt T09 C 252 negativt Lite til middels Liten negativ konsekvens (-) T10 C 245 negativt T13 C 234 negativt T14 C 225 negativt T16 C 214 negativt Middels til stor negativ (- - / - - -) T17 C 266 Stort negativt T18 C 251 negativt T19 C 286 negativt T20 C 255 negativt T21 B 342 negativt T22 B 340 negativt T23 B 292 negativt T24 C 211 Stort negativt Middels til stor negativ (- - / - - -) Middels til stor negativ (- - / - - -) T25 C 205 Stort negativt T26 C 265 Stort negativt Middels til stor negativ (- - / - - -) T28 C 241 Stort negativt Middels til stor negativ (- - / - - -) T29 C 245 Stort negativt Middels til stor negativ (- - / - - -)

12 Tre nr. Verdi Verdi (SVV) BHO Omfang Konsekvens Stor negativ (- - -) R1 B 223 Stort negativt Stor negativ (- - -) R2 C 267 Stort negativt Stor negativ (- - -) R3 C 279 Stort negativt Ubetydelig (0) R4 R6 C 240 Stort negativt R7, R8 og øvrige berørte trær ved Ubetydelig til liten negativ (0 /-) rundkjøring C 208 Stort negativt Tabell 2. Tabellen sammenstiller verdisetting (etter Miljødirektoratets og Statens vegvesens metodikk), omkrets i brysthøyde (BHO) oppgitt i cm, vurdering av omfang og konsekvens for samtlige av de berørte trærne ved Ørnkrysset. 6. HENSYN OG AVBØTENDE TILTAK 6.1 HENSYN Det bør tas følgende hensyn i anleggsfasen: For alle trær som skal bevares bør trærnes rotsone merkes med sperrebånd for å unngå unødvendige skader på røttene. Rotsonen er normalt litt større enn kronens dryppsone. Horten kommune bør benytte sin egen arborist, som har kompetanse til å fastslå en sikkerhetssone for hver eik. Ved planlegging av rundkjøring ved Ørnkrysset bør det søkes løsninger som skåner de tre eikene på sørsiden av dagens kryss. Det mest verdifulle av disse trærne (R1) er døende, og kan muligvis bli vurdert som en sikkerhetsrisiko. I så fall bør det søkes løsninger som minsker risiko, uten å fjerne hovedstammen. Dette kan eksempelvis være kroneletting. 6.2 AVBØTENDE TILTAK Død eikeved som ressurs. Død eikeved er et svært viktig substrat for en rekke truede arter. Stammene fra eiketrær som eventuelt må hogges, kan fungere som habitat for eikespesialister. Ev. død ved kan med fordel Skjøtselsplanen for det nærliggende fredningsområdet på Karljohansvern har som et overordna mål at: Andelen død ved i skogen opprettholdes eller økes, med særlig vekt på grove dimensjoner. (Røsok, 2010). Forhåpentligvis vil truede arter på Karljohansvern kunne spre seg til død eikeved ved Lystlunden.

13 For å gjøre stammene så attraktive som mulig for eikelevende arter, bør trærne stykkes opp så lite som mulig, og legges på soleksponerte steder i nærheten av der treet opprinnelig stod, for eksempel ned mot kanalen, der de også vil ligge forholdsvis nært inntil eikeområdene på Karljohansvern. Fristilling av stor ask. I området mellom Strandpromenaden og Kanalen rett sør for «Rugbybanen», ligger det et område med ung edelløvskog. Her står også en svært stor ask som med fordel kan fristilles ( rundt). Dette vil både få treet frem i parkbildet, og gjøre treet mer verdifullt habitat for sjeldne arter. Treet bør fristilles gradvis slik at det ikke er fare for tørkesjokk. Horten kommunes arborist kan best avgjøre hvordan dette skal utføres. Figur 8. Asketreet omtalt under 6.2. står i en gjengrodd kantsone i nærheten av kanalen og "rugbybanen".

14 Figur 9. Oksetungesopp (NT) til venstre, og korallkjuke (VU) vokser ved basis av eiker innenfor planområdet vest for Lystlunden. Foto: Hallvard Holtung 7. VERDI LYSTLUNDEN VEST Store, gamle og hule eiketrær I planområdet vest for Lystlunden stadion står det et stort antall store eiker som oppfyller kriteriene til utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven (jf. metode). Denne samlingen av store eiker henger naturlig sammen med et større eike-område utenfor planområdet. Dette eikeområdet burde kartlegges og registreres i Naturbase som egen naturtypelokalitet med verdi A. Alle de store eikene som står innenfor planområdet for reguleringsplanen er avgrenset i figur 2 og gjengitt i tabell 1. Ref.nr viser til nr. som er gitt hvert eiketre ved tidligere innmåling (Ingeniørservice). Hvert tre er merket med en liten medaljong med ref.nr. slik at trærne er lett sporbare. Koordinatene i tabell stammer fra egen GPS-innmåling, og er trolig mindre nøyaktige enn data fra Ingeniørservice sin innmåling. Samtlige trær i figur 2/ tabell 1 har status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven, og bør tas hensyn til i fremtidige reguleringsplaner.

15 Figur 10. Oversikt over forskriftseiker på vestsiden av Lystlunden. Jf. tabell 1. Tabell 1. Oversikt over forskriftseiker på vestsiden av Lystlunden. Jf. figur 2. Ref nr. viser til nr. inngravert i trærne. Verdi er i tråd med Miljødirektoratets verdi-setting. Omkrets er målt i brysthøyde. Ref.nr Verdi Omkrets (cm) Koordinater Arter / kommentarer 283 C 278 32 V 584342 6587669 282 C 305 32 V 584354 6587665 281 C 250 32 V 584350 6587652 279 B 315 32 V 584355 6587641 278 B 286 32 V 584363 6587651 Oksetungesopp (NT) 277 C 300 32 V 584378 6587651 Korallkjuke (VU) 276 C 220 32 V 584387 6587643 275 C 268 32 V 584388 6587640 274 C 400 32 V 584375 6587628 261 C 227 32 V 584381 6587623 260 B 320 32 V 584390 6587631 Korallkjuke (VU) 259 B 274 32 V 584400 6587620 Hul 258 C 267 32 V 584400 6587618 257 B 242 32 V 584410 6587611 Korallkjuke (VU) 224 B 390 32 V 584428 6587610 222 C 350 32 V 584427 6587602 Hulhet i grein 223 C 224 32 V 584422 6587608 Sopp Det er registrert flere rødlistede sopparter i og rundt Lystlunden. Ved feltarbeid i 2015 ble flere individer av rødlisteartene oksetungesopp (NT) og korallkjuke (VU) påvist. Disse artene vokser kun på store eiker i planområdet, og er begrenset til samme område som nevnt i avsnittet over. Hele planområdet ble også undersøkt for markboende sopp 19. august 2015, uten at det ble

16 påvist sjeldne, rødlista eller forvaltningsrelevante arter. En artsliste for denne befaringen finnes rapportert i Artsobservasjoner.no, og gjengis i figur 3: Figur 11. Funnliste over sopp fra Lystlunden den 19. august 2015. Funnene indikerer ingen spesielle eller forvaltningsrelevante arter, med unntak av oksetungesopp som er nevnt tidligere. Misteltein Misteltein finnes på så godt som alle trærne i alleen langs Oregata. Vår naturfaglige vurdering er at alleen ikke er av spesielt stor verdi for naturmangfold fordi lindetrærne er forholdsvis små og unge, og fordi misteltein ikke er en truet eller sårbar art i Norge, men tvert imot en lokalt utbredt art i ekspansjon. I tillegg er lindene etter alt å dømme ikke naturlig forekommende lind, men innplantet parklind. Parklind er et fremmed treslag i Norge som er svært vanlig i parker og bymiljø. Parklind har fått fokus de siste årene fordi høyt sukkernivå i blomstene får pollinerende humler til å dø i store antall. Misteltein ble fredet så tidlig som 1956, og er i dag fredet etter Naturvernloven. Etter forskrift om fredning av misteltein (FOR-1976-10-29-3763) er det «ikke tillat å ødelegge eller felle trær mistelteinen vokser i.» Forskriften åpner imidlertid også for at «Departementet kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for arbeider eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning» Kornkråke Kornkråke er en fåtallig art i Norge som hekker i kolonier på noen få steder i landet. Kornkråke er ikke rødlistet, truet eller sårbar. Lystlunden har trolig den største hekkebestanden av kornkråke på Østlandet. Kornkråkene i Lystlunden er begrenset til noen få trær rundt Svanedammen. (Dammen i parken mellom gressbanen og Storgata.) Kornkråke har hekket i nøyaktig samme område i mange år. Trærne som kornkråkene hekker i ligger utenfor planområdet, men kolonien kan trolig påvirkes negativt av støy fra ev. bygg- og anleggsarbeid. Støyende arbeid (eksempelvis peling og spunting) bør trolig unngås i hekketida til kornkråkene, men en mer detaljert utredning bør ligge til grunn for å avgjøre konsekvensen av anleggsstøy for hekkende fugl i Lystlunden.

17 Øvrige trær Planområdet består av en rekke ulike trær, flere av disse er tidligere nevnt i rapporten. Når det gjelder øvrige trær innenfor området, har mange av disse lite eller ingen verdi for biologisk mangfold. Dette gjelder eksempelvis alle bartrær og mindre løvtrær. Unntaket er store askeog bøketrær i området nord for svanedammen. I nordvestre del av planområdet finnes et lite holt med store bøketrær, disse har et visst potensial for truede eller sjeldne arter, og er dessuten et flott visuelt element i parken. Bøketrærne omfattes ikke av vern, men er nevnt som en av verdiene i beskrivelsen av den tidligere nevnte naturtypelokaliteten ved Lystlunden og Karljohansvern (jf. Figur 2). 8. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold., Trondheim: DN-håndbok 13. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S., 2010. Norsk rødliste for arter 2010, Norge: Artsdatabanken. Laugsand, A. E., 2010. Naturtypekartlegging i Horten 2009, Oslo: Biofokus. Røsok, Ø., 2010. Forvaltningsplan for Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde, Horten kommune., Oslo: Biofokus. Statens vegvesen, 2014. Konsekvensanalyser V712, Oslo: s.n.