Matematisk kompetanse

Like dokumenter
Matematisk kompetanse

Matematisk kompetanse God regning

Matematisk kompetanse God regning. Svein H. Torkildsen, NSMO

Matematisk kompetanse God regning. Svein H. Torkildsen, NSMO

Matematisk kompetanse God regning

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Problemløsing trinn. Astrid Bondø Lesja, 24. september Sep-14

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Problemløsing trinn. Astrid Bondø Vågå, 23. september Sep-14

Tyngdekraft og luftmotstand

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø NSMO

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Problemløsing. Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver trinn. Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

EFFEKTIV MATEMATIKKUNDERVISNING Begrepsforståelse Representasjoner Problemløsing. Svein H. Torkildsen NSMO

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Modellering i barnehagen

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Mal for vurderingsbidrag

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Årsplan, 8. trinn,

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Mal for vurderingsbidrag

MAT1030 Forelesning 30

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Definisjon av god regning

Terminprøve Sigma 1T Våren 2008 m a t e m a t i k k

Matematisk førstehjelp

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Mal for vurderingsbidrag

Matematiske begreper. Inquiry. Mira Randahl

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

PRIMTALL FRA A TIL Å

Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse

Mal for vurderingsbidrag

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Strategisk plan I morgen begynner nå

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2015 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein H Torkildsen

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Energiskolen Veiledningshefte

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Studiedag om mobbing

Mal for vurderingsbidrag

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7 Numerisk derivasjon

Mal for vurderingsbidrag

Ulike områder innen regning som elever sliter med

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

Mal for vurderingsbidrag

Du betyr en forskjell!

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Mal for vurderingsbidrag

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

Når tallene varierer.

Matematisk modellering - viktig element i matematikklæring i barnehage og skole. Anne Hj. Nakken Realfagskonferansen,

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Transkript:

Matematisk kompetanse Svein H. Torkildsen, NSMO Hent presentasjoner mv på: www.matematikksenteret.no

Oppdrag Matematikkundervisning i videregående skole spenner over vidt spekter fra 1PY til R2 1PY dekkes av FYR dekker bredt gjennom ulike valg elever med svake forkunnskaper «normaleleven» kvalitet hos matematikkspesialistene

Dette har vi fokus på Robust matematikkunnskap God undervisning teoretisk grunnlag sentrale begrep kommunikasjon representasjoner praktiske tilnærminger laborasjoner

Dyrk mangfoldet! Fra LK06 Matematikk (revidert 2013) Formål Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktiviteter og ferdigheitstrening.

Kompetanser Niss Kyndighet Kilpatric Mathematical profiency Figuren er hentet fra Kilpatrick, Swafford & Findell (2001, s. 117).

The Math Wars - kortversjon Reformer i 80- og 90-årene nedvurderte ferdigheter i å beregne (i det minste tolket de fleste det slik) la vekt på at elevene skulle forstå og være i stand til å bruke matematikk elevene skulle utvikle forståelse på egen hånd Motkreftene la økt vekt på huskeregler og ferdigheter forventet at elevene skulle ta til seg prosedyrer presentert av lærer eller lærebok

Hvem har rett? Reformatorene eller Motkreftene? Kilpatric: Ingen av dem Begge er for smale! Argumenterer vi bare for en av trådene taper vi det overordnede mål av syne! Ekstreme posisjoner gir ikke god undervisning! Begrepsforståelse og ferdigheter i beregning utfyller hverandre.

Stålkabler Hvor mange ståltau? Hvor mange ståltau trengs det til kabelen på figuren? Hvor mange ståltau går med til andre tykkelser på kabelen? Finn en sammenheng mellom tykkelsen og antall ståltau

Strategier 1 Tabelltenkerne Nr Antall Antall - 1 1 1 0 2 7 6 3 2 3 2 1 3 19 18 3 3 2 3 3 2 4 37 36 3 3 2 2 3 4 3 5 61 60 5 3 2 2 3 5 4 6 91 90 5 3 3 2 3 6 5 n 3n(n 1) + 1 3n(n 1)

Strategier 2 Tabelltenkerne Nr Antall Øker 1 Øker 2 1 1 2 7 6 1 6 + 1 3 19 12 6 3 6 + 1 4 37 18 6 6 6 + 1 5 61 24 6 10 6 + 1 6 91 30 6 15 6 + 1 n Trekanttallene! n(n + 1) 6 + 1 2 n = 1: 7 n = 5: 91 Test: Funker ikke! Nytt forsøk: (n 1)n 6 + 1 2 n = 1: 1 n = 4: 37 Test: Funker!

Strategier 3 Geometrikerne, eksempel n = 4 Bygger på trekanttall Bygger på firkanter 3n(n 1) + 1 n(n + 1) 2 6 6n + 1 n 1 n 2 6 + 1 3n 2 3n + 1

En lærers løsning Jeg la til de røde punktene slik at jeg fikk tre romber med 3n 2 punkter til sammen. Når jeg tar bort de røde punktene igjen blir det 3n 2 3n punkter. Når jeg så legger til punktet i midten, får jeg 3n 2 3n + 1

Strategier 4 Gjenkjenner system 1 tråd i sentrum 6 tråder i 1. ring 12 tråder i 2. ring 18 tråder i 3. ring 24

n Antall i ring n SUM 1 1 1 2 1 6 7 3 2 6 19 4 3 6 37 5 4 6 61

Aritmetrisk rekke n Antall i ring 1 1 2 1 6 3 2 6 4 3 6 5 4 6 a 1 = 6 a n = 6(n 1) S n a 1 n ( n 1) n = 5 a n = 24 S n = 4 15 = 60 Ser bort fra «kjernetråden». Evt adder 1. 2 a a 1 = 1 a n = n Tykkelse n a1 a n 1 1 + 6 S n 1 = 1 + 6 (n 1) 2 = 1 + 3(n 1)(1 + (n 1)) 1 + 6 S n 1 1 + 3n(n 1)

Kan det være det samme? n(n + 1) 2 6 6n + 1 3n(n 1) + 1 n 1 n 2 6 + 1 3n 2 3n + 1

Eksamen 2014 2P

Begrepsforståelse Elever som forstår behersker matematiske begreper, operasjoner og relasjoner kan bruke og tolke matematiske symboler, diagrammer og prosedyrer Instrumentell og relasjonell forståelse Elever som har utviklet (relasjonell) forståelse kan mer enn isolerte fakta og prosedyrer. De kan forklare hvorfor en algoritme fungerer!

Forståelse, eksempel Elevene er i stand til å tolke, forstå og benytte ulike representasjoner, og de kan se sammenhenger mellom forskjellige representasjoner knyttet til en gitt situasjon. 6 2 3 = 9 Oppskriften er på 2/3 kopper sukker. Du har 6 kopper sukker. Hvor mange oppskrifter rekker sukkeret til? Relasjonell forståelse reduserer det som må huskes!

Beregning Utføre prosedyrer som involverer operasjoner med tall, størrelser, verktøy og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt. Beregning handler om å beherske forskjellige prosedyrer ved å bruke hoderegning, blyant og papir, digitale verktøy eller andre hjelpemidler. Elever som utfører prosedyrer fleksibelt, kan veksle mellom forskjellige prosedyrer og velge prosedyren(e) som er mest nyttige i den bestemte situasjonen. De kan også tilpasse prosedyrene slik at de blir lette å bruke.

Beregning 2 Digitale verktøy trenger ikke hindre utvikling av ferdigheter! Bevisst bruk enten som regne- og tegneteknisk hjelpemiddel med vekt på tolking og vurdering er svaret rimelig pedagogisk verktøy for å utfordre elevenes forståelse Sinus 2P oppg. 2.74 På ei saftflaske står det at vi skal bruke 0,8 L saft til 2,8 L vann. Hvor mye vann må vi bruke til 1,5 L saft? Kanskje ser vi dette svaret: 2,8 : 0,8 x 1,5 = 5,25 Spørsmål vi kan stille?

Anvendelse Formulere problemer matematisk utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer Et begrep eller en prosedyre er ikke nyttig hvis ikke elevene vet når og hvor det skal brukes. Elevene må være i stand til å formulere og avgrense problemer. De må utvikle løsningsstrategier, velge den strategien som er mest hensiktsmessig for å løse problemene, bruke den og tolke resultatet.

Anvendelse 2 Rutineproblem og Ikke-Rutineproblem Elevene bør beherske vanlige rutineproblem. Virker å være et problem, jfr tallforståelse og multiplikativ tenking. Gjør det vanskelig å løse sammensatte problem, energien går til å utføre enkle rutineoperasjoner. Ellers blir de ikke effektive problemløsere! Polya (1957): How to solve it?

Faser i en problemløsingsprosess Å forstå problemet Hva er den ukjente, hvilke opplysninger er gitt? Tegn figur. Å legge en plan Sett noe lignende tidligere? Omformulering av problem, kan du løse et lign problem/et mer generelt/mer spesielt? Å utføre planen Kontrollere hvert steg, begrunnelse for at det er korrekt? Å se tilbake Sjekke resultatet, kontroller argumentasjonen, flere løsninger, annen måte å finne løsninger på?

Problemløsingsstrategier reformulering (omformuler problemet) analogi (har jeg sett noe lignende før?) løse delproblemer innføre hjelpestørrelser Trekanttallene «areal firkant» Deler figuren i tre- eller firkanter illustrere, konkretisere (tabell, figur, materiell) Figur Tabell arbeide baklengs (start med svaret, hva skjedde før?) systematisk eksperimentering lete etter mønster lage selvmotsigelser Undersøker størrelse 1, 2 osv Studerer tallene i tabellen

Resonnering Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra det kjente til det ukjente. LIMET som holder matematikken sammen Resonnering handler om å forklare sammenhengen mellom begreper og situasjoner. Elevene bruker resonnering for å navigere mellom faktakunnskap, begreper, prosedyrer og løsningsmetoder. Elevene blir gode i resonnering ved å forklare og begrunne løsningene sine for andre.

Håvard: 10 trinn Til moren som er matematikkdidaktiker: «Mamma, tenk om matematikk hadde vært logisk, da hadde det vært enkelt da!»

Engagement Være motivert for å lære matematikk, se på matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk. Å være engasjert i en matematisk aktivitet er nøkkelen til å lære matematikk. Det handler også om elevenes selvtillit og følelse av mestring i læringsprosessen.

Som trådene i et tau De fem komponentene er avhengige av hverandre som trådene i et tau. Elever blir gode i matematikk når de arbeider med å utvikle alle trådene samtidig. Taumodellen er hentet fra et stort forskningsarbeid i USA. Figuren er hentet fra Kilpatrick, Swafford & Findell (2001, s. 117).