TILSYN = KONTROLL Tilsyn, tilsynssaker, tilsynsmyndigheter. Seniorrådgiver Egenkontroll = internkontroll Kontroll fra en ytre instans Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter... 2 Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helseog omsorgstjenester.. 3 Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Fra Fylkeslege til Fylkesmann 1984: Helsedirektoratet + FL 1994: Statens helsetilsyn + FL 2002: Statens helsetilsyn + Helsetilsynet i fylket 2012: Statens helsetilsyn + FM Andre tilsynsmyndigheter SUS oppgir at de forholder seg til 26 ulike tilsynsmyndigheter. Arbeidstilsynet El-tilsynet Strålevernet Mattilsynet Datatilsynet Kredittilsynet Fylkesmannen Legemiddelverket Dyrevernet Forurensningstilsynet Kredittilsynet DSB osv TILSYNSOBJEKTER SE PÅ SYSTEMET= Systemtilnærming ressurser, kompetanse, opplæring, organisering, arbeidstid og arbeidsforhold +++ SE PÅ ENKELTHELSEPERSONELL =Individtilnærming Hva slags svikt, hvorfor, hvordan? Atferd, forsvarlighetsvurdering, kommunikasjon, kompetanse +++ 1
Tilsynsmetoder Overvåking områdeovervåking Inspeksjon Tilsynsbesøk Systemrevisjon Meldinger, varsler Utrykning Klagesaker -Tilsynssaker Rettighetsklage - - tilsynssak 7-2.Klage Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer. Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6 oppfylt. Pasientens eller brukerens representant etter første og annet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 12 des 2003 nr. 110 (ikr. 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 7-3.Klagens form og innhold Klage til Fylkesmannen skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller brukeren eller den som representerer pasienten eller brukeren. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen feil eller mangler, setter Fylkesmannen en kort frist for rettelse eller utfylling. Klagesaker = tilsynssaker Er det normalt å få klage mot seg? Er det akseptabelt å få klage mot seg? Klagesak mot lege er nesten uungåelig i en livslang praksis, mye sjeldnere klager mot fysioterapeuter og kiropraktorer. Hvordan oppstår en tilsynssak? Klage fra pasient eller pårørende (HPL 55) Melding fra helsepersonell (HPL 17) Mediaoppslag Stikkprøver på legemiddelforskrivning ULIKE AKTØRER OG ROLLER I EN TILSYNSSAK KLAGEREN (EVT. MED STØTTESPILLERE, ADVOKAT) LEGEN / FYSIOTERAPEUTEN/ SYKEPLEIEREN osv (HVA MED Å SØKE KOLLEGASTØTTE, VEILEDER) TILSYNSMYNDIGHETEN UPARTISK, UAVHENGIG SÅ LANGT SOM MULIG Tilsynssak fra start til slutt (1) 1. Klage eller melding mottatt. 2. Vurdering av hva slags sak, om den skal tas opp som tilsynssak eller om vi tilrår samsnakk. Er det systemsak, individsak eller kombinasjon? 3. Innhente journalkopier fra ulike instanser og redegjørelse fra den innklagete. 2
Tilsynssak fra start til slutt (2) 4. Redegjørelsen fra innklaget forelegges klager for kommentar. 5. Innhente uttalelse fra sakkyndig. 6. Sakkyndig uttalelse forelegges for klager. 7. Konklusjon trekkes og saken skrives ut. Tilsynssak fra start til slutt (3) 8. Mulige konklusjoner: Ikke pliktbrudd Pliktbrudd, men ikke administrativ reaksjon Advarsel Begrensning av autorisasjon (eks.attestutskriving) Tap av forskrivningsrett Tap av autorisasjon Systemkritikk Både systemkritikk og individkritikk/- reaksjon FORHOLDET MELLOM FAGLIG FORSVARLIGHET OG GOD PRAKSIS (ETTER HELSETILSYNET) FAGLIG FOR- SVARLIG FAGLIG UFOR- SVARLIG God praksis Veiledning s-rom Tilsynssak fra start til slutt (4) 9. Saken avsluttes hos Fylkesmannen, dersom administrativ reaksjon ikke er aktuelt. 10. Dersom administrativ reaksjon vurderes som riktig, sendes saken til Statens helsetilsyn som har slik myndighet 11. Saken kan påklages til Statens helsepersonellnemnd 4 FORSVARLIGHET OPPFØRSEL UNDERSØKELSE DIAGNOSTIKK BEHANDLING SKADE / KOMPLIKASJONER MEDISINERING HYGIENISKE FORHOLD ANNET 6 RESSURSBRUK 7 ØYEBLIKKELIG HJELP 8 PLIKTMESSIG AVHOLD 9 GAVER I TJENESTEN 10 INFORMASJON 11 REKVIRING AV RESEPTBELAGTE LEGEMIDLER 12 UNDERSØKELSER ifm STRAFFBARE FORHOLD 13 MARKEDSFØRING ; Fylkeslegen i ; Fylkeslegen i 3
14 BEORDRING AV HELSEPERSONELL TIL VAKTORDNINGER 15 KRAV TIL ATTESTER, LEGEERKLÆRINGER o.l 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHET 17 OPPLYSNINGER OM FORHOLD SOM KAN MEDFØRE FARE FOR PASIENTER KAP. 5 TAUSHETSPLIKT, OPPLYSNINGSRETT KAP. 6 OPPLYSNINGSPLIKT KAP. 7 MELDEPLIKT ; Fylkeslegen i 39 PLIKT TIL Å FØRE JOURNAL 40 KRAV TIL JOURNALENS INNHOLD 41 PLIKT TIL Å GI PASIENTER INNSYN 44 RETTING / SLETTING JOURNAL PÅ FEIL PERSON Pliktbrudd etter annen lov, f.eks tilsynsloven?? ANNET f. eks. systemfeil ; Fylkeslegen i Brudd på forsvarlighetskravet i hosl. 4-2 4-2.Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientog brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Brudd på forsvarlighetskravet i sphtjl 2-2 2-2.Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Krav om systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, for kommunen og for enkeltutøvere. Forskrift? for å forplikte politikerne!! Krav om forsvarlighet Tilrettelegging for personell for å kunne drive forsvarlig Krav om helhetlig og koordinert tilbud Reaksjonsformer mot virksomheter. DEN FEILBARLIGE LEGEN (Jan Helge Solbakk) Pålegg Tvangsmulkt Politianmeldelse Foretaksstraff Pålegg eller tvansgmulkt etter hosl. er hjemlet i Helsetilsynsloven 5 Pålegg, tvangsmulkt, politianmeldelse etter sphtjl. er hjemlet i sphtjl. 7-1 og 7-2. Foretaksstraff er hjemlet i straffeloven. UUNNGÅELIGE ELLER NØDVENDIGE FEIL (3 typer): Kunnskapsgrunnlaget: Feil kan oppstå pga. begrensninger i nåværende kunnskapsstatus. Den nødvendige feilkilden knyttet til at pasientene er unik. Medisinen bygger ikke bare på kunnskap, men også på skjønn. UNØDVENDIGE FEIL: Knytter seg til den enkelte legens adferd (grunnet i uaktsomhet, manglende kunnskapsmessig oppdatering, håndverksmessig svikt, dårlig oppførsel) 4
God eller dårlig doktor 1. Det er utrolig hvor mye pasienter tåler av dårlig faglig håndverk, dersom legen er hyggelig, imøtekommende og empatisk 2. Du kan være verdens dyktigste innen ditt fagområde, men du er garantert å få klager, dersom du opptrer arrogant og ikke gir god informasjon. KVALITETSARBEID ER IKKE NOE MAN GJØR I TILLEGG TIL JOBBEN, MEN MÅTEN MAN JOBBER PÅ 5