Temarapport "Sikkerhet i bil" Rolf Mellum, Statens havarikommisjon for transport SHTs mandat: Statens havarikommisjon for transport er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. Etaten er offentlig undersøkelsesmyndighet i Norge og undersøker ulykker og uhell/hendelser innenfor luftfart, jernbane, vei og sjø. Mandatet kan hentes på vår webside: www.aibn.no. INNLEDNING Bakgrunn for temaundersøkelsen I 2008 og 2009 gjennomførte SHT undersøkelser av alle veitrafikkulykker med tre eller flere omkomne, totalt åtte ulykker. Et fellestrekk som SHT fant ved undersøkelse av de åtte ulykkene var forbedringspotensial knyttet til muligheten for overlevelse. Undersøkelsene har påvist klare sammenhenger mellom bilbeltebruk og sikring av gjenstander i bil, i forhold til de inntrufne personskader i ulykkene. SHT mener at funnene fra disse åtte ulykkene er verdifull kunnskap for å øke trafikksikkerheten, og anser det derfor som viktig å presentere dette, slik at enda flere kan få eksplisitt kunnskap om den avgjørende betydningen riktig bruk av bilbelte og lastsikring kan ha når ulykken først er ute. SHT har derfor valgt å publisere funnene fra undersøkelsene i denne temarapporten som omhandler sikkerhet i bil. Hensikten med temaundersøkelsen har vært å undersøke overlevelsespotensialet for personene som omkom eller ble alvorlig skadet i de åtte ulykkene. SHT har derfor valgt å avgrense ulykkesundersøkelsene til hovedsakelig å omfatte overlevelsesaspekter. Undersøkelsene har fokus på krasj- og skadefasen, dvs. faktorer som påvirker nivået på mekanisk energi og faktorer som påvirker skadeomfanget etter en ulykke. Herunder inngår vurdering av skadene på involverte personer og kjøretøy, samt forhold knyttet til sikring i bil (bilbelte og sikring av last) som kunne ha bidratt til at ulykken fikk et mindre skadeomfang. Undersøkelsens metode: Alle involverte kjøretøy har vært gjenstand for grundige tekniske undersøkelser av SHT. De tekniske undersøkelsene har hatt fokus på innvendige og utvendige skader på kjøretøyet, bilbelter, kollisjonsputer og kupédeformasjoner. I dette arbeidet har det vært tilknyttet akuttmedisinsk kompetanse med bistand fra Ullevål universitetssykehus Prehospital divisjon. Begrepet overlevelsesrom er sentralt i denne sammenheng, dvs. det tilgjengelige rommet, etter deformasjon eller inntrykking av karosserideler ved en kollisjon, som bilfører og passasjerer har igjen i kupéen for å kunne overleve ulykken. Ingeniørfirmaet Rekon DA har også foretatt analyser og simuleringer i dataprogrammet Scan-crash for hver av de åtte ulykkene. Dette for å beregne
kollisjonshastigheter, hastighetsendringer og kraftretninger for de involverte kjøretøyene. SHT har også fått tilgang til alle medisinske opplysninger, pasientjournaler og obduksjonsrapporter for de involverte personene i ulykkene. Dette har gjort det mulig å kombinere tekniske og medisinske funn på en måte som kan bidra til å forklare sammenheng mellom ytre påvirkning og personskader. I denne forbindelse har SHT fått bistand fra Rettsmedisinsk institutt til å beskrive skadebildet til de involverte i ulykkene. Dette arbeidet baseres på medisinske opplysninger (pasientjournaler og obduksjonsrapporter) og annen tilgjengelig dokumentasjon om ulykkene, herunder funn ved teknisk gjennomgang av det innvendige miljøet i kjøretøyene. For hver ulykke som er undersøkt har spesielt følgende spørsmål vært i fokus: Har bilbelte vært i bruk? Hvordan har bilbeltet fungert, jfr. belastningsmønster? Dersom bilbeltet ikke var benyttet/feil benyttet/ ikke fungerte tilfredsstillende; kunne eventuelle personskader vært unngått dersom bilbelte hadde vært i bruk/brukt riktig, samt hadde fungert tilfredsstillende? Er det skader som kan knyttes til sammenstøt med kjøretøyets interiør som selv korrekt bruk av bilbeltet ikke kunne forhindret? Er det skader som kan knyttes til at last eller andre personer har vært i bevegelse? Ville eventuelt disse personskadene vært unngått dersom last og andre personer i bilen hadde vært sikret? I tillegg engasjerte SHT Transportøkonomisk institutt (TØI) til generelt å bistå til rapportens form, struktur, innhold, analyse og forslag til mulige sikkerhetstilrådinger. SINTEF Teknologi og samfunn har også vært involvert i rapporten, og har på oppdrag for SHT foretatt en gjennomgang av bilbeltekampanjer og hvordan trafikantene kan påvirkes til å bruke bilbelte. Kapitlet om bilbeltekampanjer ble oppdatert av TØI basert på erfaringene fra EU-prosjektet CAST som ble avsluttet i 2009. Basert på de tekniske funnene på bilbeltene i to av ulykkene (ulykke nr. 7 og 8 i denne temarapporten) fant SHT grunn til å foreta utvidede kjøretøytekniske undersøkelser. I denne forbindelse har SHT gjennomført fullskala kollisjonstester og uttrekksprøver av bilbelter hos SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) i Borås. Rapportens struktur Kapittel 2 omhandler faktiske opplysninger om sikkerhet i bil generelt. Dette kapitlet legger grunnlaget for SHTs gjennomgang av ulykkene som inngår i temaundersøkelsen og gir leseren en generell innføring i problemstillinger relatert til sikkerhet i bil (lover og forskrifter, passiv sikkerhet i bil, kollisjonskrefter, kollisjonstester og bilbeltekampanjer).
I kapittel 3 gjennomgås faktiske opplysninger og funn relatert til de åtte ulykkene i temaundersøkelsen. For hver ulykke beskrives hendelsesforløp, hastigheter og belastninger i kollisjonen, innvendig undersøkelse av kjøretøy, samt personskader og skademekanismer. Kapittel 4 omhandler testene (kollisjonstester og uttrekksprøver) som SHT har fått gjennomført hos SP. Her beskrives hvordan testene er gjennomført, resultatet av testene og SHTs vurdering av testresultatene. I kapittel 5 analyserer SHT muligheten for overlevelse eller endret skadebilde i hver av de åtte ulykkene. Her sammenstilles informasjon fra de tekniske undersøkelsene av bilen med medisinske funn og vurderinger, samt simuleringer av kollisjonene i Scan-crash. Kapittel 6 gjengir temaundersøkelsens konklusjoner og hovedfunn. I kapittel 7, basert på de sikkerhetsproblemer som er avdekket gjennom temaundersøkelsen, fremmer SHT sikkerhetstilrådinger som har til formål å forbedre trafikksikkerheten. Kombinasjonen av tekniske funn i bil, medisinske funn og vurderinger, simuleringer i dataprogrammet Scan-crash, samt kollisjonstester og uttrekksprøver av bilbelter har gitt SHT anledning til å vurdere mulighet for overlevelse eller endret skadebilde for de involverte hardt skadde og drepte i de åtte undersøkte ulykkene. Til sammen utgjør dette et omfattende materiale om sikkerhet i bil og gir økt kunnskap om de faktorer/forhold som påvirker overlevelsespotensialet i en bilulykke. Det foreliggende materialet omfatter 26 drepte i møteulykker med tre eller flere omkomne i 2008 og 2009. I disse to årene omkom totalt 470 personer i veitrafikken. Materialet omfatter dermed 5,5 % av det totale antallet drepte i 2008 og 2009. SHT antar at det også i andre dødsulykker, dvs. med færre enn tre omkomne, vil være lignende skademekanismer. Undersøkelsen viser at korrekt bilbeltebruk, sikring av gjenstander i bil, hastighetsendring og treffpunkt i kollisjonen, bilens beskyttelse mot inntrengning og tilgjengelig sikkerhetsutstyr har stor betydning for overlevelse. Totalt sett bekrefter undersøkelsen at bruk av sikkerhetsbelte (trepunktsbelte) er det aller viktigste og mest effektive sikkerhetstiltaket. Imidlertid fremkommer det av undersøkelsen også andre forhold/faktorer som ikke er like velkjent for den gjennomsnittlige trafikant. Undersøkelsens konklusjoner Undersøkelsen setter fokus på følgende momenter: a) Manglende bruk av bilbelte der det har vært overlevelsesrom i bilen. I de åtte ulykkene var det ni personer som ikke brukte bilbelte. Tre av de omkomne og
fire av de alvorlig skadde kunne overlevd/fått reduserte skader gitt at de hadde brukt bilbelte. Bruk av bilbelte forhindrer eller reduserer sammenstøt med bilens interiør, samt reduserer og sprer G-kreftene mot kroppen over en lengre tid og distanse. b) I en av ulykkene hadde bilfører fritak for bilbelte pga. klaustrofobi. Det er SHTs oppfatning at samtlige dødelige skader for føreren i denne ulykken kunne vært forhindret med korrekt beltebruk, og SHT stiller spørsmål ved gyldigheten av fritak for bilbeltebruk som følge av klaustrofobi. c) Det er viktig at bilbeltet er tilstrekkelig tilstrammet, uten vridning, ligger mot hoftene og at setet er i riktig posisjon (oppreist). Et belte som ligger slakt over bryst og hofte vil ikke hindre foroverbevegelse av overkroppen. Ved kollisjon vil det resultere i et kraftig rykk/støt idet overkroppen holdes tilbake av beltet. For fire personer medvirket ukorrekt beltebruk til dødsfall/skade. I tillegg er det to barn i undersøkelsen som ikke hadde optimalt tilstrammet belte over skulder, uten at dette fikk avgjørende betydning for utfallet. d) En gjenstand som ikke er sikret vil fortsette framover i den hastigheten som bilen har i en kollisjon og vil således utgjøre en betydelig kraft avhengig av gjenstandens vekt. Løs last i bilen innebærer derfor en risiko, og i fire tilfeller vurderer SHT at lastsikring som hadde forhindret forskyvning av last kunne endret skadebildet. e) Tilsvarende er det viktig at alle personer i bilen er sikret. To personer som selv brukte bilbelte omkom som følge av skader påført av andre personer i bilen som ikke var sikret. f) SHT vil også påpeke viktigheten av trepunktsbelte på alle plasser i bil da hoftebelte medfører forlenget fremoverbevegelse av overkroppen og kraftig rykk mot buk/hofteparti. En person omkom og et barn ble alvorlig skadet som følge av dette. g) De fleste frontkollisjoner er overlevbare, opp mot gjennomsnittlig G-kraft på 20-25 G, gitt tilstrekkelig overlevelsesrom og korrekt sikring av personer/gjenstander i bilen. h) Sidekollisjoner innebærer generelt større skaderisiko. Det er dårligere sidekollisjonsbeskyttelse i bil og standard trepunktsbelter har et begrenset beskyttelsespotensial ved sidekollisjoner. Av denne grunn anser SHT at systemer i bil som forhindrer skrens (elektronisk stabilitetskontroll) er viktig. I fire av sidekollisjonene vurderer SHT at installert sidekollisjonspute og takgardin trolig kunne begrenset skadeomfanget for de involverte. i) Ved høyhastighetskollisjoner med biler som har installert bilbelte med kraftbegrenser viser SHTs undersøkelser at økt kroppsvekt øker uttrekkslengden på bilbelte. Dermed er det fare for at en tung person 1 kan medføre et så langt uttrekk på bilbelte at personen treffer bilens interiør med stor kraft selv om 1 Som veier vesentlig mer enn testkravet til bilbelter på 75 kg (som angitt i bilag 9 til EU-direktiv 2000/3EF og ECE 16 annex 8).
bilens overlevelsesrom er intakt. I en av ulykkene kunne bilfører trolig overlevd dersom sikkerhetsbeltet hadde tillatt mindre fremoverbevegelse av overkroppen. j) Flesteparten av bilene i dette ulykkesmaterialet er påfallende gamle (eldre enn gjennomsnittet i den norske bilparken). SHT mener at seks personer potensielt kunne fått et redusert skadebilde gitt en nyere bil med bedre kollisjonssikkerhet. Totalt viser SHTs analyser at 16 av de 36 alvorlig skadde og drepte hadde tilstrekkelig overlevelsesrom, og kunne overlevd eller fått redusert skadebilde i den aktuelle ulykken gitt korrekt bruk av trepunktsbelte og sikring av andre personer/gjenstander i bilen for øvrig. Ytterligere overlevelsespotensial er å finne dersom bilene i dette materialet hadde blitt byttet ut med biler med bedre kollisjonssikkerhet og sikkerhetsutstyr. Til slutt ønsker SHT å påpeke at hver enkelt bilfører kan påvirke sannsynligheten for å bli involvert i en ulykke gjennom sikker kjøring, spesielt gjennom hastighetsvalg. Imidlertid kan man ikke ha kontroll over atferden til de man møter i trafikken. Bilens overlevelsesrom det rommet fører og passasjerer behøver for å overleve er derfor avgjørende dersom det skjer en ulykke. Som bilfører og passasjer er det viktig å tenke på hvordan man kan sikre dette overlevelsesrommet best mulig. Uavhengig av hvilken kollisjonsbeskyttelse og sikkerhetsutstyr som følger med bilen er riktig tilstrammet trepunktsbilbelte for alle i bilen, samt korrekt sikring og plassering av last/gjenstander, essensielt for å sikre overlevelsesrommet.