8. Samferdsel og pendling

Like dokumenter
9. Samferdsel og pendling

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

Fjellregionen år

Hamar kommune år

Løten kommune år

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )

Våler kommune år

Sør-Østerdalen år

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )

Nord-Østerdalen år

Hamarregionen år

Kongsvinger kommune år

Os kommune år

Grue kommune år

Hedmark år

Alvdal kommune år

Elverum kommune år

Trysil kommune år

Kongsvingerregionen år

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Fylkesstatistikk Hedmark 2014

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Vedlegg 5 Rutebeskrivelse

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Bestand medier voksne

6. Utdanning og oppvekst

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode

Fylkesstatistikk Hedmark 2013

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN :

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

4. Likestilling og inkludering

Kultur for læring. Oppvekstforum, faggruppe 21. september 2017

7. Arbeidsliv og sysselsetting

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Fylkesstatistikk Hedmark 2013

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Utvidet jakttid for elg i Hedmark , fastsetting av forskrift

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst

Hvilke korridorer skal utredes?

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Reisevaner i Region sør

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Vedlegg 4. Utkast til Rutebeskrivelse

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NVF-seminar 7. april 2011

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Regionforstørring over grensen

Pantebøker: Hedmark fylke

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Sør-Østerdalsregionen

Rapporten inneholder oppdatert statistikk og grafiske fremstillinger av de kursaktivitetene som er

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

6. Arbeidsliv og sysselsetting

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Ulykkesstatistikk Buskerud

KONDIS-OVERSIKT FOR HEDMARK SOMMEREN 2015 Dato Kommune Arrangement Distanse (km) Type Hamar Gå-Joggen 1.løp 2,0-4,0 Løp

Transkript:

8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på bane. Det er også viktig at gode kollektive tilbud utvikles og ivaretas og at det legges til rette for 62 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling gående og syklende, slik at fremtidig transportvekst i persontrafikken kan tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel.

8.1 Et stort veifylke Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. I tillegg kommer private veier. Nordland er eneste fylke med mer fylkesvei enn Hedmark. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. For å kunne være konkurransedyktige i sluttmarkedet, har næringslivet behov og nytte av kostnadseffektive transportløsninger for både råvarer og ferdigvarer. Det er derfor blant annet viktig å tilrettelegge for 60 tonn og 24 meters vogntog på de viktigste transportårene, noe som blant annet er avgjørende for skogbruket. Jernbane og andre kollektivtilbud er også viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. I Hedmark var 22% av fylkesveiene uten fast dekke i 2014. Dette er den nesthøyeste andelen vei uten fast dekke blant fylkene i Norge. Også kommuneveiene i Hedmark har en lavere andel veie med fast dekke. Andelen vei uten fast dekke er på 55% i Hedmark, mot et gjennomsnittet for alle kommunale veier i Norge på 33% i 2014. Kilde: SSB, tabell 06497. Figur 87. Kart som viser de store veiene i fylket. Kilde: Hedmark fylkeskommune / Norge Digitalt. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 63

8.2 8 000 elever med skoleskyss Totalt er det 8 019 elever som har skoleskyss i grunnskolen i Hedmark. Av disse er det 1 009 som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss ALVDAL 13 154 EIDSKOG 39 377 ELVERUM 95 579 ENGERDAL 5 177 FOLLDAL 12 105 GRUE 28 296 HAMAR 69 474 KONGSV 56 495 LØTEN 41 266 N-ODAL 88 413 OS 10 100 RENDALEN 34 170 RINGSAK 235 1614 S-ODAL 12 377 STANGE 124 818 STOR-ELV 11 87 TOLGA 2 57 TRYSIL 5 348 TYNSET 59 311 VÅLER 7 164 ÅMOT 12 194 ÅSNES 52 443 Totalt 1009 8019 8.3 Økning i den kollektive trafikk Oversikten herunder viser noen av stamrutene i Hedmark. Det har vært en god utvikling i kollektiv trafikken de siste årene. Det var en økning på 4,3% i 2014 i forhold til 2013, og en økning på 5,1% i 2015 i forhold til 2014. Tabell 15. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 88 Stamnett for tog og regionbusser. Kilde: Hedmark Trafikk. 64 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

Kollektivtrafikk antall betalende reisende på utvalgte linjer. 2013 2015 Linje 2013 2014 2015 Diff 13/14 Diff 14/15 % 13/14 % 14/15 Bybuss - Elverum 134 754 121 465 113 317-13 289-8 148-9.9 % -6.7 % Bybuss - Hamar 556 861 608 637 784 278 51 776 175 641 9.3 % 28.9 % Bybuss - Kongsvinger 123 394 124 283 138 641 889 14 358 0.7 % 11.6 % 0040 Gåsbu-Veståsen-Hamar 26 381 26 731 32 535 350 5 804 1.3 % 21.7 % 0051 Stange-Tangen-Espa 60 729 61 930 15 018 1 201-46 912 2.0 % -75.8 % 0170 Elverum -Hamar- Gjøvik 342 836 368 623 351 349 25 787-17 274 7.5 % -4.7 % 0270 Moelv-Lillehammer 21 759 22 614 21 778 855-836 3.9 % -3.7 % 0400 Sand-Skarnes-Sand 17 549 15 692 17 708-1 857 2 016-10.6 % 12.8 % 0500 Kongsvinger-Elverum 164 094 161 866 158 514-2 228-3 352-1.4 % -2.1 % 0575 Kongsvinger-Charlottenberg 65 899 71 842 72 049 5 943 207 9.0 % 0.3 % 0751 Femund-Engerdal-Trysil-Elverum 13 210 15 716 18 997 2 506 3 281 19.0 % 20.9 % 0971 Tynset-Alvdal-Folldal 18 881 20 603 22 229 1 722 1 626 9.1 % 7.9 % 0981 Tynset-Røros 17 130 18 505 15 956 1 375-2 549 8.0 % -13.8 % Andre Linjer 350 731 358 169 335 304 7 438-22 865 2.1 % -6.4 % Total 1 914 208 1 996 676 2 097 673 82 468 100 997 4.3 % 5.1 % Tabell 16. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 89. Grafen viser når passasjerene går på bussen. Tallene tar utgangspunkt i alle reisende, inkl. skolereiser for å vise korrekt belastning. Kilde: Hedmark Trafikk. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 65

8.4 Økt innpendling til Hedmark En pendler arbeider i en annen kommune enn der vedkommende bor. Utpendlere er personer som bor i en kommune og arbeider i en annen kommune, mens innpendlere arbeider i kommunen og bor i en annen kommune. Den samlede pendling inn og ut av Hedmark har økt over tid, til i 2014 å inkludere godt 20 000 personer. Det er større utpendling fra Hedmark enn innpendling til Hedmark fra andre fylker, men denne tendens er minsket over tid, da antallet av innpendlere har økt, mens antallet av utpendlere har vært stabilt. Menn pendler i høyere grad enn kvinner. Figur 91 viser inn- og utpendlingen fra/til kommunene i Hedmark fylke. Det sees her at Hamar, Ringsaker og Stange har den største samlede inn- og utpendling (størst pendlingsaktivitet), men mens Hamar har en samlet nettoinnpendling, har Ringsaker og Stange en samlet nettoutpendling. Hamar, Kongsvinger og Tynset er de eneste kommuner i fylket med større innpendling enn utpendling. Tabellen på neste side, viser de interne pendlingsstrømmene mellom kommunene i fylket. Det fremgår at de største pendlingsstrømmene er til Hamar fra Ringsaker, Stange, Løten og Elverum (samlet nesten 8 000 personer), men det er også en betraktelig utpendling fra Hamar til Ringsaker, Stange og Elverum (over 3 000 personer). Mange utpendlere fra distriktene er innenfor varehandel, helse- og omsorg og off. adm. Disse næringsgruppene har samtidig større innpendling i kommunene med større byer (se Tabell 18) 66 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling Figur 90. Kilde: SSB. Tabell 03333. Tall pr. 4. kvartal 2014. Figur 91. Kilde: SSB. Tabell 03333. Tall pr. 4. kvartal 2014.

8.5 Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark Tabell 17. Kilde: SSB tabell 03321. 2014-tall Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 67

8.6 Inn- og utpendling til/fra kommunene i Hedmark fordelt etter utvalgte næringsgrupper Tabell 18. Kilde: SSB tabell 07983. 2014-tall. 68 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

8.7 Pendlingen størst til Oslo/ Akershus Pendlingen mellom Hedmark og resten av landet er som nevnt kjennetegnet av en større utpendling enn innpendling. Målt i antall personer som pendler, er Oslo/Akershus det største pendlingsfylke for Hedmark (dvs. det er hertil/ fra de største pendlingsstrømmer inn og ut av Hedmark er). Det er en særlig stor nettoutpendling til Oslo/Akershus, selv om den var mindre i 2014 enn ti år tidligere. Det var 5 600 flere personer som pendlet ut av Hedmark og til Oslo/ Akershus enn inn i Hedmark fra Oslo/Akershus i år 2014 (=nettopendlingen) Det har vært en stor reduksjon i nettoutpendlingen fra Hedmark til Sør-Østlandet siden år 2006. Det er fortsatt en større utpendling enn innpendling, men utviklingen over tid er markant. Figur 92. Kilde: Panda. Motsatt er det med nettopendlingen til Midt- Norge. Her har det over tid blitt en større vekst i utpendlingen enn vekst i innpendlingen, hvilket resulterer i en nettoutpendling på 500 personer i 2014. Det har imidlertid vært en liten reduksjon i nettoutpendlingen fra 2013-2014. Midt-Norge er med dette pr i dag den største nettoutpendlingsregion fra Hedmark etter Oslo/ Akershus. Nettopendlingen til Vestlandet, Sokkelen/Svalbard og Nord-Norge har vært relativ stabil over tid med en samlet nettoutpendling til alle de tre regionene i 2014. Figur 93. Kilde: Panda. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 69

8.8 Grenseinnpendling til privat sektor En grensependler har sin hovedlønnsinntekt i fra et annet land en hvor vedkommende er bosatt. Hedmark fylke har en betydelig større innpendling fra Sverige, enn utpendling til Sverige. I 2013 var det samlet ca. 1 500 personer som grensependlet inn i fylket, mens utpendlingen til Sverige trolig er under 50 personer (her har vi kun tall tilbake fra år 2009). Langt de fleste grensependlere jobber i privat sektor, og flesteparten er menn. De fleste er innenfor industri-næringen, heretter følger helsesektoren. Kongsvinger har den største grensependling med nesten 500 innpendlere, fullt av Eidskog og Trysil som begge hadde ca. 265 innpendlere i år 2013. Hamar har en overraskende høy grensependling, hvis man tar avstanden til grensen i betraktning. Samtidig er det naturlig å finne pendlerne i de større byene hvor de fleste jobbene også er. Fra 2006-2009 så man en økning i innpendlingen fra Sverige. Innpendlingstallet for 2013 viser en fortsatt økning i antall innpendlere fra 2009-2013. I og med vi ikke har tall for 2014 eller 2015, kan vi ikke si noe om hvordan tendensen har vært de seneste år, men det kan hende at det seneste års utvikling i krone-kursen, kan ha økt utpendlingen og redusert innpendlingen. Samtidig kan den fortsatt lave ledighet i Norge ha medvirket til å redusere denne valuta-effekten. Figur 94. Kilde: StatNord/SSB. BEMERK: Tall for innpendling er for 2013. Tall for utpendlingen er for 2009. Det finnes ikke nyere tall. Figur 95. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for 2009. Figur 96. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for år 2009. 70 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

8.9 Reduksjon i antall trafikkulykker Figuren under viser antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark fra år 2000 og frem til i dag. Både antall ulykker, og antall drepte og skadde har gått ned de siste årene. Dette er samme tendens som man ser på landsbasis. Men det er enda relativt mange ulykker på veiene i Hedmark, og de fleste av disse skyldes utforkjøringer og møteulykker. I 2015 var det 5 drepte og 38 hardt skadde i veitrafikkulykker i Hedmark. Figur 97. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 71

Ulykker med drepte og hardt skadde. Hedmark 2015 Alle personskadeulykker. Hedmark 2015 Figur 98. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen Figur 99. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen 72 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling