Sterk Start Sterk Start Et program for elever i videregående skole Trivsel Trygghet - Tilhørighet Sarpsborg Kommune Utarbeidet av: Marianne Løvli, sos.ped.rådgiver St. Olav videregående skole Bjørnar Lund, sos.ped. rådgiver St. Olav videregående skole Tove A. Ødegaard, helsesøster Sarpsborg kommune
2
Innholdsfortegnelse Innledning 2 Bli kjent, trivsel, velvære, 1. time 4 Intervju 5 Prikken 6 Selvbilde, interesser og gruppetilhørighet, 2. time 7 Påstander 9 Kortstokk 10 Vanlige tilstander, gråsoner og psykiske lidelser, 3. time 12 Flink pike for fall 13 Spørsmål til teksten 15 Hjelpeapparatet 16 Her kan eleven få hjelp 16 På nettet 16 Litteratur 17 3
Innledning Et skolestartprogram for vg1 og vg2 elever Dette skolestartprogrammet har to fokus. For det første ønsker vi å gi våre nye elever en optimal skolestart hvor de føler de blir sett, bygger relasjoner og føler seg trygge. For det andre ønsker vi å bevisstgjøre elevene omkring psykisk helse. I vårt møte med nye elever er det viktig at det så fort som mulig etableres gode relasjoner. Noen av aktivitetene går derfor ut på at elevene blir kjent med hverandre og deler informasjon på en trygg måte. Det er viktig at også lærerne blir med på aktivitetene. Vårt andre fokus er arbeid med psykisk helse i skolen, og bevisstgjøring hos elevene i forhold til dette tema. Psykisk helse i skolen Barn og unge er et av satsingsområdene i sosial- og helsedirektoratets informasjonsstrategi i årene som kommer. Rådet for psykisk helse har vært en av flere pådrivere for en slik satsing. De langsiktige ambisjonene er å skape et kunnskaps- og bevissthetsnivå som gjør ungdom bedre i stand til å mestre de utfordringene de møter i hverdagen. Målet er å gi elevene kunnskap om hvordan de kan ivareta egen psykisk helse, hvordan de kan støtte hverandre og hvordan de evt. kan få hjelp. Åpenhet og informasjon er viktig i arbeidet for bedre psykisk helse. For mer informasjon se www.psykiskhelseiskolen.no Målsetting med aktiviteter i skolestartprogram og videre arbeid: Bidra til å styrke psykisk helse hos ungdom. Bidra til å utfordre unges holdninger i forhold til psykisk helse. Bidra til å skape åpenhet og trygghet slik at de unge tør å snakke om tanker og følelser. Bidra til økt kunnskap om ulike deler av hjelpeapparatet, og om hvor de kan henvende seg for å få hjelp. 4
Mestring Mestring er vår overordnede forankring. Ved å sette mestring som mulighet på dagsordenen, og samtidig holde fokus på hver enkelt i den konteksten de lever i, vil flere få mulighet til et bedre liv med de ressursene de har. Det som er avgjørende for hvordan vi greier oss i møte med alle livets utfordringer, er vår opplevelse av sammenheng. For å oppnå en følelse av sammenheng må vi; kunne forstå situasjonen ha tro på at vi kan finne fram til løsninger finne god mening i å forsøke å finne fram til løsninger Med systematisk arbeid og tilrettelegging fra lærere og helsetjenesten ved skolen vil ungdom kunne oppnå en opplevelse av sammenheng i de tilfeller de møter vansker relatert til psykisk helse. Hjelpapparatet Av kartleggingsundersøkelser og intervjuer kommer det fram at ungdom ikke kjenner særlig godt til hjelpeapparatet. De vet ikke noe om forskjeller mellom de ulike delene av hjelpapparatet med tanke på tilgjengelighet og ansvarsområder. I tillegg er det fordommer og uvitenhet som hindrer ungdom i å søke hjelp når de trenger det. Skolen har et omfattende støtteapparat som ungdom trenger å få kjennskap til. Dette må skolens lærere og helsepersonell sørge for at kommer ut til elevene på en god måte, slik at man i hvert enkelt tilfelle kan gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig. Det er viktig å minne om at alle som jobber med elever, og som får ta del i deres problemer eller lidelser, har taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også i tilfeller der elever betror seg til lærere. Be alltid om lov dersom du skal bringe informasjon videre til f. eks helsesøster, sosialpedagogisk rådgiver eller andre i hjelpapparatet. Dersom det er fare for liv og helse, har helsepersonell opplysningsplikt til andre instanser. Eleven informeres i alle tilfeller. Praktisk informasjon om gjennomføring av programmet Sterk start går over tre timer hvor kontaktlærer gjennomfører de to første timene. Den siste timen gjennomføres i et samarbeid mellom kontaktlærer og helsetjenesten ved skolen. I den timen er det et større fokus på psykisk helse og vi tar opp et aktuelt tema som elevene får jobbe med. Kontaktlærer bør også delta i denne timen. 5
Introduksjon til 1.time: Bli kjent trivsel velvære Denne timen skal elevene gjennom noen enkle øvelser bevisstgjøre seg selv og andre på hva som er velvære for dem. Det er svært viktig å alminneliggjøre dagligdagse utfordringer med hensyn til psykisk helse, og at vi i vårt daglige liv faktisk kan velge å gjøre det som fremmer god psykisk helse. Øvelse; Intervju Øvelse; Prikken Materiell; Intervju-skjema (kopigrunnlag neste side) Klistremerker, fire farger Intervju Hensikten med denne øvelsen er at alle skal bli sett og hørt, og at elevene blir mer bevisst på hva som er bra for deres psykiske helse. Praktisk gjennomføring av Intervju (også kalt jeg -øvelse) Introduser øvelsen. Del ut intervju-skjema til alle i gruppa. To og to elever går sammen og intervjuer hverandre. Sørg for at elevene har andre partnere enn de vanligvis har. Den som intervjuer skal fylle ut skjemaet med opplysningene fra partneren. Når alle i gruppa er ferdige med å fylle ut (sett av ca 10 min.), skal hver og en presentere sin partner og fortelle det som er kommet frem i intervjuet. Elevene kommer i tur og orden fram til kateteret og presenterer det de har fått vite om partneren. HUSK: å rose og takke elevene etter hver presentasjon. Dersom en elev blir alene, stiller du deg selv til disposisjon. 6
Intervju-skjema Navn: Tre ting jeg liker å gjøre: Tre plasser som jeg trives på: Min første venn: Noe jeg har lyst til å lære meg: Min favorittmusikk: 7
Øvelse Prikken Du har små ensfargede klistremerker i minst 4 ulike farger (antall farger avhenger noe av antallet elever). Eksempelvis fungerer det fint med små runde, altså prikker med farge. Be elevene stille seg opp i ring, skulder mot skulder. Be dem om å snu seg med ansiktet ut av ringen. Be dem også om å være helt stille og lukke øynene. Informer om at du kommer til å berøre dem og at dette er helt ufarlig og ukomplisert. Nå klistrer du merkene i panna på elevene. Ett merke til hver. Sørg for at det blir noenlunde likt antall elever med de respektive fargene. Sørg for å spre de ulike fargene i hele ringen. Alle skal ha merker. Når alle har fått, minner du elevene om at de fortsatt skal være stille. Be dem snu seg inn i ringen og be dem åpne øynene. Be nå elevene om å gruppere seg, uten å si noe. I de aller fleste tilfellene vil elevene nå gruppere seg etter farge, selv om det aldri er blitt sagt. Få tak i hvordan de tenkte når de grupperte seg. Spørsmål til refleksjon; Hva om en elev ikke hadde fått merke? Har vi andre «merker» som vi plasserer/grupperer mennesker etter? Hva gjør det med oss hvis vi blir holdt utenfor? Gi ros hvis elevene hjelper hverandre og poengter evt. tydelig gruppefølelse Det er viktig at leder viser engasjement og humor. Rekkefølgen på øvelsene er valgfritt, men der det ikke er etablert nok trygghet i klassen, kan det være lurt å starte med intervjuet. Da har du mulighet til å se og høre alle og å trygge og rose alle. 8
Introduksjon til 2. time: Selvbilde, interesser og gruppetilhørighet I denne timen kan kontaktlærer velge mellom fire ulike oppgaver/øvelser. Av tidsmessige årsaker kan det være smart å velge enten øvelsen med bilder eller øvelsen med at de skal presentere sin musikk. Disse øvelsene kan så bygges på med en av påstandsøvelsene, enten kortstokk eller lapper/håndsopprekking. Metodene er forskjellige i karakter og vil kunne appellere til ulike grupper/enkeltelever. Det er et ønske at psykisk helse skal bevisstgjøres gjennom øvelser, som kan synliggjøre elevens egne ressurser på en ufarlig og gjerne humoristisk måte, Materiell/utstyr Elevenes medbrakte musikk ELLER To gruppebilder (klasse eller fotball-lag etc. som eleven har tatt med). Det ene bildet skal være fra barneskolealder og det andre fra nåtid. (musikk og egne bilder i reserve om elevene ikke har med) Utstyr til å spille musikk Lapper i to farger (ca 10 x 10 cm) Kortstokk med påstander Slik løses oppgavene; Musikk elevene velger en låt / musikkstykke som vekker gode følelser hos dem. Gjennom å beskrive den positive innvirkningen musikken har, skal elevene forstå at det å føle seg bra er en del av vår psykiske helse, og at musikk er en av flere ting som kan påvirke den. Med favorittmusikken fra intervjuet som utgangspunkt, kan klassen sette i gang en diskusjon, gjerne i grupper. For å løse opp stemningen kan læreren gjerne spille utdrag fra egen musikk som var viktig for ham/henne på samme alder som elevene er nå. Læreren forteller hvordan han/hun ble påvirket, og hvilke bilder som kommer tilbake i bevisstheten. 9
Spørsmål for å komme i gang; Beskriv låten/musikken du har valgt. Hva er det med nettopp denne låten som gjør at du føler velvære? Hva har musikk med psykisk helse å gjøre? Hvordan kan musikk generelt få deg i bedre humør?(få elevene til å bruke eksempler fra hverdagen) Noen av elevene plukkes ut til å framføre sine betraktninger. Elevene bør ha mulighet til å spille utdrag av valgt låt før begrunnelser oppsummeres i plenum. Hvilke andre sanser kan klare å påvirke oss på samme måte som hørselen? Bilder med bildene som utgangspunkt kan klassen sette i gang en diskusjon, gjerne i grupper. Hva var det som var viktig og betydningsfullt før og nå når det gjelder: venner, familie, interesser, selvbilde o.a.? Hvordan påvirker venner, familie, interesser og selvbilde hvordan vi har det med oss selv i dag? Påstander, muntlig elevene får utdelt to lapper hver, en i hver farge. Den ene lappen representerer «enig i påstanden» og den andre «uenig i påstanden». Påstandene nedenfor leses opp av læreren, og elevene svarer så med å rekke valgte lapp i været. Alternativt kan lappene droppes og elevene viser tegn med armene ved at: enig= begge armene i været uenig= begge armene ned langs siden vet ikke= armene i kryss foran på brystet Kortstokk med påstander elevene deles i 3 4 grupper (6 8 elever på hver gruppe). Hver gruppe får en kortstokk med påstander. En i gruppa får ansvaret for kortstokken og for å sørge for at alle elevene i gruppa får trukket kort på rundgang. Her er det meningen at det skal diskuteres og da skal svarene ha klare argumenter (ikke ja/nei). Med dette som utgangspunkt får elevene synliggjort og diskutert sine holdninger. (påstander til kortstokk, se nedenfor) Muntlige påstander synliggjør elevenes holdninger mer enn kortstokken. Læreren må vurdere hvilken øvelse som egner seg best for den aktuelle klassen. 10
NB! Dersom elevene kommer med opplysninger som er sensitive, så gi på en vennlig måte beskjed om at det kan tas opp etter at timen er slutt. Ved spørsmål som oppleves utenfor din kompetanse, henvis til helsesøster eller en annen helsefaglig person som kommer til 3. time i dette programmet. Viktig også å poengtere at det er ikke noe fasitsvar i de ulike oppgavene ikke noe svar er rett eller galt, selv om sikkert noe er mer riktig enn noe annet. PÅSTANDER (presenteres av læreren) Det er viktigere å ta hensyn til andre enn til seg selv. Jenter har flere og sterkere følelser enn gutter. Jeg kan ha psykiske problemer uten at noen andre legger merke til det. En gang psykisk syk alltid psykisk syk. Psykiske plager er det samme som psykiske lidelser. Jenter kan vise følelser bedre enn gutter. Mange er sykmeldt pga psykiske plager. Det er lett å få hjelp hvis man ikke har det bra. Det er mye kunnskap hos ungdom når det gjelder psykisk helse. Det er lettere å ruse seg hvis man ikke har det bra. Mine foreldres holdninger påvirker mine meninger. I mange tilfelle kan jeg behandle meg selv. Hvem jeg er sammen med er avgjørende for min helse. Annenhver nordmann vil utvikle en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er like lett å gå til psykolog som til lege. Psykologhjelp kan være gratis Det er flest menn som er rusmisbrukere Kvinner tåler alkohol like godt som menn 11
KORTSTOKK PÅSTANDER Vi setter usynlige merkelapper på mennesker Klær er ikke så viktig Det er en rettighet å si akkurat det man vil Mange prøver å oppnå et utseende ut fra et «ideal» Kjærlighet og nærhet er viktigere enn sex Gutter er mer «kroppsfiksert» enn jenter Det er mye press mht drikking i helgene Utseende har betydning for hvordan man blir møtt av andre Alle har rett til å kle seg som man vil Mange er fulle når de debuterer seksuelt Såkalt skjønnhetsoperasjon bør være gratis Det finnes voksne som man kan snakke med om alt Å legge ut bilder av seg selv på internett er farlig Å ta bilder av hverandre med mobil, er helt greit Alle må tåle slengbemerkninger Det er uproblematisk å treffe noen du har møtt via internett Et «pent» menneske er lykkeligere Ungdommer har en mer liberal holdning til sex enn voksne 12
Å ha sex med mange er helt greit En kan se på en person hvordan han/hun er Mine foreldres holdning til andre mennesker påvirker min holdning Mine venners omtale av andre påvirker mine holdninger til disse personene Hva andre mener spiller ingen rolle Lysterapi er vanlig ved depresjoner Tenåringer får ikke ekte depresjoner Trening er like sunt for sjelen som for hjertet Mange innsatte i norske fengsler har en ADHDdiagnose Det er mindre mobbing på små skoler Plagerne har større problemer med sin psykiske helse enn ofrene De som plager andre er mer sinte enn de som ikke plager Lærerens omsorg er avgjørende for omfanget av mobbing Alkohol bedrer søvnen Alkohol forverrer angst Tungt narkotikamisbruk rammer helt tilfeldig Narkotikamisbruk rammer helt tilfeldig 13
Introduksjon til 3. time: Vanlige tilstander gråsoner - psykiske lidelser Målsettingen med denne timen er å gi elevene mulighet til å reflektere over oppfatninger om psykisk helse, hva som er normalvariasjoner og hva som eventuelt krever profesjonell hjelp. Dette er viktig for å ufarliggjøre og normalisere psykiske svingninger. Bruk dette som innledning til timen og forklar at det henger sammen med de to foregående timene i programmet, der de har snakket om hva som er viktig for at de trives. Poenget er at elevene skal se at de har tilgang til sitt eget medisinskap, ved at de velger steder, mennesker og opplevelser som er bra for dem (Börjesson, Mia 2008). Skolehelsetjenesten (sosialpedagogisk rådgiver og helsesøster), er ansvarlig for gjennomføring av timen, med kontaktlærer tilstede. I timen vil det bli lest en tekst (se nedenfor) som omhandler anoreksi. Historien skal kun være et bakteppe for spørsmål og diskusjon som kommer i etterkant. Trekk gjerne parallell til megareksi der det er gutter i klassen. De fleste unge er opptatt av utseendet sitt i denne alderen, og hos noen kan dette gå over styr. Jentene blir som regel ikke tynne nok (anoreksi) og guttene blir ikke store/muskuløse nok (megareksi). Dette er ekstremvariantene av kroppsidealer som råder for de ulike kjønnene ellers i samfunnet vårt. Begge varianter handler ofte om dårlig selvbilde/selvfølelse. Skolehelsetjenesten presenterer hjelpeapparatet på slutten av timen, i forbindelse med det siste spørsmålet. Det er lettere for elevene å ta kontakt med hjelpeapparatet når de har sett ansiktene og hørt stemmene. Gjennomføring; Elevene deles i grupper med 7-8 elever i hver, og les teksten Flink pike for fall. Gruppene besvarer fem spørsmål, se nedenfor (sett av 10 min.) Gå gjennom spørsmålene, ved at alle gruppene får uttale seg om hvert spørsmål før man går videre til neste. 14
Opplever man at det er spesielt stor interesse for enkelte delområder, bør det vurderes om skolen skal prioritere en ekstra time til dette. Det kan ha en forebyggende effekt generelt og en tidsbesparende effekt for kontaktlærer, som evt. fortere kan få kanalisert eleven til hjelpeapparatet. Erfaring tilsier at elevene i større grad oppsøker hjelp selv, etter at de har hatt undervisning i klassen. FLINK PIKE FOR FALL Jeg er anoreksia! skrev Cathrine Wergeland Vedum fornøyd i dagboka si en vårdag i 1993. På den tiden fylte regnestykker om kalorier hele hodet, og sultfølelsen hele kroppen. Nå fjorten år senere skriver hun ut sin egen erfaring fra spiseforstyrrelsen som nær kostet henne livet: Jeg kom inn på et fremmed rom. Det luktet institusjon. Det var to senger der inne, den ene var pent oppredd, på nattbordet lå det en bok, og det hang noen klær ved stolen som sto ved siden av. Den andre sengen var ubrukt. Den var til meg. Jeg var så svak at jeg knapt klarte å stå på beina, men la meg ned i den ledige sengen og følte meg så underlig fremmed. Fremmedgjort. Hun som skulle bli legen min, kom inn og satte seg ved sengekanten. Jeg orket ikke å sette meg opp i sittende stilling, men ble liggende. Hun forklarte nøkternt at kroppen så sårt trengte næring at det var fare på ferde. Livet kunne ende her. Jeg var 17 år gammel og husket at jeg tenkte, nesten litt gammelmodig, jeg er jo så ung, jeg skal ha hele livet foran meg. Her lå jeg i sykesengen på psykiatrisk avdeling, uten ork til å reise meg, nedtrykt og litt lettet på samme tid. Noen hadde tatt fra meg kontrollen, og det føltes faktisk deilig. Anoreksien min startet ikke med drømmen om en slank kropp. Jeg var allerede naturlig slank, men endte opp med en spiseforstyrrelse fordi jeg så inderlig ønsket å være flink. Allerede på ungdomskolen definerte jeg meg selv ut fra hva jeg presterte, ikke hvem jeg var. Det ble etterhvert slitsomt mye å leve opp til, men redselen for ikke å strekke til fortalte jeg ikke om til noen. Løsningen kom sommeren mellom andre og tredje klasse på videregående skole. Jeg fant en måte å få kontroll over meg selv på, og en unnskyldning for ikke å orke alt jeg tidligere hadde orket, uten at jeg ble mindre flink av den grunn. Jeg bestemte meg for å få anoreksi. Jeg hadde som sagt alltid vært tynn, så det var ikke kiloene som var det viktigste. At de forvant, ble bare et symbol på at jeg lyktes i mitt forsett. Jeg skulle demonstrere viljestyrke. Jeg skulle bli verdensmester i å ha anoreksi! 15
At det samtidig var et forsøk på å bli sett, tenkte jeg ikke på da. Det hadde jeg ikke tid til. Jeg ble altfor travelt opptatt med å telle kalorier, planlegge matrasjonene i dagevis fremover og finne ut hvordan jeg kunne snike meg unna mest mulig mat der det var påkrevd at jeg spiste. Selv om jeg kunne drømme om mat nærmest i det uendelige, var jeg livredd for å gjøre alvor av fantasiene. Det verste ville være å sprekke. Jeg måtte ikke gi etter for sulten, jeg måtte leve opp til det målet jeg hadde satt meg. Uten å være klar over det var jeg blitt min verste diktator. Hvor dette skulle ende, var jeg ikke helt sikker på. Jeg ble svakere og forsto at jeg kunne bli innlagt, uten at det gjorde meg noe. Det ville bare være nok en bekreftelse på at jeg ikke ga meg. Så ble jeg syk. Kvalm. Svimmel. Jeg frøs konstant. Kroppen reagerte med å produsere masse hår på armer og ben, uten at det hjalp nevnerverdig. Kreftene ebbet ut. Det gikk i noen dager. Så kollapset jeg i klasserommet mens læreren ringte sykehuset. Der jeg lå i den fremmede sengen følte jeg at noe i meg hadde blitt rokket ved. Jeg hadde hatt den velsignede kontrollen så lenge, men nå opplevde jeg at den hadde forlatt meg. Ikke ved at jeg ble lagt inn, men i dagene før det, da jeg trodde jeg hadde fått influensa. Nå forsto jeg at det ikke var det som hadde skjedd. Noe annet hadde skjedd med kroppen min, noe jeg ikke hadde kontroll over. Alt hadde gått over styr, og diktatoren hadde falt. Så ble jeg sakte, men sikkert bedre. Og dermed begynte det egentlige tankearbeidet. Hvem var jeg egentlig? Hvorfor var det så viktig for meg å bli sett på som flink? Hvorfor opplevde jeg at jeg ikke kunne si til noen at jeg var så redd for å mislykkes? Hvorfor var det så viktig å gi inntrykk av at alt tilsynelatende var så bra? Svarene er mine egne, og de har litt etter litt bidratt til at jeg har funnet ut mer av meg selv, på godt og vondt. Jeg har måttet våge å gjøre meg synlig overfor andre, som et helt menneske med sterke og svake sider. Det var ikke gjort i en håndvending, og fremdeles kan jeg merke presset etter å ha noe å vise til, ønsket om å bli sett på som vellykket. Kanskje må jeg kjempe den kampen i mange år til. Men kampen om å få total kontroll har jeg lagt bort for lenge siden. Jeg ønsker den ikke lenger. Diktatoren er borte. Jeg savner henne ikke. 16
Spørsmål til teksten; FLINK PIKE FOR FALL Hva er å være flink? Hvilke former av krav/press utenfra møter ungdom i dag? Hvilke konsekvenser kan for store krav/forventninger føre til for ungdom? Nevn noen eksempler Hva er å være sårbar? Hvis en venn har det vanskelig, hvem snakker du med / søker du hjelp hos? 17
Hjelpeapparatet Her kan eleven få hjelp (alle har taushetsplikt, men eleven kan samtykke til at de kan samarbeide med andre); Kontaktlærer, faglærer, avdelingsleder, fagleder Sosialpedagogisk rådgiver, sosialkonsulent Helsesøster, skolelege, psykiatrisk sykepleier, Helsestasjon for ungdom Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barne og ungdomspsykiatrien (BUP) Fastlegen Spesialisthelsetjenesten Sosialmedisinsk poliklinikk På nettet; www.psykiskhelseiskolen.no www.psykisk.no www.ung.no www.unghelse.no www.mhu.no www.suss.no www.psykiskhelse.no www.klara-klok.no www.korspahalsen.no www.sidetmedord.no www.morild.org www.mentalhelse.no www.kirkens-sos.no www.llh.no 18
Litteratur Börjesson, Mia 2008 : Mästerverk och mirakel om att arbeta med tjejgrupp, Argument Forlag. Johnsen et al, Hege, 2005: Alle har en psykisk helse, Rådet for psykisk helse Kjos, Svein-Andreas og Aas, Ellen Wennevold 2008: Helt alminnelig galskap, Gyldendahl Norsk Forlag. Lien, Mona Vangsnes, 2000: VIP, Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom, elevhefte. Lien, Mona Vangsnes, 2000: VIP, Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom, lærerveiledning. Ellers har vi benyttet øvelser og litteratur som vi er blitt kjent med gjennom ulike arbeidsplasser og kolleger, samt noe fra Helsekilden. Det har ikke latt seg gjøre å finne opphavskilden til alt materialet. 19