LÆRERORIENTERING Guds Gjøgler en flamenco-gjøglerforestilling basert på billedboken "Guds Gjøgler" av Tomie de Paola. Gjøgler: Darina Cizkova Flamencogitarist: Bettina Flater Idé: Siw Pedersen og Frede Gulbrandsen Regi/ koreografi: Corinne Campos Kostymer: Anja Boman Produsert av Flamenco Vivo Innledning "Historien om Guds Gjøgler" er basert på en legende med røtter fra middelalderen, om gategutten som vokser opp til å bli en berømt sjonglør. På sine eldre dager mister han statusen sin og blir glemt. Ved sin siste utpust blir han velsignet av Jomfru Maria for kunstene sine. I vår tolkning av historien Guds gjøgler er gategutten en sigøyner som lever i Spania, og han sjonglerer i takt med flamencomusikken. Dette skaper en særegent scenisk språk i kombinasjonen mellom lyd og bilde. Flamencoens feiende rytmer og følelsesladde sang har fått et brett publikum fra mange land. Sigøynere og andre omreisende har sett spor både innen klassisk musikk og populærmusikk. Flamencoen er sigøynernes musikk fra Andalucia i Sør-Spania Forestillingen viser til et slektskap mellom gjøglere og sigøynere, musikk, dans og sjongleringsballer. Med denne forestillingen setter vi fokus på gjøglertradisjoner, omreisende grupper og på sigøynere, som var del av det flerkulturelle europeiske og norske landskapet fra 1300-tallet.
Til Norge kom sigøynere på 15-1600-tallet. Sigøynere ble sterkt undertrykt, men likevel hadde de en kulturell tradisjon som kom i et samspill med europeisk kultur. I tillegg til den musikalske påvirkningen på spansk musikk, fikk de en sterk rolle blant annet i det østerisk-ungarske riket ved å spille musikk for de ulike folkegruppene. På slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet, møtte sigøynermusikere en større annerkjennelse fra musikkjennere i borgarskapet, som tolket inn romantisk frihet i levemåten og i spillet til sigøynere. Joseph Haydn var influert av å høye omreisande orkestere som fremførte verbunkos, en blanding av sigøynermusikk og elementer fra vestlig europeisk tradisjon. Stilen var populær på 1800-talet, og påvirket komponister som Beethoven, Schubert, Brahms og særlig Liszt, som skrev i "ungarsk" stil, influert av de raske rytmene og klangene. Forestillingen kan ansees som et tiltak for å få barn interesserte i litteratur, musikk og dans, slik det har oppstått gjennom kulturmøter. Med denne forestillingen setter vi fokus på det flerkulturelle Europa og Norge gjennom historien og de kulturelle uttrykkene som kulturmøter har ført til. Forarbeid For alle klassetrinn Hjemme Eleven kan få i oppgave å lage 2-3 sjongleringsballer på forhånd og ta de med på skolen den dagen de skal se forestillingen. Etter de har sett den, kan de øve seg på sjonglering ute i friminuttet. Sjongleringsballer lager man enkelt med å fylle gryn/ris/linser i en sokk eller strømpe og knyte den. Se også under etterarbeid om det er noe dere ønsker å gripe fatt i før dere ser forestillingen. For 3 trinn Om dere bruker leseboka Tuba Luba, finnes fortellingen Guds Gjøglar i leseboka. Fint om eleven kan lese denne i norsk timen. Etterarbeid Både lytte og tale, og lese og skrive, hører hjemme i norskfaget. I denne teksten finner du flere forslag til oppgaver med basis i lærerplanen. Fagplanen vektlegger å knytte norskfaget til estetiske og dramatiske uttrykk, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk. I tillegg er det oppgaver i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og engelsk.
Gjøglere Historien beskriver godt kulturspredningen som omreisende gjøglere stod for i middelalderen og senere. I tillegg til adlige trubadurer og hoffnarrer, fantes det også en stor gruppe profesjonelle gjøglere som reiste rundt. De hadde forestillinger for vanlige folk og besøkte konger og adel, slik som det fortelles at de gjorde for Harald Hårfagre på 900-tallet. At kunstene deres ikke alltid var akseptert, viser en annen kilde som forteller om en islandsk biskop på 1300-tallet. Han forbød to- og trestemt sang, fordi han synes at "lek" var noe negativt. Dansene deres var grunnlag for akrobatikk og sjonglering. De som hadde forestillinger for små grupper måtte ha flere kunster på programmet for å holde på tilskuerne, enn de som opptrådde for mange på en gang. Gjøglerne opptrådde på gater, på marknadsplasser og andre steder der folk samlet seg. Omreisende gjøglere kunne formidle nyhetene fra andre steder. Makthaverne var ikke alltid interesserte i å opplyse folket, fordi opprør kunne oppstå. For å holde kontroll, regulerte makthaverne innholdet i gjøglernes forestillinger. Som et mottrekk, utviklet gjøglerne et kodespråk, kjent blant annet under navnet gramelot. Da kunne de uttrykke seg fritt, slik at folk forsto meningen, uten at gjøglerne brøt sensuren direkte. Sirkus. Gjøglerforestilling Oppgaver for alle Gjøglerne som opptrer i fortellingen, gjør noe som ligner det vi i dag kan se på et sirkus. Forestillinger med ferdigheter som trylling eller et andre underholdende kunster. Mange elever har sett slike forestillinger enten "live" eller på fjernsyn. La de fortelle munntlig om opplevelsene. Elevene kan lage en forestilling der de gjør kunster og viser akrobatikk. Om de har lyst, kan de bruke rekvisitter som rocke-ringer og tryllekunstner-materiale. Dersom de har sjongleringsballer, kan læreren, eldre elever eller andre personer lære vekk kunsten å sjonglere. Noen kan synge og lage rytmeorkester. Mange elever liker å kle seg ut som på karneval. Elevene kan lage hatter i papir og pynte dem med stoff og remser. De kan lage masker og sminke seg med klovnesminke. I litteraturlista står noen bøker med tips på masker og klovnefjes. Det er viktig at alle som har lyst til å lage et "nummer", kan finne det de har lyst til å vise. Husk å få til en generalprøve om nummerne skal vises for andre klasser. Oppgave for alle Julebukker fra våre dager kan sies å være en norsk videreføring av en
gjøglertradisjon. La elevene fortelle i klassen om å gå julebukk. Legender En legende er en munntlig overlevert fortelling. Alle legender har et snev av sannheten ved seg. I noen tilfeller bare et navn eller et sted, i andre tilfeller fortelles det en historie som ligger nært opp til virkeligheten. Dette er å dømme en legende om de bibelske personer jomfru Maria og Jesusbarnet, og kan kalles en Maria-legende. En annen slik fortelling har vært gjengitt av Egil Bakka i "En fransk legende om en akrobat Historien handler om en som driver med akrobatisk dans. Han er lei av det verdslige livet og gir bort pengene, hesten og klærne sine, før han går inn i klosteret. Hver natt lister han seg i smug ned til krypten, til en statue av jomfru Maria som står i kapellet der. Han tar av seg munkekappen og binder opp skjorta si. Tilbedingen er ikke i bønn, men i form av akrobatiske dansetrinn. Han får til høye sprang og står på hodet til han faller sammen av utmattelse. Abbeden oppdager at noe skjer, og lister seg frem og ser på i smug. Stort er miraklet da jomfru Maria stiger ned fra himmelen, og hun kjøler ned den utmattede mannen med en vifte. Abbeden blir rørt og tar mannen i armene og ber han om å fortsette med den spesielle formen for tilbeding av Maria-bilde. Det gjør mannen til han dør lykkelig. Om dere vil lese flere legender, se litteraturlista. Her kan læreren lese mer om Maria-legender http://www.synogsegn.no/text.cfm?id=6-34 Sjangere Fordi diktingen er munntlig overlevert, finner vi ofte flere varianter av samme historien, etter at fortellingen har "vandret" over landegrensene i løpet av en tid. I klassen kan du vise dette ved å fortelle en historie til en elev, og la denne eleven gjenfortelle den videre til en ny elev, og la fortellingen vandre i hele klassen. Etterpå kan dere se om detaljene har endret seg mye. Oppgave for 3.- 4. trinn - Elevene lærer om sjangre i folkediktingen og hva som kjennetegner legender, myter, eventyr og sagn. - Hvordan kan vi fortelle? En fortelling har en åpning, en midtdel og en slutt. Handlingen er plassert i tid og rom. Vanligvis skal en eller flere aktører (personer eller dyr) løse en eller flere oppgaver, og må klare å overvinne hindringer.
Oppgave for 3.- 4. trinn Hva slags oppgaver og hindringer må Santiago klare å overvinne? - Hvem er med i denne fortellingen og hva er handlingsgangen? - La to og to elever gå sammen. Den ene kan være journalist og den andre Santiago. Journalisten spør Santiago om hva han gjør når han reiser rundt og opptrer for vanlige folk og for kongen. I skole- og folkebiblioteket vil elevene finne bøker om sirkus og gjøglere. I litteraturlista er noen eksempler på slike bøker. I et godt bibliotek kan elevene få hjelp til å finne bøkene, og prøve å søke i den elektroniske katalogen etter forfattar, tittel og emne. Oppgaver for alle La elevene lese/låne bøker de har lyst til å lese. Finnes det bøker med legender, eller av Tomie de Paola i biblioteket? Historie Middelalderen Denne fortellingen har blitt til i middelalderen. I det sørlige Europa begynner denne perioden fra ca. 500 e. Kr. I Norge regner man middelalderen fra 1030 og fram til 1536. Da kom reformasjonen, og den katolske og den protestantiske kirken skilte lag. I løpet av middelalderen ble det opprettet mange klostre. Norge ble kongedømme og vi fikk lover som gjaldt for hele landet. Handel med fremmede land var vanlig. Samtidig kom Svartedauden til Bergen i 1349 og tok livet av halve befolkninga. Håkonshallen i Bergen er et norsk eksempel på en bygning fra middelalderen. Hallen ble bygget av Kong Håkon Håkonsson mellom 1247 og 1261, som den største og mest staselige bygningen i kongsgården i Bergen. Det politiske rikssentrum i Norge på den tiden. Her er en god nettside for barn som forteller mer om middelalderen i Norge: http://www.gamlenaboar.uib.no/mellomside_middel.htm På denne siden kan du blant annet lese om lekene de brukte: http://www.gamlenaboar.uib.no/middel1_3_5_2.htm Slik kunne barn ha det: http://www.gamlenaboar.uib.no/middel1_3_5_1.htm Oppgave for 3.- 4. trinn Søk på internett med Google, og kryss av for bilder med søkeordet "Håkonshallen"
Da kan barna se hvordan denne bygningen ser ut. Lag en tegning av Håkonshallen, med noen mennesker rundt huset. Hvordan tenker du at klesdrakta var på den tida? Sigøynere Sigøynere kom fra Nord-India og reiste vestover mot Midt-Østen, Nord-Afrika og Europa. Ifølge fortellingene vandret Luri, som er en kastegruppe for musikere og dansere, til Persia. De ble med i kongens tjeneste, og senere var de med den tyrkiske hæren som musikere. Fra 1300-tallet vandret de inn i Europa, ellers er opprinnelsen til sigøynere myteomspunnet. Og andre mennesker lager seg mange forestillinger om hvordan sigøynere kunne være. I Norge var tater først et navn for sigøynere, senere kom det et gruppenavn for ulike slags reisende, og ekte tater var et mennesket fra romanifolket. Noen steder har reisende blitt kalt fant eller splint. Oppgave for alle Les en billedbok om en sigøynergutt med tittelen Vesle Hjalmar og kilden av Britt Karin Larsen, Liv Borge og Torill Marø Henrichsen. Folk har ulike levesett. Noen mennesker bor ikke på et sted hele tida, men er nomader med husdyr slik som reindriftsamene har vært tidlegere, eller reisende innen handel og håndverk, slik som grupper av sigøynere har vært frem til våre dager. De har hatt med seg musikk og kulturutrykk som har endret seg i møte med den lokale kulturen. Slik er det med flamencoen i Sør-Spania, der sigøynernes musikk og dans har blitt blandet med arabiske og spanske tradisjonar. Oppgaver for 3.-4.trinn Elevene kan snakke om toleranse for de som lever annerdedes enn flertallet. I tillegg til nyere tid med det flerkulturelle Norge, kan de snakke om at også en stor gruppe nordmenn har reist til et annet land, i den store utvandringen til Amerika. Der ville de skape en bedre fremtid, i en tid da det kunne være vanskelig å leve her. Kroppsøving/ musikk Dans Oppgaver for alle Elevene kan danse til folkemusikk. Prøv å finne noen som kan vise en folkedans. Elevene kan få prøve seg på flere typer danser, fra ulike land. Kanskje er det noen i nærmiljøet som kan flamenco? Musikkhistorie
Popmusik har innslag fra flamencoen. I slutten av 1980-tallet hadde gruppa Gipsy Kings en stor hit med sangen Bamboleo. Dansemusikk har blitt påvirket av sigøynarmusikk. Innen jazz har gitarister som Django Reinhart blitt store stjerner. Han vokste opp i en sigøynerleier i utkanten av Paris tidlig på 1900-tallet. I Norge har Hot Club de Norvège tatt opp denne arven. På nettsida http://www.hotclub.no/ finnes det en liste over artister som spiller gipsy jazz. Sangeren Elias Akselsen er en av flere norske musikere med taterbakgrunn. Alf Prøysen har fortalt at han lærte mye om viser fra de som kom vandrende eller kjørende etter Prestvæga. Kunst og håndverk Oppgave for alle Elevene velger en scene i fortellingen og tegner den. Om det passer, kan de skrive litt om hva som skjer på tegningen. Mens elevene tegner, kan de høre på musikk laget av musikere med sigøynerbakgrunn. Elevene kan fortelle noe om hva slags følelser de opplever, når de hører på. Er det spesielle farger som er knyttet til disse følelsene? Flamenco-dansere bruker gjerne rødt og sort; og musikken speiler det dramatiske, og kontraster mellom glede og sorg. Santiago kaster baller i fargar som regnbuen. Regnbuen er en sjufarget bue som kommer fram når sola skinner i regnet. Fiolett, indigo, blått, grønt, gult, oransje og rødt. Oppgave for alle Skriv et dikt om fargene Oppgave for 3-4 trinn Snakk om hva de ulike fargene symboliserer i kirkeåret. Den kjente amerikanske illustratøren og forfattaren Tomie de Paola har sin egen nettside: http://www.tomie.com/ Sidene er illustrerte. I teksten får vi vite at favorittboka hans som voksen, er en annen bok om middelalderen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Her er også sider med te som kangninger som kan printes ut og fargelegges:
http://www.tomie.com/resources/coloring.html Engelsk Oppgave for 3-4 trinn La elevene tenke seg at de er i en by der Santiago opptrer. Bruk kartong til å lage et av husene som står rundt torget. Man kan finne bilder av middelalderhus fra Sør-Europa også i andre bøker. Oppgave for 3-4 Trinn Hva heter de ulike fargene på engelsk? La elevene fortelle om favorittfargen sin, på norsk og på engelsk. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Katolisismen Bilder og skulpturer av Maria og Jesusbarnet og andre personer har vært sett på som hellige. Derfor er det enda mer betydelig at Jesusbarnet smiler etter at Santiago har vist kunstene sine. Gjøgleren møter fransiskanermunker på sin reise og han deler nista si med dem. Oppgave for alle Lese en fortelling om Frans av Assisi. Se i litteraturlista. Vis bilder av Giotto. Søk på internett etter Giotto. Bruk en søkemotor som Google, og kryss av for at du vil se bildene. Tegn en tegning fra Frans sitt liv. I boka "Jacob Gjøgler" av Ole Røsholt, møter hovedpersonen Jacob to gutter som tigger om penger ved porten av borga i Lübeck. De er sigøynere, og de hjelper Jacob som har blitt kastet ut fra huset der han arbeider. - Bli med oss, sa Michael. - Vi har leiren vår utenfor byen. - Leiren, hva mener du? - Der bor de andre - stammen. - Stammen? - Vi vandrer fra sted til sted, foreldrene våre kom helt fra Egypt. Zecany-folket er på vei nordover. Jacob Gjøgler møter det sterke samholdet hos sigøynere, samtidig som han opplever deres vanskelige posisjon på utsiden av samfunnet, der de også tyr til lovbrudd for å skaffe seg mat. Etter en dramatisk reise til Bergen, der Jacob reiser som akrobat med en gruppe gjøglere, går han til kirken for å be til jomfru Maria. Han går i forbønn om frelse for sigøynergutten Michael som har reddet livet til Jacob.
- Hør meg hellige mor, sa han høyt, - jeg lover deg at hver gang jeg gjør det store spranget mitt, skal det skje til din ære, hvis du bare bønnhører meg nå. I det samme ble hele kirken opplyst av et lysglimt. Da skjedde det. Hun bredte den venstre hånden lett ut til velsignelse, og smilet åpnet seg. Hun hadde tatt imot gaven hans. Flamenco... kort om stemning! av Corinne Campos En løftet torso, der brystet har et stolt uttrykk, ledsaget av sirklende, forføreriske hender med faste armer i en bue, som vinger til en ørn...med svikt i knærne og stampende føtter; dette er en karakteristikk av flamencodanseren. Mannen i bukser og vest, med støvletter, kvinner i flott kjole med volaner og kapper, og blomst i håret. Hør lyden av håndklapping og føtter som lager rytme, kroppen er et perkusjonsinstrument, og er akompagnert av tørre, stramme gitarstrenger, som resonerer i en gitarkasse av kirsebærtre. Gitaren følger dansen, og danseren kommuniserer med gitaristen gjennom rytmiske koder og fysisk uttrykk, som er tolket av sangeren, slik at de deltar i et sammenhengende harmonisk og dynamisk samspill. Til sammen danner flamenco en helhetlig form, med sang, gitar og dans. Det finnes dessuten mange stilarter. Forfattaren Frederico Garcia Lorca`s dikt "La seguiriya" omtalar Seguiriya-stilarten og rytmen i en poetisk form: "Ole! En hånd griper skjørtet med en rask bevegelse, volaner skaper sirkulære former der fargene i stoffet toner sammen. Stamp! Plutselig stopper sangeren "el cantaor" og gitaristen, danseren fryser i en positur, armane holdes stolt oppover mot himmelen, haken og håndleddet er trukket ned mot brystkassa, rynkene i panna uttrykker en indre lidelse." Rytmen Solea sies å følge hjarteslagene våre, mens Seguiriya-rytmen maner til kamp, skriver Platon. Aristoteles forteller om en matematiker i Tarento som gir kastanjetter til små barn, for å underholde de. Kastanjetter akkompagnerer noen ganger flamenco i scenisk form. Kostanjettene stammer fra den greske Krotaloen. Flamencoen er et utrykk for følelser. Universelle følelser, som alle kan kjenne seg igjen i. Kanskje derfor er flamencoen så populær over hele verden? Flamencoen er en del av livet, den uttrykker livet med gleder og sorger. Det er det indre som skal uttrykkes. Den oppstår både i overgangsritualer og festivaler. Den eksisterer også i form av en katolsk messe. Flamencoen er poesi. Tekstene har tematikk fra sorg, død og lidelse, til feiring, glede, optimisme og fryd. Mange forfattere spesialiserer seg på flamenco-tekster. Noen flamenco-vers har vært sunget improvisert og er spontane, andre kan være populære vers som er i tradisjonen til det andalusiske folket. Barnebøker med tema gjøglere, sirkus og sjonglering De Paola, Tomie : Guds Gjøgler - Bokklubbens barn, 1981. - 48 s. ISBN: 82-525- 0869-3
Barth, Frøydis Alvær : Sirkus Fantasi. - Eide, 1987. 28 s. ISBN 82-514-0284-0 Inspirasjonsbok med instruksjonar og teikningar Waksvik, Guro : Sirkusgutt Kirko. - Cesam Media, 1992. - 26 s. ISBN 82-408-0096-3 Fine bilete frå ein sirkusgut sitt daglegliv Gjøglervognen : Barnas beste b. 8. - Cappelen, 1982, ISSN 82-02-04762-5 Prøysen, Alf : Sirkus Mikkelikski. - Tiden, 1994. - 117 s. ISBN 82-10-03730-7 Finst også som lydbok Kirkegaard, Ole Lund : Sirkus Benito kommer til byen. - Gyldendal, 2004. - 94 s. ISBN 82-05- 32773-4. Morosamt fortalt om Sirkus Benito som kjem til byen. Finst også som lydbok Røsholdt, Ole : Jacob Gjøgler. - Eide forlag, 1989. 227 s. ISBN 82-514-0352-9 Guten Jacob blir med ein gjøglertrupp som reiser frå Lübeck til Bergen, i middelalderen. Finst også som radioteater i regi av NRK-radioteateret 2004. Høver best for mellomog ungdomstrinnet. Bøker om masker og ansiktsmaling Wright, Lyndie : Masker. - Samlaget, 1991. - 48 s. Gode idear til korleis du kan lage masker av papp og anna materiale. Fargeglade fjes. Damm, 2004. 33 s. Barnebøker med tema middelalder Thowsen, Anne : Middelalderen for de minste. Pax, 2000. - 28 s. ISBN 82-530- 2198-4 Ei kortare utgåve av Livet i middelalderen. Brendalsmo, Jan : Livet i middelalderen. Mykle, 1996. 88s. ISBN 82-993883-0-9 Barnebøker om sigøynere Larsen, Britt Karin : Vesle-Hjalmar og kilden. - Omnipax, 2001, 40 s. ISBN 82-530-2286-7 I taterleiren hjelper Vesle-Hjalmar bestemor si opp til den livgjevande kjelda i Finnskogen. Finst også som lydbok Voksenbøker om sigøynere og andre reisende i Norge
Gotaas, Thor : Taterne. Livskampen og eventyret. Andersen & Butenschøn, 2000. 423 s. ISBN 82-7694-062-5 Grundig bok om dei reisande. Gotas, Thor : Tatere i norsk folketradisjon. Lokalhistorisk forlag, 1999. 112 s. ISBN 82-7404- 094-5 Handlar om kva haldningar som nordmenn hadde til tatere. Barnebøker om helgener Visconti, Guido : Klara og Frans. - Avenir, 2003. - 34 s. ISBN 82-494-0037-2 Illustrert forteljing om korleis to rike unge menneske frå Assisi blir leiarar for kva si gruppe av i nonner og munkar. Skippervold, Ivar : Frans av Assisi. - Genesis, 1999. - 30 s. ISBN 82-476-0121-4 Biletbok Birkeland, Kristi : Fillefrans og følget hans. Cappelen,1985. 92 s. ISBN 82-0209362-7 Osland, Erna : Mysteriets rose. Tanker og fortellinger om jomfru Maria gjennom to tusen år. Damm, 1996. - 101 s. ISBN 82-517-9199-5 Barnebøker om malaren Giotto Sortland, Bjørn : Den blå, blå himmelen. - Samlaget, 2000. 72 s. ISBN 82-521- 5668-1 Barne- og voksenbøker med legender og andre fortellinger Philip, Neil : Myter og legender. - Gyldendal, 1996. - 192 s. ISBN 82-05-23501-5 Shepherd, Sandy : Myter og legender fra hele verden. - Bonnier Carlsen, 1995. 94 s. ISBN 82-424-0901-3 Brandal, Solveig : Jomfru Maria : legender frå mellomalderen. - Verbum, 2004. 161 s. ISBN 82-543-1001-7