GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark 24.04.2015

Like dokumenter
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL OMRÅDEPLAN VAGLE NÆRINGSOMRÅDE

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert

2.1.3 Minimum 5 % av felles parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede.

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

Dato: revidert

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL

REGULERINGSBESTEMMELSER. Del av Midtvågen Nord.

JERNBANEBRYGGA, DELFELT B3, FREDRIKSTAD KOMMUNE PLANID:

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A

PBL 25 REGULERINGSFORMÅL

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

Reguleringsplan for Del av SOLVANG, omregulering REGULERINGSBESTEMMELSER (GBNR 41/36 m.fl.)

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ

Planbestemmelser Norheim næringspark del 4

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GNR. 23 BNR. 14 MED FLERE - SOLHEIM - FLORA KOMMUNE. 1. Generelt

Planbestemmelser for Sutterøya industriområde

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

Reguleringsbestemmelser for Detaljreguleringsplan for Mekjarvika Nord, plan nr Datert Av: Asplan Viak AS

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

"Berga Busterudkleiva 19"

STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2539P, detaljregulering for felt B1 i plan 2489, gnr/bnr 7/71 m.fl Hundvåg bydel Sist revidert:

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: )

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering

REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljregulering Godkjent

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Traraveien 19 og Fremskridt 2 (nasjonal plan-id: )

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR KLEPLANDSVEIEN 1-9, SØGNE KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser Plan 5034 REG.PL. FOR NORHEIM NÆR.PARK NOREVEGEN 7

2. Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN NR. 379 SØNDRE KIRKEMOEN. Endringsliste: Nr Endring Dato Sign.

Planbestemmelser Detaljregulering for Montessorriskole del av Hedmarktoppen

1 FORMÅL 2 FELLESBESTEMMELSER

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE

5 % av biloppstillingsplassene skal være HC-plasser med bredde minst lik 4,5 meter. Disse skal ligge i tilknytning til inngangspartier.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MYRTEIGEN BARNEHAGE

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

Forslag til BESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR STANSEFABRIKKEN STYKKENE - TRYDAL LILLESAND KOMMUNE ( ) rev

DETALJREGULERING SKOLEOMRÅDET, VÅLER KOMMUNE/ ID: Egengodkjent av Våler kommunestyre, i - Kjell Konterud Ordfører

Fjellprydveien 1, plan Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN , FJELLPRYDVEIEN 1

DETALJREGULERING FOR FRITUN-LEGA, GNR. 1 BNR. 5 MFL, HIDRA PLANBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE. Plankart datert Plan ID A

DETALJREGULERINGSPLAN FOR KLEPLANDSVEIEN 1-9, SØGNE KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL


Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

BESTEMMELSER TIL PLAN , DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

DETALJREGULERING FOR BOGAFJELL FELT G3, PLAN ,

Bestemmelser og retningslinjer

Områdereguleringsplan for Mjåvann III Mjåvann Næringspark

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er innenfor planens begrensning.

Reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

Bestemmelser til detaljregulering for delfelt B2, Stangeland, Sandnes kommune.

GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_371 Detaljplan for Telegrafalleen 2

Reguleringsbestemmelser for HÅNESET hyttefelt i Røros kommune. PlanID R00

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl.

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

FORSLAG TIL. Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6. Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1 Planbestemmelser. Detaljregulering for Viadukten - Møglestu i Lillesand kommune - planid Planbestemmelser datert

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret

Bestemmelser til detaljregulering for Hilmarfeltet Sør, gnr. 43 bnr. 2 og 3 mfl., Trollvik i Lenvik kommune, plan-id

Transkript:

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2 Vagle Næringspark 24.04.2015

Forord Dimensjon Rådgivning AS er blitt engasjert av Vagle Næringspark AS til å utarbeide detaljreguleringsplan for et næringsområde på Vagle. Planen er en detaljregulering av IL1 og IL2 i områdeplan 20101247, Vagle næringsområde. I forbindelse med områdeplanen er det satt krav om at det skal utarbeides en formingsveileder for grøntområdene i detaljreguleringen. Formingsveilederen er et verktøy for å oppnå målet om en helhetlig og gjennomført grønn tankegang. Veilederen definerer et begrenset utvalg prinsipper for løsninger og plantebruk, som skal bidra til et oversiktlig veisystem og næringsområde. En systematisk beplantning vil kunne gjøre det lettere å orientere seg på næringsområdet. 24.04.2015 Stavanger Dimensjon Rådgivning AS Veronika Valbø Heidi Kalstad Nordaunet

Innhold plan s. 1 Reguleringsbestemmelser s. 2 Hva fungerer bra? s. 4 Overordna trekk i grønnstrukturen: Adkomst s. 5 Portalen s. 6 Hovedakse (Alléen) s. 7 Samleveger s. 8 Gang- og sykkelveg s. 9 Mot fv. 505 s. 10 Prinsipp for beplantning s. 11 Beplantning s. 12

plan IL1 og IL2 IL1-2 IL1-1 Arealtypene Det skilles mellom Portalen IL2 Hovedakse (Alléen) Samleveger Gang- og sykkelveg Mot fv. 505 Målestokk 1:5000 Dato: 24.04.2015 1

Reguleringsbestemmelser plan Vagle IL1 og IL2 gjeldende aktuelle reguleringsbestemmelser Områdeplan 2010127 2 PLANKRAV 2.1 Detaljregulering b) Ved detaljregulering skal det utarbeides følgende dokumentasjon utover Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser: plan som omfatter hele det aktuelle planområdet. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Generelt a) Detaljregulering av områder for bebyggelse og anlegg kan ikke vedtas før følgende planer er godkjent av Sandnes kommune: c. Overordnet plan for grøntarealer/vegetasjonsskjermer. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.6 Estetikk b) Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved utforming av bygg. c) Ved valg av materiale og metode for å ta opp terrengsprang skal lanskapsvirkning i svært stor grad vektlegges (sees i sammenheng med pkt. b). 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.6 Ny industri/lager-bebyggelse, felt IL1, IL2, og IL5 b) Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder innenfor intervall vist i plankart. Tomtene detaljeres i henhold til omkringliggende veger og omkringliggende terreng. Høyde på forstøtningsmur skal ikke overstige 6 meter. Dette kan avvikes dersom bygg eller konstruksjoner blir plassert ved foten av skjæringen/støttemuren. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.2 Kjøreveg d) Planlegging og opparbeidelse av veganlegg o_kv14 og o_kv15 med tilhørende støttemurer og skjermer må ta hensyn til tilgrensende grøntområder, og ivareta utsyn mot Vagleveien. 7 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Fellesbestemmelser a) Innenfor alle grøntområder tillates tiltak for håndtering av overvann, kommunalteknisk ledningsanlegg og kabler. 7.3 Vegetasjonsskjerm b) Vegetasjonsskjermer skal beplantes og opparbeides parkmessig, jmf også pkt 3.1 a). 9 HENSYNSSONER 9.1 Frisikt I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå. 2

Reguleringsbestemmelser Detaljreguleringsplan for IL1 og IL2 2010327-01 3.0 FELLESBESTEMMELSER 3.4 Estetikk 3.4.1 Nye bygninger skal tilpasses landskapsmessige særtrekk og tilføreområdet en estetisk merverdi. 3.4.2 Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved utforming av bygg. 3.4.3 Ved valg av materiale og metode for å ta opp terreng sprang skal lanskapsvirkning vektlegges. 4.0 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12-5, 2. ledd nr. 1) 4.1 Fellesbestemmelser 4.1.3 Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder innenfor intervall vist i plankart. Høyde på forstøtningsmur skal ikke overstige 6 meter. 5.0 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.4 Annen veggrunn tekniske anlegg 5.4.1 Innenfor annen veggrunn tillates det plassert grøntan legg og tiltak for håndtering av overvann, kommunaltekniske ledningsanlegg og kabler. 6.0 GRØNNSTRUKTUR (pbl 12-5, 2. ledd nr.3) 6.1 Vegetasjonsskjerm 6.1.1 Område regulert til vegetasjonsskjerm skal ha et 3 meter flatt areal mot kjøreveg/gangareal (mindre enn 1:10 stigning). Utover dette flate arealer kan området benyttes å ta opp høydeforskjell som skråning eller natursteinsmur. 6.1.2 I vegetasjonsskjermene skal det etableres variert beplantning med ulike tresorter. Det skal plantes høystammede trær og fortrinnsvis varieres mellom løv- og bartrær. 7.0 HENSYNSSONER (pbl 12-6) 7.1 Frisikt 7.1.1 I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå. 8.0 BESTEMMELSESOMRÅDER (pbl 12-7) 8.1 Anlegg og riggområde 8.1.1 Dette området tillates brukt som anlegg- og riggområde for bygging av fv 505. Det må ikke gjøres tiltak som hindrer at området kan brukes til det. 3

Hva fungerer bra? Rene gressflater, lave natursteinmurer og velformede hekker skaper en rolig og stilren ramme rundt bygningsmassene. Her vises noen eksempler på hva som fungerer bra. 4

Adkomst Adkomsten til næringsområdet har et grønt preg og fire trerekker. Innkjøringen til området virker som en grønn portal. 5

Portalen Dette er innkjøringen til området fra den nye fv. 505. Adkomstvegen skal ha trerekker på begge sider i tillegg til rabattene for å skape en allé som leder inn til området. Trerekkene er romdannende og viser retning. Trærne som benyttes her skal være høystammede. IL1-1 IL1-2 Pga. store høydeforskjeller vil det noen plasser bli en grønn skråning i tillegg til mur der det anbefales lav buskvekst. Ved skråninger skal det alltid være minst 3 meter flatt grøntareal før skråningen eller muren begynner, altså teller ikke toppen av muren som flatt grøntareal. IL2 Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for skjerming. Her foreslås mur eller hekk. G/S-veg Rabatt Vegbane Rabatt G/S-veg Næring IL2 Næring IL1 Offentlig Målestokk 1:200 6

Hovedakse (Alléen) IL1-2 Hovedstamveien skal ha trerekker på begge sider for å skape en allé som leder til mindre veger og adkomst til tomtene. Trerekkene er romdannende og viser retning og trærne bør plasseres inn mot vegen for å forsterke denne effekten. Trærne som benyttes her skal være høystammede. IL1-1 Høydeforskjellen på næringsområdene vil variere langs denne vegen og det skal være en sammenhengende utforming av skråningene. Der det benyttes skråning bør skråningen beplantes med lavtvoksende busker. Ved evt. skråning skal det være minst 3 meter sammenhengende flatt grøntareal inn mot det offentlige arealet. IL2 Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for skjerming. Fortau S Vegbane Offentlig S Fortau Næring IL1-2 Målestokk 1:200 7

Samleveger B IL1-2 Disse vegene har ulike tverrsnitt. Hovedprinsippet er ensidig trerekke. De vegene som har rabatt skal ha trerekken i denne. Vegene uten rabatt skal ha trerekken på den ene siden hvor det er minst avbrytelser (f.eks. avkjøringer og skråninger) og trerekken skal her trekkes inn mot vegbanen. Det skal være minst 3 meter flatt grøntareal på de private tomtene. IL1-1 IL2 Ved snitt A grenser fortauet til Vagletoppen, derfor kommer trerekken på grøntarealet på tomta. Ved snitt B kommer trerekken mellom bilveg og gang/sykkelveg, og virker som en ekstra barriere. A A Næring IL2 Vagletoppen Fortau S Vegbane S Fortau Offentlig Næring IL1-1 B 3m Næring G/S-veg Rabatt Offentlig Vegbane Målestokk 1:200 8

Gang- og sykkelveg Dette er en trasé med gang- og sykkelveg og en buffer på hver side bestående av grønt areal. Den kommer fra Vagletoppen og gir tilgang til Vagleskogen via undergang under den nye fv. 505. IL1-1 IL1-2 Her er det én trerekke langs gang- og sykkelvegen og det skal opparbeides skjeming i form av hekk dersom det er parkering inntil grøntarealet. IL2 Næring G/S-veg Næring IL2 Offentlig Målestokk 1:100 9

Mot fv. 505 Det vil være høydeforskjell mellom den øvre delen av fv. 505 og industri-området. Det meste av høydeforskjellen tas som skråning med helning 1:2, og blir en gressbakke med blomstereng. Som vist i snitt B. Deler av høydeforskjellen tas enkelte steder opp med natursteinsmur. B A A IL1-1 Fv. 505 Fv. 505 Vagleskogen B IL1-1 Målestokk 1:200 10

Prinsipp for beplantning veileder for Region vest - Statensvegvesen Plantenes trivsel og frodighet påvirker vår opplevelse av dem. Plant etter vedlikeholdsstandarden til byggherren. Anlegget må ses i sammenheng med omgivelsene og helheten på stedet. Enkelte ganger kan det være riktigere å la være å plante og heller bruke hardt belegg som stein, betong eller asfalt. Dette gjelder også små restarealer, for smale rabatter til at plantene vil trives eller for bratte skråninger med helning over 1:2. Det er bedre å plante busker og/eller trær i bratte skråninger enn å så gress, for bratte skråninger er ofte vanskelige å klippe. Finn i så fall alternativer til bark i plantefeltene, da barken lett kan vaskes av i bratte skråninger. Ved oppholdsarealer som holdeplasser og rasteplasser, langs gangveger og andre ferdselsårer bør man unngå bruk av allergifremkallende planter (Hb. 278 Universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen, 2011) I rundkjøringer og plankryss skal frisiktarealet være fritt for sikthindringer høyere enn 0,5 m over kjørebanen. Enkeltstående trær i sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Dvs. at trekrona ikke må være lavere enn 2,8 m over vegbane for gi fri sikt til sjåfører av vogntog. (Håndbok 017, kap. C.3.1.5, C.3.2.8.). Nyplantede trær må ha en stammehøyde på minst 2,3 2,5 m. Trærne stammes med tiden opp til 2,8-4 m. Dette må gjøres over en del år, og slik at kronen tåler det. Greiner fra trær skal ikke henge ned under 2,7 m fra vegbanen. (Kilde: Drift og vedlikeholdskontrakt, IE7480a, 2010 Utforming av gatemiljø er utfordrende i forhold til etablering av vegetasjon. Avstanden fra hvitstripen i kjørebanen til nyplantet gatetre bør være minst 1,2 meter. Vegens frie rom på gang /sykkelveg og fortau er 3 meter i høyden, 4,7 meter for veg. Nyplantede trær skal ha en minste stammehøyde på 2,5 m. Søyletrær som holder seg utenfor vegens frie rom kan ha stammehøyde på 1 m, forutsatt at siktkravene i kryss overholdes. Ved å øke avstanden mellom vegetasjon og veg vil plantene få et bedre vekstmiljø, bort fra vind og trafikkforurensninger som vegstøv, gasser og saltsprut om vinteren. Gressrabatter bør ikke være smalere enn 0,8 1 m for at gressklipperen skal komme fram. Kanter og hjørner som er smalere bør avsluttes med hardt belegg. Stauder trenger plass til 40 cm jorddybde og et drenerende lag i bunnen. Bredden varierer med plantestørrelsen. Busker: Minste anbefalte bredde for plantefeltet i rabatter er 0,8 m bredde og 0,5 m dybde med varierende lengde. Hvis det er kantstein på begge sider vil bakfyllingen (mørtelen) ta en del av volumet og bredden bør økes til minst 1 m, målt fra ytterside kantstein. Små trær bør ikke plantes i plantekummer mindre enn 2 m x 2 m x 1 m dybde. Frodigst og friskest trær får man ved å sette av like mye areal til treet som kronen blir bred, dvs. ca. 8 12 m². 11

Beplantning Busker og trær vil tilføre området frodighet, vindskjerming og en menneskelig skala. Trerekker langs veiene vil skape romdannelser, retninger og strukturer. Langs Portalen og hovedaksen anbefales: Spisslønn Acer platanoides Agnbøk Carpinus betulus Sommereik Quercus robur Langs Salmeveger og Gang- og sykkelveg anbefales: Svenskeasal Sorbus intermedia Himalayabjørk Betula utilis Jaquemontii Spisslønn Globosum Acer platanoides `Globosum Spisslønn Globosum (4-5 m høyt) Himalayabjørk (10-15 m høyt) Spisslønn (Opptil 20 m høyt) Sommereik (20-25 m høyt) Agnbøk (12-18 m høyt) Svenskeasal (4-15 m høyt) 12

Beplantning Aktuelle buskplanter: Junisøtmispel Amelanchier spicata 3 4 meter høy, 1 m bred. Hassel Corylus avellana Opptil 6 meter høy (klippes) Skjermleddved Lonicera involucrata 2 3 meter høy og bred Buskmure Potentilla fruticosa cvs. Fra 0,3 1,2 m, fra 0,5 1m bred Hekk: Bøk Fagus sylvatica 15 20 meter høyt (klippes) Amerikahagtorn Crataegus intricata 2 4 meter høy. Klatreplanter: (Kan vurderes på murer for å mykne opp og gjøres grønnere) Eføy / bergflette Hedera helix Klatrehortensia Hydragea anomala ssp. petiolaris Klatrevillvin Parthenocissus quinquefolia Eføy Amerikahagtorn Klatrehortensia Klatrevillvin Junisøtmispel Hassel Skjermleddved Buskmure Bøk 13