Bedring i verdensøkonomien Månedsrapport August 2013 De pengepolitiske stimuliene har fortsatt med uforminsket styrke i USA, Japan og eurosonen. Effekten av denne politikken har vært positiv for konjunkturutviklingen, slik at det stilles spørsmål om hvor lenge man trenger å føre denne politikken videre. I tillegg har det vært usikkert om FN ville gi klarsignal til luftangrep i Syria, noe som ga markedet en dipp i slutten av måneden. I august fortsatte verdens aksjemarkeder svakt opp. Verdensindeksen målt i norske kroner var opp 0,6 % og har gått hele 19,6 % hittil i år. Det er spesielt markedene i USA og Japan som har steget mye. Dette har sin bakgrunn i de pengepolitiske stimuliene som er ført. Oslo Børs Fondsindeks sank 0,4 % i august, men er opp 12,3 % så langt i år. I USA ble det i august rapportert om en BNP-vekst på 2,5 % i 2. kvartal, målt som årlig vekst. Rapporten viser et bilde av en økonomisk gjeninnhenting som øker farten, men som i et historisk perspektiv fortsatt er svak. BNP-målingen er den siste som den amerikanske sentralbanken, FED, får vurdere før neste rentemøte 17.-18. september. Der skal det diskuteres hvorvidt man skal begynne å trappe ned de massive obligasjonskjøpene på 85 milliarder dollar i måneden. FED signaliserte i juni i år at de vil begynne å trekke tilbake disse kjøpene dersom økonomien fortsetter å styrke seg. Det er spesielt arbeidsledigheten som har kommet ned på et lavere nivå. Den siste målingen var på 7,4 %, mens FED har et mål å få ledigheten under 7 %. Arbeidsmarkedet i USA har imidlertid dreid i en uventet retning. Arbeidsgivere betaler lavere sosiale kostnader for deltidsansatte inntil 30 % av full stilling. Dette medfører at mange blir deltidsansatte og må ha flere jobber for å klare seg. Mange analytikere mener nå at FED kommer til å beslutte å redusere stimuliene på møte i september. Det medfører at en stor kjøper gradvis forsvinner fra det amerikanske statsobligasjonsmarkedet. I august har 10 års statsrente i USA steget markant, og når rentene stiger, synker obligasjonskursene. Selv om FED reduserer obligasjonskjøpene, vil de sannsynligvis holde de korte rentene på et lavt nivå fremover. De langsiktige rentene er alternativkostnaden for å investere i aksjer, og høyere renter vil kunne gi lave aksjekurser på over tid. Eurosonen er ute av en 18 måneder lang resesjon med en vekst i 2. kvartal på 0,3 %, målt årlig. EUs økonomikommisær, Olli Rehn, advarer mot å slå seg til ro med dette. Krisen er langt fra over. De foreløpige tegnene på vekst er fortsatt skjøre, mener han. Flere land i eurosonen melder om en sterkere vekst i 2. kvartal enn det analytikere hadde håpet på. I Portugal økte BNP med 1,1 %, mens veksten i Tyskland var på 0,7 %. I Frankrike, som er den nest største økonomien i eurosamarbeidet, var veksten på 0,5 %. Forts. neste side
Etter at veksttallene ble offentliggjort, steg de lange statsrentene i Tyskland. Den europeiske sentralbanken, ESB, ser ingen argumenter for et rentekutt etter dette. Banken utelukker en tidligere innstramming i pengepolitikken basert på den seneste tids nøkkeltall. Også Bank of England holder signalrenten uforandret. Samtidig har det blitt kjent at sentralbanken holder totalrammen for tilbakekjøpsprogrammet for verdipapirer uendret, på 375 milliarder pund. I Spania har arbeidsledigheten begynt å synke. Mye tyder derfor på at konjunkturene er i ferd med å snu i Europa. I Asia er det spesielt nedgangen i kinesisk økonomi som er toneangivende. Den kinesiske innkjøpssjefsindeksen ble rapportert til 47,7 for juli. Det var forventet uendret tall på 48,2. Tall over 50 indikerer økt aktivitet, mens tall under 50 indikerer redusert aktivitet. Sysselsettingsindeksen falt også, til det laveste nivået siden mars 2009. Kinesiske myndigheter melder at de vil sette inn tiltak for å beholde den årlige veksten over 7,5 %. Den norske innkjøpssjefsindeksen, PMI, som måler aktivitetsendringer i industrien, steg kraftig fra juli til august, og er nå på sitt høyeste nivå siden mars 2012. Etter to måneder under 50-tallet, økte PMI med 5 poeng til 53,0 i august. Det var ventet en oppgang til 49,5. Dette indikerer at optimismen i norsk industri tar seg kraftig opp. Også norske langsiktige renter har begynt å stige i takt med utlandet. Norges Bank holdt innskuddsrenten uforandret på siste rentemøte, men inflasjonen som ble rapportert for juli ga et kraftig hopp. Vi får se om rentebanen blir oppjustert etter dette. Etter at det ble kjent at syriske myndigheter hadde brukt kjemiske våpen i krigføringen, ble det raskt tatt til orde for å gjennomføre luftangrep i FN-regi mot militære mål. Dette medførte at oljeprisen gjorde et hopp opp mot 115 dollar per fat i slutten av august. Som følge av dette begynte Statoil-aksjen å stige, og Oslo Børs fikk en litt annen utvikling enn resten av verdens aksjebørser. I august kom de fleste norske banker med gode resultater, etter å ha økt boliglånsrentene tidligere i år. Bankaksjene begynte imidlertid å falle, fordi Sparebanken Møre og Sparebank 1 Nord Norge emitterte ny egenkapital, noe som førte til frykt for flere emisjoner. I fiskesektoren har lakseprisen falt marginalt. Mange har vært negative til sektoren, men resultatene viste meget gode marginer. Fiskeaksjene begynte først å stige etter utgangen av august. Siste sommermåned bar altså preg av en relativt flat børsutvikling både her hjemme og i det globale markedet. Mens verdens aksjemarkeder endte svakt opp, falt fondsindeksen på Oslo Børs 0,4 % i august. De lange statsrentene steg i samme periode, noe som påvirket obligasjonsmarkedet. Les mer i resten av månedsrapporten om hvilke utslag dette ga i FORTEfondene. Utvalgte nøkkeltall for august Børser Endring -1M Rentemarkedet Per 30.08.2012 OSEBX 0,29 % 10 års stat, Norge 3,00 MSCI AC World 1,10 % 10 års stat, USA 2,75 S&P 500-2,82 % 3 mnd NIBOR 1,70 FTSE 100-3,14 % Valutamarkedet Endring -1M Råvaremarkedet Endring -1M USD/NOK 3,59 % Brent spot 5,73 % Euro/USD -0,59 % Gull 5,21 % Euro/NOK 3,15 %
28.02.11 31.03.11 30.04.11 31.05.11 30.06.11 31.07.11 31.08.11 30.09.11 31.10.11 30.11.11 31.12.11 31.01.12 29.02.12 31.03.12 30.04.12 31.05.12 30.06.12 31.07.12 31.08.12 30.09.12 31.10.12 30.11.12 31.12.12 31.01.13 28.02.13 31.03.13 30.04.13 31.05.13 30.06.13 31.07.13 31.08.13 FORTE Pengemarked Kurs per 30.08.2013: 110,2633 FORTE Pengemarked ligger fortsatt på topp i sin kategori på Oslo Børs, målt over både siste ett og to år! Fondet fikk en avkastning på 0,25 % i august. Hittil i år er fondet opp 1,86 %. Til sammenligning gikk fondets referanseindeks, ST1X, 0,10 % i samme periode, og er opp 1,05 % hittil i år. 110 108 106 104 102 100 FORTE Pengemarked Indeksert ST1X Indeksert FORTE Pengemarked kjøper verdipapirer med flytende rente knyttet til 3 måneders NIBOR. 3 måneders NIBOR har ligget nesten flatt gjennom måneden på rundt 1,72 prosent. Bankene som utsteder FRN (Floating Rate Note)-lånene som FORTE Pengemarked investerer i har levert meget gode tall for andre kvartal. Dette medfører at bankene kan styrke sin kapitaldekning, noe som gir ytterligere økt sikkerhet i FORTE Pengemarked. FORTE Pengemarked kjøper bare verdipapirer i norske banker, og er et meget godt alternativ til bankinnskudd. Kredittpåslaget som hver bank må betale ved opptak av gjeld har vært uforandret gjennom måneden. Ut fra historiske sammenhenger er nivåene på disse kredittmarginene fortsatt attraktive, noe som fortsatt gjør slike pengemarkedsfond til gode alternativer til bankinnskudd.
FORTE Obligasjon Kurs per 30.08.2013: 114,7231 FORTE Obligasjon ligger fortsatt på topp i sin kategori på Oslo Børs, både hittil i år og siste 12 måneder! Fondet har vist at det presterer, både under rentenedgang og oppgang. Fondet får 2 års historikk den 15. september, og ligger an til å toppe også her! FORTE Obligasjon ga en avkastning på 0,65 % i august, og er opp solide 4,37 % hittil i år. Referanseindeksen, ST4X, gikk til sammenligning minus 0,76 % i august og har gått minus 0,38 % hittil i år. De lange statsrentene har gått noe opp i løpet av august. Dette vil normalt kunne påvirke avkastningen på fondet negativt. Kredittspreadene på fondsobligasjonene har imidlertid steget i august, noe som har gitt fondet positiv avkastning, til tross for at indeksen har gått i minus. FORTE Obligasjon holder en forholdsvis høy andel kontanter i fondet. Årsaken til dette er at den amerikanske sentralbanken har signalisert at de vil redusere de monetære stimulansene utover høsten. I dette tilfellet vil rentene kunne stige og kredittspreadene bli høyere. En slik situasjon vil by på gode kjøpsmuligheter i obligasjonsmarkedet. Vi velger derfor å holde noe «tørt krutt» i påvente av mulige gode kjøp. For øvrig har det blitt gjort handler i Sparebank 1 SMN denne måneden. FORTE Obligasjon investerer bare i obligasjoner i bank eller livsforsikring, noe som senker risikoen i fondet. Fremover tror vi en slik eksponering vil være enda mer attraktiv, sammenlignet med obligasjoner med høyere kredittrisiko. 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert
FORTE Norge Kurs per 30.08.2013: 89,7873 Det var relativt rolig i aksjemarkedet i august, til tross for resultatfremleggelser for første halvår og den spente situasjonen i Syria. Referanseindeksen for norske aksjefond, OSEFX, falt 0,4 % mens FORTE Norge gikk ned 1,2 % for måneden. Hittil i år har FORTE Norge steget 5,1 % og OSEFX 12,3 %. De beste bidragsyterne i august var Subsea7 og Seadrill, som steg henholdsvis 13,6 og 10,7 % etter å ha meldt gode resultater i annet kvartal og gitt positiv guiding for utsiktene fremover. Situasjonen i Syria førte til en markant oppgang i oljeprisene, noe som slo positivt ut for Statoil. Effekten ble imidlertid negativ for konsumentene av olje, så som Royal Carribean Cruise Line og Norwegian Air. 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 FORTE Norge Ind. OSEFX Indeksert Fallet i Norwegian-aksjen ble forsterket av frykt for at godværet i sommer (sørpå..!) hadde ført til billigsalg av flybilletter og melding om ytterligere problemer med det nye Dreamliner flyet. Vi har tror at billettprisene vil øke utover høsten og at langdistanseflygningen vil bli en suksess, slik at Norwegian fortsetter oppturen. Vi forventet gode resultatfremleggelser for lakseselskapene og sparebankene i august, og hadde posisjonert fondet deretter. Det ble levert veldig gode resultater, men kursstigningene uteble dessverre i første omgang. For sparebankene skyldes det spekulasjoner om at flere banker vil foreta nyemisjon, og for laks ser det ut til at markedet fokuserer mer på et mulig kortsiktig prisfall enn på den lange trenden med svært gode priser de neste årene. John Fredriksen fortsetter å kjøpe aksjer for milliardbeløp i eget selskap og vi finner det vanskelig å gå mot hans bet. Det norske oljeselskap skuffer fortsatt ved å ligge i den lave enden av kanalen hvor den har beveget seg i snart to år, det vil si mellom 80 og 90 kroner per aksje. Vi ser fremdeles aksjen nærmere 100- tallet ved nyttår. Vi har redusert posisjonen i bank, men velger å beholde overvekten i lakseaksjer. Vår oppfatning er at fondet vil ta igjen mye av etterslepet i løpet av høsten.
FORTE Global Kurs per 30.08.2013: 113,6826 Det globale aksjemarkedet sto på stedet hvil i august. FORTE Global er godt posisjonert for et eventuelt fall i aksjemarkedene når den amerikanske sentralbanken nå vurderer å trappe ned på de økonomiske stimulansene. I august ble det solgt store mengder aksjer i de fremvoksende markedene, hvor FORTE Global er overvektet i forhold til den globale indeksen. Det negative utfallet av kursfallene i fremvoksende økonomier ble imidlertid delvis redusert av sterkere dollarkurs. FORTE Global var opp 0,7 % i august, mens verdensindeksen, MSCIAC i norske kroner, steg 0,6 %. Hittil i år har fondet steget 11,7 % og indeksen er opp 19,6 %. Det var Europa-fondet Franklin European Midcap, som gjorde det best i august, med en økning på 5,1 %. Dette fondet investerer i mindre selskaper i Europa, og har nytt godt av at eurosonen har kommet ut av den økonomiske resesjonen. På de neste plassene fulgte Templeton Technology og DNB Norden III. Førstnevnte investerer i de større amerikanske teknologiselskapene. På den negative siden finner vi emerging marketsfondene og Carnegie Worldwide Etisk II. På grunn av nedgradering av Carnegie-fondet til 3 Morningstar-stjerner, solgte vi oss ut av fondet ved månedslutt. Etter de to første tertialene av 2013 er det de samme fondene som har bidratt positivt i FORTE Global. I tillegg er det veldig hyggelig å se at Fondsfinans Farmasi har steget nær 29 % hittil i år. Størst nedgang viste Latin-Amerika-fondet, som er blitt påvirket av den generelle nedgangen i råvarebasert industri. Vi tror at det store gapet som har oppstått i år mellom prisvurdering i fremvoksende markeder og USA spesielt samt Japan vil bli vesentlig redusert i siste tertial. Det vil komme FORTE Global til gode. August 2013
FORTE Trønder Kurs per 30.08.2013: 103,1234 Det var stor variasjon i avkastningen på aksjene i FORTE Trønder sist måned, men alt i alt ble det en nedgang på 0,3 %. Det var litt bedre enn fondsindeksen som falt 0,4 %. Siden oppstart i år har fondet steget 3,1 %. Teknologiaksjene gjorde det klart best i august, hvor Nordic Semiconductor steg 16,2 % og Q-free og Evry begge la på seg 8,4 %. Økt oljepris, som følge av Syria-krisen, førte til en hyggelig oppgang i Statoil på 5,4 %. Blant lakseaksjene var Salmar uendret og Norway Royal Salmon opp 2,5 %, mens Marine Harvest falt hele 4,3 %. Vi ser svært gode laksepriser i en lengere periode fremover og forventer langt bedre uttelling fra disse aksjene utover høsten. Sparebank1 SMN falt 0,8 prosent til tross for gode resultater i andre kvartal. Den positive effekten av fortsatt høye marginer mellom ut- og innlån ble imidlertid visket bort etter at spekulasjoner om nyemisjon startet for flere sparebanker. Melhus Sparebank forble unedret, mens Sparebanken Møre og Helgeland Sparebank falt henholdsvis 4,1 og 7,6 %. FORTE Trønder vil normalt ha 4 posisjoner som tilsammen vekter nært 40 prosent av fondet. Blant disse fire posisjonene ble det foretatt én endring sist måned ved at vi solgte oss ned i Sparebank1 SMN, som nå utgjør mindre enn 5 % av fondet, Q-free nå utgjør 9,5 prosent av fondet. Så langt har dette vist seg å være en riktig beslutning, og vi forventer at Q-free vil levere meravkastning også videre fremover. Etter dette er de fire store posisjonene i fondet Nordic Semiconductor, Q-free, Salmar og Det norske oljeselskap. Det gir en fordeling på rundt 30 prosent teknologi, 20 prosent laks og 25 prosent på henholdsvis bank og oljerelaterte selskaper. Vi har stor tro på at denne porteføljen vil gjøre det langt bedre enn markedet forøvrig under høsten. August 2013
Skråblikk - Denne gangen er det annerledes? Har oppgangen i aksjemarkedene de siste årene vært basert på fundamentale, strukturelle forhold, eller skyldes den bare QE, kvantitative lettelser, i USA, og «Abeconomics» i Japan? Og hva vil effekten bli når den amerikanske sentralbanken begynner å redusere dosen med stimuli til økonomien? Dette er de store spørsmålene alle ønsker å få svar på. Svaret vil avgjøre hvorvidt oppgangen i aksjemarkedet fortsetter, eller om vi får en betydelig korreksjon i aksjeprisene. Aksjemarkedet går i sykluser, og oppgangsperiodene varer normalt 4 til 5 år om gangen. Det er nå 5 år siden økonomien og markedene begynte å komme tilbake etter finanskrisen. Derfor er det dags for en korreksjon, hevdes det blant mange. Allikevel er det mange optimister som sier at «denne gangen er det annerledes», og mener at den nåværende oppgangsperioden i økonomien og aksjemarkedene vil vare til 2017. I dette skråblikket setter vi fokus på USA, som er den største motoren i verdensøkonomien. Veksten under inneværende oppgang har vært langt svakere enn ved tidligere oppganger. Det skyldes blant annet at boligmarkedet, som normalt leder an i veksten, denne gangen startet tre år inn i oppgangen og først nå begynner å skyte fart. Andre signaler på at oppgangen fortsetter er bankenes utlån, som først nå begynner å øke vesentlig. Dette skyldes at boligsalget har økt. Videre har lån til nyinvesteringer, til små og mellomstore bedrifter, nylig begynt å ta fart. Kapitalinvesteringer, i prosent av BNP, var på sitt laveste nivå så sent som i 3.kvartal 2011, og under hele denne syklusen har 2/3 av investeringene gått med til å erstatte gamle produksjonsmidler. Det er således et stort etterslep i investeringene til nye produksjonsmidler. Produksjonen av skiferolje og -gass gir et fundamentalt skifte for USA. Energiprisene har falt kraftig og kostnadsstrukturen i amerikansk industri har gitt lavere inflasjon og økt økonomisk vekst. Dette vil være med på å forsterke oppgangen de neste årene, hevdes det. Økt etterspørsel etter boliger, biler og energi, som alle hovedsakelig er innenlandsk produksjon, medfører også at handelsbalansen med utlandet forbedres vesentlig, noe som styrker den amerikanske dollaren. Det vises også til at økt innvandring, spesielt fra Latin-Amerika, har ført til demografiske endringer som vil være positive for økonomien fremover. Andelen av eldre innbyggere i forhold til totalen vil begynne å avta i 2015, noe som historisk sett har vært klart positivt for aksjemarkedene. Disse og andre argumenter bidrar til at optimistene konkluderer med at inneværende oppgangsperiode vil vare lenger enn normalen og antagelig frem til 2017. Oppganger dør ikke på grunn av alder, hevdes det, men på grunn av økonomiske innstramminger eller en eller annen form for eksternt sjokk. En reduksjon eller avslutning av QE betyr slutt på den sterke stimuleringen av økonomien, men ingen innstramming. Sentralbanken har også kommunisert at de avslutter QE3 bare dersom økonomien har styrket seg nok til at videre vekst kan fortsette på egne ben. Derved blir det heller ikke noe sjokk i økonomien og aksjemarkedene denne gangen, mener optimistene. Denne gangen blir det annerledes. Informasjonsmateriell utarbeidet av Forte Fondsforvaltning AS eller dets leverandører er kun generell informasjon om Forte Fondsforvaltning AS virksomhet, de produkter selskapet tilbyr eller generelt om markedet selskapet opererer innefor, og er på ingen måte en anbefaling av investeringsvalg. FORTEfondenes historiske avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap.