Skriftlig oppgave Trener III

Skriftlig oppgave Trener III for Tor Martin Hegrenes Situasjoner keeperen opplever i, og konsekvenser for trening av keeperen Februar 2010 1

Innholdsfortegnelse 1. Innledning side 4 2. Hypotese og problemstilling side 5 2.1. Hypotese side 5 2.2. Problemstilling side 5 3. Metoder side 6 3.1. Kvantitativ metode analyse og registrering side 6 3.2. Forklaring til analyse og registrering side 6 3.3. Kvalitativ metode diskusjon side 7 3.4. Styrker og svakheter med undersøkelsene side 7 3.4.1. Analyseskjemaet side 7 3.4.2. Kamputvalget side 7 4. Teori side 9 4.1. Keeperen i forsvar side 9 4.2. Keeperen i angrep side 9 4.3. Kampanalyse side 10 5. Resultatdel analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga side 11 5.1. situasjoner og involveringer side 11 5.2. Type situasjoner side 12 5.3. Hjemme- og bortebane side 14 5.3.1. Hovedtendenser side 14 5.4. Spillsituasjoner defensivt side 16 5.4.1. og fordeling av type spillsituasjoner side 16 5.4.2. Til/fra hvilken sone? side 16 5.4.3. Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt side 17 5.5. Dødballsituasjoner defensivt side 18 5.5.1. Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt side 18 5.5.2. og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner side 20 5.6. Igangsettinger offensivt side 21 5.6.1. og fordeling av ssituasjoner side 21 5.6.2. Hjemme og borte antall og fordeling av ssit. side 21 5.6.3. Til/fra hvilken sone? side 22 5.6.4. Hånd/fot side 23 5.6.5. Igangsettinger totalt side 24 6. Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre i forhold til keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen? side 25 6.1. Frekvens side 25 6.2. Konsekvens side 25 6.3. Vanskegrad side 25 6.4. Trening av situasjoner (valg og utførelse) side 26 6.5. Trening av teknisk repertoar (mindre fokus på valg, mer på utførelse) side 27 6.5.1. Keeperens valg påvirker hvilken ferdighet som brukes side 28 6.5.2. Trene på ferdighetene som brukes mest, eller endre på viktighetsgraden? side 28 6.6. Fysisk og mental trening side 29 7. Eksempler på øvelser side 31 2

7.1. Innlegg side 32 7.2. Gjennombrudd i bakrom side 33 7.3. Skudd side 34 7.4. Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller side 35 7.5. Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill side 36 7.6. Igangsetting ved dødball side 37 7.7. Defensive dødballer side 38 8. Konklusjon side 39 8.1. Bekreftet hypotese side 39 8.2. Markerte forskjeller i ligaene side 39 8.3. Problemstilling valg og prioritering ved trening av keepere i Tippeligaen side 40 8.3.1. Situasjoner som bør trenes på i prioritert rekkefølge side 40 9. Tabell- og figuroversikt side 42 10. Litteraturliste side 43 Vedlegg 1: Analyseskjema side 44 Vedlegg 2: Soner defensivt og soner offensivt side 46 Vedlegg 3: Statistikk Tippeligaen side 47 Vedlegg 4: Statistikk Bundesliga side 54 Vedlegg 5: Statistikk La Liga side 61 3

1. Innledning Jeg har siden jeg var liten gutt interessert meg for keeperrollen i et fotballag. Først som aktiv keeper gjennom flere år og på ulike nivå fra 5. divisjon til 1. divisjon. Deretter som både lagtrener og keepertrener og ellers som langt over gjennomsnittet fotballinteressert. Med denne bakgrunnen har jeg mange meninger om keeperspillet. Slik jeg ser det, har keeperens rolle i laget utviklet seg til å bli både viktigere og samtidig mer kompleks. Dette har sammenheng med utviklingen spillet som helhet har hatt, og samtidig regelendringer som har gjort det vanskeligere for keeperen, som tilbakespillsregelen som ble innført på begynnelsen av 90-tallet. I forhold til all fotballtrening, er det av stor betydning å trene på situasjoner som spillerne ofte kommer opp i i, og på ferdigheter som de ofte må bruke. Alt dette varierer selvsagt fra rolle til rolle, og keeperrolla er særlig spesiell. Det er nokså sikkert forskjeller mellom ulike nivå, mellom aldersbestemt fotball og seniorfotball og kanskje også mellom dame- og herrefotball. Ganske sikkert er det også forskjeller fra nasjon til nasjon og mellom ulike fotballkulturer. Jeg har derfor i denne oppgaven gjort et forsøk på å finne ut hva keeperen egentlig gjør i løpet av en fotball, i tre toppligaer i tre forskjellige land. Jeg har valgt Tippeligaen i Norge, Bundesliga i Tyskland og La Liga i Spania. Tippeligaen fordi det er nærliggende å analysere norsk fotball, og fordi jeg de neste tre årene skal trene tippeligakeepere selv. Bundesliga fordi jeg de siste ti-tolv årene har fattet stor interesse for tysk fotball, og fordi at jeg på forhånd har en idè om at keeperrollen i Bundesliga skiller seg litt fra Tippeligaen. Og La Liga av den grunn at det også er en av de to-tre beste ligaene i Europa, og også etter min mening har høyt nivå på keeperstanden. Noen lurer kanskje på hvorfor Premier League ikke er representert, det er mer tilfeldig. Personlig er jeg ikke så anglofil som nordmenn flest, selv om det kunne vært interessant å analysert denne ligaen også. Så da jeg hadde bestemt meg for hvilke variabler jeg ville registrere, og laget et registreringsskjema med disse (vedlegg 1), satte jeg meg ned i bortimot 60 timer for å analysere er. Denne analysen danner bakgrunnen for denne oppgaven, som ble skrevet i etterkant av selve analysen. Selv om sammenligningen de tre ligaene imellom er interessant, er det tallene fra analysen av Tippeligaen isolert som er mest nyttige for meg å få fatt i. I andre del i denne oppgaven går jeg nærmere inn på den «norske» analysen, og vurderer kravene til en keeper som skal spille i Tippeligaen. Disse kravene tar utgangspunkt i hvilke situasjoner keeperen kommer opp i i en Tippeliga, og derfor selvsagt må beherske. All trening av keepere må ta utgangspunkt i keeperens jobb, og denne er viktig for enhver trener og keepertrener å være bevisst. 4

2. Hypotese og problemstilling 2.1. Hypotese Jeg har alltid lurt på om keeperrollen er ulik i forskjellige toppligaer, og i tilfelle, hvilke forskjeller det er. Jeg har en formening om at det er forskjeller, og også noen tanker om hvilke forskjeller det kan være snakk om. I hypotesen min nøyer jeg meg imidlertid med å anta at det finnes forskjeller, uten å være konkret på hvilke forskjeller det er snakk om. Hypotesen min blir som følger: De forskjellige situasjonene en keeper møter i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga, og hvordan keeperen løser situasjonene, varierer fra liga til liga. Keeperrollen krever derfor litt forskjellige ferdigheter i de tre ligaene. 2.2. Problemstilling Siden all fotballtrening må ta utgangspunkt i hvilke situasjoner spillerne møter i, og hvilke ferdigheter som trengs i forhold til dette, ønsker jeg å bruke analysen av keeperrollen i Tippeligaen til å foreta en prioritering i forhold til hvilke temaer som bør trenes mest på. Problemstillingen blir: «Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre ift trening av keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen?» 5

3. Metoder 3.1. Kvantitativ metode analyse og registrering For å finne svar på hypotesen (2.1.), har jeg brukt en kvantitativ metode. Jeg har analysert 30 er totalt, fordelt på 10 fra norsk Tippeliga sesongen 2009, 10 fra tysk Bundesliga og 10 er fra spansk La Liga sesongen 2009/2010. Formålet har vært å se nærmere på hvilke situasjoner keepere kommer opp i i de tre ulike ligaene. Jeg har registrert alle tenkelige situasjoner keeperen kommer opp i, ved hjelp av vedlagte analyseskjema (vedlegg 1). 3.2. Forklaring av analyse og registrering I tillegg til å registrere alle situasjoner, er det sett nærmere på hvordan keepere velger å løse situasjonene fra liga til liga. Jeg skiller mellom situasjoner keeperen kommer opp i, og involveringer keeperen har. Et innlegg, for eksempel, er en situasjon keeperen må forholde seg til. Dersom keeperen velger å involvere seg, for eksempel med å gå ut i feltet og holde innlegget, defineres også det aktuelle innlegget som en involvering. Defensive situasjoner er når ballen er hos motstanderlaget. Offensive situasjoner er når ballen er i eget lag, enten hos keeperen selv eller hos en medspiller. De defensive situasjonene er delt i to, spillsituasjoner og dødballer. Spillsituasjoner er igjen delt inn i gjennombrudd i bakrom, skudd/avslutning og innlegg. Dødballene er delt inn i frispark, cornere, lange innkast og straffe. I hver situasjon er det sett på i hvilken sone situasjonen oppstår. Det kan være hvor innlegget kommer fra eller hvor gjennomspillet blir slått mot/til. Dette går frem av analyseskjemaet. De offensive situasjonene er delt i tre underkategorier: Vinne ballen i spill, få ballen av medspiller og dødball. Jeg ser nærmere på om keeperen velger hurtig eller rolig, og også om keeperen setter i gang spillet til forsvarssone, midtbanesone eller angrepssone. I de offensive situasjonene har jeg ikke sett på situasjoner der keeperen velger å ikke involvere seg, eller ikke blir involvert (for eksempel tilbyr seg i støtte for medspiller uten å bli brukt). Sånn sett er det derfor bare registrert involveringer offensivt. Hva keeperen velger å gjøre i hver enkelt situasjon, går også frem av skjemaet. Denne kolonnen har jeg valgt å kalle keeperens valg. Herunder er det både tatt for seg direkte involveringer, men som nevnt tidligere også situasjoner der keeperen har valget mellom å involvere seg og la være, og har latt være å involvere seg. I hver situasjon har jeg også til en viss grad sett nærmere på hvilken ferdighet keeperen har valgt å bruke. I noen type situasjoner er dette utelatt. Eksempler på valg av ferdighet, er ved innlegg, om keeperen velger å bokse eller holde ballen (eller velger å la være å involvere seg). Dette er registrert i kolonnen keeperens valg. For å få et mest mulig realistisk bilde, har jeg prøvd å få med flest mulig lag i analysen, og færrest mulig er med hvert lag. Ideelt sett burde jeg hatt 20 forskjellige lag fra hver liga. Det er teoretisk mulig i Bundesliga og La Liga, men ikke i Tippeligaen (14 lag). I praksis er det imidlertid ikke så enkelt å få kabalen til å gå opp. Siden jeg har gjennomført arbeidet gjennom en periode på noen måneder, har jeg av arbeidstidsmessige årsaker valgt er som har gått i aktuell periode, i stedet for å oppsøke videobilder av er fra tidligere i sesongen. Derfor har jeg satt en grense på maksimum to er av hvert lag, og forsøkt så langt det lar seg gjøre å få med flest mulig lag. 6

3.3. Kvalitativ metode diskusjon I andre del av oppgaven forsøker jeg å finne svar på problemstillingen (2.2.). Dette gjør jeg hovedsaklig gjennom kvalitativ metode. Jeg tar utgangpunkt i variablene frekvens, konsekvens og vanskegrad. Disse er forklart i kapittel 7. Mens jeg har kvantitative tall på frekvens, blir vurderingen av konsekvens og vanskegrad av kvalitativ art. Her blir det en vurdering, som det gjerne kan være uenighet om. Som utgangspunkt frekvens (altså hvor ofte ulike situasjoner oppstår), bruker jeg resultatene fra analysen av Tippeligaen i kapittel 5, og ser bort fra Bundesliga og La Liga. Mens analysen forteller mye om hvilke situasjoner som oppstår i, og hvordan keeperen velger å løse disse, forteller den ingenting om konsekvensen i de forskjellige situasjonene. Det blir derfor litt synsing rundt dette området. Ideelt sett burde konsekvens, for eksempel hvilke situasjoner som fører til sjanser og scoringer, også kommet med i analysen i kapittel 5. Dette er lett å se i ettertid, men ble valgt bort på forhånd, av arbeidstidsmessige årsaker. 3.4. Styrker og svakheter med undersøkelsene 3.4.1. Analyseskjemaet Analysen av de 30 ene, der jeg brukte den kvantitative metoden, gir slik jeg vurderer det reelle tall på de områdene jeg ønsket å belyse. Det er relativt lett å registrere situasjonene og involverinene til keeperen, som varierer fra ca 30 til ca 70 pr. Det gir i snitt ca 100 registreringer totalt, og bare i overkant en registrering i minuttet. Så analysen bør være ganske eksakt. De variablene som ble valgt ut, ser i ettertid fornuftige ut, men enkelte småjusteringer kunne ble fordelt blitt gjort (se vedlegg 1). Ved gjennombrudd i bakrom burde også sone 4 vært tatt med (se vedlegg 2), altså sonene mellom 16 meteren og sidelinja. Ved skudd er det registrert skudd keeper må forholde seg til, altså ikke skudd som nødvendigvis treffer mellom stengene. Dette blir en vurderingssak, og kan selvsagt føre til en liten feilmargin. Ved innlegg burde det vært en variabel som tok for seg de gangene øvde å gripe inn, men mislyktes (se vedlegg 1). De involveringene har nå blitt en vurdering på hva keeper prøvde på, og registrert der. Det burde ideelt sett vært laget en sone ekstra defensivt, mellom sone 3 og midtstreken (se vedlegg 2). En del dødballsituasjoner herfra framstår ikke som skudd, men mer som innlegg, noe som ikke min modell gir rom for. I kategorien «Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller» burde det også vært åpnet for muligheten å sette i gang ved hånd, ikke bare fot (se vedlegg 1). Dette gjelder ved headinger tilbake til keeper. 3.4.2. Kamputvalget Som nevnt tidligere, burde utvalget er vært enda mer bevisst. Alle lag burde vært representert og ingen lag representert mer enn en gang (eller to ganger, en hjemme og en borte). Slik det er nå, er nok også topplagene representert oftere enn bunnlagene, rett og slett fordi disse oftere sendes på tv. Dette gjelder kanskje spesielt den spanske ligaen. Ideelt sett burde også ene vært fra ulike deler av sesongen. Nå er de norske ene fra siste halvdel, mens resten av ene fra første halvdel av sesongen. 7

er burde også vært høyere, for å fått en eksakt analyse. 10 er gir et bra bilde, og viser klare tendenser, men på noen av variablene blir det for få registreringer til at de kan vektlegges. 8

4. Teori Som alle andre spillere, har keeperen både defensive og offensive oppgaver i laget. Det har ofte vært sånn at en kun assosiererer keeperen med defensive oppgaver. Dette er selvfølgelig feil, og spesielt de siste årene har den moderne keeperen fått stadig flere offensive oppgaver. 4.1. Keeperen i forsvar «På forsvarssiden er det to overordnede mål: Hindre mål og vinne ballen. Keeperens primære oppgave defensivt er å hindre mål.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 34). Disse to oppgavene henger selvsagt i sammen. Det er mulig både å hindre scoring og vinne ballen i en og samme involvering. For eksempel ved å redde et skudd, og holde ballen. Men det er også mulig å bare hindre scoring uten å vinne ballen, og bare å vinne ballen uten direkte å hindre scoring. Dersom en gir retur på et skudd, for eksempel, hindrer en scoring uten å vinne ballen. Dersom en plukker et gjennomspill, vinner en ballen uten å hindre scoring. Når laget er i forsvar, kan vi grovt sett dele keeperens situasjoner i tre: 1) Ballen utenfor inngripenavstand. 2) Ballen på inngripenavstand. 3) Dødballer. «I spillsituasjoner hvor det er lite sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er utenfor inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). Selv om keeperen ikke vil bli direkte involvert her, er det likevel viktig å innta fornuftige posisjoner på banen, og være topp konsentrert. «I spillsituasjoner hvor det er sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er på inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). I disse situasjonene er det stor sannsynlighet for at keeperen må gripe inn i neste trekk. Disse situasjonene kan deles inn i ytterligere fem underkategorier: 1) Gjennomspill i bakrom. 2) 1 mot 1-situasjoner. 3) Ballen på skuddhold. 4) Innlegg. 5) Avslutning etter innlegg. «Her er vi opptatt av de avspark, frispark, innkast og straffespark som dommeren har tildelt motstanderlaget i posisjoner som tilsier at keeperen kan komme til å måtte gripe inn rett etter at dødballen er tatt.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 41). I denne oppgaven har jeg fokusert på de to siste hovedsituasjonene, altså situasjoner når keeperen kan komme til å måtte gripe inn i neste trekk. Situasjoner der ballen er utenfor inngripenavstand er utelatt. 4.2. Keeperen i angrep «Hver gang keeperen har ballen, enten i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 48). I løpet av en, er dermed keeperen angrepsspiller ganske ofte. Når laget har ballen, på en sånn måte at keeper kan komme til å bli involvert, er også keeperen definert som angrepsspiller. Disse situasjonene deles i tre: 1) Keeperen har ballen. 2) Laget har god ballkontroll i bakre ledd. 3) En medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål. I situasjonene når keeperen har ballen, skiller vi mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. «Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). 9

«I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). I disse situasjonene må keeperen vurdere om han skal sette hurtig i gang, eller roe ned. Når laget har god ballkontrol i bakre ledd, vil en keeper som er aktivt med, og som har gode ferdigheter med beina, medføre at laget har en ekstra spiller i frispillingsfasen. «Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 57). Når en medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål, er det viktig at keeperen bidrar som støttealternativ, når dette er fornuftig. Det bør være klare retningslinjer for hvilken posisjon keeperen skal innta i disse situasjonene. I denne oppgaven, har jeg kun sett nærmere på offensive involveringer, atså situasjoner der keeperen blir involvert i det offensive spillet. Situasjoner der keeperen tilbyr seg i støtte, men ikke blir brukt, er for eksempel ikke tatt med. 4.3. Kampanalyse Hvilke situasjoner møter keeperen i? «Uansett hvilket nivå laget spiller på, vil det være interessant for treneren å se på hvilke situasjoner keeperen møter i. (...) Poenget er at treneren finner ut hvilke situasjoner keeperen møter i, og legger opp treningen i forhold til dette.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Dette er kjernen i første del i denne oppgaven, å finne ut hvilke situasjoner keeperen møter i en på øverste nivå, i tre ulike land. For å gjøre dette, må en gå systematisk til verks. Hvilke ferdigheter bruker keeperen i? «Keeperen møter de ulike spillsituasjonene med sine ferdigheter. For treneren er det viktig å se på hvordan keeperen løser ulike situasjoner i. Oppfatter og vurderer keeperen situasjonene på en god måte, gjør keeperen gode valg, og har keeperen god nok teknikk til å utføre de handlingene han har valgt? Dette er det andre elementet som bør danne grunnlaget for treningen av keepere.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Også her gjelder det å være grundig i analysen. 10

5. Resultatdel Analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga Jeg vil nå presentere noen av de svarene jeg fikk ut av analysen. Jeg er mest opptatt av de områdene som viser markerte forskjeller fra liga til liga. Hele analysen er imidlertid lagt ved som vedlegg bakerst i oppgaven. Den er ganske så omfattende, og gir tall på det meste. 5.1. situasjoner og involveringer Ser en på hvor mange situasjoner keeperen kommer oppi i, og hvor mange ganger han velger å involvere seg, er fordelingen som vist i tabell 1: Tabell 1 situasjoner pr situasjoner pr hjemme situasjonen pr borte involveringer pr involveringer pr hjemme involveringer pr borte Involveringsprosent totalt Involveringsprosent hjemme Involveringsprosent borte Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga 62 53 53 56 45 48 65 61 59 48 42 41 43 38 36 52 45 45 77,4% 79,2% 77,4% 76,8% 84,4% 75,0% 80,0% 73,7% 76,3% En keeper i Tippeligaen kommer opp i nesten 10 situasjoner mer pr enn en keeper i de andre ligaene. Enkelt sagt, en keeper i den norske ligaen har mer å gjøre enn en keeper i Tyskland eller Spania. involveringer er naturlig nok også høyere i den norske ligaen, seks til sju flere enn i de andre, som er ganske identiske både i forhold til situasjoner og involveringer. Dersom en sammenligner hjemme- og bortebane, er Tippeligaen den ligaen med minst forskjell, mens Bundesliga er den ligaen med størst forskjell. I alle ligaene kommer naturlig nok keeperen opp i flere situasjoner hjemme enn borte. I Norge ni situasjoner mer, i Spania 11 og i Tyskland hele 16. Involveringsprosenten er totalt sett ganske lik, men litt høyere i Tyskland. Mens det i Spania er liten forskjell på hjemme og borte, er bildet motsatt av hverandre i Norge og Tyskland. I 11

Norge har keeperne høyere involveringsprosent borte (ca 3% forskjell), mens i Tyskland er forskjellen oppsiktsvekkende ca 11% høyere på hjemmebane. 5.2. Type situasjoner Tabell 2 viser antall situasjoner pr, og prosentfordeling av disse. Tabell 2 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling 6,15 10,22 6,15 11,60 6,40 11,97 Skudd 8,20 13,63 6,25 11,79 7,35 13,75 Innlegg 9,25 15,38 6,55 12,36 7,20 13,47 Frispark 3,30 5,49 2,50 4,72 3,50 6,55 Langt innkast 0,60 1,00 0,45 0,85 0,15 0,28 Corner 4,85 8,06 5,10 9,62 4,25 7,95 Straffe 0,10 0,17 0,00 0,00 0,15 0,28 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 10,35 17,21 8,45 15,94 7,50 14,03 5,75 9,56 6,80 12,83 6,90 12,91 Igangsetting dødball 11,60 19,29 10,75 20,28 10,05 18,80 Siden det totale antallet situasjoner i en keeperen er involvert i, varierer fra liga til liga, er prosentfordelingen den som gir et mest riktig utgangspunkt for sammenligning. Det kan likevel være interessant å se på hver situasjon isolert også. Både gjennombrudd i bakrom, frispark, straffespark og etter tilbakespill forekommer flere ganger pr i Spania enn i Norge, selv om det totale antallet situasjoner er høyere i Norge. Det samme kan sies om cornere og etter tilbakespill i Tyskland. 12

I tabell 3 er de ulike situasjonene er rangert fra oftest (1) til sjeldnest (10). Det er tatt utgangpunkt i prosentfordeling i tabell 2. Tabell 3 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Rangering Vekting Rangering Vekting Rangering Vekting 5 **** 6 **** 6 **** Skudd 4 ***** 5 **** 3 ***** Innlegg 3 ****** 4 ***** 4 ***** Frispark 8 ** 8 ** 8 *** Langt innkast 9 * 9 * 9 * Corner 7 *** 7 **** 7 *** Straffe 10 * 10 * 9 * Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 2 ****** 2 ****** 2 ***** 6 **** 3 ***** 5 ***** Igangsetting dødball 1 ******* 1 ******* 1 ******* Felles for alle ligaene, er at ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er også likt i alle ligaene at etter å ha vunnet ballen i spill, er det keeperen gjør nestmest. Men så viser første forskjell seg. Tippeligaen har innleggssituasjoner som nr tre, Bundesliga etter tilbakespill, og La Liga skudd som den tredjemest vanlige situasjonen. Ser en på disse tre situasjonene isolert, er det til dels ganske store forskjeller fra liga til liga. Innlegg er som nevnt den tredjemest vanlige situasjonen i Tippeligaen, og nummer fire i både Bundesliga og La Liga. Mens etter tilbakespill er nummer tre i Tyskland, er det nummer fem i Spania og såpass sjelden som nummer seks i Norge. Skudd er nummer tre i Spania, nummer fire i Norge og nummer fem i Tyskland. Det går frem av tabell 2 og 3 at noen av forskjellene er marginale, mens andre er relativt store. 13

Tabell 4 5.3. Hjemme- og bortebane Gjennombrudd i bakrom 5.3.1. Hovedtendenser Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling H B H B H B H B H B H B 2,65 3,50 9,53 10,82 2,85 3,30 12,64 10,84 2,80 3,60 11,59 12,29 Skudd 3,25 4,95 11,69 15,30 2,10 4,15 9,31 13,63 2,35 5,00 9,73 17,06 Innlegg 4,35 4,90 15,65 15,15 2,25 4,30 9,98 14,12 2,65 4,55 10,97 15,53 Frispark 2,15 1,15 7,73 3,55 0,90 1,60 3,99 5,25 1,95 1,55 8,07 5,29 Langt innkast 0,15 0,45 0,54 1,39 0,15 0,30 0,67 0,99 1,00 0,05 0,41 0,17 Corner 2,40 2,45 8,63 7,57 1,90 3,20 8,43 10,51 2,25 2,00 9,32 6,83 Straffe 0,05 0,05 0,18 0,15 0,00 0,00 0,00 0,00 0,10 0,05 0,41 0,17 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 4,55 5,80 16,36 17,93 4,35 4,10 19,29 13,47 3,35 4,15 13,87 14,17 3,15 2,60 11,33 8,04 3,50 3,30 15,52 10,84 4,00 2,90 16,56 9,90 Igangsetting dødball 5,10 6,50 18,35 20,09 4,55 6,20 20,18 20,36 4,60 5,45 19,05 18,60 I alle ligaene opplever keeperen flere situasjoner borte enn hjemme, derfor er det også her naturlig å bruke prosentfordelingen for å sammenligne. Dette medfører at det i hver liga er noen situasjoner som må ha overvekt både hjemme og borte. Tabell 5 viser rangeringen av hvilke situasjoner som oppstår oftest hjemme og borte i de ulike ligaene. 14

Tabell 5 Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom Rangering H B H B H B 6 5 4 5 4 5 Skudd 4 3 6 3 6 2 Innlegg 3 4 5 2 5 3 Frispark 8 8 8 8 8 8 Langt innkast 9 9 9 9 9 9 Corner 7 7 7 7 7 7 Straffe 10 10 10 10 9 9 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 2 2 2 4 3 4 5 6 3 5 2 6 Igangsetting dødball 1 1 1 1 1 1 Tippeligaen: Det er relativt få forskjeller hjemme og borte. Det er litt større grad av gjennombrudd i bakrom og skudd borte, mens innlegg og etter å ha fått ballen av medspiller er det mer av på hjemmebane. Bundesliga: Forskjellene på hjemme- og bortebane, er betydelig større i Bundesliga. Det er markert flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har betydelig høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. La Liga: Tendensene her er ganske like som i Bundesliga. Det er betydelig flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har markert høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. Alle ligaene: Tippeligaen skiller seg ut fra de andre to ligaene, der er forskjellene mellom hjemme og bortebane ganske små. I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og tendensene på hvilke situasjoner som oppstår, er relativt like. 15

5.4. Spillsituasjoner defensivt 5.4.1. og fordeling av type spillsituasjoner Tabell 6 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom 6,15 26,06 6,15 32,45 6,40 30,55 Skudd 8,20 34,75 6,25 32,98 7,35 35,08 Innlegg 9,25 39,19 6,55 34,56 7,20 34,37 Tabell 6 viser antall og fordeling av spillsituasjoner defensivt. Her er det den tyske ligaen som skiller seg mest ut, hvor fordelingen veldig jevn. Den norske ligaen har størst forskjeller. Betydelig minst prosent på gjennombrudd i bakrom, og betydelig størst prosent på innlegg. Den spanske ligaen er den ligaen som har høyest prosent på skudd, som er den spillsituasjonen som oppstår oftest. Alle ligaene har lavest prosent på gjennombrudd i bakrom. 5.4.2. Til/fra hvilken sone? Tabell 7 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling fordeling fordeling Til sone 1 3,75 15,89 3,40 17,94 3,00 14,32 Til sone 2 1,80 7,63 2,20 11,61 2,70 12,89 Til sone 3 0,60 2,54 0,55 2,90 0,70 3,34 Fra sone 1 1,95 8,26 0,95 5,01 1,60 7,64 Fra sone 2 2,55 10,81 2,20 11,61 2,40 11,46 Fra sone 3 3,70 15,68 3,10 16,36 3,35 15,99 Fra sone 3 1,35 5,72 0,70 3,69 0,65 3,10 Fra sone 4 4,85 20,55 3,80 20,05 3,95 18,85 Fra sone 5 3,05 12,92 2,05 10,82 2,60 12,41 Tabell 7 viser i hvilken sone de ulike spillsituasjonene forekommer. Vedlegg 2 (soner defensivt) viser de ulike sonene. 16

Gjennombrudd i bakrom: I alle ligaene er det flest gjennombrudd i bakrom mot sone 1, altså området rett foran mål. Tendensen er tydeligst i Tippeligaen. Ikke uventet er det mer vanlig med gjennombrudd mot sone 2 enn mot sone 3 i alle ligaene. Skudd: Også når det gjelder skudd, er tendensen lik i de tre ligaene. Skudd fra sone 3, altså utenfor 16 meteren, er mest vanlig. Innlegg: Ved innlegg, er innlegg fra sone 4 vanligst i alle tre ligaene Altså sonen mellom 16 meter og sidelinja. Innlegg fra sone 5 er nestvanligst, mens innlegg fra sone 3 bare forekommer cirka en gang pr. Totalt: For alle tre situasjonstypene er rangeringen lik i forhold til hvilken sone situasjonen oppstår. 5.4.3. Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt Tabell 8 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Plukke gjennomspill Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling 4,85 20,55 4,55 24,01 4,60 21,96 1 mot 1 0,70 2,97 1,05 5,54 1,35 6,44 Ingen aksjon Stå/ forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon 0,60 2,54 0,55 2,90 0,45 2,15 1,60 6,78 0,90 4,75 1,25 5,97 4,15 17,58 3,30 17,41 3,50 16,71 2,45 10,38 2,05 10,82 2,60 12,41 2,30 9,75 1,55 8,18 1,15 5,49 0,30 1,27 0,30 1,58 0,15 0,72 1,55 6,57 1,35 7,12 1,75 8,35 5,10 21,61 3,35 17,68 4,15 19,81 17

Tabell 8 viser keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt, her også tendensene ganske like i de ulike ligaene. Ved gjennombrudd i bakrom, er det i alle ligaene klar overvekt av situasjoner der keeperen plukker gjennomspillet. Dette tilsvarer mellom 20 og 25 prosent av alle spillsituasjoner defensivt. 1 mot 1-situasjoner alene med keeper forekommer cirka dobbelt så ofte i Spania som i Norge, og i Tyskland nesten like ofte som i Spania. At keeperen ikke velger å involvere seg, er omtrent like ofte i de tre ligaene. Ved skudd, er også tallene ganske like. Keeperen slenger seg 3-4 ganger pr, står/forflytter seg 1-2 ganger, og velger ikke å aksjonere 2-3 ganger pr. vis er også tallene ganske like. Ved innlegg er forskjellene noe større. Keepere i Tippeligaen er de som oftest holder innleggene. Dette skjer 2-3 ganger pr, og tilsvarer 9,75% av alle defensive spillsituasjoner totalt. I Spania skjer det omtrent halvparten så ofte. Når det gjelder å bokse/fiste innlegg, forekommer dette oftest i Tyskland. Også her er Spania der det forekommer sjeldnest, så det kan dermed konkluderest med at keepere i La Liga er de som sjeldnest involverer seg ved innlegg. Dette viser også graden av innleggsituasjoner som fører til avslutning, som er høyest i Spania. Tippeligaen er den ligaen der det sjeldnest fører til avslutning de gangene keeperen ikke griper inn ved innlegget. 5.5. Dødballsituasjoner defensivt 5.5.1. Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt Tabell 9 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Skuddfrispark Innleggsfrispark + corner + lange innkast Stå/forflytte seg fordeling fordeling 0,40 4,52 0,15 1,86 0,25 3,11 Slenge seg 0,30 3,39 0,05 0,62 0,35 4,35 Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå avslutning Stå ingen aksjon 1,05 11,86 0,50 6,21 0,95 11,80 0,45 5,08 0,25 3,11 0,25 3,11 1,10 12,43 0,85 10,56 0,40 4,97 1,75 19,77 1,20 14,91 0,95 11,80 3,70 41,81 5,05 62,73 4,75 59,01 Tabell 9: Det kan være nærliggende å sammenligne dødballsituasjonene med henholdsvis skudd og innlegg i spill. Dersom vi ser på skudd først, er det påfallende få skuddfrispark i Bundesliga, noe som medfører færrest situasjoner på alle tre aksjonsmuligheter for keeper. 18

Keepere i Tippeligaen står/forflytter seg oftere, mens keepere i La Liga slenger seg litt mer. Selv om differansene er ganske små. Ser vi på innleggsfrispark, er keepere i Tippeligaen de som oftest både holder og bokser innlegg. Sagt på en annen måte, de som oftest involverer seg på innlegget. Dette er ganske likt innlegg etter spillsituasjoner, selv om keepere i Tyskland bokser litt mer i spillsituasjoner. 19

5.5.2. og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner Tabell 10 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Frispark Langt innkast fordeling fordeling fordeling Fra sone 3 1,75 19,77 0,70 8,70 1,55 19,25 Fra sone 4 0,50 5,65 0,35 4,35 0,50 6,21 Fra sone 5 1,05 11,86 1,45 18,01 1,45 18,01 Fra sone 1 og 2 Fra sone 4 og 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,60 6,78 0,45 5,59 0,15 1,86 Corner Fra sone 4 4,85 54,80 5,10 63,35 4,25 52,80 Straffe Fra sone 1 0,10 1,13 0,00 0,00 0,15 1,86 Tabell 10: På defensive dødballer, så er det som nevnt tidligere, i Bundesliga påfallende få frispark fra skuddposisjon, altså sone 3 (se vedlegg 2 for soneoversikt). I innleggsposisjoner, altså sone 4 og sone 5, er fordelingen ganske lik. Ingen av de 30 ene gav indirekte frispark inne i 16 meteren i sone 1 eller 2. Lange innkast er det kanskje ikke overraskende flest av i Tippeligaen, og færrest av i La Liga. Cornere som keeperen må forholde seg til, det vil si cornere som havner inne i feltet foran mål, er det flest av i Bundesliga, og færrest av i La Liga. Det er like mange cornere i La Liga, men disse blir veldig ofte tatt som korte dødballer, som keeperen ikke alltid trenger å forholde seg til. De 30 ene gav veldig få straffespark. Det er derfor usikkert om tallene er relevante. 20