Kripos strategi // 2011 2015

Kripos strategi // 2011 2015

Kripos strategi 2011 2015 Kripos skal være en tydelig, troverdig og handlekraftig aktør i politiet og i samfunnet forøvrig. Kripos strategi bygger på oppdatert kunnskap om politiet, fagområder, etterforskning og kriminalitet som er samlet av medarbeidere gjennom mange år. Et annet og vesentlig informasjonsgrunnlag for strategien er samlet inn gjennom dialogmøtene som Kripos ledelse har hatt med alle landets politidistrikt i 2009 og 2010 samt besøk hos nordiske søsterorganisasjoner. Kripos ledelse har ellers samlet kunnskap fra viktige samfunnsaktører og analysert ulike trender og utviklingstrekk mot den rolle som Kripos har i politiet og i samfunnet. I en verden i rask utvikling oppstår nye behov. Forventningene til Kripos øker gjennom tilførsel av nye ansvarsområder, nye oppgaver og nye roller. Økt kompleksitet, krav til dokumentert kvalitet, internasjonalisering og raske endringer i teknologi og metoder utfordrer organisasjonen daglig. Kripos skal også i framtiden være åpen for å påta seg nye oppgaver og innpasse disse i organisasjonen på en måte som gir gode helhetsløsninger og synergieffekter for politiet. Kripos er en kunnskapsorganisasjon der medarbeidernes kompetanse er helt avgjørende. Kripos skal være en attraktiv arbeidsplass for de mest kompetente arbeidstakerne innenfor mange spesialiserte fagfelt. Dette betinger at vi har konkurransedyktige vilkår, et godt omdømme og fornøyde medarbeidere som oppfatter Kripos som en arbeidsplass der man blir utfordret og får mulighet til utvikling, både faglig og personlig. Kripos forvalter mye kunnskap om kriminalitet, årsaker, trender og sammenhenger. Det er et mål for Kripos å skape økt merverdi for samfunnet ved å anvende denne kunnskapen også til forebygging av kriminalitet. Denne strategien skal gjøre Kripos enda bedre i stand til å skape samfunnsnyttige resultater innenfor de ressursrammer som stilles til rådighet. Den tar inn over seg at forventningene til Kripos og politiet skjerpes. Gjennom satsingsområdene er det lagt vekt på en helhetsforståelse om hva som tjener både politiet og samfunnet best i kriminalitetsbekjempelsen. Strategien innebærer også at Kripos må ha et handlingsrom som står i forhold til forventningene. Odd Reidar Humlegård Sjef Kripos 2 3

Situasjonsbeskrivelse Vekst og spesialisering Trekk ved kriminalitetsutvikling og internasjonalisering Kripos kan også de nærmeste fem årene forvente vekst og utvikling hva gjelder personell, oppgaver og ansvar. Politiets satsing på samordning av ressurser og kompetanse kan få konsekvenser for våre oppgaver, og Kripos skal kontinuerlig tilpasse sitt bistandstilbud til deres behov. Så vel politiet som andre samfunnsaktører har økte forventninger til hva Kripos skal levere av kunnskap, informasjon, tjenester og resultater. I større grad vil det forventes at Kripos utfører analyser og vurderinger på de ansvarsområder man har, og at Kripos som viktig samfunnsaktør mener noe om situasjon, utvikling og trender. Dagens internasjonalisering og harmonisering av lovverk visker ut forskjeller, øker innsikt og tillit og skaper et økt potensial for samarbeid over landegrensene. Et mer komplekst samfunn og økt spesialisering skaper også behov for nasjonal koordinering og helhetsforståelse. Alt dette utfordrer Kripos roller og påvirker de valg som må tas. London, England Madrid, Spania Malaga, Spania Haag, Nederland (Belgia, Luxemburg) Murmansk, Russland Tallinn, Estland Riga, Latvia Vilnius, Litauen Berlin, Tyskland Pristina, Kosovo Tirana, Albania (Makedonia) Kriminalitetsbildet i Norge endrer seg i takt med en stadig mer internasjonalisert og globalisert verden. Kriminaliteten utføres oftere i kriminelle nettverk, som blir mer uformelle, hurtig skiftende og mer fleksible, blant annet med tanke på kriminalitetstype. Man ser at de kriminelle oftere er multikriminelle og utøver den typen kriminalitet som til enhver tid gir best avkastning. Trenden er også at andelen utenlandske aktører øker. Disse vil fortsatt ha Norge som et attraktivt mål. Man forventer en videre profesjonalisering av enkelte aktørers virksomhet, økt brutalisering og lavere terskel for å utøve vold. Denne eskaleringen vil ha større konsekvenser for ofrene, og det vil skape større utrygghet i befolkningen. Forskjellene mellom rike og fattige land vil fortsatt være store de nærmeste årene, også i Europa. Men avstanden mellom dem er blitt mindre i det globale samfunnet. Dette gjør det lettere for folk å flytte på seg. Politiet må St. Petersburg, Russland være forberedt på en økning av kriminelle som søker seg til Norge, og man risikerer også Moskva, en Russland økt illegal innvandring, der en av følgene kan bli lukkede Warsawa, miljøer Polen i de største byene hvor politiet ikke får innpass. Det er grunn til å Beijing, Kina tro at illegale innvandrere vil begå flere typer kriminalitet. Beograd, Serbia (Kroatia, Slovenia, Montenegro Bosnia-Herzegovina) Bucuresti, Romania De internasjonale kriminelle nettverkene og gruppene som opererer i Ankara, Tyrkia Norge, vil bli mer mobile ved at de i tillegg til å utøve grov kriminalitet i flere politidistrikter i Norge, også vil forflytte seg hurtig mellom de nordiske landene. Det kan forventes økt kriminell aktivitet i grensenære områder. Sofia, Bulgaria Dubai, Forente arabiske emirater/u.a.e. Islamabad, Pakistan (Afghanistan) Den globaliserte verden stiller nye krav til samarbeid over landegrensene. Det internasjonale politisamarbeidet blir mer formalisert og regulert, og det skjer en harmonisering av lovverk. Bangkok, Politiet Thailand trenger økt kunnskap (Filippinene, Laos, Kambodsja, Vietnam) om og evne til å nyttiggjøre seg lovverket og de ulike samarbeidsordningene, og det utløses et behov for bruk av felles internasjonale standarder, akkreditering og sertifisering. En nøkkelfaktor i framtiden vil være god informasjonsforvaltning og sikker identitetsfastsettelse. 4 5

Situasjonsbeskrivelse Trender knyttet til teknologi og kriminaltekniske tjenester Kriminelle bruker i økende grad teknologi til å begå kriminalitet. Internett benyttes både i forretningsliv, offentlig forvaltning og i den private sfære. Dette åpner stadig flere dører for kriminell atferd. Internett gir muligheter for et raskt og stort utbytte og reduserer sjansen for å bli avslørt og straffet. Kjente kriminalitetsformer gjenskapes ofte på Internett i en annen form. Internett-teknologi tilrettelegger i økende grad for et vidt omfang av alvorlig og organisert kriminalitet. Samfunnet vil oppleve økt sårbarhet som følge av teknologien. Kriminelle som gjennomfører målrettede dataangrep, plasserer ondsinnet programvare, eller personer som gjør skadeverk, kan ramme kritisk infrastruktur som bank, elektrisitetsforsyning, oljevirksomhet og telekommunikasjon. Publikum vil oppleve at informasjon blir stjålet, forfalsket eller misbrukt. Politiets evne til å ta i bruk ny teknologi vil få avgjørende betydning i årene fremover. Teknologiutviklingen representerer en mulighet for å forebygge, avdekke og etterforske lovbrudd. Politiets tilstedeværelse og publikums tilgang til politiet gjennom elektronisk tilrettelagte tjenester vil sammen med etterretning mot åpne og lukkede nettsteder gjøre politiet kjent med planlagte eller varslede lovbrudd eller trusler om lovbrudd. Elektroniske spor vil finnes over alt, og sporene vil raskt lede til andre land. Grensekryssende kriminalitet vil nødvendiggjøre Internett-etterforskning. Internasjonalt samarbeid og harmonisering av lovverket vil være avgjørende faktorer. Det er viktig at politiet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser, samtidig som samarbeid med næringsliv og andre offentlige etater vil være essensielt. Lovverk fornyes og innrettes mot å ivareta personers krav og rettigheter, og blant annet skal ny politiregisterlov implementeres. Kravene til sikker og lovlig forvaltning av informasjon og registre skjerpes. Kripos vil få et stadig mer utvidet ansvar knyttet til kvalitetssikring, tilsyn og oppfølging av politiets behandling og bruk av personinformasjon. I noen straffesaker får ikke politiet informasjon fra de kriminelle eller vitner. I etterforskning av ulykker og katastrofer er viktigheten av årsaker og sammenhenger av stor betydning når ansvarsforhold skal avklares. Derfor får de kriminaltekniske sporene stadig større betydning i etterforskning både av straffesaker og ulykker/katastrofer. Troverdighet og tillit utfordres. Kvaliteten på kriminalteknisk arbeid må i stadig større grad understøttes av dokumenterte kvalitetssystemer og akkreditering i tråd med internasjonale standarder. Dette medfører økt behov for dokumentasjon, standardisering og samordning nasjonalt og internasjonalt. Kripos rolle utvikler seg mot å ta større nasjonalt fagansvar og å sikre at fag og metoder er i utvikling og på et nivå som gir tillit og troverdighet i fagmiljøene, domstolene og i befolkningen. Politidistriktene utfordres med hensyn til sin kompetanse, sine rutiner og kravet til sporbarhet i behandlingen av beslag og spor. Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter, gir grunnlag for ny forskning og utvikling av metoder, verktøy og hjelpemidler. For Kripos er det viktig å opprettholde kontakt med og samhandle med organisasjoner og miljøer nasjonalt og internasjonalt for å følge med i denne faglige utviklingen. En slik kontakt er også viktig for undersøkelser og analyser på områder som ikke dekkes av det nasjonale laboratoriet. Politiets ikt-verktøy og registre er lite tilrettelagt for å møte moderne krav til effektivitet og arbeidsmåter, analyse, ledelse og metodebruk. Det forventes en betydelig fornying og utvikling av politiets samlede ikt-støtte til etterforskning og straffesaksbehandling i strategiperioden. Kripos vil være en viktig premissleverandør for dette arbeidet. 6 7

Politiets hovedmål: Politiet skal bidra til å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd. Kripos oppdrag Kripos skal være et kompetansesenter for norsk politi Kripos er en nasjonal politienhet som skal forebygge og bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet. Kripos har egen påtalefunksjon og skal bygge sin kjernevirksomhet omkring etterforskning, etterretning, samt ulik type bistand og støtte til politiets arbeid med straffesaker. Videre har Kripos nasjonalt ansvar for etterforskning av internasjonale krigsforbrytelser. Kripos skal også ivareta funksjonen som nasjonalt kriminalteknisk laboratorium og behandlingsansvarlig for sentrale informasjonssystemer samt ha ansvar for oppgaver som følger av internasjonale konvensjoner og avtaler. Kripos skal være et ressurssenter for politiet med spisskompetanse innenfor sine ansvarsområder. For å ivareta denne rollen skal Kripos utvikle sin kompetanse og sine metoder i takt med den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen. Ved god arbeidsdeling med politidistriktene og andre særorgan, samt ved å prioriterte strategiske satsningsområder, skaper Kripos handlingsrom for dette. Kripos skal arbeide systematisk med å forenkle og standardisere oppgaver samt å dele kompetanse med andre. 8 9

Kripos skal utgjøre en forskjell kompetansekraft for et trygt samfunn! Kripos ivaretar nasjonale roller og oppgaver for politiet, og skal med sin spisskompetanse og høyt spesialiserte tjenester fylle noen av de «rom» som politidistriktene og særorganene for øvrig ikke dekker. Disse tjenestene og denne kompetansen skal gjøres så tilgjengelig som mulig for bruk i hele politiet. Kripos skal derfor: fremstå som en tydelig aktør og konsentrere sin virksomhet og vekst om tjenester innenfor kriminalitetsbekjempelse tilby tjenester, bistand og etterforskning i saker som faller utenfor det politidistriktene normalt har kompetanse til og forutsetninger for å håndtere kontinuerlig avstemme egen virksomhet (tjenester og produksjon) og bistand mot distriktenes kompetanse og forutsetninger for øvrig fremstå med tydelighet i faglige spørsmål både i og utenfor politiet og benytte det handlingsrommet man er gitt arbeide systematisk med forbedring av tjenester og leveranser samhandle godt internt og eksternt 10 11

Kjernevirksomheten i Kripos Bistand til politiet skal fortsatt være en hovedpilar i virksomheten, likeså etterforskning av egne straffesaker innenfor organisert og annen alvorlig kriminalitet. Kripos ivaretar nasjonale roller for norsk politi. På utvalgte områder skal Kripos være politiets hovedleverandør av tjenester og fungere som kompetansesenter innen fag og metoder. Dette gjelder for eksempel i rollen som internasjonalt kontaktpunkt og det kriminaltekniske laboratoriet Kripos skal være åpen for nye og endrede oppgaver og fokusere på å skape merverdi for styrke arbeidet med forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Bistand Når politiet står overfor alvorlige og viktige saker og hendelser, skal Kripos oppleves som en viktig og tilgjengelig ressurs som kan gi faglig trygghet og kvalitet både hos politiet og hos borgerne. METODEUTVIKLING KOMPETANSEOVERFØRING INTERNASJONALE TJENESTER EGNE STRAFFESAKER REGISTERFORVALTNING ETTERRETNING Kripos skal tjene samfunnet Kjernevirksomhet i Kripos uttrykkes gjennom sju hovedprosesser. Det er innenfor hver av disse at Kripos benytter sine ressurser og sin kompetanse for å levere tjenester med høy kvalitet. Kripos måler sin suksess hos de viktigste interessentene. Det er hos politiet og aktørene i straffesakskjeden, hos myndigheter og andre viktige samfunnsaktører samt hos borgerne at man får svar på hvor godt Kripos tjener samfunnet. BISTAND Metodeutvikling Gjennom høy standard og kvalitet på faglig forvaltning og utvikling skal Kripos være en foretrukket samarbeidspartner for fag- og kompetansemiljøer både i og utenfor politiet. Kompetanseoverføring Internasjonale tjenester Registerforvaltning Etterretning I politiet skal Kripos oppfattes I internasjonalt politisamarbeid Kripos skal bidra til at politiets Kripos skal fremstå som en som en kunnskapsorganisasjon skal Kripos ha en tydelig rolle forvaltning og bruk av person- høyt kompetent og pålitelig som kan tilføre enkelt- og fremstå som en effektiv informasjon har høy kvalitet samarbeidspartner, mottaker personer og organisasjoner og kompetent ressurs. og troverdighet i politiet, hos og leverandør av informasjon nyttig og viktig kunnskap. myndigheter, kontrollorgan og trusselvurderinger både på 12 og i samfunnet for øvrig. strategisk og operativt nivå. 13 Egne straffesaker I etterforskning av egne straffesaker skal Kripos oppleves som en viktig og slagkraftig politienhet som samarbeider godt, benytter riktige verktøy, gjør gode prioriteringer og leverer tjenester av god kvalitet.

Verdigrunnlag tett på HVEM er vi vår rolle i samfunnet tett på Vi skal som organisasjon være tett på samfunnet og kriminalitetstrendene. For oss ved Kripos betyr tett på å være årvåkne, handlekraftige og etterrettelige. Tett på forplikter til en aktiv holdning gjennom beredskap, tilstedeværelse og respons. Politi-og lensmannsetatens fellesverdier: Åpenhet og ærlighet, synlighet og tydelig ledelse, samspill og involvering, ansvarlighet, klare målsettinger og fokus på resultater. HVA står vi for faglig i forkant Vi skal forvalte vårt faglige oppdrag med fremtidsperspektiv, objektivitet og kvalitet i alle ledd. Vi skal være i forkant både når det gjelder kompetanse og teknologi. Vårt faglige engasjement skal være en drivkraft for kunnskapsdeling og bidra til spisskompetanse i stadig utvikling. i forkant HVORDAN samhandler vi med lagånd Vi skal ha et blikk for helhet og samspill både som organisasjon og enkeltpersoner. Når vi opptrer med lagånd kan vi utfylle hverandre og spille hverandre gode. Lagånd er en målrettet holdning som skaper merverdi for den enkelte medarbeider, for norsk politi og samfunnet. med lagånd 14 15

Verdigrunnlag drivkrefter for fremtiden Våre verdier er viktige drivkrefter for å utvikle kulturen og organisasjonen. De skal være en ressurs i møte med utfordringer som ligger foran oss, og representerer egenskaper som er nødvendige for å understøtte vårt oppdrag, våre strategier og mål. Verdiene forteller hvilke egenskaper vi mener er viktige for Kripos som organisasjon og aktør i samfunnet, for utøvelsen av faget vårt og for samhandlingen medarbeidere imellom og i forhold til våre omgivelser. Verdiene skal veilede og forplikte, engasjere og motivere. De skal representere liv og lære hos ansatte i Kripos i alle situasjoner skal våre ansatte være synlige bærere av verdiene. Politi-og lensmannsetatens etiske prinsipper fokuserer på at ansatte under utøvelse av tjenesten: bidrar til at etatens tillit og anseelse blir ivaretatt på en god måte behandler alle med respekt har stor grad av integritet ivaretar rettsikkerheten for alle berørte parter medvirker til god samhandling med offentlige og private organisasjoner 16 17

Strategiske satsningsområder Kripos vektlegger helhetstenkning. En grunnleggende tanke for strategien er at samhandling både med politiet og andre om felles mål gir mer ressurser og kunnskap både til Kripos og hele politiet. Kripos har for kommende strategiperiode valgt å prioritere syv satsningsområder som skal gis økt fokus og oppfølging. Satsningsområdene er å se på som virkemidler som skal styrke Kripos evne til å levere tjenester til politiet og samfunnet innenfor den tildelte ressursramme. Satsningsområdene skal få frem nye tjenester og skape merverdi av den kunnskap som Kripos besitter og slik sikre bedre leveranser innenfor kjernevirksomheten de syv hovedprosessene. BISTAND METODEUTVIKLING MERVERDI AV KUNNSKAP INTERNASJONALE TJENESTER KOMPETANSEOVERFØRING ETTERRETNING REGISTERFORVALTNING EGNE STRAFFESAKER SATSNINGSOMRÅDER 2011 2015 Forebygging Samarbeid og partnerskap Internasjonal samhandling Spesialistkompetanse i distriktene Medarbeiderskap Operativitet Teknologi 18 19

Strategiske satsningsområder: Forebygging skape merverdi av kunnskap Kripos skal styrke sitt omdømme som en viktig kunnskapsorganisasjon som tar samfunnsansvar. I kraft av sine mange roller har Kripos særlige forutsetninger for å hente ut merverdi av sin kunnskap og føre den tilbake både til politiets arbeid med etterforskning av enkeltsaker og til kriminalitetsbekjempelse generelt. Kripos har et potensial i forhold til å forebygge kriminalitet ved å benytte sin kunnskap i tett samarbeid med viktige samfunnsaktører innen privat og offentlig virksomhet. Kripos skal inneha analytiske evner og kunnskap som verdsettes innen alle fag og saksområder. God samhandling på tvers av fagmiljøer i Kripos skal fremstå som den viktigste egenskap når merverdi skapes. Det skal legges vekt på å bygge opp gode analyser omkring informasjon fra de saker Kripos har til behandling og informasjon fra ulike registre politiet benytter. Gjennom bearbeiding og analyse kan Kripos avdekke trender og utvikling, få ny kunnskap og se behov for nye verktøy og metoder som har betydning både for politiet og for ulike andre samfunnsaktører, organisasjoner og miljøer. Forebygging skal skje i et nasjonalt perspektiv og skal bygge på gode relasjoner til viktige samfunnsaktører og klare valg av samarbeidspartnere. 20 21

Strategiske satsningsområder: Samarbeid og partnerskap Kripos skal oppfattes som en attraktiv samarbeidspartner som har noe unikt å tilføre andre, og som andre ønsker å utvikle seg sammen med. Våre viktigste samarbeidspartnere og interessenter: politiet og aktørene i straffesakskjeden offentlige etater kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt Gjennom et godt samspill internt og eksternt, målrettet samarbeid og partnerskap skal Kripos møte økte forventninger og nå ut med flere og bedre tjenester. Ved å dra nytte av hverandres kompetanse og forutsetninger skal det skapes merverdi og gjennomføringskraft som Kripos ikke har «muskler» til å gjøre alene. Kripos skal se helhetlig på sin samhandling med politiet og andre aktører i straffesakskjeden og aktivt arbeide for at en oppgave løses med god nok kvalitet så tidlig som mulig i kjeden. Kripos skal søke aktivt etter samarbeidspartnere som kan skape merverdi innenfor våre kjerneområder. Slikt samarbeid og partnerskap skal være målrettet og basert på gjensidighet. Kripos skal satse på samarbeid og deling av arbeidsoppgaver og kompetanse innen spesialområder i Norden spesielt, men også med andre samarbeidende politienheter. Videre skal samarbeid med nasjonale ressursmiljøer, universiteter og forskningsmiljøer gis spesiell prioritet. 22 23

Strategiske satsningsområder: Internasjonal samhandling Kripos har en nasjonal rolle og et særskilt ansvar for at internasjonale initiativ og samarbeidsordninger fungerer godt for politiet som helhet. Det økte behovet for internasjonalt politisamarbeid stiller krav til politiske initiativ og beslutninger. Det krever gode strategier og effektiv implementering og forvaltning av de ulike ordninger som blir etablert, for å effektivisere bekjempelsen av kriminalitet. I denne strategiperioden er det særskilt viktig for Kripos å bidra til at ulike roller, ansvar og oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid er godt avklart og godt avstemt med øvrige aktører i og utenfor politiet. Kripos rolle skal være kjent, og det skal i Kripos være god intern samhandling og ensartet og helhetlig utøvelse på dette feltet. Det er viktig for Kripos å unngå å bli en flaskehals i samarbeidet med utlandet. Kripos skal vektlegge rollen som koordinator og tilrettelegger, og det skal arbeides systematisk og målrettet med overføring av kunnskap til politiet. Samlet skal Kripos inneha den høyeste kompetansen i norsk politi om de ulike lover, regler og konvensjoner som regulerer internasjonalt politisamarbeid, og i konkrete straffesaker skal Kripos aktivt bistå der det kreves særskilt internasjonal erfaring og kunnskap. Kripos skal prioritere arbeid som støtter sikker identitetsfastsettelse, og som bidrar til effektiv og sikker informasjonsforvaltning både nasjonalt og internasjonalt. 24 25

Strategiske satsningsområder: Spesialistkompetanse i distriktene For politiet skal Kripos være en kunnskapsorganisasjon som kan tilføre enkeltpersoner og organisasjoner nyttig og viktig kunnskap. Gjennom å dele og overføre kompetanse skal Kripos sikre at metoder, ressurser og teknologiske nyvinninger kommer både politiet og samfunnet til gode der det gjør mest nytte. Spisskompetanse Fagkontakter og lokale spesialister Mange av politiets oppgaver krever stadig mer spesialisering. Bistandens form må tilpasses slik at Kripos kompetanse gjøres tilgjengelig for flest mulig, og slik at den har et innhold som er tilpasset behov, krav til kvalitet og forventninger fra myndigheter og brukere. Politidistriktene gis tilgang til kompetanse gjennom den bistand Kripos gir, og det er viktig at Kripos har god dialog med distriktene i forhold til hvem som skal ha hvilken kompetanse. Støtte til oppbygging av gode fagmiljøer i politidistriktene er en vinn-vinn-situasjon for distriktene og Kripos. Kripos skal systematisk satse på distriktenes fagkontakter og spesialister som hovedmålgruppe for kompetansedeling. Samarbeid mellom politidistrikter og regionordninger innenfor ulike fagområder skal gis støtte og prioritet. Generalistkompetanse i distriktene 26 27

Strategiske satsningsområder: Medarbeiderskap Kripos skal oppfattes som en attraktiv arbeidsplass med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Dyktige medarbeidere skal velge å bli i Kripos fordi de gis utfordrende oppgaver, gode utviklingsmuligheter og konkurransedyktige betingelser. Det er våre medarbeidere som gjør det mulig å utføre vårt samfunnsoppdrag og møte de utfordringene Kripos har og vil få fremover. Våre ansatte skal utvise godt medarbeiderskap på samme måten som våre ledere skal utvise godt lederskap. Medarbeiderskap og lederskap er gjensidig avhengig av hverandre, og skal være tuftet på våre verdier og basert på åpenhet og tillit. Våre medarbeidere skal ta ansvar for resultatoppnåelse, egen utvikling og forbedring og bidra til et godt arbeidsmiljø. Våre ledere skal gi medarbeiderne støtte og nødvendig handlingsrom til å ta dette ansvaret. God ledelse handler om å skape resultater gjennom andre og ta ansvar for helheten. Kontinuitet i utviklingen og samarbeid på tvers av avdelinger og fag skal gi gode beslutninger og sterk gjennomføringsevne. Riktig balanse av ambisjoner, ansvar og involvering i kombinasjon med gode strategier skal gi engasjement og verdiskapning for den enkelte medarbeider og Kripos. 28 29

Strategiske satsningsområder: Operativitet Kripos er en nasjonal enhet som skal forebygge og bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet, og som skal fremstå som en troverdig aktør som har nødvendig styring over den viktigste tekniske og taktiske kompetansen. Operativ kompetanse og kapasitet er viktig i bekjempelsen av organisert og alvorlig kriminalitet. Sakenes art og forventningene fra våre samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt tilsier at Kripos må ha forutsigbar tilgang til operative ressurser med høy kompetanse. Særlig viktig kompetanse og ressurser for Kripos er spaningsressurser som kan innhente informasjon ute i felt. Videre er det stort behov for å dokumentere og sikre den informasjonen man innhenter gjennom ulike former for sporsikring. Den økte profesjonaliseringen hos gjerningsmenn og kriminelle miljøer krever også høy operativ kompetanse i forbindelse med metodebruk. Dette skal sikres gjennom samarbeid og god tilrettelegging av felles ressurser i Kripos så vel som i politiet som helhet. 30 31

Strategiske satsningsområder: Teknologi Kripos skal være politiets drivkraft for kunnskapsbasert politiarbeid og utnyttelse av moderne teknologi og skal levere teknologikunnskap for å skape et bedre politi i distriktene. Kripos skal bidra til å utvikle et sterkt fagmiljø i politiet innen teknisk etterforskning, herunder etterforskning av datakriminalitet, sikring og analyse av elektroniske spor. Kripos skal utvikle og drifte nasjonale laboratorier i våre kjerneområder, slik at en til enhver tid rår over oppdatert teknologi. På utvalgte områder skal Kripos hevde seg på et høyt internasjonalt nivå. Kripos skal ha kunnskap om de kriminelles bruk av teknologi og ivareta nasjonale politirelaterte funksjoner innen etterretning og etterforskning som innebærer tilstedeværelse på nett. Økt bruk av ny teknologi skal bygges på både eksterne kunnskapsmiljøer og utfordringer som politiet kommer over i sitt daglige arbeid. Kripos skal være en sentral premissleverandør for Politidirektoratet i beslutningsprosesser som gjelder teknologi og metodeutvikling innenfor våre ansvarsområder. 32 33

Notater: Prosesseier etterforskning og etterretning Taktisk etterforskningsavdeling Administrasjonsavdelingen Prosesseier teknologi og utvikling Kriminalteknisk avdeling Sjefen for Kripos Assisterende sjef Datakrimavdelingen Internasjonal og fellesoperativ avdeling Antall ansatte per januar 2011: ca. 470 Tildelt budsjett 2011: 408 millioner Stab

Kripos Brynsalléen 6, 0667 Oslo Postadresse: Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo Telefon sentralbord: 23 20 80 00 Internett: www.politiet.no 2011/3