Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2010-092 15.3.2010 Storebrand Livsforsikring AS Pensjon IPA oppsigelse har selskapet rett/plikt til å trekke premie fra premiefond. Forsikrede var omfattet av en IPA med premiefond, med utløpstid desember 2008. Etter at fradragsretten for IPA ble fjernet i mai 2006, ba forsikrede i oktober 2006 om at avtalen ble avsluttet. Selskapet sendte etter dette ikke ut premievarsler, men trakk premie direkte fra premiefondet i 2007 og 2008. Forsikrede reagerte på dette, da hans forståelse var at avtalen (som ikke kunne gjenkjøpes) skulle settes til fripolise pr. oktober 2006, og at ubenyttet del av premiefondet ville bli brukt til å øke ytelsene ved utbetaling fra nådd pensjonsalder i 2008. Selskapet har fremholdt at den valgte løsning følger av en fortolkning av IPA-regelverket. Forsikrede har bestridt dette, og fremholdt at spørsmålet må løses på bakgrunn av forsikringsavtalen, og at denne ikke hjemler selskapets anvendelse av premiefondsmidler i strid med hans ønske. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Tvisten er oppstått som følge av endringer i de offentligrettslige (skattemessige) rammebetingelsene for den aktuelle forsikringen. Følgene av denne endringen for det privatrettslige forholdet mellom selskapet og kunden er ikke uttrykkelig regulert i lov- eller forskriftsverket. Forsikrede har en annen oppfatning enn selskapet om disponeringen av premiefondet etter at forsikrede ga beskjed om avslutning av forsikringsforholdet. Nemnda vil bemerke at den ikke kan finne holdepunkter for at noen av de løsninger som forsikrede og selskapet hevder, ville være i strid med regelverket. Spørsmålet er etter dette om selskapet skulle ha valgt en annen løsning for klagerens forsikring enn den løsningen selskapet faktisk valgte. Forsikrede anfører at selskapets disponering av premiefondet ikke er i samsvar med forsikringsavtalen. Nemnda har vansker med å forstå hva forsikrede mener med dette. Det er også et argument fra forsikredes side at avslutning eller oppsigelse av en forsikringsavtale innebærer at det ikke skal betales ytterligere premie under forsikringen, heller ikke i form av overføring fra premiefondet til løpende premie. Nemnda forstår det slik at meddelelsen om avslutning av forsikringen ble gitt muntlig. Det er ikke klart hvordan forsikrede uttrykte seg. Selv om det legges til grunn at forsikrede ga beskjed om avslutning eller oppsigelse av forsikringen, ville det være å legge for mye i ordvalget om dette uten videre skulle forstås slik at løpende premie ikke lenger skulle dekkes av premiefondet. Forsikringen ville, til tross for ordvalget, fortsette å løpe i den forstand at forsikrede i mange år fremover vil ha krav på ytelser under forsikringen. Det normale er at midler i premiefond benyttes til dekning av løpende premier som ikke lenger innbetales av forsikrede. Ord som avslutte eller oppsigelse gir ikke i seg selv beskjed om at denne ordningen skulle fravikes. Nemnda ser det slik at forsikrede kunne og burde ha gjort selskapet uttrykkelig oppmerksom på at han ønsket premiefondet disponert på annen måte enn den normale. Han kunne etter nemndas syn ikke uten videre gå ut fra at dette fulgte av den måten han ordla seg på. På den annen side kan man kanskje også si at selskapet burde ha tatt opp dette spørsmålet med forsikrede. Nemnda er likevel kommet til at selskapet måtte kunne disponere Side 1 av 5
premiefondet slik dette vanligvis disponeres, når forsikrede selv ikke hadde gitt beskjed om annet ønske. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Monica de Jonge, Leif Raanes, Jon-Andreas Lange og Terje Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20094073 JM av 17.11.2009. Saken gjelder Storebrand Livsforsikring AS (heretter: selskapet) sin anvendelse av premiefondsmidler etter oppsigelse av IPA. Forsikrede var omfattet av en foreningskollektiv avtale (en samling av individuelle pensjonsavtaler, IPA), med utløpstid desember 2008. Etter at fradragsretten for IPA ble fjernet i mai 2006, ba forsikrede i oktober 2006 om at avtalen ble avsluttet. På dette tidspunktet var det også midler innestående på et premiefond tilknyttet avtalen. Selskapet sendte etter dette ikke ut premievarsler, men trakk premie direkte fra premiefondet i 2007 og 2008. Forsikrede reagerte på dette, da hans forståelse var at avtalen (som ikke kunne gjenkjøpes) skulle settes til fripolise pr. oktober 2006, og at ubenyttet del av premiefondet ville bli brukt til å øke ytelsene ved utbetaling fra nådd pensjonsalder i 2008. Selskapet har på sin side avvist at en slik forståelse av regelverket kan legges til grunn. Ifølge selskapet finnes ikke noe eksplisitt forbud mot forsikredes løsning, men en fortolkning av IPA reglene tilsier at premiefondet må benyttes til dekning av løpende premie inntil fondet faktisk er brukt opp. Selskapet har bl.a. vist til forsikringsvilkårenes 4 punkt 2, hvoretter premiefondsmidler skal benyttes innefor rammen av de til enhver tid gjeldende skatteregler, og lagt til grunn at innbetalinger til premiefond må anses som forhåndsoppfyllelse av forsikredes forpliktelse etter avtalen. Etter IPA-regelverket er innbetalingen irreversibel, og må benyttes til premie for den aktuelle avtalen, uavhengig av om avtalen avsluttes ved varsling fra forsikrede eller om denne slutter å betale premie uten melding. At overskytende på premiefond skal benyttes til oppskriving av ytelsene etter avtalen når denne kommer til utbetaling er kun en bestemmelse som kommer til anvendelse dersom forsikringstaker har innbetalt mer enn det som kreves etter avtalen. Til støtte for sitt syn har selskapet også vist til EPES-forskriften fra 1992 samt Kredittilsynets rundskriv nr. 22/93. Forsikrede har på sin side bl.a. fremholdt at skatteregelverket ikke pålegger selskapet å ta seg dekket i premiefondsmidlene for premier etter oppsigelse. Kredittilsynets uttalelse knytter seg til 9 første ledd i 1992-forskriften, som omhandler forfalt premie. En oppsigelse av en IPA-avtale har som konsekvens at det ikke påløper premie etter oppsigelsestidspunktet. Så lenge premiefondet anvendes i samsvar med ett av de to alternativene i skatteregelverket, vil løsningen mellom selskapet og forsikrede måtte søkes i forsikringsavtalen, ikke i skatteregelverket. Forsikringsavtalen hjemler ikke selskapets anvendelse av premiefondsmidler til premier mot forsikredes ønske. Selskapet har heller ikke informert kundene om slik råderett over premiefondsmidler i oppsigelsestilfellene. Side 2 av 5
I brev til FKK 3.2.09 har selskapet oppsummert bl.a. slik: Uenigheten i denne saken er hvordan selskapet skal handtere oppsigelse av en IPA med premiefond. Som tidligere vist til i vilkårene skal premiefondet benyttes etter de til enhver tid gjeldende skatteregler. Videre har Storebrand dokumentert ved brev fra Kredittilsynet at tolkningen derfra at premiefondet skal benyttes når det ikke betales premie på avtalen. I den andre enden er det regulert at dersom det er midler på premiefond når avtalen går over til pensjon så skal disse benyttes til å forhøye ytelsene. Dette vil skje når det er innbetalt mer til premiefondet enn den løpende premie som kreves for de avtalte ytelsene. For tilfelle at en avtale opphører før ytelsene kommer til utbetaling og med fortsatt midler på premiefondet er som nevnt ikke regulert. Det antas at dette skyldes at ikke har blitt ansett som nødvendig. Selskapene er dessverre nå blitt stilt ovenfor den utfordring å måtte ta stilling til hvordan dette skal håndteres som følge av den "bråe" avslutningen av fradragsretten. Som følge av dette endte selskapene opp med at en meget stor mengde avtaler ble avsluttet enten ved direkte kontakt med forsikringstaker, eller ved at premiebetalingen bare opphørte. I tillegg var det en åpning for forsikringstaker å gjenkjøpe avtalen hvor verdien av denne var under 1,5 G. Selskapene har, så langt vi har oversikt over, håndtert opphør ved oppsigelse på samme måte som opphør ved manglende premiebetaling. For forsikringen med premiefond ble avtalen nedskrevet til fripolise først etter at premiefondet hadde dekket den løpende premien. Således ville den enkelte forsikrede opprettholde fulle ytelser i en lengre tid. Det bemerkes her at fripoliseverdien øker ved den årlige premien. Alternativt kunne selskapene nedskrevet avtalen til en fripolise og deretter bruke premiefondet til en engangspremie for å forhøye ytelsene. Avhengig av størrelsen på premiefondet ville da avgjøre hvorvidt den forsikrede ville være dekket for fulle ytelser eller ikke. Dette mener selskapene nå de er forpliktet til å gjøre som følge av at lov om individuell pensjonsordning 5-3 gir et uttrykkelig forbud mot innbetaling til IPA etter 31.12.08. Denne informasjonen er også sendt (forsikrede) og kopier er lagt ved. Det er ingen tvil om at premiefondet er tilknyttet en spesifikk avtale, og at fondet ikke kan benyttes til å dekke premier for andre avtaler. Storebrands valgte løsning for opphør av IPAene er blant annet basert på likheten ved andre opphør, samt det ulogiske ved å ha et premiefond tilknyttet en avtale som det ikke skal betales mer premie for. I tillegg mener vi at dette er den korrekte forståelsen av skatteregelverket og slik avtalen må være å forstå ved oppsigelse. Etter Storebrands oppfatning finnes det kun et alternativ til den valgte løsningen og det ville eventuelt være å umiddelbart benytte premiefondet til en engangspremie ved opphøret. Storebrand tar avstand fra (forsikredes) anførsel om at det er næringsinteresser som står bak løsningen. I en stor portefølje har Storebrand valgt en løsning som totalt sett ville innebære at flest mulig hadde fulle dekninger lengst mulig. Noe som også fremsto som den naturlige løsningen. I så måte er det, så vidt meg bekjent, bare (forsikrede) som har gitt utrykk for et ønske om å la premiefondet bli stående som et premiefond, samtidig som han ønsker at premiebetalingen skal opphøre. Vi har derimot møtt noen ytringer som mener at løsningen om å sette ned ytelsene før premiefondet er brukt opp, ikke kan være en riktig forståelse av innbetalingsforbudet etter lov om individuell pensjonsordning 5-3 annet ledd. Dette fordi en da risikerer å få lavere forsikringsytelser dersom et forsikringstilfelle skulle inntreffe. Ut i fra et forsikringsteknisk ståsted er det ikke et alternativ å ha et premiefond tilknyttet en fripolise. Dette i tillegg til føringene i 1993 fra Kredittilsynet, sammenholdt med en tolkning av skatteregelverket og avtalen må etter vår oppfatning innebære at Storebrand har håndtert premiefondet i henhold til avtalen med det tilhørende skatteregelverk. (forsikrede) har anført at Storebrands tolkning av regelverket skulle medføre at IPA med premiefond skulle være unntatt de ordinære flyttereglene. Vi kan ikke se noe grunnlag for et slikt resultat av Storebrands forståelse. Flytting er og har alltid vært fullt ut mulig så lenge midlene flyttes til en tilsvarende avtale i et forsikringsselskap. Premiefondsmidlene ville følge avtalen. Forsikrede kommenterte/oppsummerte slik i brev til FKK 19.2.09: 1. ENDRING I SKATTEREGLENE Side 3 av 5
Storebrand viser i sin uttalelse (s. l nederst) til at 5-3 i lov om individuell pensjonsordning forbyr innbetaling etter 31.12.08 på løpende IPAer. For disse har Storebrand anvendt premiefondet til engangspremie. Lovforbudet i 5-3 og Storebrands tilpasning faller utenfor rammen av min klage og er uten betydning. Selskapets anvendelse av mitt premiefond har skjedd lenge før forbudet ble gjort effektivt og skjedde uavhengig av 5-3. Min aktuelle forsikring - som opprinnelig hadde avtalt utløpstid desember 2008 - ble avviklet allerede i 2006 ved oppsigelse. Oppsigelse av forsikring med innestående premiefond før avtalt utløpstid er muligens blitt gjort til et prinsippspørsmål av Storebrand som følge av skatteregelendringene i 2006. Men både før og etter 2006- endringene kunne helt andre omstendigheter enn skatterelaterte aktualisere oppsigelse før utløpstid. Ett eksempelvis har vært vesentlig endring i forsikringstakers privatøkonomi. Et annet har vært synkende forsikringsbehov i sen livsfase. Et tredje er den kraftige premieøkning som skjer på tampen av avtaleperioden for å ta høyde for G-økninger. Den aktuelle forsikringen er illustrerende: Fra et årlig premienivå i underkant av NOK 20.000 på tegningstiden galopperte premien i 2007 til NOK 123.000, jf vedlegg 1. Uavhengig av 2006- endringene ville det sterkt økte premienivået ført til oppsigelse fra min side. I min økonomiske situasjon ga en så høy premie dårlig - og fullstendig overflødig - valuta for pengene. FKK må etter min oppfatning bygge sin avgjørelse på forsikringsavtalen mellom Storebrand og meg, uten vektlegging av daværende og nåværende skatteregler. 2. FLYTTERETTEN Storebrand understreker mot slutten av sitt innlegg forsikringstakers rett til å flytte forsikringen: "Flytting er og har alltid vært fullt ut mulig så lenge midlene flyttes til en tilsvarende avtale i et forsikringsselskap. Premiefondsmidlene ville følge avtalen." Utsagnet er misvisende som karakterisering av det aktuelle forsikringsforholdet. På 90-tallet nektet Storebrand å etterkomme min anmodning om flytting med begrunnelse at forsikringen ikke kunne flyttes før utløpsdato. Den 19.11.08, altså i god tid etter utløpsdato, ba jeg på ny om flytting. Men Storebrand nekter meg fortsatt flytting, nå med begrunnelse at forsikringen gjelder "en kontrakt som omfatter flere medlemmer. Det enkelte medlem kan ikke flytte sin egendel, ". 3. KONTAKT MED KREDITTILSYNET Storebrand anmoder nå om at FKK kontakter Kredittilsynet "for å få et perspektiv". FKK har naturlig nok på eget initiativ undersøkelser og kontakter som anses relevante for å kunne treffe avgjørelse. Ser ikke FKK for sin egen del behov for kontakt med Kredittilsynet, er det ingen grunn til å etterkomme Storebrands oppfordring. Diskusjonen mellom Storebrand og meg har pågått siden 2006, fra juni i fjor i skriftlig form. Storebrand har hatt rikelig tid til selv å kontakte tilsynet om man hadde sett seg tjent med det. Det er nå gått mer enn 4 måneder etter min henvendelse til FKK, og jeg ser fram til å få en avgjørelse i saken. 4. BOKFØRING AV FORHÅNDSOPPFYLLELSE OG SIKKERHETSSTILLELSE Jeg ba i mitt innlegg 01.12.2008 om at Storebrand ga opplysninger om sin regnskapsmessige behandling av mitt premiefond fra 2006. Det ble angivelig betraktet og behandlet av selskapet som "forhåndsoppfyllelse av forsikringstakers forpliktelse etter avtalen", og som "en sikkerhet for at avtalen også blir opprettholdt fremover i tid..." (sitatene er hentet fr a Storebrands innlegg 23.10.08). Etter at Storebrand har brukt ca 2 måneder på utarbeidelse av sitt siste innlegg, registrerer jeg med skuffelse at selskapet ikke ønsker å gi opplysninger om den regnskapsmessige behandlingen. Det er nærliggende å slutte at fondsmidlenes karakter av angivelig forhåndsoppfyllelse og/eller sikkerhet ikke er reflektert i den regnskapsmessige behandlingen - i motsetning til enhver ordinær forskuddsbetaling eller sikkerhetsstillelse. I brev til FKK 3.4.09 opplyste selskapet bl.a. at det hadde etterkommet forsikredes anmodning om flytting, og godskrevet forsinkelsesrenter, samt at selskapets regnskapsmessige behandling av premiefondet følger de ordinære regler for livsforsikringsselskapers behandling av kundemidler, hvilket premiefondet hører inn under. Selskapet opprettholdt sin anmodning til FKK om å kontakte Kredittilsynet for å få et perspektiv på hvordan det aktuelle regelverket skal forstås og selskapenes håndtering av dette. FKKs saksbehandler lyktes ikke i å få inn synspunkter fra Kredittilsynet, og bemerket i brev 7.9.09 at: Side 4 av 5
Jeg synes spørsmålet om anvendelse av premiefondsmidler i den situasjonen som har foreligget etter mai 2006 er vanskelig, og jeg har lite å tilføre argumentasjonen, som fra begge parter fremstår som grundig. Jeg har merket meg at etter endringsforskriften av 2.2.07 skulle IPA-forskriften gjelde videre for avtaler inngått før 12.5.06. Eksisterende IPA-avtaler skulle avsluttes med hensyn til nye innbetalinger og omgjøres til fripoliser. Jeg forstår det slik at hovedhensynet bak dette var å unngå dobbeltbeskatning av midler det ikke var gitt skattefradrag for. Her er det imidlertid tale om midler som det allerede var gitt fradrag for. Sånn sett følger jeg selskapets resonnement om å falle tilbake på gjeldende prinsipper om anvendelse av premiefondsmidler. Spørsmålet kan imidlertid forelegges for FKN. Før dette gjøres må det klarlegges hvilken økonomisk konsekvens selskapets løsning har hatt for forsikrede. Jeg ber selskapet være behjelpelig med en beregning, og imøteser tilbakemelding. Forsikrede kommenterte dette slik: Storebrand har bedt FKK om å kontakte Kredittilsynet. Som begrunnelse har Storebrand framhevet at selskapet må unngå en anvendelse av premiefondsmidlene som ikke er lovlig. Storebrand vil ikke ha problemer med å akseptere en løsning som (forsikrede) har foreslått, dersom vi hadde ansett dette som en lovlig løsning (selskapets innlegg 3. april i år). - De opplyser at Kredittilsynet på forespørsel ikke har gitt synspunkter. Det hadde nok tilsynet gjort hvis mitt standpunkt ville resultere i en forskriftstridig anvendelse generelt, og som stridende mot pkt 3 i tilsynets brev 7.mai 1993 spesielt. Storebrand bør derfor ikke lenger ha problemer med å akseptere mitt standpunkt. Hadde Storebrand i løpet av året som er gått tatt seg bryderiet med å kontakte skatteetaten ville selskapet fått opplyst: anvendelse av premiefondsmidlene i tråd med mitt standpunkt er skattemessig uproblematisk og kommer ikke i konflikt med IPAforskriften. Uavhengig av hvordan premiefondsmidlene mine blir anvendt vil senere forsikringsutbetalinger fullt ut komme til ordinær beskatning. Om det er gitt skattefradrag for premiefondsmidlene eller ikke (i mitt tilfelle er deler innbetalt uten skattefradrag) er irrelevant både for senere beskatning og løsningen av denne tvisten. Jeg er derfor uenig i Deres premiss om at det eksisterer noen gjeldende prinsipper om anvendelse av premiefondsmidler når som her forsikringsforholdet er opphørt etter oppsigelse. Storebrand har verken påvist eller påberopt seg at selskapets standpunkt følger av gjeldende prinsipper, jf Storebrands innlegg 4.11.08 som begrunner standpunktet med selskapets fortolkning av IPAreglene, pkt 3 i Kredittilsynets brev 7.mai 1993 og med at premiefondsmidler ansees som forhåndsoppfyllelse av forsikringstakers forpliktelse etter avtalen, og som en sikkerhet for at avtalen også blir opprettholdt fremover i tid. Tvistetemaet i denne saken gjelder Storebrands rett til å opprettholde dødsrisikoforsikring for meg etter at jeg sa opp forsikringsavtalen i 2006. Løsningen må etter min mening søkes i en forståelse av forsikringsavtalen mellom Storebrand og meg - på den ene siden avtalens oppsigelsesrett, på den andre siden selskapets oppfatning av premiefond som forhåndsoppfyllelse og/eller sikkerhet for forsikringsforholdets varighet. Selskapet har ikke inngitt nye opplysninger eller bemerkninger til saken. FKN bes om å avgi uttalelse. Det foreligger ingen tidligere uttalelser med direkte relevans. Side 5 av 5