Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund
ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964 1972 1980 1988 1996 2004 Keeling & Whorf, Scripps Inst., Univ of California
Satsing: Klimaeffekter Har overvåket klimautviklingen i norske havområder siden 1920-tallet Klimaendringer kan: forstyrre sammensetningen av arter endre fiskens vekst, vandring og utbredelse Forskningsprogram Klima-Fisk Faggruppe oseanografi deltar i Bjerknes senter for klimaforsking (SFF)
Våre målinger
Havklimaet i Barentshavet ~60 år ~10 år 5 Te m p e ra ture [ C ] o 4.5 4 3.5 3 2.5 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Kilde: PINRO, Murmansk
Det multidekadiske temperatursignalet i Barentshavet og i hele Atlanterhavet Menneskeskapt komponent? n n Skagseth (2006)
http://www.ipcc.ch/ Klimaendringer IPCC beskriver i sin rapport endel framtidige endringer: økt temperatur økt vannstand redusert isdekke endret sirkulasjon i atmosfæren og i havet endrede mønstre for nedbør og tørke
Klimaendringene på Norskekysten ~2 o C høyere temperaturer 30% mer nedbør kanskje sterkere og hyppigere vind? Våtere http://regclim.met.no/
Modellert temperaturøkning i de Nordiske hav Furevik et al., 2007
Klimaendringen er summen av naturlige og menneskeskapte påvirkninger Temperature of the Kola section in the Barents Sea (courtesy PINRO, Murmansk) 2050
0 2750 km
Midlere maksimum/minimum temperatur for Havforskningsinstituttets kyststasjoner (1 og 10 m dyp) Temperatur Sverige 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 500 1000 1500 2000 2500 Flødevigen Møre Avstand (km) Ingøy Russland
24 Maksimumstemperatur for Havforskningsinstituttets kyststasjoner (1 m dyp) Temperatur 22 20 18 16 14 12 10 Middel i dag 2003 Middel 2070 Ekstremår i 2070 8 0 250 500 750 1000 1250 1500 1750 2000 2250 2500 2750 Avstand (km)
Pressemelding fra SFT 13. mars: Blant annet er det mye som tyder på at det omfattende tapet av sukkertare langs kysten av Skagerrak og deler av Vestlandet, skyldes overgjødsling i kombinasjon med klimaendringer som gir varmere vann. En egen undersøkelse i Hardangerfjorden tyder også på at overgjødsling har ført til dårligere vannkvalitet.
Lokaliteter fiskeoppdrett, Hardangerfjorden
Planteplankton og fiskeoppdrett Produksjon planteplankton: 120 g karbon m -2 per år Areal Hardangerfjorden innenfor Tittelsnes: ca 1000 km 2 Omregnet til nitrogen (N) Hardangerfjorden: ca 20.000 tonn per år Tilført N fra oppdrett tilgjengelig for produksjon : 1200 (2000*0.6) tonn per år Potensielt utgjør tilførslene fra fiskeoppdrett ca 6 % av årlig produksjon av planteplankton (N) i Hardangerfjorden
Vekstrate sukkertare vs. temperatur Bolton and Lüning 1982 (Mar. Biol. 66: 89 94)
Sjøtemperatur, Flødevigen, 2006-2007
Merkbare klimaeffekter Sukkertare er dårlig egnet som indikator for overgjødsling Kyst- og fjordområdene på Vestlandet er ikke overgjødslet Varmt klima har ført til nordlig forflytning av sukkertare, butare, og sørlige arter av makroalger (se Kyst og havbruk, 2007)
Lusas vekst er styrt av temperaturen i sjøen
Oppdrettsmiljøet langs kysten Optimale miljøforhold for oppdrett av laks og torsk kan forflyttes fra nordlige Vestlandskysten til Helgeland Hyppigere ekstreme vindforhold kan gi flere rømninger Høyere temperaturer kan gi økt luseplage mer aggressiv bakterievekst økende stress med svekket immunforsvar raskere vekst Nye oppdrettsarter kan bli aktuelle i Sør-Norge piggvar havabbor østers og kamskjell i større grad
Bærekraftig havbruk (vår definisjon) Skal kunne drive produksjon over lang tid med akseptable miljøkonsekvenser Innsatsfaktorene må være bærekraftige (eks. fôr) Dyrevelferdsmessige hensyn må vare ivaretatt på en akseptabel måte
Hvordan sette standard for akseptabel miljøeffekt? Må helst ha kunnskap om utgangssituasjon ( upåvirket tilstand) Kunne måle effekt av utslipp på miljø (eks: overvåkningsprogram av lusepåslag eller genetisk endring i ville stammer knytte miljøeffekt til utslipp ) Sette grense for akseptabel effekt (eks: antall lus på villsmolt, grad av innkrysning i ville bestander, grad av eutrofiering )
Kunnskapsutfordringer Baselinedata på førtilstand Overvåkingsprogram for å måle de mest sentrale miljøvirkningene (avvik fra baseline) Bedre kunnskaper om årssaksammenhenger mellom utslipp og miljøvirkninger Definerte grenser for akseptable miljøvirkninger Effektive tiltak for å redusere miljøvirkninger Bedre kunnskaper om effektene av klimaendringer
Oppsummering Framtidig klima vil endre de marine næringene! Det er usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut lokalt, men det vil svært sannsynlig bli varmere og våtere. Norge er så stort at vi kan flytte tradisjonell oppdrett nordover samtidig som vi kan innføre oppdrett av nye arter. Vi mangler mye kunnskap og informasjon for å kunne forberede oss optimalt.