SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide. AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN D et er de storstilte lufttransportene over jordkloden som bestemmer værforholdene. Disse luftstrømmene danner egne værområder med regn, tåke, vind eller høytrykk. Høytrykk Om sommeren er vi mest opptatt av høytrykk med sol og varme. Dessverre har Norge så stor utstrekning at ett høytrykk alene ikke klarer å dominere hele landet. Derfor blir det ofte slik at godt vær et sted i landet betyr dårlig vær et annet sted. Høytrykk med varm sommer i Sør-Norge er ledsaget av pålandsvind, lite sol og mye regn fra Helgeland til Nordkapp. Omvendt fører gjerne høytrykk og varmt vær i nord, med seg skyet og ustabilt vær sørpå. Når det er lavtrykk i innlandet, blir det ofte frisk pålandsvind og kjølig langs kysten. Vind I Sør-Norge kan sjøvinden bli sterk også om sommeren. Liten til stiv kuling kan forekomme, særlig ved Lista og i Ytre Oslofjord. Fra Stad til Nordkapp blir ikke vinden så sterk om sommeren, men vinden fører oftere med seg tåke fra sjøen. I Øst-Finmark kommer sjøvinden fra øst, og her er tåkefaren spesielt stor. Der kalles tåkeskyene for «Russertåke». Generelt kan vi si at vindstyrken langs kysten kan komme opp i kuling og stiv kuling enkelte ganger om sommeren. Også liten storm kan forekomme en sjelden gang, mens det vil gå mange år mellom hver gang vi opplever full storm langs norskekysten i juli. To morgentips om vindforholdene: Vind som om morgenen blåser fra land og skrått høyre utover sjøen, har en tendens til å minke utover dagen. Vind som om morgenen blåser på skrå 56 Båtliv : 6 2006
ikke været fra høyre og inn mot land fra sjøen vil gjerne øke på utover dagen. Skyer Kysten fra Lindesnes til Oslofjorden har vanligvis minst skyer, mest solskinn og høyest temperatur langs kysten om sommeren. Vestlandskysten ligger mer utsatt til for nedbør, og fra Stad til Øst-Finmark vil sjøvinden gjerne føre med seg lave skyer og tåke. Pålandsvind er vanlig om sommeren. Sjøluften fører ofte med seg tåke, og særlig fra Stad og nordover er sommeren tåketid. Lenger sør er tåke sjeldnere om sommeren, men det forkommer oftest tidlig på sommeren når vannet er kaldt. Inne i fjordene er forholdene stort sett mye bedre enn ute ved kysten. Og også det nordlige Norge har sine gode værtider. Når kontinental luft kommer med sørøsten, kan det medføre go vær og tropenetter med minimumstemperaturer på over 20 grader. Da er det vakkert i midnattsolens land! Skydekket i juli er ca. 75 prosent langs kysten fra Øst-Finmark til Lista det vil si klarvær hver tredje dag. I fjordstrøkene er det imidlertid mindre skyer. Mellom Lindesnes og Svenskegrensen er skydekket på mellom 50 og 55 prosent i juli, men her øker skydekket innover i fjordene noe. Når det gjelder antall soltimer, har vi i gjennomsnitt 220 soltimer i juli i Indre Oslofjord, 250 timer langs Skagerrakkysten og mellom 175 og 200 timer langs vestkysten av Norge. Middeltemperaturen i juli er rundt 10 grader lengst i nord, 13 ved Trøndelagskysten, 15 grader ved Jæren og 17 på Skagerrakkysten. I fjordstrøkene er det jevnt over 1 3 grader varmere. Nedbør Det faller mer regn i innlandet Båtliv : 6 2006 57
enn ute ved kysten. Dette skyldes for en stor del de berømte, lokale ettermiddagsbygene. Nordpå er sommeren ganske nedbørfattig, og også på det regntunge Vestlandet er det mindre regn om sommeren enn ellers. Sørlandet har ganske mye nedbør om sommeren, sammenlignet med ellers i året. Vanlig julinedbør er 40 60 millimeter nordpå, 80 120 mm på Vestlandskysten og 60 mm på Skagerrakkysten. Torden Langs Skagerrakkysten er det vanlig med tordenvær sommerstid, mens torden forkommer sjeldent vest- og nordpå. Dog forkommer torden oftere i fjordområdene. Tordenvær som driver inn fra sjøen ligger ofte lavt, og faren for lynnedslag er forholdsvis stor. Lokal ettermiddags-torden ligger gjerne høyt, og lynnedslag forkommer sjeldnere. Det hender at folk blir skadet eller endog drept ved lynnedslag i åpen båt. Mast med stag av wire som har forbindelse til sjø gir god beskyttelse. Du bør ikke bade eller stelle med redskap i båten når det tordner. og frem or alt bør du holde deg unna ankerkjettingen når tordenværet står rett over. Minst like farlig som vanlig tordenvær er de kraftige vindkastene som ofte følger av tordenvær kortvarige vindkuler i kuling styrke er ikke uvanlig. Strøm, sjøgang og sjøtemperatur Når det gjelder bølgehøyder og sjøgang, er det den stabile vinden som blåser over et større område i lengre tid som skaper størst sjøgang vinden graver opp høy sjø. Den variable, lokale solgangsvinden derimot klarer ikke å produsere så høye bølger, selv om den kan blåse med kulings styrke. Strømmen utenfor norskekysten løper i det store og hele med land til høyre, men vind tidevann og økende vanntilførsel kan forstyrre det normale strømbildet. I fjorder og sund veksler ofte strømmen med tidevannet. Saltstraumen ved Bodø er et godt eksempel på dette. Sjøtemperaturen ved kysten er høyest i august. vanligvis er det da 8 9 grader ved Øst-Finmark, 14 utenfor Trøndelag og 18 i Ytre Oslofjord. Inne i fjordene og over grunner kan det bli mye varmere. Her er det oftest varmest vann i juli, da lokal solvarme og vindforhold er avgjørende for sjøtemperaturen. Følg været på web Dersom værmeldingen på radio ikke er nok for deg, finnes det en rekke steder på Internett som gir mer detaljerte værmeldinger. 58 Båtliv : 6 2006
Meteorologiske uttrykk LUFTTRYKK: Det trykk som skyldes vekten av luften over oss. Lufttrykket minker med høyden over havet og varierer med værforholdene. Angis i millibar. KALDFRONT: Grensesone mellom en kald og en varmere luftmasse som forskyver seg slik at den kalde luften erobrer terreng. En kaldfront ledsages ofte av brå væromslag med kraftige byger, gjerne også sterk og urolig vind. VARMFRONT: Grense mellom varm og kaldere luft som forflyttes slik at den varme luften erobrer terreng ved bakken. Varmfront blir ofte ledsaget av vidstrakte skysystemer som gir jevn og vedvarende nedbør. SOLGANGSVIND: Vind som skifter retning i løpet av dagen med solens stilling på himmelen. Solgangsvind er alminnelig i Sør-Norge om sommeren i perioder med rolig, klart vær. SJØBRIS («havgula»): Vind som blåser i kystregioner og som skyldes at landet er varmere enn sjøen. I perioder med stor, daglig temperaturvariasjon over land blir det sjøbris om dagen. LANDBRIS («landgula«): Betegnelse på vind som i kystområdene blåser fra land mot sjø, og som skyldes at sjøen er varmere enn landet. Landbris blåser gjerne natt og tidlig morgen, mens sjøbrisen blåser om dagen. BAKHALING: Dreining av vinden mot urviseren, for eks. fra sørvest til sørøst. Bakhaling anses som et tegn på snarlig uvær, mens dreining med urviseren (med solen) gjerne henger sammen med stabilt godvær eller passasje av et uværsområde. HUNDEDAGENE: Oftest brukt som betegnelse på sommerens varmeste periode. Opprinnelig har navnet forbindelse med hundestjernen Sirius, som ble antatt å være skyld i heten. Hos oss regnes hundedagene å strekke seg fra 23. juli til 23. august, en periode med gjennomgående varmt og fuktig vær. TÅKE, SKODDE: Er egentlig skyer på bakken. Består vanligvis av en samling meget små vanndråper som reduserer synsvidden sterkt. I tett tåke kan synsvidden være bare 50 meter eller mindre HILDRING: Optisk fenomen som skyldes at luftens tetthet minker raskere enn normalt med høyden, slik som i varm luft over kaldere hav. Lysstrålene krummes. Holmer og skip som er nær horisonten synes løftet opp og blir deformert for. Hildring er nær beslektet med luftspeiling. TORDENVÆR: Uvær, ofte forholdsvis lokalt, som ledsages av lyn, tordenskrall, kraftig regn, snø eller hagl ikke sjelden også sterke vindbyger. KULELYN: Elektrisk fenomen som ennå ikke kan forklares tilfredsstillende, vitenskapelig sett. Arter seg som en rødaktig, lysende kule som beveger seg langs faste, gjerne ledende gjenstander, eller som svever fritt i luften. Kulelyn følges gjerne av en sprakende lyd, og eksploderer av og til med et smell. KORNMO: Lynutladninger som ikke gi hørbar torden, Kornmo skyldes som regel de mindre kraftige lyn som utløses mellom forskjellige skyregioner og får skyene til å lyse opp. SANKTELMSILD: Elektrisk utladning fra toppen av master, flaggstenger og andre spisse gjenstander. Sanktelmsild, også kalt nålys, ses som en lysning, og ofte kan man høre en knitrende lyd. Fenomenet forekommer gjerne i forbindelse med tordenvær, men fordrer langt mindre elektrisk styrke enn den som skal til for å utløse et lyn. En av de aller beste er Meteorologisk Institutt: www.met.no Kilde: Båteierboka dersom du vil lese mer om været til sjøs, anbefaler vi meterorlog Petter Dannevigs artikkel, «Sommerværet«i Nye Båteierboka. Boka kan du kjøpe hos bokhandleren eller via www.batliv.com Båtliv : 6 2006 59
Været i sommer Varmere enn vanlig i nord Omtrent som normalt i sør Det er så langt meteorlogene tør strekke seg i å spå været for hele sommeren. Sesongvarsel for perioden juli 2006 til september 2006 fra Meteorologisk Institutt sier følgende om sommerværet: Sesongvarselet for perioden juli til og med september 2006 gir ingen store utslag sammenlignet med normaltemperaturen for denne perioden. Beregningene viser at gjennomsnittstemperaturen kan bli liggende fra ca. 0,5 til 1 grad over normalen i Norge fra Saltfjellet og sørover. Størst avvik i positiv retning ser det ut til å bli i Nord-Norge nord for Saltfjellet og i deler av Svalbard. Her antyder prognosen et positivt avvik fra 3-månedersnormalen på noe over 1 grad. Ellers i Sør-Skandinavia ventes temperatur omkring normalen eller litt over, men kanskje litt under helt sør i Sverige. Det er viktig å nevne den store usikkerheten som knytter seg til resultatene fra disse modellberegningene. De omfatter kun middeltemperaturen for perioden og sier ingen ting om sol, vind eller nedbør. Referanseperioden er 1961-90. (Kilde: Meteorologisk Institutt) Båtvær på telefon Meteorologisk Institutt har en egen telefontjeneste med spesialvarsel for kysten. Ring Båttelefonen: 820 73015 (menystyrt talemaskin) kr. 13,09 per minutt. Statistiske ferietips... Det nærmer seg sommer og ferietid. Vet du hvor du skal, kan Klimastatistikken fortelle deg når det vanligvis er varmest der. Hvis du skal til de indre delene av Østlandet, eller til Finnmarksvidda: Dra i uke 28 eller i uke 29. Hvis du skal til Oslo, Sørlandet, fjelltraktene i Sør-Norge eller Troms: Dra i uke 29 eller 30. Hvis du skal til Vestlandet, Trøndelag eller Nordland: Dra i uke 31. Ifølge klimaforskerne er det ofte er varmere de to siste ukene i august, enn de to siste ukene i juni. De to siste augustukene er imidlertid også som regel litt våtere enn de siste juniukene. Opplysningene er basert på værstatistikk for perioden 1995-2005 og må altså ikke brukes som et værvarsel. (Kilde: Meteorologisk Institutt) 60 Båtliv : 6 2006