SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1
Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere Respekt tillit lojalitet Ulike praksisarenaer; grunnskoler, Inspiria Science Center, Malawi Plan for praksis, plan for rektorsamtaler SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 2
Rutiner knyttet til oppfølging vurdering for- og etterarbeid Ulike møte- og samarbeidsarenaer: praksisseminarer, skoleledermøter, programutvalgsmøter, fagdager, profesjonsdager, forskning, entreprenørskapsprosjekt og mesterskap Besøke praksisskoler Nye samarbeidsarenaer: skoleovertakelse, hospiteringsordning, EVU SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 3
«Forskningsoppdrag» i praksis 1. semester: Observasjon knyttet til konkret problemstilling (gruppe) 2. semester: Observasjon knyttet til konkret problemstilling (individuell) 3. semester: Intervju (gruppe) 4. semester: Intervju (individuell, empiri til fagtekst, tema: elevmangfold) 5. semester: Fokusgruppe (individuell, tema: overganger) 6. semester: Bacheloroppgaven (de fleste samler data i praksisskoler) PRAKSISSKOLENES DELAKTIGHET I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING 4
Høgskolen presenterer teori og kritisk tenking. Hos oss får de prøve ut og reflektere vi skaper nysgjerrighet hos studenten De har med seg mye bra teori inn i praksis. Skolen har vært flinke til å introdusere dem i forskningsbaserte temaer. Vi ser at studentene refererer til forskning. Vi har god erfaring ved det at de kommer ut med en type oppdrag, PEL-oppgave m.m. CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 5
Viktig å «hjelpe» studentene til å velge gode og observerbare problemstillinger til sin testing og forskning. Bruke gode og relevante erfaringer hentet fra praksis. Veilede dem til å finne gode eksempler å observere/forske på. Når studenter gjør observasjoner er det viktig at de vet at det handler om å observere, diskuterer og finne læring og løsninger, og ikke finne den «riktige» fasiten. Det er spennende å ha praksisstudenter når det fører til refleksjon over egen praksis. Undervisningen skal være basert på forskning ikke synsing. CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 6
Om studentene er mer i praksis er det større mulighet for å forske på noe. Dette må skje over tid for at det skal være forskningsbasert. Vi kan ikke vurdere hva som er riktig forskning - bør ligge på høgskolenivå Praksisskolene bør få oftere besøk fra Høgskolen slik at skolen kan holde oss oppdaterte og hjelpe oss til å «holde tritt» med forskningen Praksislærere bør få en «smakebit» av den forskningsteorien studenten har gått gjennom CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 7
Suksessfaktorer Årlig seminar m/overnatting for praksislærere og høgskolens lærere Praksisseminar hvert semester Praksisoppfølging MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 8
Seminar med overnatting Tilbud til praksislærere og høgskolens lærere Program lages av studieleder, representanter for trinnledere og praksislærere Faglige foredrag, diskusjon av erfaringer fra studentenes praksis, presentasjon av prosjekter på praksisskolene, presentasjon av prosjekter på høgskolen Sosialt samvær: middag med sang, quiz, dans og god tid til samtaler mellom programpostene MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 9
Praksisseminar Dagseminar halvannen uke før praksisukene hvert semester Første halvdel ledes av trinnledere: informasjon og samtale Deretter møte mellom alle praksislærerne, basisgruppelederne og studentene med felles informasjon og forventninger Til slutt planlegging mellom praksislærer, studentgruppe og basisgruppeveileder MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 10
Praksisoppfølging Alle praksisgrupper har en basisgruppeveileder fra høgskolen Basisgruppeveileder er på praksisskolen en hel dag hvert semester mens studentene er der Praksisoppfølging består i : se studentene sammen med elevene i undervisning, samtale med rektor, samtale med praksislærer, samtale med studentgruppa MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 11
Praksisfeltet - Praksisskole Målet er å få en god grunnskole. Praksisskolene får muligheten til å være med på å utdanne nye lærere. Hva må fungere når en starter som lærer? Hva med de som ikke fyller jobben som lærer? Status å være lærer. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 12
Fokus på at praksisskolen er lærerutdannere sammen med høgskolen. Det vi satser på, går vi helhjertet inn for. Jo mer praksisskolen vet om opplegget til høgskolen, desto bedre blir praksisopplæringen. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 13
Lærerstudenten i praksis Samarbeidet med rektor er viktig for å få det til å fungere som praksisskoler. Studenten - utdanningen - enlærers perspektiv Høgskolelæreren vis-a-vis grunnskolelæreren Viktig med teoretisk balast. Utdannes til undervisning. Mange andre roller. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 14
Veiledning i forhold til nyutdannede lærere (utdannelsen fortsetter) Lærerne på praksisskolen må hele tiden strekke seg/videreutvikle seg. Rektorsamtalen. Studentene i praksis. Hvordan fungerer de overfor elever, «kollegaer», medstudenter m.m. Praksislæreren arbeidsoppgaver og erfaringer SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 15
Videreutvikling av samarbeidet Investering i samarbeidet og videreutvikling av eksisterende samarbeidsarenaer. Høgskolen tenker stadig nye samarbeidsområder for at tilbudet til studentene skal bli bedre. Forespørsler fra HiØ. Forskningssamarbeid. Krav om veiledningskompetanse. Oppfølging av tidligere praksisrapporter for studentene. Veien videre? Hva slags grunnskole ønsker vi? Viktig at fremtidige lærere får en lærerutdanning som er tilpasset grunnskolen SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 16